Robinson

Det hadde dressjakka mi også tålt...

Hva gjorde du med Recon jakka og dovrebuksa? Tørket den i peisen, eller lot du rottveiler hvalpen leke med dem? Eller vokste du ut av dem? Dette minner om han som klagde på at whiskyen forsvant for fort, han trodde det måtte være noe feil med flaskene...

Jeg tror ikke dette er en helt presis beskrivelse av gore-tex jakker generelt. Bruk&kast klær finnes i mange kategoriere, men mindre tror jeg blandt klær med gore-tex membran enn andre klær. Min Finnskogenjakke har jeg hatt ( og brukt mye) i mer enn 15 år nå. Og den er ikke en gang trelags gore- tex. Den er nok ikke så tett som den var for 15 år siden, men den beskytter meg fortsatt bedre mot regn enn en bommuls anorakk vil gjøre. Og er like vindtett. Buksa har riktignok byttet ut en gang, men bukser slites mer. Og så har jeg ei Forelhogna jakke & bukse ( trelags) som jeg har hatt i 5-6 år nå, og den er robust og viser ingen tendenser til at membran er forringet. I mine øyne er gore-tex ( og etterligningene) det beste som har skjedd med klær siden bukser ble oppfunnet...

Jeg har vært på tur med kompiser som mente at det meste er godt nok. Det kjekke er jo å være der ute og oppe, og er man kar klarer man seg med det man har. Ikke sant? Eller kan låne av brodern eller en kompis. Og så skal de være med på Hardangervidda i dongeribukse, med regnbukse utpå hvis det blir regn. Og klager første morran de kryper ut a teltet fordi buksa ikke har tørket i løpet av natta. De låner brodern sine gamle marsjstøvler fra forsvaret som passer nesten helt bra. De fryser seg skakk og klager etter første natta i leirskole soveposen de fikk i komf gave og griner til seg og får låne ullgenseren min, fordi de ikke har med noen selv. "Trodde det skulle være sommer jeg, Hvem kunne tro at man behøvde en ullgenser?" Og halvveis detter sålen av den ene utslitte marsjstøvelen slik at turen fullføres med ett par sandaler med mine lånte gamasjer. Med fiskestanga fra Statoil stasjonen som ble kjøpt på veien opp , komplett med 1 stk. spinner , hengende utpå sekken. Bortsett fra at spinneren ikke henger der lenger, men en av mine , siden den som fulgte med stanga ble mistet i det første vannet han prøvde seg på, og etter det ett par av mine. Og så kan man oppleve å høre bemerkninger som, men han gumler på min sjokolade, "at du gidder å bære på den tunge sekken. Jeg liker å pakke lett jeg.". Nei, takke meg til noen som vet hva som fungerer , og hva som ikke gjør det av utstyr. Da kan kanskje jeg også få oppleve å låne noe jeg trenger. Ullgenseren fikk jeg aldri tilbake....

Jeg bruker mye slike flasker til både drikkeflasker,drivstoff og annet. Hvis det er slik at de er på vei til å bli erstattet av noe dårligere må jeg bare hamstre, Ikke er det så dyrt å gjøre det heller...

Hvis du velger stål, velger du de rimeligste patronene og de dårligste jaktmessig. Av de lovlige alternativene for en haglejeger i dag er stål det dårligste. Hvis du velger en eller annen tungsten/matrix patron får du en patron med bortimot bly egenskaper. Og går du enda lenger opp på stigen og velger en eller annen variant av HD hagl,så velger du en haglpatron med høyere egenvekt enn bly. Selv om det er harde hagl. Men det er stålhagl også. På gåsa er også rekkevidde greit å ha og dess tyngre hagl, dess lengre holder de på hastigheten og evnen til å gjøre det du vil ha dem til å gjøre. Joda, disse patronene er dyrere enn stålhagl, men på gåsejakta er ikke skuddsjansene så mange som om du var på duejakt en sensommerdag. Det er vel anvendte penger...

Når man har ligget ute ett par netter om vinteren, får man den erfaringen som trengs for at man skal føle seg trygg med dette. Det er ikke noe hokuspokus med dette. Nå har jeg ikke prøvd ekstrem temperaturer , men ned til 10-12 minus vil de aller fleste kunne mestre ei natt ute uten ekstremutstyr. En god sovepose og liggeunderlag og ca 20cm med granbar mellom liggeunderlag og bakken er nok for å kunne ha ei komfortabel natt ute...

For noen år siden hadde nrk ett program om en professor ( her i Norge) og en journalist som skulle klare seg ute , tror det var en eller to uker, uten noe som helst mat med seg. Jeg hadde en link til tv programmet det ble av dette, i en tildigere tråd, men programmet er desverre fjernet og er ikke tilgjengelig lenger. De valgte klokelig nok ett kystlandskap og sommerhalvåret. Og de hadde ikke så mye som ett kokekar med seg, men hver sin kniv og fyrstikker. Og telt. Jeg husker at de veide seg før de begynte og etter, og de hadde ikke slanket seg mye etter eksperimentet. De spiste bl.annet skjell og navlelav. Husker ikke helt om de fanget noe særlig fisk, tror nesten ikke det, for de hadde ikke fiskestang med. De spiste også rørsiv fra ett vann i nærheten, og ble syke av det. Fordi de ikke hadde nok kunnskap om hva som skulle spises av den. De spiste skuddene, for de hadde hørt dette at rørsiv var brukendes mat, mens det er røttene som vokser under vann som er smikkfulle av karbohydrater , som skal spises. De kokte i gamle blikkbokser de fant. Det jeg husker best var konklusjonen deres på dette med mat. Navlelav var det de likte best og som var lettest å få tak i. Og siden jeg så dette programmet har jeg også spist en del navlelav og det smaker ikke vondt. Det fine med navlelav, bortsett fra at det inneholder mye karbohydrater , er at man finner det så lett. Det er dette svarte knasende stoffet som gror på toppen av steiner, både i lavlandet og på høyfjellet. Man bare sparker det av steinen, og tygger det som chips. Det smaker som ingenting, eller kanskje som en potet? Som jo heller ikke smaker mye. Det er den eneste lavsorten som kan spises uten omstendelig behandling og den er overalt. Den kan også kokes og blir bedre da. Kan bare si en ting til trådstarter: Go for it... Men jakt er komplisert, ikke selve jakten, men i motsetning til steinaldermannen må man i dag forholde seg til jaktlover og valdgrenser. Men hvis du vil jakte er det meste spiselig og mye av de smaker godt også. Foreksempel måker. Har spist noen av dem, men bare ungfugler. Det vil si måker som ikke er ferdig farget, for å si det slik. Velg dem som er gråspraglet enda. Trost har jeg spist også, og de smaker også godt. Det er mye småvilt der ute, og det beste du kan ha med deg da er en 22 rifle. Du kommer ikke til å lide vondt noen sensommer uker på ett slikt eksperiment...

Det stemmer dette, men i tillegg er spekk fra sel og hval også rikt på c vitaminer. Mest som rått. Det er nok derfor inuittene ikke plages med skjørbuk...

På tildig 1800 tallet ble ett russisk fangstskip sittende fast i isen oppe ved Svalbard. Og skipper ombord bestemte seg etter en tid for å sende tre mann til fots over isen til en øy i nærheten for å sjekke muligheten for å overvintre på denne øyen. De hadde med seg klærne sine, mat for ett par dager og en muskett med ammo til ett ti talls skudd. Mens disse var på øyen gikk isen opp og kaptein bestemte seg for å seile fra de tre til beste for resten av mannskapet. Han ressonerte som så at mange flere enn tre risikerte å omkomme hvis de måtte overvintre. Disse tre ble reddet fra øyen mer enn tre år senere av ett annet fagst skip. Alle overlevde. De hadde levd av fugl & sel. De hadde funnet noen ødelagte tønner i fjæra og smidd seg harpuner av tønnebåndene. Trekull til smia hadde de også produsert av rekved. De hadde bygget seg ett ly til å klare seg i og overlevde altså. Den gangen hadde mange den kunnskapen som var nødvendig for å klare noe slikt. Det er ikke mange i dag som har det. Vi har handlet på rema 1000 for lenge...

Jeg liker å ha med både sag og øks, hvis jeg er på tur i skogterreng. Foreksempel under jakta. Da kan jeg fyre bål uansett vær. For våt ved er bare våt på utsiden, og hvis jeg kan kappe og kløve tørrgran eller tyri , så finner jeg alltid tørr ved. Men på fjellet, foreks. hardangervidda der jeg liker meg om somrene, har jeg bare med en samekniv. Den holder til det som finnes der oppe, einer og vier.

Glad jeg ikke bor i Sverige der det ikke er tillatt å fyre bål om vinteren. Og stort sett ikke ellers heller. For "pinner" som ligger på bakken er som regel ikke tørr ved. Hvis det meste er forbudt , blir man kanskje "ertappad" litt oftere enn hvis det meste er tillatt. Hvis det var forbudt å urinere på bakken , måtte jeg ganske enkelt ty til det 11 bud: Man skal ikke bli " ertappad".

Min filosofi er å ikke problematisere for mye. Landet gror igjen av skog og både grunneiere og andre fortviler over dette. Og det aller meste av gran i sørnorge er plantet skog. Sitkagran mye av den som nå er kommet på listen over arter miljøverndepartementet ser på som inntrengere og uønskede arter. At noen skulle bry seg over at noen feller ei tørrgar for å lage seg ett bål virker helt usannsynlig for meg. Det eneste jeg mener det er viktig å ta hensyn til er skogbrannfare og dette med skjemmende bålplasser overalt...

Jeg har ett par gamle kjeler, der den ene er plukket opp fra ett loppemarked og den andre fra en gammel kraftstasjon. Begge er av typen som ble satt på vedkomfyrer i riktig gamle dager . Og de har rett fasong med lang helletut. Ypperlig til kaffe, men ikke til å lage havregrøt i. Der passer de moderne kjelene med kort helletut og stort lokk mye bedre.

Enig med siste taler. Det desidert farligste vi har i naturen er været. Jeg kjente personlig en gutt som frøs i hjel en sommerdag, i drittvær. Riktig nok var det alkohol med i tragedien, men det viser at farlig nedkjøling kan skje til alle årstider. Og for ca 20 år siden , omkom en dansk kvinne og fjellturist på vei til ei populær turistforening hytte her i rogaland , av nedkjøling. Og det var sommer da også. Så været er det viktigste og farligste vi må være forberedt på å beskytte oss mot...

Jeg tilbrakte noen måneder på Dillingøy i ungdommen, og kjenner igjen naturen. Tøft å forsøke å komme fram med sykkel der. Men vidunderlig natur. Husker at vannkvaliteten i Vannsjø var elendig på 70 talllet, men den har muligens blitt noe bedre?

AMEN !

Vel, jeg klarer liksom ikke å hisse meg så mye opp over dette. Jeg kjøpte boka, og satt klistret da serien gikk på tv. Joda, jeg følte meg vel litt skuffet da jeg fikk bekreftet det jeg hadde oppfattet som ondsinnede rykter. Men fyren bygde seg dette krypinnet, og han bodde der den vinteren og han levde av hjortene og det andre han kunne skyte. Han festet det mesterlig på film og gav meg god underholdning. Jeg burde nok tenkt meg at han de første 6 ukene, som var en periode da han jukset, ikke kunne få i seg nok kalorier av noen krikkender og noen småørreter. Men han serverte likevel gode filmsnutter. Og jeg tar meg i å se en episode i ny og ne enda. Og liker det jeg ser...

Overpriset. Jeg kjøpte nettop en slik helt ny & ubrukt i original eske m/ tennveske kanne og perfekt pen bruksanvisning for kr. 1000.

Må bare skyte inn her at det er ikke håplaust å komme seg opp Røa med kano. Jeg har gjort det. Og bevares, det var tungt og ikke mye padling. Men litt ble det padlet, litt ble kanoen dratt oppover vassende i elva og litt ble den bært. Og tilslutt nådde vi opp til Nedre Roasten og Femundmarka lå foran oss.Det var verdt det. Er man ung og sprek ( det er ikke jeg lenger) er det bare å gjøre det...

http://www.aftenblad...st-3078039.html Rikingen Bjelland eier den aktraktive sone 1 i Figgjoelva. Der blant annet kongen liker å fiske. Og han har i årevis ergret seg over unger og andre som bader i elva hans og forstyrrer fisket. Og han prøvde å få retten med seg på dette. Og tapte. Tror det er en viktig dom og at vi alle kan være glad for denne dommen.

Jeg har hør om skilt med ulne trusler som har blitt satt opp i forbindelse med storviltjakt. Og som jeger vil jeg bare si at slike skilt utelukkende blir satt opp av egoistiske jegere som vil ha skogen for seg selv uten noen som forstyrrer jakta. Jeg har ikke hørt om ett eneste tilfelle her i Norge der "ikkejegere" har blitt skadet av vådeskudd. Men ett tilfelle i Sverige for noen år siden der en skigåer ble truffet og drept av en kule som gikk gjennom en elg. Så noe å være redd for vil jeg ikke si at noen har grunn til. Og eventuelle skilter skal dere bare ignorere, hvis det da ikke er slik et dere er så hyggelige at dere tenker at dere skal ikke forstyrre jakta...

På hjortejakt sammen med jaktlaget bruker jeg alltid signalfarger. Og så vidt jeg har kunnet erfare gjør ikke det at hjort ser meg bedre, mens min jegerkamerater derimot ser meg bedre. Men på andejakt bruker jeg full camo. Når de kommedr flygende har de utrolig godt blikk for alt som er under dem, og jeg er overbevist om at camo er viktig og en fordel der.

Da jeg begynte å gå i fjellet på 70 tallet var en 50-60L sekk det vanligste man så. Og da fattern kjøpte seg en 70L syntes jeg det var digert. Men alt ble bært på utsiden. Telt oppå og sovepose under. Og dette var pakkramme sekker som igrunnen var greie å bære med ting dinglende utpå. I dag bruker nesten alle anatomiske sekker uten ramme. Og 100L sekker er ganske vanlig. Jeg mener at det aldri vil være ett problem med pølsa som er for lang. Man spiser det man orker. Jeg bruker en 100L sekk til alt. Og alt er inni. Om jeg bare vil bære 15 kg , eller 25 kg , sekken passer likevel. Hvis du tror at dette med turer i fjellet er noe for deg, så kjøp en sekk som er stor nok. Du kommer ikke til å angre. 100L er ikke for stort.

For meg dreier jakta seg om å være en del av naturen. Akkurat som ulven og gaupa. Jeg er ikke en mer uverdig jeger bare fordi jeg er ett menneske. Jeg trenger ikke jakte for å spise, det vet jeg. Det finnes mye godt fra Findus, men det er mindre naturlig mat, og mat som har mye større miljøavtrykk enn jakt har. Så er man glad i naturen og vil gjøre mest mulig for å bevare den: bli jeger. Det er ikke jegere som truer naturen og dyrelivet her i Norge. Men sammen med de lokale jeger & fiskeforeninger gjør de mye for å bevare den.