Robinson

Fra Tinnhølen til Bakkatjønn er det smooth sailing. Det går noen slakke loner som er en fornøyelse å padle. Det er en bæring , men den er ikke på mer enn 50 meter. Nydelige plasser. Det er heller ikke så mye pes å ta kanoen ned til Langesjøen , spesielt ikke med ei kanotralle. Likevel kan flatvannspadling på de store vannene på vidda være en utfordring hvis det blåser opp. Og det gjør det ofte. Vi lå i to dager og ventet ved Tinnhølen på hjemturen. Vi turte ikke å legge utpå pga bølgene og så er Tinnhølen en grunn sjø med mange skjær man skal passe seg for.

Ahhh..minner . Fattern og jeg padlet fra Grønningen ,ned til Sverige der det var en diger innsjø. Husker ikke hva den het lenger , men vi padlet tilbake via Jevsjøen og bar over fjellet ,bortsett fra noen småvann som kunne padles, tilbake til Grønningen. Husker en Jevsjøgubbe som var helst uvennlig og noen oppsittere mellom Grønningen og svenskegrensen som også viste alle tegn på at de ikke likte folk . Dette var i 1976. Altså en stund siden. Men vannene, elvene og skogene har nok ikke endret seg stort. Får håpe at folk har det...

Liv igjen her igjen? Kom bare på ett par elghunder jeg kjenner og hvordan de reagerer når de kommer fram til elgen som ligger der. Akkurat som disse hundene det diskuteres her gjør med minken. De gjør så godt de kan for å drepe elgen en gang til. Og jeg har mer enn en gang vært første mann framme med elgen, før hundeeier kommer for å koble hunden, og jeg ville ikke engang prøvd å få hunden vekk fra elgen. For en av hundene er det slik at jeg ikke vil gå for nær en gang, av frykt for at hunden skal gjøre med meg som med elgen. Hundene stritter med alt de har av pels, og viser meg alle de hvite , og forteller meg i klar tekst at hvis jeg prøver meg på elgen deres så dreper de meg. Til og med hundeeier er forsiktig når han kommer og må koble hunden slik at vi kan begynne å slakte. Det er nok samme instinktene som hundene viser overfor minken. Ikke lett å gripe inn når minken først er mellom tennene deres. Likevel vil gjerne senere samme dag ha oppmerksomhet og kos fra meg. Men dele elgen med meg kommer ikke på tale...

Ei Bever kanotralle. Har planer for den kommende sesongen med den...

Genialt. Tok ungene med på overnatting i marka en del da de var små , men aldri om vinteren. Og de var eldre enn disse. Godt gjort av både unger og voksne .

Det er ikke alle butikker som har så mange haglpatroner på lager som Myrelgen. Jeg har en del liggende i ei skuff, nok til første høst med mitt forbruk av hagleammo. Men så blir ikke hagla så mye brukt heller. Hvis du ikke allerede er en dedikert patronsamler, burde du sjekke samlerverdi på noe av det eldste og uvanligste før du begynner å putte dem i hagla...

De gangene jeg prøvde gass som varmekilde, syntes jeg at det ble produsert alt for mye fuktighet. Nå var det ikke i telt, men en knøttliten jaktbu vi bruker om høsten. Vinduene dugget helt igjen og det rant fuktighet av veggene. Men da var det minusgrader ute. De var noe vi ville prøve, men endte opp med å fyre opp parafinprimusen som varme igjen. Jeg er åpen for at det kan være gassblandinger som ikke lager så mye damp, men den vi brukte var ikke egnet til varme inne...

Vi er vant til det vi er vant til. Skipsdesign har endret seg mye gjennom årtusenene. Og i Norge har vi vært vant til å ligge i forkant og designet verdens beste skip. Husk at vikingskipet var revolusjonerende i sin tid. Og skipene som portugiserne og spaniolene seilte jorden rundt med for mange hundre å siden, var mildt sagt rare. Men skipsingeniørene som designet dem den gang hadde likevel en vinneroppskrift. Likeså de som designet de romerske og greske galeiene. Jeg er overbevist om at mine oldebarn vil se på disse siste designene som trådstarter starter med og si " slik skal en skikkelig båt se ut", ikke som disse siste rare greiene som flyter nå...

På en populær teltplass oppe i Frafjordheiene fant jeg en gang, sirlig plassert oppå en stein,et sett med bilnøkler sammen med tanklokket til en 111 primus . Jeg kan forestille med fortvilelsen, enten hvis primusen skulle fyres opp mer den turen, elle ransakingen i sekk og lommer etter nøklene ved bilen.

Det er ikke første gang rypa fredes , hvis den blir det. Sesongen 2006 ble rypa fredet i Sirdalsheiene , etter bestanden var blitt alarmernde lav . Og i 2007 var det begrenset jaktkort salg. Så tok bestanden seg etterhvert opp slik at det ble normal jakt igjen.Så det er nok lurt å passe på.

Ja, de har noe i ett bånd rundt halsen som de tar i munnen og løper tilbake til hundefører med for å markere at de har funnet den "savnede". Så ikke helt hva det var, for hunden hadde ikke det lenger da den kom tilbake i bånd med hundefører. Fikk i allefall greie på at det er veldig ønskelig at man blir på stedet til hundefører kommer , hvis man skulle bli ufrivillig "reddet" av en redningshund.

Jeg monterte Nova brenneren min i ett Trangia stormkjøkken , men det ble med den ene turen med denne kombinasjonen. Alt for lang avstand mellom brenner og stekepanne . Trangia er designet for spritbrenneren og der funker alt bra....

Don't hit me with these negative waves...

Av og på vær . Begynte kl 11 med lettskyet opphold med litt sol, og avsluttet med sludd. Var oppe med Røyslandvannet.

Var en aldri så liten skogstur på Høgejæren i dag,og mens jeg stoppet opp ett øyeblikk og stod der i egne tanker ble jeg plutselig dyttet i ryggen av noe som viste seg å være en stor hund. Den hadde kommet innpå meg uten at jeg hadde hørt en ting. Fikk jo en liten støkk for å si det slik, men hunden laget ikke en lyd, den heiv seg bare rundt og løp tilbake der den kom fra. Det var en slags lys retriever og jeg merket meg at den hadde gul vest. Lurte litt med en gang om det var en slags redningshund , så jeg ventet noen minutter , og etter en stund kom hunden tilbake i bånd med en hundefører. Det var en redningsøk hund, og han fortalte at de hadde prøve i skogen akkurat den dagen. Og at han satte pris på at jeg ikke hadde gått videre etter at hunden hadde "funnet" meg. Det var visst bra for hunden. Hyggelig opplevelse egentilg , selv om hjertet hoppet over ett par slag akkurat da hunden dyttet meg...

Jeg har noen ganger laget meg en mix av hasselnøtter som jeg gir 2 -3 sekunder i en kjøkkenmaskin, havregryn , brunt sukker , kanskje noe solsikkefrø , litt rosiner og morsmelk erstatning . Og så fordelt blandingen i porsjonsposer. Da har jeg valget mellom å ta den som en frokostblanding i skåla, bare med å tilsette vann, eller som noe varmt ved å gi den ett par minutters oppkok. Men jeg har aldri dratt på tur med bare dette som frokost mulighet. Jeg går fort matlei. Må ha ei brødskive av og til...

Jeg har brukt ulltepper som supplement om vinteren. Mest til å ha under meg, oppå liggeunderlaget , men hvis jeg har med to, også oppå meg over posen. Luner utrolig godt.

Jeg har mange 111er. Både bråke og stillebrennere. Og det er jo verdens beste primus, men ikke verdens letteste. Så når alt skal bæres på ryggen, prøver jeg å ta med noe lettere. Jeg har en Manaslu 96 , som har vært med på tur en del ganger, men selv om den er lett og pålitelig , er det litt mer "pottel" som vi sier her på sørvestlandet, når den skal settes sammen før bruk. Da er 8R grei på den måten , at det bare er å brette ut og fyre opp….

Av primusene mine , er det 8R som blir brukt mest. Novaen min havnet i søppeldunken til slutt, etter at jeg hadde gitt vekk deler av den til en her inne på forumet. Savner den ikke. 8R bruker jeg alltid med ei løs pumpe og da er ikke effekten så værst. Jeg har også lurt på en Hiker + , men ser jo på bilder av den at det er en Nova brenner i en annerledes boks.

Jeg har noen flate pakker i ei skuff enda. Det fine med de gamle papphylsene til Nittedal, var at de var miljøvennlige. Tomhylsene forsvant i naturen når messingbunnen var irret vekk. Pappen gikk fort i oppløsning. Plasthylser blir liggende for evig, nesten. Husker godt debatten da plasthylser begynte å bli vanlige. Jegerne ble oppfordet til ikke å være natursvin, men plukke opp tomhylsene. En selvfølgelighet i dag...

Vi må ikke ha så kort hukommelse. Forbud mot blyhagl på andefugler og over vann, hadde eksistert i mange år før det generelle bly forbudet. Nå blir det bare slik som det var i 2004. Forbudt med bly over vann på ender på slikt ( antagelig) , der det er dokumentert at blyhagl kan gi skade , men ellers lov i skog og hei.

Gladsak. Hadde aldri trodd jeg skulle oppleve det...

Det er én fordel jeg kan se med ett ullteppe, og det er muligheten som det gir til å sove med både klær og støvler på. Jeg har tilbrakt mange frysenetter på hjortejakt , der jeg har grublet på løsningene. Jeg har hatt sovepose med, men da må jeg kle av meg. I alle fall en del. I hvert fall støvlene. Og når så hjorten er der , er det greit å være klar. Og kunne flytte seg fort skulle det bli nødvendig. Men en jærvenduk av den varmeste sorten er jo også en mulighet der. Den har likevel problemet med kondens, spesielt når det er frost. Så ett, eller to gode ulltepper kunne vært god ting å ha.

Jeg har også med min Kindle på tur, i allefall når jeg drar alene. Å sitte med boka når man er flere kan fort virke usosialt. Med min Kindle har jeg med meg nesten 200 bøker for vekta av ei. Jeg leser hver dag hjemme på brettet mitt, og sikkert mer en 30 minutter også. Jeg har ikke akkurat holdt regnskap på hvor ofte jeg lader det,men det går garantert mer enn 14 dager mellom hver gang. Kanskje bortimot en måned noen ganger. Men da må 3g være avslått og jeg må ikke kjøpe for mange bøker. Å laste ned bøker bruker mer strøm enn å lese.

Jeg vet at noen rett og slett koker fisken, renser ut fiskekjøttet og så lagrer det så kjølig som mulig. Gjerne i en tuppeware boks. Kokt fisk holder seg lengre enn rå fisk. Men jeg har ikke gjort dette selv. Jeg er ikke så bortskjemt med fantastisk fiskelykke at dette har blitt ett problem...