Robinson

Jeg er for pysete til det som trengs for å padle dette vassdraget. Pluss at hofteprotesen ville bekymret meg. Men Tinnhølen til Langesjøen er en fin tur, og den hadde jeg i sommer med en kamerat i makan kano som trådstarter brukte. Nydelig vær ,men lite fisk. Og myggen var ille. Værre en jeg kan huske noensinne på hardangervidda...

En Manaslu nr. 96 primus. Japansk produsert etter modell av optimus og høvik primusene fra 40 og 50 tallet. Manaslu har laget disse primusene i flere10 år, og de skal ha en kvalitet som er like god , til bedre, enn de som ble produsert i skandinavia . Gleder meg til den ligger i postkassen min...

Sosialisert er bare ett annet ord for dyr som er vant til mennesker. Jeg er enige i at ville ulver ikke er så farlige som "sosialiserte" ulver. Ulver som angriper hunder i bånd der eieren av hunden befinner seg i andre enden av båndet er "sosialiserte" ulver. Og ulver som leter etter mat i villahager , mens beboerne står på terrassen og filmer dem er også "sosialiserte". Slike ulver bør skytes. Alle ulver som beveger seg inn på menneskers domener uten å vise frykt bør skytes. Her i Stavanger blir elger som forviller seg inn i byen skutt uten videre fordi de utgjør en fare. Det er ikke vanskeligere enn det. Det gjør de i Oslo også , men altså ikke ulv. Enda...

Denne var lett. Hund mest, så kommer elg. Kjedelige quisser du lager. Ulvene i Kolmgårdendyrepark var ville ulver som var vant til å omgås mennesker , akkurat som ulven i Oslomarka ...

vet ikke med Norge, men hva med Sverige ? I fjor, og hun døde av det også...

Jeg er overbevist om at bullshit kommentaren som klaget over bålbrenning ikke er Alaska beboere , men tåpelige treehuggers fra "the lower 48" statene. Jeg har en kjenning ( en inuit ) som er fra Anaktavuk Pass i Alaska, og jeg kan love at de setter spor etter seg når de ferdes i naturen i Alaska. Norske vandrere i naturen tar myyye mer hensyn til dette, enn de er vant til de borte.

Nå vet jo ikke jeg hvor mange desimaler klimaforskere bruker når de måler Co2 nivået, men vi måler bare tiendedels prosenter. Og så lurer jeg på om ikke det de er mest opptatt av er Co2 nivået oppe i atmosfæren. Der måler naturligvis ikke vi. Vi er bare opptatt av HMS her nede på bakken. Jeg vet også at veksthusbransjen er storforbruker av Co2 , der de øker Co2 nivået inne i drivhuset for å få bedre vekst. Det var for øvrig dette faktum det ble henvist til av en ung politiker på høyresiden for noen år siden, da han under ett debattprogam på tv hevdet at veksthusbransjen økte drivhus effekten. Han ble kraftig latterliggjort av både sine motdebattanter og journalistene etterpå for replikken. Husker at jeg reagerte på dette. Vet ikke journalister og politikere noe som helst??

Vel, en del av jobben min går ut på å foreta luftkvalitets analyser båder av pusteluft kompressorer og bygg, slik som klasserom og lignende. Utendørs, i byer slik som Stavanger er det 0,4 % Co2 i luften. Det er normal atmosfære og jeg kan ikke se at jeg får andre målinger på forskjellige årstider. Og 0,4% er en statisk konsentrasjon , for lærebøkene forteller at dette er konsentrasjonen som skal være. Men i bygg med dårlig ventilasjon og mange mennesker inne i små rom kan nok konsentasjonen øke. Ved forsøk med moderne slokkegasser som delvis er basert på å øke Co2 mengden noe, kan Co2 mengden økes til 4% uten store problemer for dem som oppholder seg der.

Jeg "oppdaget" også denne nettsiden. Hørte om dem på NRK P2 og måtte innom. Det er avstressende tekster og fritt for trofé bilder, men av og til synes jeg noen av tekstene bikker over til å bli ord satt sammen i kjedsommelighet uten en tråd som binder dem sammen. Men likevel synes jeg det er noe av det mest spennende som har dukket opp på lenge og jeg er innom hver uke i allefall.

Problemet er ofte at skoene tørker for seint etter en våt tur ute. Og går det dager før de tørker skikkelig mugner de og de stinker. Mine jaktstøvler stinket minkfarm etter noen fuktige turer og løsningen min var å ta dem i badekaret, bruke dusjhodet inni og bruke såpe. De første skyllene var brunt vann, men etter grundig skylling var de rene. Så stappet jeg dem fulle av avispapir som jeg tok ut og hev etter en halv time cirka , og så nytt avispapir . Etter å ha byttet avispapir to ganger, dyttet jeg elektriske skotørkere oppi og de var tørre før kvelden og de duftet eple. En god håndvask tar knekken på drittlukten, men jeg tror ikke jeg ville puttet dem i en vaskemaskin.

For meg betyr det å sette tempoet selv alt. Er jeger og i fjor felte en kamerat som er totalt nybegynner en hjort i kveldingen ganske langt oppe i lia, og jeg og en annen kamerat måtte opp til han for å hjelpe. Det viste seg at han hadde ikke engang en kniv med seg. Vi var usikker på hvor det var og han jeg gikk oppover med var i mye bedre form enn meg, og det begynte å mørkne. Det var forferdelig syntes jeg. Det var tungt og vondt . Men i høst skulle jeg opp dit alene, og fant ut at det var jo ikke mer enn en liten halvtimes tur, og at jeg ikke ble mer kortpustet enn jeg burde være. Det å se på en som halser foran og prøve å holde følge er en trivsels dreper

Primusen brukes fortsatt den. Men nå har vi mer oppmerksomhet på det å ha lys og full kontroll på hva som skjer oppe i boksen. Og så har jeg hengt opp en ny brannslokker.

Vi hadde en "close shave"med vår Optimus 111 forrige uke. Vi bruker denne til matlaging i jaktbua vår inne i ryfylke. I denne bua har vi ikke strøm eller gass. Vi var tilbake etter en dag i skogen og det var blitt mørkt. Jeg satte meg ned med ei øl i ett vindfanget til bua, og kompisen skulle begynne å lage middag. Jeg hørte han pumpet opp trykket på tanken , men det han ikke visste var at dyseventilen ikke var helt stengt, slik at han pumpet parafin ut i boksen og noen fløt også ut over benken. Og siden det var mørkt, såg han ikke dette skikkelig , selv om han hadde ei hodelykt på deg. Han sa etterpå at han såg noe søl på benken, men siden vi har ei vannbøtte stående der, trodde han det var vannsøl. Det var det ikke. Så var det to korker med rødsprit i skåla , siden det var litt kaldt den kvelden, og han tente fyr. Til å begynne med trodde jeg at han bare hadde hatt litt mye rødsprit i, men etterhvert som bålet økte i størrelse, og vi så at det brant på benkeplaten , skjønte vi at det var parafin. Flammene stod helt opp i taket, og slikket det gamle furupanelet. Skikkelig spooky. Heldigvis hadde jeg hengt opp ett gammelt halon brannslukningsapparat ute i vindfanget, og dette poffet ut brannen på ett par sekund. Det var bare å lufte etterpå, og vaske litt sot av taket. Uten brannslokkeren tror jeg bua vår hadde brent ned, og med en vanlig pulverslokker hadde bua blitt så tilgriset at det hadde tatt oss resten av den jakthelga å gjøre reint. Det gikk bra.

Boka "Frafjorheiene Nasjonalpark i Rogaland" som ble utgitt i 1987 , gav meg inspirasjon for å prøve Frafjordheiene. Og ruten som fører ned til Espedal, fra Blåfjellenden, er også ett eventyr. Å se Ernstlegeret som boka forteller var i bruk fram til 1920 tallet, inngav respekt. Dette legeret ble brukt til seterdrift av ei budeie, og restene etter gjerdet rundt legeret var der fortsatt sent på 90 tallet. Og elva som renner ned Indredalen og til slutt ender i Øvre Espedal gav oss ganske generøse fangster med 200-300 grams ørreter. Underveis passere man Indredalslegeret. Synd det er så bratt og ulendt i disse heiene,for på grunn av det er det derfor nå er det noen år siden jeg var der oppe.

Men i vannet der oppe ved Fed, finnes det trollaure. Det vet jeg av erfaring for sønnen min fikk en kilosaure for noen år siden en fantastisk forsommerkveld , mens bjørka enda hadde museører. Og flere ørreter ble observert jaktende på spinneren i det klare vannet. Forresten , det som imponerte meg mest der oppe var den gamle slipesteinen som lå ved de gamle tuftene. Bare tanken på slitet det må ha kostet å få denne slipesteinen inn der, enten fra Hunnedalen, eller opp ved Månafossen , gir meg respekt for de som engang klarte å finne seg et utkomme i denne dalen.

Det er ikke noe sted jeg heller vil ha ulv enn i oslomarka...

Foreligger enda ikke ingen evidens...er vel det korrekte å si. Det var det som ble sagt om Jonas Salks poliovaksine også, fordi den var basert på døde polivirus , og ikke svekkede, som de etablerte forskerne brukte. Bare det at svekkede viruser gjorde at noen ble smittet av vaksinene. Mens ett dødt virus ikke kan smitte noen. Men heller ikke kunne virke, mente de etablerte , bortsett fra at vaksinen er her i dag og virker fortsatt. Lars Monsen har nok ikke noen legevitenskapelig autoritet, men det har alltid vært god legepraksis å finne ut hvordan pasienten reagerer på en behandling og trekke konklusjoner på behandlingens effekt ut fra det. Bortsett hvis man fornærmer noen høyere oppe i systemet som tviholder på sine "vitenskapelige" dogmer....

Stole på vitenskapen ? Absolutt ikke. Det blir som stole på politikere. Umulig. Vitenskapen har lobotomert , holdt psykiatriske pasienter fastspent 24 timer i døgnet , behandlet magesår som en psykiatrisk lidelse og tatt livet av en mengde pasienter under forskningen for å utvikle en poliovaksine. Det utrolige er at mannen som tilslutt gjorde det banebrytende arbeidet som gav oss en trygg poliovaksine ikke fikk noen støtte fra det etablerte vitenskapelige miljøet, men ble motarbeidet av dem. Kunne sikkert funnet mange flere eksempler, men disse kom jeg på akkurat nå....

Min Optimus Nova har både gledet og ergret meg de rundt 10 årene jeg har brukt den. 4 ganger har den sviktet på tur, slik at jeg ikke kunne bruke den. Sist nå i sommer da det ikke ville komme drivstoff fram til dysa. Prøvde forskjellige triks til å feilsøke. Skrudde av slangen og tok ut filteret. Skrudde ut dysa og tok ut rensenåla, men ingen ting hjalp.Etter en stund virket den plutselig, men da jeg skulle skru brenneren sammen med stativ/sokkel brakk skruen slik at den nå i praksis er ødelagt. Mulig det var ett rusk en eller annen plass i systemet. En gang løsnet stigerøret ( det tynne plastrøret inne i tanken) og ble liggende løst inne i tanken, slik at primusen ikke virket. Fikk stappet det på plass slik at den fungerte sånn noenlunde, men ved litt uvøren håndtering av tanken løsnet det igjen. Måtte kjøpe ny pumpe etter turen. Slikt irriterer. Har kommet til at ny primus må kjøpes, og jeg tror ikke det blir en ny Nova, med mindre noen her inne klarer å overbevise meg om noe annet...

Når man kjøper fiskeikort på Hardangervidda, iallefall østvidda , er alt ett avtalt spill mellom selger og kjøper. Selger tilbyr en illusjon om at du har betalt for muligheten for å fange fisk. Og kjøper tilbyr samme illusjon om at han skal rette deg etter begrensningene som ligger i fiskekortet. For når man leser disse begrensningene ser man at det man har kjøpt er rett til å fiske i, er rennende vann, fram til høsten kommer. Da har man ikke lov å fiske der heller, for da kan man nemlig få fin fisk når den går opp for å gyte. Så alt er lagt til rette for at man ikke skal ha lett for å få fisk. Mens den som kjøper kortet ser på det som alibiet for å ha fiskestang med seg innover, og han driter i begrensningen og fisker der han vil. Og satser på at det er det 11.budet som gjelder...

Kjøpte ett fiskekort for områdene innenfor Tinnhølen på Hardangervidda for noen uker siden. Ett ukeskort som kostet 350 hos Inatur. Da vi kjørte oppover for å begynne turen vår stoppet vi for å kjøpe ett kort til kameraten som ikke er så digital av seg. På Dyrantur kostet kortet hans mer enn 100 kroner mindre. Så Inatur regner seg en pen avanse. Lærte noe der selv. Heller å kjøpe fiskekort lokalt enn hos Inatur.

Kjøpte nettopp fiskekort selv for østvidda. Det er rart å se på kartet som følger med hvordan de har gjort seg umake med å sørge for at man ikke skal få fisk, ved å markere alle betydelige vann som private og off limit. Visste dette før jeg bestilte fiskekortet. Men det blir jo ett spill hele greia. De later som de selger oss muligheten til å fiske, og vi later som vi skal fiske der vi har lov. Fiskekortet er alibiet for å ha stanga i sekken. Vi har lyst på fisk, og vi kommer til å fiske...

Jeg har også brukt brusflasker til både whisky og brensel. Jeg har ett godt lager med tomme farris og scwepps flasker som er ganske solide. Det fine med disse er at når de er tomme (og det bli de) , så havner de på bålet. Jeg slipper å bære dem med hjem.

Jeg har ikke tenkt å ødelegge denne gulpebollen for å se etter noe telefon nr. Og jeg har heller ikke tenkt å gi fra meg denne bollen. Finders keepers....

Var på tur forrige helg med en kamerat, og vi observerte ei kongeørn som satt på toppen av en knaus bare 3-400 m fra teltet vårt, og vi bestemte oss for å klatre opp for å se om den hadde reir i nærheten. Vi fant ikke noe reir, men to ørner kretset ganske nær rundt oss og lagde en del lyd som tydet på at de ikke likte at vi var der. Så der var nok ett reir i nærheten. Men det vi fant oppe på knausen, bortsett fra masse ørne skitt og noen fjør, var denne gulpebollen med øremerket fra ett lam. Dette er noe man ikke finner hver dag, og jeg er glad for å kunne ha denne på peishylla.