Robinson

Ett lite apropos: For noen år siden slo en riksavis opp bilder av utelandske turister på tur i norske fjell (mener å huske at de var italienske....kan huske feil) , med jaktbuer. Bildene viste at de hadde med seg noe som lignet på amerikanske compund buer , og avis artikkelen gjorde stort nummer av at dette var lovlig!! Lokal lensmann var kontaktet og han kunne bare konstantere at disse buene ikke var "våpen" i lovens forstand. Og at han ikke hadde hjemmel til å reagere mot dem. Men at jakt med dem selvfølgelig fortsatt var ulovlig...

Det er på grunn av dyrene det ikke er lov å ha frittstående piggtråd gjerder. De river seg opp på dem. Piggtråd SKAL være på toppen av ett annet gjerde, eller steingjerde...

Strømgjerder og piggtrådgjerder som bare er der for å hindre ferdsel og for å gjøre det vanskelig å komme forbi, kan jeg ikke se er noe problem. Alle har vel en leatherman i lomma?? Det er kanskje ikke alltid lett å vurdere dette, men noen ganger er det ingen tvil. Og frittstående piggtrådgjerder, altså piggtråd som ikke er på toppen av et vanlig gjerde , eller steingjerde, er ulovlig. Bare klipp, klipp, klipp...

Jeg har på de siste turene mine som skal vare mer enn ei helg , begynt å pakke dagsrasjoner på rundt 500 gram. Det klarer en mann seg fint på. Jeg liker ikke noe særlig frokostblandinger, men jeg har laget min egen likevel. Den består av lettkokte havregryn, hasselnøtter som har fått 3-4 sekunder i en mixer, melkepulver (morsmelk erstatning er fine greier) , litt rosiner kanskje og kanskje noe solsikkefrø. Og en dash sukker (liker brunt best). Dette kan jeg gi ett 2 minutters oppkok om morran og få en varm og god grøt,om jeg vil , eller hvis jeg har det travelt, "just add water" og dermed ett ferdig måltid. Ellers er potetstappe den maten som gir mest kabohydrater pr. vekt du må bære. Og som trenger minst tid på kokeren. Ris er også fine greier, bruker mye det. Og noe som er blitt en klassiker for meg etter hvert. Skinn&beinfri klippfisk. Jeg legger den i vann i bekken før jeg køyer og pakker den i en pose utenpå sekken når jeg går videre. Og med litt løk , tomatpurre på tube og potetstappe har jeg en kjempegod fjellbaccalao. Det skader ikke om du putter ett par chilier i sekken heller. Nå ble jeg sulten gitt...

Tuva er en fin plass, men man kan kjøre dit. Hvis du kikker på norgeibilder vil du se at det er mange biler på parkeringplassen der også. Jeg ville heller kjørt til Tuva og så gått mot Heinseter og brukt områdene rundt der til turer. Dalen opp mot Selstjørnene er foreks, nydelig. Og vil dere ha skikkelig romatikk tar dere ei natt i steinbua ved Vesle Selstjørn. Den er åpen for alle og gratis. Man bare lager en sopelime av vieren som vokser langs vannet, koster ut det værste av muselorten , og installerer seg. Hvis den er ledig. For der er det "først til mølla".. En annen måte å komme inn i samme område på er å ta båten som går på Halnefjorden. Den frakter dere midt inn i smørøyet på en enkel måte...

Jeg hadde en artig opplevelse for noe år siden om denne saken. Jeg satt utenfor steinbua ved Vesle Selstjørn på Hardangervidda og hadde meg en morrakaffe mens jeg nøt været og livet. Og så gikk ett følge på 4 forbi, og de stoppet opp for en prat. Etter noe snakk om hvor fint vi hadde det og hvor bra det var på vidda nå, skulle de videre. Og så kom en til å spørre med:"dette er veien til Sleipa og båten , ikke sant??" Og jeg måtte jo si at det var det ikke. Sleipa ved Halnefjorden var nordover. Nå var de på vei sørover og fulgte T-er som ville lede dem til Raudhelleren. Det viste seg at de kom fra Heinseter , og på ett punkt ikke langt fra der, deler stien seg. De hadde ikke oppfattet det og fulgte nå T-er stikk motsatt retning av der de skulle. Jeg prøvde å forklare at hvis de trakk rett over en lav åsrygg ville de møte stien de hadde mistet og dermed kunne følge den til Sleipa. Det turte de ikke , siden de hverken hadde kart eller kompass, og det eneste alternativet de egentlig hadde var å gå tilbake en lang omvei som ville gjøre at de ikke rakk båten de hadde bestilt plass på. Det endte opp med at jeg gikk med dem, fordi jeg skulle egentlig samme veien, bare litt senere på dagen. Det er ikke lurt å ikke kunne navigere selv når man er til fjells.

Det er lov å fyre bål mange plasser. I strandkanten til ett vann eller elv. I høyfjellet (men der er det ikke mye ved) og andre plasser som ikke kommer inn under kategorien skogmark.

Har også brukt trangiakjelene mine mye på bål. Og det er ingen problemer bortsett fra at de sotes til. Men det vil skje med alt du bruker på bål...

På begynnelsen av 70 tallet ble AGen tatt i bruk av heimvernet også. Disse hadde til da brukt ombygde mausere i kaliber 7,62 nato. Jeg husker godt da HV mauserene ble lagt ut for salg. Jeg mene å huske at det var for rundt hundrelappen, hvis det ikke var billigere. Så HV mauserene havnet i tusenvis på det private markedet. Men jeg hadde jo ikke vett til å sikre meg en . En som skulle ha seg ei rifle den gang for en billig penge, eller stjele ei, ville lett kunne havne som eier av en HV mauser. Men selvfølgelig, den var ikke eksotisk da heller. Må børsa være eksotisk???

Denne ruten har jeg padlet og vi begynte med Grønningen. En fin tur , som vi brukte alt for lite tid på. Hvorfor er ungdommer så utålmodige??

Jeg har 3 eller fire sett(er ikke sikker) med ullundertøy. Longjohn & langarmet trøye. Disse bruker jeg jaktsesongen igjennom uten å vaske. Fra august til januar. Men den lange underbuksen brukes jo bare når det er skikkelig kaldt. Og så har jeg alltid en bommulll eller annen slags bokser/truse underst. Men det lukter ikke av ulla, selv om den er blitt gjennomsvettet flere ganger i løpet av uka. Likevel kan det selvfølgelig lukte av meg likevel, hvis jeg ikke vasker meg. Om sommeren når det er varmt er det bare nydelig med en dukkert bekken ,eller ett tjern. Mens en jaktuke i lavvo i oktober ikke frister til det samme. Spesielt ikke hvis det er drittvær. Og det hender jo. Da kan det nok hende at den personlige hygienen begrenser seg til håndvask. Og da lukter man nok litt mink etter en uke. Men så lenge kompisene mine lukter likt, så får man tåle det. Og hjemme venter jo badekar....

"Undaunted courage" av Stephen Ambrose. Basert på journalene til Lewis & Clark , og beskriver ekspedisjonen deres over det amerikanske kontinentet i 1906. En guttetur det er en tragedie at jeg ikke fikk være med på...

Kjempetips. Den måten å lage en stekeovn på kommer garantert til å bli prøvd om ikke så lenge...

La oss holde fast med ordet "synes" her. Det er mange som "synes". Noen "synes" at jakt er uetisk i det hele tatt. Domstolene skal ikke ta standpunkt til hva politijuristene "synes" heller , men hva som er norsk lov.

Blir ikke noe rush her. Jeg kjøpte mitt for 10 år siden....

Jeg vet jo ikke om noen av disse historiene er vandrehistorier. Men ellers må vel grunneiere, som alle andre, foreta en risikovurdering før de blir allt for aggresive. For ikke snakke om fysisk aggresive. Det kan jo være at de møter noen som de ikke burde la slike tendenser få utløp for...

Jeg har brukt brusflasker til rødsprit, parafin og også til miljøbensin. Har en skvett stående i kjelleren akkurat nå, og den har vel stått der med bensin i mer enn ett år nå. Det eneste problemet jeg har opplevd med det er at jeg bruker slike flasker til drikkeflaske også. Og en gang på hardangervidda tutet jeg bensinflaska i farta. Etter det har jeg begynt å ta en god stripe med ducttape rund brennstoff flaska. Bonusen er at når brenselflaska er tom så går den på bålet. Jeg slipper å bære den hjem.

Jeg padlet sammen med fattern fra vannet Grønningen øst for Snåsa, og mot Holderen og svenskegrensen. Så vassing, sleping, bæring og litt padling nordover mot Gjevsjøen , bæring over til Rørtjønna, padling mot Langvatn og bæring tilbake til Grønningen og utgangspunktet. Det var en fin tur med fin fisk og natur. Det er noe bæring , og jeg regner meg ikke som sprek nok til å prøve dette pånytt nå 30 år etter. Men kunne jeg skrudd bein og muskler 30 år tilbake i tid, hadde jeg dratt i morra...

jeg tror du skal sjekke kildene dine en gang til: Jeg har en kilde: Boken "Maneaters" av Peter H.Capstick, der har tar for seg de forskjellige variantene av menneskedrepende og spisende store og hårete dyr. Bland annet svartbjørn. Og han dokumenterer 7 tilfeller i hans århundre.Blandt annet:Kokken Wilson i en tømmerhogger leir,som i 1906 ble drept og spist av en svartbjørn. Med mange vitner til stedet.I 1961 ble en besøkende fra Ohio drept og spist av en svartbjørn i Ontaria. I 1924 ble en pelsjeger ved navn Waino drept og spist av en svartbjørn, også Ontario. I 1948 ble 3 år gamle Carol Ann drept av en svartbjørn utenfor hjemmet sitt i Marcuette National Forest, der faren arbeidet. Utenom dette kommer selvfølgelig de som er blitt maltraktert av svartbjørn, men har overlevd. Og siden boken ble skrevet i 1981, ville jeg blitt forbauset om ikke tallet har økt noe. Og så har vi dette med selve problemstillingen rundt det å dokumentere at noen er spist. Når du er spist, vel da er du liksom ikke mer. Intet lik, eller noe annet. Man er prosseset tilbake til naturen mye mer effektivt enn om man bare ble begravd. Likevel synes jeg ikke bjørner er skremmende, med mindre jeg selv skulle være personlig involvert i en hendelse som ovenfor. Jeg liker at vi har bjørner i Norge, og håper på en gang å få se en i vill tilstand. Og selvfølgelig har du rett i at Malaria myggen er en mye større trussel, for fattige i utsatte områder. Jeg merket meg likevel en setning i boka hans: Hvis man ikke er litt redd bjørn, er det noen man ikke har forstått.

"Danny og den store fasanjakten" , er en av mine virkelig store favoritter...

Jeg opplevde dette for noen år siden på en tur i Børgefjell. Vi ble faktisk liggende ett døgn og vente på at jeg var stand til å gå. Jeg skjønte ingen ting den gangen. Gikk ikke til lege eller noen ting. Men fra tid til annen de neste 20 årene merket jeg lignende symtomer, helt til jeg gikk til lege for 6 år siden, og fikk forklart at jeg hadde en slitasje i høyre hofte, og at jeg nok kom til å få en ny hofte før jeg dør. Hvis slike symptomer blir plagsomme og gjentatte hadde jeg tatt en tur til lege. I mitt tilfelle kommer denne slitasjen av at jeg har en aldri så liten skjevhet i bekkenet, en som bare er synlig på røntgen, og som jeg ikke hadde noen anelse om at jeg hadde. Men det kan altså gjøre at man får ujevn belastning på hoftene.

Geitvassdalen vekker gode minner...

Ett typisk eksempel på totalt unyttig informasjon. Heldigvis er jeg fargeblind , så jeg klarte ikke å se grensene på kartet...

Eller kansje det var ei tispe som hadde premenstruelle aggesjoner?? Eller en ulv som var rammet av diabetes og hadde irrasjonelle følinger?? Goodness gracious mee.... Hvilke eventyr og sagn er det egentlig du mener her?? Da jeg selv fikk høre eventyret om rødhette og ulven for drøyt 50 år siden, skjønte til og med jeg at det var ett eventyr. Det som derimot siden den gangen er blitt en myte og en urban legende, er mantraen om at ulven ikke kan eller vil , noensinne, angripe, drepe og spise ett menneske.Løven , jada, og både tiger og isbjørn. Til og med brunbjørnen kan man akseptere gjør dette av og til . Men å påstå at ulven gjør det blir latterliggjort på samme måte som om man hevdet at jorden var flat. Jeg skjønner ikke hvorfor. Hvorfor synes dere det er mer støtende at noen hevder at en ulv kan spise ett menneske, enn om foreks. en isbjørn gjør det?? Det er godt dokumentert at ulv har drept og spist mennesker på de kontinentene det finnes ulver. Også i europa. Også i det 20 århundre. Jeg har riktig nok ikke hørt om noen i det 21 århunre enda...bortsett fra dette i Alaska da.

Man må iallefall ha mer øvelse enn jeg har. Hadde virkelig satt pris på å få trikset beskrevet her...