Robinson

I slutten av juni , må du regne med godt med snø enda. Det er en skikkelig snøvinter vi har også nå, så med mindre snøsmeltingen begynner tidlig og er kraftig, tror jeg slutten av juli er bedre enn slutten av juni.

Jeg aner ikke hvem du har snakket med, men jeg fyrer alltid bål når jeg er på vidda. Både einer og vier, og det kan være mye av begge deler, brenner godt. Men sankthans bål blir det ikke. Og teltplasser er det også lett å finne. Det er lurt å tenke både på vind og mygg når man velger teltplass. På dager med stor myggplage lønner det seg å finne relativet åpne plasser , og ikke for nært myr og vierkjerr. Men på blåsete og sure dager velger man gjerne ly mellom vierbusker eller annet.

Vi får nå se da. Det kan se ut til at politijurister tar eksamene sine ved andre universiteter enn juristene i domstolene. For politiet taper så og si hver gang slike saker havner for retten. I nattjakt sakene tapte de alle, og i saken der de mente at de ble skutt inn i en flokk under reinjakta , tapte de også. Men det kan selvfølgelig være at jegeren her velger å betale og bli ferdig med det. Hvem vet??

Må bare prøve en slik. Har enda ikke funnet en stolsekk som er behagelig å bære. Med en slik kan jeg bruke en skikkelig sekk og ha stolen stroppet utpå.

Vel, dette varierte litt. Nansen var en skikkelig "prippen" leder, og ville absolutt ikke ha med alkohol i sleden. Men så var han også behengt med mange andre fikse ideer. Amundsen derimot var ikke ett slikt henghode, og han hadde med alkohol på sin færd mot sydpolen. Men han skriver også i beretningen at han var skuffet over virkningen. Det er tydelig at det ikke var noe "fæst" over drammen.Han antyder i boken sin at kanskje den lave temperaturen la en demper på virkningen. Jeg vet ikke helt hva han egentlig forventet.

Mjoo, jeg skal være med deg i dette at drap er ett negativt belastet ord. Men en ting kan vi ikke fri oss fri vi jegere, vi dreper dyr. Og vi liker det når vi lykkes med dette. Hvor ligger problemet i det? Jeg føler ikke kvaler, og sliter med nattesøvnen fordi det ligger en hjort i fryseren som ikke får oppleve sine skumringsår pga av meg. Det er en naturlig ting det at jeg dreper hjort, akkurat som om ulven gjør det. Det som er unaturlig er at de fleste mennesker har sluttet med det. Siden du limer "nærmest" inn i setningen her , skjønner jeg at du ikke har funnet noen i denne spalten som gir utrykk for dette. Du store min... jakt er ikke noe fritidssyssel. Å se på TV er en fritids syssel.Og å hakke på dette tasturet en vinterkveld er også en fritidsyssel.Men jeg vet likevel at i England foreks. kaller man gjerne en jeger for " a sporting man". Men så kaller man også deres jakt på " driven grouse" for " a shoot". Og heldigvis ikke jakt.

Jeg merket meg at du valgte å ikke svare på det han spurte om....

Ja, det er ett berettiget spørsmål dette. Jakter jeg fordi jeg synes det er artig å drepe dyr? Eller er det med ett tungt sukk jeg hekter børsa av veggen om høsten , for nå må jeg visst ut å regulere bestander igjen ? La meg prøve å forklare. Hjemme hos oss har vi en liten flekk bak huset , som vi liker å kalle hagen. Der dyrker min kone blomster og mye annet. Det begynner om våren, og fortsetter utover sommeren. Hun er der ut og luker, graver og jeg vet ikke hva. Men når hun kommer inn, med mold fra topp til tå, kjenner jeg igjen det tilfredse utrykket i ansiktet. Hun kunne ha vært jeger. På noen få måter har vi mennesker ennå muligheten til å være en del av naturen. Å delta,og ikke bare være publikum. Og det gir en stor tilfredshet. Ved å stelle en kjøkkenhage, ved å plukke bær i skogen, ved å sette ett garn en fin sommerkveld. Og ved å jakte. Når jeg jakter vet jeg at jeg deltar i naturen , akkurat som gaupa og ulven. Og jeg er ikke mer uverdig enn disse bare fordi jeg er ett menneske. Prøv å sett ulven, eller gaupa , bak ett gjerde eller i bur. Og la dem få all den maten de trenger av dyrepasserne sine. Er det noen som tror at dette er den beste måten å leve på for en ulv , eller ei gaupe? Når jeg kommer hjem fra en velykket jakt og guttene mine sier : kan vi ikke spise endene i morra? , da føler jeg at jeg på en måte har kontakt med det opprinnelige. Det var slik jeg egentlig skulle levd, ikke i ett evig jag for en bank og en arbeidsgiver som aldri er fornøyd likevel. Derfor jakter jeg.

Jeg vet at det finnes noen som hater jakt. Og å argumentere med dem er like fånyttes som å prøve å få en Iman til å forså at kvinner skal behandles med samme respekt som menn. Eller å prøve å forklare en fargeblind hva grønt er. Det nytter bare ikke, fordi sinnet deres ikke er stand til å prosesse logikk og argumenter. De bare føler og mener. Og skriker ( noen).

Kjære Borealis. Neida, jeg trenger ikke å jakte. Jeg kan velge å prøve å leve mest mulig avsondret fra naturen, og mest mulig ute av kontakt med den. Jeg kan velge å nyte naturen som en tilskuer, og ikke som en deltager. Men dette er unaturlig for meg. Og ikke bare for meg, men for alle mennesker. At noen ( du??) har fjernet min rett til å jakte, er like ulogisk som om noen skulle finne på å fjerne min rett til å plukke bringebærene utenfor tomta vår, fordi trosten har mer rett på den. Man kan godt mene disse tingene, og mange mener som deg. Men siden det ikke er noen naturlig og logisk grunn for slike natur fiendtlige meninger, må slike meninger vel helst kategoriseres som religiøse meninger. Og vi må ha religionsfrihet, og heldigvis også frihet til å ikke ha slike religiøse oppfatninger. Ett annet moment som jeg har lyst å komme med er dette: Jakt på dyr for å spise dem , er mer miljøvennlig enn å la oppdretteren oppdrette dyret jeg skal spise. I fryseren min ligger det nå en hjort , og to rådyr. Miljøavtrykket fra jakten min på disse dyrene er mye mindre, enn hvis jeg skulle erstattet dette kjøttet med oksekjøtt , svinekjøtt eller kylling. For ikke å snakke om oppdrettsfisk. Det som kommer best ut av ”kjøpekjøtt” er lammekjøtt, som ikke akkurat lovprises av dere (såkalte) dyrevernere. Jakt er naturvennlig, det er fornybare ressurser, det er myyye mer dyrevelferd orientert er kommersiell kjøtt oppdrett. Og det er bra for meg. For når jeg jakter , så skjønner jeg at jeg fortsatt er en del av denne naturen, akkurat som reven og gaupa. Og jeg føler meg slett ikke mer uverdig enn disse, bare fordi jeg er ett menneske.Det er min natur også. Vern om naturen vår, og begynn å jakte for maten.

Jeg har ikke truffet noen livsfjerne dyrevernere som er i mot at rovdyr dreper byttedyr. Tvert i mot. De jeg har snakket med synes det er OK. Nærmest søtt. Men de mener at arten menneske ikke har rett til å drepe byttedyr. Og det er dette standpunkte som gjør dem livsfjern for meg. Jeg skjønner ikke hvor denne ideen har dukket opp om at vi mennesker er eksludert fra naturens sykluser. Det virker som de mener vi er aliens , her på denne kloden vi alle lever på. Når det er sagt, pelsdyroppdrett virker frastøtende på meg, sånn rent subjektivt. Men nå har jeg ikke sett annet om det, enn det som blir lagt fram fra dyrevernere heller da.

Jeg vet ikke hva alle "dyrevernere" mener. Jeg er også dyreverner tror jeg. Jeg verner om hunden og jeg mater småfuglene nå om vinteren. Og noen herreløse katter i nabolaget sliter virkelig nå i kulda og snøen. Så jeg her kjøpt noe kattemat og matet 2 stykker ( ute) nå siden nyttår. Har ikke katt selv. Men jeg har også avlivet noen herreløse katter , når jeg syntes det passet. Og hver høst jakter jeg rådyr, hjort og av og til noe småvilt. Og jeg er veldig bekymret for rådyr bestanden nå som skaren ligger glasshard her på sørvestlandet. Men de jeg har snakket med og som kaller seg dyrevernere gir klart utrykk for at de ikke liker naturen, slik den er. De bruker utrykk som "dyrs rett til liv" , når de vet at kråka og skjæra vil ha matfest om 3 måneder, når fugleungene begynner å klekkes ut. De snakker om "rettigheter", som ikke finnes. Hvem kan garantere en elg en verdig alderdom? Det er lite hvite frakker i eldre og syke omsorgen i naturen. Eldre og sykeomsorgen i naturen består av tenner og klør. Så det er ikke dyrenes rettigheter de egentlig er opptatt av, men menneskenes. De mener at mennesker ikke har noen rett til å være en del av naturen, slik ulven og gaupa er. Og jeg tror at det er den største trusselen mot naturen. Så lenge menneskene innser at vi lever av , og i naturen, vil de forstå at den må bevares. Men når den bare blir ett museum, som man besøker som betalende gjester av og til, blir den ikke viktigere en x factor og Idol. Noe å være opptatt av akkurat nå, til noe mer spennede dukker opp.

På Hardangervidda er det noen leger som står åpen for alle og enhver. Men det kan jo bli noe tøfft så høyt til fjells en vinterdag...

Jeg har kommet dit hen at jeg ikke har så mange flere ønsker på " ting". Men 80000 kunne kjøpt meg 2-3 måneder fri fra jobben, og det kunne vært brukt til myyye kjekt.

Japan og Island sliter litt mer i denne saken enn Norge gjør. Av den enkle grunn at når IWC vedtok å stoppe hvalfangsten for flere tiår siden , så valgte Norge å reservere seg mot denne avgjørelsen. IWC var opprinnelig en sammenslutning av fangstnasjoner, der alle fangst aktørene gav myndighet til denne komiteen. Og forpliktet seg til å følge dens anbefalinger.Men etterhvert ble fangstnasjonene i mindretall i denne komiteen, og dermed ble ett forbud mot fangst mulig. I komiteens statutter er det en klausul som gir medlemmene anledning til å reservere seg mot beslutninger i komiteen, og som den enkelte nasjon kunne benytte seg av. Da forbudet kom valgte Norge å bruke denne paragrafen, og reservere seg. De erklærte at de ikke var enig, men ville inntill videre stoppe fangsten sin. Island og Japan gjorde ikke dette. De stemte i mot, men godtok komiteens avgjørelse. Så derfor er det at landene driver denne "forskningsfangsten". De har en gang i tiden gått med på å stoppe komersiell fangst , helt til IWC måtte beslutte å komme med en annen anbefaling. Norge godtok ikke dette, og reserverte seg lovlig. Derfor driver ikke Norge "forskningsfangst" , men lovlig komersiell hvalfangst. I denne saken er jeg stolt av å være Norsk...

Lavvo er trivelig og sosialt. Men i høyfjellet, og hardangervidda er høyfjellet, kan det bli en utfordring i sterk vind. Jeg har prøvd både lavvo og fjelltelt og ville tatt med telt. Men det er nå meg da. Noen sjanser skal man vel ta. ??? Jeg trakker på vidda nesten hver sommer, og har aldri møtt noe skilt, eller annen info om at det ikke er lov å fyre bål på vidda. Det gjør jeg nemlig mye. Hvor har du dette fra? Og når det gjelder bålved, finner jeg alltid det jeg trenger til ett lite fjellbål.

Nansen utrettet mye, når vi tenker på hans engasjement for de sultende i Russland og Ukraina etter den 1. verdenskrig. Da hadde han ett stort samfunnsengasjement. Men som polarutforsker mener ikke jeg at han fikk utrettet så mye. At han fikk en heltestatus tror jeg hadde med tidsånden og nasjonalismen som var så framtredende da. Som forfatter synes jeg Nansen framstår som pompøs og selvforherligende. Når man leser Hjalmar Johansens beretning om ferden med Nansen, der de ender opp i Franz Josefs land, så synes jeg han framstår som en bedre forfatter, og er mye mer sympatisk person, enn Nansen.

Naturlover er der , selv om de ikke er nedfelt i bøker. Det er naturens lov som får revemor til å jakte for å sørge for mat for seg og sine. Akkurat som at du ( forhåpentligvis) og jeg også gjør det realitetene krever for å sørge for meg og mine. Dette har så lenge det har vært mennesker på jorden innebært en konkurranse med rovdyr, når rovdyrene vil ha det vi vil ha for oss selv. Det er jo helt naturlig. Eller har du også omfavnet den merkelige forestillingen om at vi mennesker ikke er en del av naturen??Og hvor har du i så fall fått den ideén? Å leve i pakt med naturen er å bruke naturen. Akkurat som reven og ulven.

Man skal strekke strikken veeldig langt for å sette fjellbonden i samme bås som de multinasjonale oljeselskapene ( som du og jeg jobber i ???) , og for fabrikkene som spyr ut sine kjemikalier. Hvis flere i verden levde av naturen slik en sauebonde gjør, ville det være mindre av de problemene du ramser opp her, og ikke flere. Det er rart at når vi urbane (jeg er nok en av dem, sukk...) som bor i byene våre og står timer i rushttrafikken hver dag for å komme til og fra jobb, skal rette en anklagende pekefinger mot noen for elendigheten , så velger vi gjerne å rette den mot de som lever mest i pakt med naturen. Men det er nå alltid enklest å skylde på andre....

Jeg synes vi skal la naturen gå sin gang jeg. Siden mennesket temmet det første husdyret sitt, har ulven (og andre villdyr) vært der for å spise det. Og mennesket har gjort det som står i hans makt for å beholde husdyra selv. Så når bonden hekter børsa av veggen og drar ut for å skyte ulv, følger han bare urgamle naturlover. La naturen gå sin gang....

Der er mulig du mener boka som heter "Endurance" på originalspråket. Det er den jeg har i hylla. Den er skrevet av Alfred Lansing. En fantastisk historie det også.

Anbefaler"Undaunted curage" av Stephen Ambrose. Bare en av mange bøker om Jefferson & Clarke ekspedisjonen. Men en velskrevet en. En guttetur som det er tragisk at jeg ikke fikk være med på. Ser noen her framhever "Tre i Norge, ved to av dem". Hiver meg på denne. Og så Ingstad sine bøker selvfølgelig. Goes without saying...

Vel , denne scenen kan komme til å gjenta seg i ryfylke denne høsten. Vi har allerede fått forespørsel av en bonde der inne som sliter med å få i hus 2 kviger, som er blitt fullstendig ville. Og akkurat nå holder de til på vårt jakt terreng. Han håper vi kan være "behjelpelig", hvis han ikke klarer å fange dem før vinteren. Men å gå på jakt for å skyte kyr?? Jeg vet ikke jeg....

Ingstad dro defintivt ikke ut på de forskjellige reisene sine i Kanada uten noen form for medbrakt proviant. At han baserte livet på at han skulle jakte for maten, står ikke i motsetning til dette. På side 133 forteller han om villreineterne som han bodde med, og som han syntest viste lite vilje til å ville bryte opp og starte på en ferd som var planlagt. Og så skriver han:"Men så ble jeg vis. Fra handelsposten hadde jeg brakt med litt flesk,sukker og en del andre småtterier, som jeg tenkte kunne bli bra å ha i ett knipetak" Indianerne tigget til seg av dette forteller han , og de brydde seg ikke om å starte jakt turen sin før dette var fortært. Han skriver også på side 188 om han og Fred som padler Snowdrift elven og sulter."Hundene sulter, og særlig hvalpene våre var tilslutt riktig usle. Selv levde vi på havregrøt" Sitat slutt....

Ingstad hadde med seg en grunn utrustning når han dro ut. Selv om den tok slutt noen ganger. Han nevner foreks i boka pelsjegerliv , en tid da han svalt og det var bare havregrøt kokt på vann de hadde å ty til. Han hadde ikke som mål å klare seg uten medbrakt mat, men noen ganger var det bare slik det ble. Ett handikap som vår "vill mann" har, er at han skal forholde seg til ett moderne forvaltnings regime, når det gjelder jakt. Steinalder mannen trengte ikke å tenke på vald grenser, kvoter eller jakt tider.Men det må Kristoffer Clausen gjøre.Og hjortejakta er slutt 15 november. Bare der er han svært handikappet i forhold til steinalder mannen.Og selv om han har moderne våpen, så er jeg overbevist om at steinalder mannen ikke levde som eremitter, men i samfunn der de kunne samarbeide om jakten. Det gav nok en bedre trygghet. Når det gjelder karbohydrater så er jeg litt forbauset over at han ikke nevner noe om navlelav. Den kan det være mye av, og den gir mye karbohydrater , med lite arbeid. Den kan også spises ubehandlet rett fra steinen. Jeg har spist ganske mye navlelav og den smaker til og med godt....