Robinson

Vel, jeg endte opp med å kjøpe tralla jeg linket til i starten. Jeg har brukt den en gang allerede og den fungerte greit. Den er jo ett halvkilo tyngre enn Bevertralla oppgir å være, men jeg synes ikke det er allverden.

Sorry, jeg var for pysete til å ta ungene mine med dit da de var små. Var rett og lett redd for at jeg skulle miste oversikten over dem ute på platået. Jeg har vært der mange ganger og ungene mine også , på egenhånd , som tenåringer og siden. Noen av gangene når det er mange titalls turister, unger og hunder som vimser rundt ute på platået synes jeg rett og slett det er skummelt. Men det er nå meg...

http://tequila.no/Padleutstyr-Kajakkutstyr-tequila-no/Transport/Lagring/Kajakk-og-kano-tralle/Railblaza/RAILBLAZA-C-Tug-Kayak-and-Canoe-Trolley-Kajakk-og-kano-tralle15931-p0000001908 Kjøpte en kano/kayak tralle. Ville egentlig ha en Bever tralle, men den er ikke å oppdrive. Det får bli som i sangen til Vidad Sandbek : Hvis man ikke kan få den man vil ha, får man ta den man kan få. Så det ble denne...

Dette skal prøves i kveld.

http://tequila.no/Padleutstyr-Kajakkutstyr-tequila-no/Transport/Lagring/Kajakk-og-kano-tralle/Railblaza/RAILBLAZA-C-Tug-Kayak-and-Canoe-Trolley-Kajakk-og-kano-tralle15931-p0000001908 Jeg har lenge forsøkt å få tak i ei Bever kanotralle, for jeg har fått med meg at mange skryter av den. Men det er jo umulig å finne noen som kan levere den. Så fikk jeg ett tips om denne. Er det noen som har den , eventuelt prøvd den? Fornøyd?

En ting jeg stusser med på min Svea 123R er denne lille gule flammen som blir igjen når jeg stenger den. Det er jo en nåleventil som stenger den, men jeg klarer ikke å unngå stearinflammen som jeg til slutt bare blåser ut. Ikke noe problem egentlig , men jeg føler at det skal ikke være slik. Min Optimus 8R har akkurat samme tendensen, og brennerne er jo veldig like. Jeg vet at det er flere enn meg som opplever dette, men lurer på om det er noen som har ett forslag til hvordan man kan unngå dette.

Joda, man kan godt prøve å regne ut kostandene det er med å ha mennesker boende og leve i Rendalen. Vi har jo allerede prøvd å kostandsberegne innvandrerne i Norge. Kan være lurt å se på kostnadene med å ha gamle folk boende her også , når vi først er i gang. Kostnadene med å reparere folk er jo allerede skyhøye. Klart at bønder også bør være siviløkonompensum...

Når sluttet mennesket å leve på naturens premisser? Da de tok i bruk de første redskapene? Sjimpanser bruker redskaper de også. Bare besøk dyreparken i Kristiansand så ser du det. Eller mener du at vi sluttet å leve på naturnes premisser da vi fant ut at ved å plante selv kunne matforsyningen bli noe mer forutsigbar ? I stedet for bare å plukke det som vokser vilt ? En gårdbruker som sår , planter og høster lever på naturens premisser. Han har arvet tusener av års erfaringer om hvordan naturen fungerer og vet dermed å spille på lag med den. Han vet at hvis han ikke sår , så gror det ikke. Både du og jeg som bymennesker og 8-16 jobb ( jeg i allefall ) lever på en måte på naturens premisser vi også. Kanskje vi ikke er klar over det, men den utstriglede villahagen og krattet langs veiene gir gode levekår for innsekter som vi og andre skapninger trenger. Og landbruket her på Jæren er en forutsetning for vipe bestanden og svarthale spoven. Og alle de grønne trærne jeg ser ut på akkurat nå( hvorfor er jeg ikke ute heller?) er bevisst blitt stående fordi vi mennesker vet at uten grønt rundt oss vil vi tilslutt dø. Og før det mistrives. Til tross for at disse skogteigene innefor bygrensene her i Stavanger ville generert hundrevis av millioner i tomtekroner hadde vi fått bygge hus der.Enda er det nok mennesker rundt oss som ser sammenhengen i naturen til at Norge er en levelig plass for både mennesker og dyr.Det jeg er redd for er at framtidige generasjoner tror at naturen er for dyrene og at vi mennesker ikke er ønskelig der. Og dermed ikke trenger den.

Da lever en sauebonde i Rendalen mer i pakt med naturen enn deg. Og mest sannsynlig henter han en stor del av maten sin fra skogen også. Jeg henter min del fra skogen. Men jeg kan ikke leve av skogen, siden jeg lever i byen. For meg er jakten bare en påminnelse om hvordan jeg burde levd...

At flere og flere ( flertallet ?) mener som deg og tror at mennesket ikke er en del av naturen er den største trusselen mot oss mennesker. Denne tanken som har oppstått om at vi er aliens som verden burde vært foruten dukker opp oftere og oftere. Og denne mistroen til mennesket har som oftest sitt utspring i den urbane delen av oss, og er nesten alltid rettet mot de som lever i naturen, av naturen og mest mulig i pakt med naturen. Det lover ikke godt for framtiden. Maten kommer ikke fra fabrikker , men fra naturen . Og det er mennesker i naturen som lager den...

Rart hvordan denne diskusjonen om problemer ulven skaper for noen tilhørende arten menneske (homo sapiens) i østlige deler av Norge blir en diskusjon om evolusjonen. Hvis man virkelig mener at evolusjonen ikke må forstyrres på noen måte, så bør alle her bare lene seg tilbake og la naturen gå sin gang. Og ikke glemme opp i dette at arten jeg nevnte innledningsvis også er en del av naturen, og har sin plass. Og når noen , en konkurrende art , vil kjempe mot denne arten for å fortrenge den , så forsvarer homo sapiens seg. Så enkelt er det. Og helt naturlig også. Like naturlig som at ulvetispen jakter på mat til ungene sine. Hvorfor kjempe mot naturen ??

De største hjortene i Norge finner vi på de store og rovdyrfrie øyene på vestlandet. Jeg tror nok at gener betyr mer enn rovdyr når det gjelder kvaliteten på dyr. Men det er klart at for mye dyr i forhold til beite , vil redusere dyrenes størrelse og kvalitet.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hva har flått og herpa villahager med dette å gjøre? Jeg bor i Stavanger selv , og jakter rådyr i nabokomunen Sandnes. Rådyr stammen er sunn den og rimelig stor. Men rådyr er likevel det eneste hjortedyret i Norge som det ikke er rettet avskytning på. Kvoten jeg får er på to dyr. Ikke spesifisert på alder/kjønn slik det er når man får fellingskvote på hjort, elg & villrein. Det er opp til jegerne å forvalte og det har nok vist seg at det er de ikke alltid så flink til...

Hjortedyrstammen i Norge er nå større enn den noensinne har vært i historisk tid i Norge hevder de som forsker på slikt.Og jeg ingen grunn til å mistro dem. Og grunnen er de enige om også. Minimalt med stor rovdyr , der ulv og bjørn er de mest effektive predatorene , og rettet avskytning der bestandene har blitt forvaltet slik en bonde vil forvalte budskapen sin. Så at økt ulvebestand vil bedre hjortedyr stammen faller på sin egen urimelighet.

Jeg tror ikke du og jeg er uenig om så veldig mye. Jeg mener ulven har en plass i norsk ( og svensk ) natur. Men ikke i norske villahager og gårdstun. Og all risikovurdering på ulv kommer til at ulven er farligst når den mister frykten for menneker. En ung dame i Sverige oppdaget det for ett par år siden. Tiltak ? Skyt ulv som beveger seg inn i hager og kommer tilbake til gårdstunene. La dem få oppage at mennesker er farlig og bør fryktes. Og la bønder skyte ulv som truer dyrene deres. Ulven er tøffe dyr. De kommer ikke å gråte seg i søvn over en storebror som ikke kommer hjem. Det er bare mennesker som gråter over slikt. Men ulven kan lære noe...

Drept av "blixen" er det nok ikke lett å gjøre tiltak mot. Men bortsett fra det, er det gjort risikovurderinger og tiltak mot de andre risikoene du nevner. Og ingen ( svært få ) vil protestere mot tiltak for å redusere risikoen som mobbing , trafikkskader , overgrep fra voksne eller mot å bli angrepet av aggressive hunder. Her i Norge ble en gutt for noen år siden angrepet og drept av en flokk hunder , og i kjølvannet av denne tragedien fikk vi faktisk en ny hundelov i Norge. Det er bare når tiltak mot risikoen fra ulv nevnes , at en dedikert og svært hørbar gruppe står fram og krever at tiltak ikke må gjennomføres...

Nå er jo spørsmålet til trådstarter : Hvor stort problem er ulven i Norge ? Og der avhenger svaret av hvem du er og hvor du bor. Selv bor jeg i Stavanger og arbeider ikke innen landbruk. Så null problemer. Skulle jeg være bonde og drive med beitedyr i ulvesonen, ville svaret være at problemet er stort. Jeg står i fare for å miste levebrødet mitt og bli en naver. Her i byen er det mange navere, og noen av dem liker det også. Men Trysilbønder synes det er ett problem å miste levebrødet. Og skulle jeg være småbarn forelder , noe jeg ikke er lenger , og bo ett sted der jeg måtte sende ungene på en skolevei , i mørket , alene , der jeg visste at ulven patruljerte etter byttedyr , så ville jeg ha problemer med ulven. Men akkurat fordi jeg ikke har personlige problemer med ulven , eller med annen nød som blir presentert oss gjennom media, klarer jeg ikke bare å skifte kanal og si : ingen problemer...

Brannforskriften om bålforbudet mellom april og september dekker skogmark , og ikke mark generelt. Men likevel kan brannsjefen gjøre, slik han gjør titt og ofte på våre kanter her på Sør-Vestlandet, og slik han gjorde både i fjor vinter og denne vinteren , legge ned totalforbud mot åpen ild utendørs. I fjor vinter gjaldt det også røyking i turområder rundt Stavanger. Men dette er under ekstraordinære værforhold med stor skogbrannfare

Det spørs hva du mener med "tolke". Skriv "skogsmark" som søkeord i google og du får mange treff. Noen med bilder til. Og alle beskriver ett landskap med trær. Mer eller mindre spredt. I motsetning til skog. Så tolkning er egentlig ikke nødvendig. Man kan bare forholde seg til virkeligheten. Og en annen virkelighet er at alle som fyrer opp ild, enten det er hjemme i peisen eller ute i marka , så er man ansvarlig for at det gjøres på en trygg måte slik at brann ikke kan oppstå. Og skulle det oppstå en brann som følge av det man gjør , og det viste seg at man hadde vært uforsikitg , vil man bli stilt strafferettslig ansvarlig selv om man det var midt på vinteren i dyp snø man gjorde opp ild...

Det som det blir henvist til av trådstarter er ett høringsutkast til ny " forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn". I utkastet foreslås det flere endringer, men dette med det generelle bålforbudet mellom 15.april og 15.september nevnes bare i en kommentar som noe som det med fordel kunne endres på. Høringsforslaget foreslår egentlig ikke å endre dette forbudet nå

Tror det misforståes litt her. Jeg tviler ikke på at man kommer seg lett ut av de fleste kayaker , skulle man gå rundt. Problemet er å komme seg oppi den igjen hvis man er alene. Der er en sit on top kayak enkel. Man klatrer bare oppå den. Likevel tror jeg ikke at sit on top kayaken er den beste kayaken. Men jeg tror den er den tryggeste. Jeg vurderer likevel å kjøpe meg en tradisjonell kayak denne sommeren, fordi en kamerat har kjøpt en og vil at vi skal ta en skikkelig kyst tur sammen . Jeg ser at det er slitsomt å holde følge med han med min kayak...

Som mange andre her , så hører jeg ikke på musikk når jeg er på tur. Men mye ellers. Jeg er glad for den nye trenden der artister sliter med å tjene penger på cd salg og derfor velger å opptre med levende musikk. Bestilte akkurat i dag for 6 gang billetter til Cropredy festivalen i Oxfordshire nå i august . Englands største folk festival . I år skryter de av at de har klart å skaffe seg norske Katzenjammer til festivalen. Liker også den nye amerikana trenden med the Dawes , Gillian Welch , Dave Rawlings og mange andre. Mye å glede seg over nå. 80 tallets musikk virker som det aldri har skjedd, og godt er det....

Når det gjelder økende havnivå , så er det fristende å se til min egen forskning på dette fenomenet. Og den viser at det naustet som kan kan se ut på akkurat nå , og som ble bygd en gang på slutten av 1800 tallet , befinner seg akkurat like langt fra sjøen som da det ble bygd. Og så er det gamle havner fra England , som var flittig brukt langt inn i det 20 århundre , som nå ikke kan brukes lenger fordi havet har trukket seg så langt tilbake her at nye havneanlegg måtte lages. Hav og land har skiftet plass i tusenvis av år, og kommer nok til å fortsette med det...

Det faktum at landskapet som skulle komme til å bli Norge har vært befolket med mennesker siden siste istid , viser at det er mulig å overleve i norsk natur , av det naturen kan gi. Det som er forskjellig fra den tiden det bodde mennesker i Vistehola her på nordvestlandet , er at vi har fått mye mer teknologi og mindre kunnskap om hvordan vi kan klare å leve av naturen rundt oss. Foreks. er det , ifølge viltforskere , mer hjortevilt i norske skoger nå enn det noen gang har vært i norsk natur i historisk tid. Og så har vi fått lover og regler som setter stengsler for hva vi kan tillate oss for å brødfø oss av naturen. Men at det er mulig ? Selvfølgelig...

Mange takk. Husker ikke alt korrekt ser jeg. Jeg har ei bok av Rune Gjeldnes og han var vel ikke en kjent polfarer den gangen. Hvor lenge siden kan dette være ?