Robinson

For meg betyr det å sette tempoet selv alt. Er jeger og i fjor felte en kamerat som er totalt nybegynner en hjort i kveldingen ganske langt oppe i lia, og jeg og en annen kamerat måtte opp til han for å hjelpe. Det viste seg at han hadde ikke engang en kniv med seg. Vi var usikker på hvor det var og han jeg gikk oppover med var i mye bedre form enn meg, og det begynte å mørkne. Det var forferdelig syntes jeg. Det var tungt og vondt . Men i høst skulle jeg opp dit alene, og fant ut at det var jo ikke mer enn en liten halvtimes tur, og at jeg ikke ble mer kortpustet enn jeg burde være. Det å se på en som halser foran og prøve å holde følge er en trivsels dreper

Primusen brukes fortsatt den. Men nå har vi mer oppmerksomhet på det å ha lys og full kontroll på hva som skjer oppe i boksen. Og så har jeg hengt opp en ny brannslokker.

Vi hadde en "close shave"med vår Optimus 111 forrige uke. Vi bruker denne til matlaging i jaktbua vår inne i ryfylke. I denne bua har vi ikke strøm eller gass. Vi var tilbake etter en dag i skogen og det var blitt mørkt. Jeg satte meg ned med ei øl i ett vindfanget til bua, og kompisen skulle begynne å lage middag. Jeg hørte han pumpet opp trykket på tanken , men det han ikke visste var at dyseventilen ikke var helt stengt, slik at han pumpet parafin ut i boksen og noen fløt også ut over benken. Og siden det var mørkt, såg han ikke dette skikkelig , selv om han hadde ei hodelykt på deg. Han sa etterpå at han såg noe søl på benken, men siden vi har ei vannbøtte stående der, trodde han det var vannsøl. Det var det ikke. Så var det to korker med rødsprit i skåla , siden det var litt kaldt den kvelden, og han tente fyr. Til å begynne med trodde jeg at han bare hadde hatt litt mye rødsprit i, men etterhvert som bålet økte i størrelse, og vi så at det brant på benkeplaten , skjønte vi at det var parafin. Flammene stod helt opp i taket, og slikket det gamle furupanelet. Skikkelig spooky. Heldigvis hadde jeg hengt opp ett gammelt halon brannslukningsapparat ute i vindfanget, og dette poffet ut brannen på ett par sekund. Det var bare å lufte etterpå, og vaske litt sot av taket. Uten brannslokkeren tror jeg bua vår hadde brent ned, og med en vanlig pulverslokker hadde bua blitt så tilgriset at det hadde tatt oss resten av den jakthelga å gjøre reint. Det gikk bra.

Boka "Frafjorheiene Nasjonalpark i Rogaland" som ble utgitt i 1987 , gav meg inspirasjon for å prøve Frafjordheiene. Og ruten som fører ned til Espedal, fra Blåfjellenden, er også ett eventyr. Å se Ernstlegeret som boka forteller var i bruk fram til 1920 tallet, inngav respekt. Dette legeret ble brukt til seterdrift av ei budeie, og restene etter gjerdet rundt legeret var der fortsatt sent på 90 tallet. Og elva som renner ned Indredalen og til slutt ender i Øvre Espedal gav oss ganske generøse fangster med 200-300 grams ørreter. Underveis passere man Indredalslegeret. Synd det er så bratt og ulendt i disse heiene,for på grunn av det er det derfor nå er det noen år siden jeg var der oppe.

Men i vannet der oppe ved Fed, finnes det trollaure. Det vet jeg av erfaring for sønnen min fikk en kilosaure for noen år siden en fantastisk forsommerkveld , mens bjørka enda hadde museører. Og flere ørreter ble observert jaktende på spinneren i det klare vannet. Forresten , det som imponerte meg mest der oppe var den gamle slipesteinen som lå ved de gamle tuftene. Bare tanken på slitet det må ha kostet å få denne slipesteinen inn der, enten fra Hunnedalen, eller opp ved Månafossen , gir meg respekt for de som engang klarte å finne seg et utkomme i denne dalen.

Det er ikke noe sted jeg heller vil ha ulv enn i oslomarka...

Foreligger enda ikke ingen evidens...er vel det korrekte å si. Det var det som ble sagt om Jonas Salks poliovaksine også, fordi den var basert på døde polivirus , og ikke svekkede, som de etablerte forskerne brukte. Bare det at svekkede viruser gjorde at noen ble smittet av vaksinene. Mens ett dødt virus ikke kan smitte noen. Men heller ikke kunne virke, mente de etablerte , bortsett fra at vaksinen er her i dag og virker fortsatt. Lars Monsen har nok ikke noen legevitenskapelig autoritet, men det har alltid vært god legepraksis å finne ut hvordan pasienten reagerer på en behandling og trekke konklusjoner på behandlingens effekt ut fra det. Bortsett hvis man fornærmer noen høyere oppe i systemet som tviholder på sine "vitenskapelige" dogmer....

Stole på vitenskapen ? Absolutt ikke. Det blir som stole på politikere. Umulig. Vitenskapen har lobotomert , holdt psykiatriske pasienter fastspent 24 timer i døgnet , behandlet magesår som en psykiatrisk lidelse og tatt livet av en mengde pasienter under forskningen for å utvikle en poliovaksine. Det utrolige er at mannen som tilslutt gjorde det banebrytende arbeidet som gav oss en trygg poliovaksine ikke fikk noen støtte fra det etablerte vitenskapelige miljøet, men ble motarbeidet av dem. Kunne sikkert funnet mange flere eksempler, men disse kom jeg på akkurat nå....

Min Optimus Nova har både gledet og ergret meg de rundt 10 årene jeg har brukt den. 4 ganger har den sviktet på tur, slik at jeg ikke kunne bruke den. Sist nå i sommer da det ikke ville komme drivstoff fram til dysa. Prøvde forskjellige triks til å feilsøke. Skrudde av slangen og tok ut filteret. Skrudde ut dysa og tok ut rensenåla, men ingen ting hjalp.Etter en stund virket den plutselig, men da jeg skulle skru brenneren sammen med stativ/sokkel brakk skruen slik at den nå i praksis er ødelagt. Mulig det var ett rusk en eller annen plass i systemet. En gang løsnet stigerøret ( det tynne plastrøret inne i tanken) og ble liggende løst inne i tanken, slik at primusen ikke virket. Fikk stappet det på plass slik at den fungerte sånn noenlunde, men ved litt uvøren håndtering av tanken løsnet det igjen. Måtte kjøpe ny pumpe etter turen. Slikt irriterer. Har kommet til at ny primus må kjøpes, og jeg tror ikke det blir en ny Nova, med mindre noen her inne klarer å overbevise meg om noe annet...

Når man kjøper fiskeikort på Hardangervidda, iallefall østvidda , er alt ett avtalt spill mellom selger og kjøper. Selger tilbyr en illusjon om at du har betalt for muligheten for å fange fisk. Og kjøper tilbyr samme illusjon om at han skal rette deg etter begrensningene som ligger i fiskekortet. For når man leser disse begrensningene ser man at det man har kjøpt er rett til å fiske i, er rennende vann, fram til høsten kommer. Da har man ikke lov å fiske der heller, for da kan man nemlig få fin fisk når den går opp for å gyte. Så alt er lagt til rette for at man ikke skal ha lett for å få fisk. Mens den som kjøper kortet ser på det som alibiet for å ha fiskestang med seg innover, og han driter i begrensningen og fisker der han vil. Og satser på at det er det 11.budet som gjelder...

Kjøpte ett fiskekort for områdene innenfor Tinnhølen på Hardangervidda for noen uker siden. Ett ukeskort som kostet 350 hos Inatur. Da vi kjørte oppover for å begynne turen vår stoppet vi for å kjøpe ett kort til kameraten som ikke er så digital av seg. På Dyrantur kostet kortet hans mer enn 100 kroner mindre. Så Inatur regner seg en pen avanse. Lærte noe der selv. Heller å kjøpe fiskekort lokalt enn hos Inatur.

Kjøpte nettopp fiskekort selv for østvidda. Det er rart å se på kartet som følger med hvordan de har gjort seg umake med å sørge for at man ikke skal få fisk, ved å markere alle betydelige vann som private og off limit. Visste dette før jeg bestilte fiskekortet. Men det blir jo ett spill hele greia. De later som de selger oss muligheten til å fiske, og vi later som vi skal fiske der vi har lov. Fiskekortet er alibiet for å ha stanga i sekken. Vi har lyst på fisk, og vi kommer til å fiske...

Jeg har også brukt brusflasker til både whisky og brensel. Jeg har ett godt lager med tomme farris og scwepps flasker som er ganske solide. Det fine med disse er at når de er tomme (og det bli de) , så havner de på bålet. Jeg slipper å bære dem med hjem.

Jeg har ikke tenkt å ødelegge denne gulpebollen for å se etter noe telefon nr. Og jeg har heller ikke tenkt å gi fra meg denne bollen. Finders keepers....

Var på tur forrige helg med en kamerat, og vi observerte ei kongeørn som satt på toppen av en knaus bare 3-400 m fra teltet vårt, og vi bestemte oss for å klatre opp for å se om den hadde reir i nærheten. Vi fant ikke noe reir, men to ørner kretset ganske nær rundt oss og lagde en del lyd som tydet på at de ikke likte at vi var der. Så der var nok ett reir i nærheten. Men det vi fant oppe på knausen, bortsett fra masse ørne skitt og noen fjør, var denne gulpebollen med øremerket fra ett lam. Dette er noe man ikke finner hver dag, og jeg er glad for å kunne ha denne på peishylla.

Siden det er rødspritflaska som laget ulykken og ikke primusen, har flasken blitt antent på en eller annen måte. Klassikeren er å helle rødsprit fra flasken på forvarmingskaret på primusen mens det fortsatt brenner i den. Når det er varmt er det veldig vanskelig å se flammene til rødspriten. Og det er varmt nordpå nå. Dette har skjedd før og vil skje igjen. Desverre. Eneste måten å være sikker på i en slik situasjon er å holde handa over brenneren for å kjenne om det brenner.

Det var nyttig info her. Neopren er ikke aktuelt. Jeg drev med fridykking i noen år og opparbeidet meg etterhvert en slags allergi mot neopren rett på huden. Huden hovnet opp og løsnet i store flak. Men det er nå bare meg. Så tørrdrakt blir løsningen. Ser for meg en todelt løsning, der jeg bare trenger longjohn på varme dager, og tar på overdelen når jeg skal krysse lengre strekk.

Jeg har kjøpt meg en kajakk, min første, og lurer litt på dette med klær. Har hatt kano siden ungdomstiden, men de brukes bare om sommeren, og aldri langt fra land. Jeg ser nok også for meg at kajakken blir til å smyge seg langs land med og noe særlig vinterturer tror jeg ikke det blir. Men skal jeg komme meg noen plass må jeg krysse fjorder og da ser jeg for meg at selv om sommeren vil det være lurt med klær som beskytter meg skulle jeg havne uti vannet. Det er en Viking kajakk, altså en "sit on top"kajakk. Dette gjør at slike ting som eskimorulle ikke er aktuelt å lære seg. Ser på nettet at det finnes mye å velge mellom, fra det avsindig dyre til det litt mer overkommelige. Men hva bruker folket? Please advise...

Jeg har ett par primuser som trenger nytt pumpelær. Jeg har fått tak i 2 nye lær som ser ut til å passe, men klarer bare ikke å få pumpen inn igjen med det nye læret på plass. Jeg har en følelse av at jeg gjør noe galt, for når jeg prøver læret før jeg setter det på pumpestanga, virker det som det passer. Men ikke tale om jeg klarer å få pumpestanga inn med et nye læret. Ødela begge de nye pumpelærene. Er det noen med erfaring og gode råd der ute???

Jeg veier alt jeg kjøper av dibbedutter det kan tenkes skal opp i en ryggsekk en gang, og legger disse inn på ett exelle ark. Slik at jeg pakker sekken på pcén først og vet dermed vekten før jeg begynner å putte oppi. Og jeg er streng med meg selv. Det jeg har bestemt meg på listen som skal oppi sekken, blir puttet oppi. Ikke noe mer. På korte helgeturer er jeg vel ikke så nøye, men på turer som skal vare ei uke eller mer, må jeg være nøye. Eller så kan sekken fort bli alt for tung. På lengre turer er det min erfaring at det er maten som gjør den tung. Ikke utstyret. Har kommet til at jeg greier meg med 500 gram mat pr. dag , og da vil menyen for en 10 dagers tur veie 5 kilo. Men så klarer ikke jeg å leve bare på drytek og lignende.

Kjøpte GOPRO kamera og er i ferd med å lære meg å bruke det. Skal på tur til helga og håper på noen brukandes filmsnutter...

Why worry? Enjoy the ride...

Jeg synes at det er passer best at ulvene yngler i oslomarka. Det er tross alt i Oslo de fleste som vil ha ulv bor. Jeg har ingen motforestillinger mot ulv der. Synes det er søtt jeg...

Jaja , jeg så nå en gå gjennom isen oppe ved vannet nærmest Dalsnuten i går. Ikke noe farlig riktignok. Det var ett mamma&pappa par med en gutt på 3-4 år ute på isen, sammen med mange andre, og siden de var ganske nær land så junior en åpen bekk som rant ut og ville til den. Naturlig nok- kids stick to water- og pappa skyndte seg etter for å stoppe han og gikk i gjennom. Det var ikke dypt, vannet stod bare opp til leggen hans, men kaldt var det nok. Så det viser at der bekker renner inn og ut, og rundt steiner, skal man alltid passe seg.

Har ikke mistet sekken ,men det var en gang nære på. Det var i Børgefjell og vi, jeg og fattern var kommet oss opp mot Jengelen fra Store Namsvatn. Og vi hadde brukt to dager opp dit, og ut på ettermiddag da vi nærmet oss Jengelen kom vi inn i ett område med bra med bær. Vi vrengte av oss sekkene og begynte å plukke. Det ligger vel i kortene hva som skjedde. Vi beveget oss etterhvert sikkert ett par hundre meter fra der vi hadde lagt fra oss sekkene, og vi klarte bare ikke å finne dem igjen. Jeg vet at fattern var skikkelig bekymret , jeg var ikke så gammel da. Vi lette og lette og hadde sikkert gått forbi sekkene mange ganger på mindre enn 20 meters avstand, uten å se dem. Etter lang leting fant vi dem, og lettet var vi. Lærte ei lekse der, ikke gå fra sekken uten å være sikker på at man finner den igjen.