Robinson

Selv i ett telt, på holmene , er det ikke lett å finne plant underlag for ett liggeunderlag. Jeg har ett veldig komfortabelt , og lett , therm-a-rest liggeunderlag som jevner ut mye. Men ikke så mye som ei feltseng slik som denne , som har 10cm bakkeklaring. Å drasse på en av de andre feltsengene ( jeg har 2 stk.) i kanoen er ikke noe alternativ for meg. Tar alt for stor plass og veier vel 5 kg. Tross alt så er det noen bæringer også involvert i de fleste kanoturene mine. Jeg har defintivt ikke slått fra meg denne nye senga...

https://www.youtube.com/watch?v=iBxFSQW9WAA Er det noen som har prøvd denne? Jeg og mange andre , har prøvd therm-a-rest sine liggeunderlag, så jeg vet jo at de lager bra ting. Denne senga veier 1100 gram, så med ett liggeunderlag i tillegg blir det for mye for en ukestur i heia med huset på ryggen. I allefall for meg. Men etterhvert har flere og flere av turene mine blitt med kano eller kayak , og spesielt på kayak turene mine har det vist seg å være vanskelig å finne gode liggeplasser. Hvis dette er så bra som det ser ut til, er det definitivt noe jeg kommer til å ville ha...

Alle "må" minst en gang pr.dag. Slik er det bare. Også jeg når jeg er på tur. Problemet med plasser som Prekestolen , er at flere titalls tusenvis skal samme turen i løpet av noen sommeruker.Og så er naturen der oppe stein , stein og atter stein. Det er ingen vei utenom å bygge toalett anlegg. Fatter ikke at de ikke har gjort det for lenge siden. Oppe i Røssdalen er det kommet toalettanlegg. Jeg syntes det var trist da jeg så det første gang, men innser at det måtte bare komme. Ikke en så populær plass som Prekestolen, men likevel merktes det etterhvert at for mange "måtte" på ett ganske begrenset område. Nå er det bedre...

Jeg skal teste det telys trikset . Kjøpte akkurat nye støvler fordi sålene løsnet på de gamle. Men de er ikke kastet enda. Skal teste på dem først...

Dobbelsidig tape?? Nå snakker vi. Jeg har prøvd med vanlig tape med hull i , med noe gasbind under, Men det funket ikke noe særlig. Med dobbelsidig kan jeg bare prøve meg fram med å legge stoff oppå. Dette skal prøves...

Jeg har ett Olympus MD-D kamera , og en ting som gjorde at jeg valgte dette kameraet er et det har video funskjon i full HD kvalitet. Gledet meg til å filme også i tillegg til å ta bilder. Men der skal ikke mye vind til før det blir sjenerende vindstøy på filmen som ødelegger mye synes jeg. Jeg ser jo at proffene trer en sokk over mikrofonene på filmkameraene sine for å unngå dette. Det er ikke lett på ett slikt kamera med innebygde mikrofoner. Det bare to små åpninger på toppen av huset som slipper lyd inn og å dekke til disse er ikke lett. Finnes det noen løsning på dette problemet , eller dette med vindstøy noe jeg bare må avfinne meg med ?

Jeg valgte Olympus OM-D E-M10. Ikke fordi det er verdens beste kamera, men fordi det har det mest kompakte kamerahuset jeg kunne finne i ett speilrefleks kamera. Nå er det egentlig ikke ett speilrefleks kamera, men har elektronisk søker. Det har fått mye skryt i fagblader også. Har både HD video og kan ta opptil 9 bilder i sekundet i fotomodus. Fordi det er så kompakt , går det lett opp i rumpetasken min.Og så klarer jeg inni mellom å lage noen fantastiske bilder med det...

Mora 2000 koster så pass at den ikke blir bruk og kast. Den siste tror jeg kostet nærmere 200 enn 100 kroner . Annerledes med de rimeligste Mora knivene som koster 40 kroner på Byggmakker. Men jeg kan ikke skjønne at det skal være noe problem å slipe en Mora egg. Det har jeg gjort på alle de Mora knivene jeg har hatt. Jeg har aldri tenkt på at det er noe annerledes å slipe disse knivene....

Mora 2000 er en fantastisk kniv. En kniv for dem som velger med hodet og ikke med følelsene. Husker godt noen år jeg jaktet elg med noen Snåsajegere. Garvede elgjegere , og alle hadde en staskniv i beltet. Men den ble stor sett brukt til å sneie av spekepølser . Når elgen lå der og det skulle arbeides , var alle opp i sekken sin og hentet morakniven. Jeg har en som brukes til alt. Det er min nr.2 etter at den første forsvant over båtrekka ved ett uhell...

Hvorfor dem kniven? At jeg har slukt Ray Mears sine filmer i mer enn 10 år kan nok være en grunn. Ikke at det er verdens beste grunn. Men bortsett fra at det er en fulltang kniv og har en solid slireløsning og design som gjør at den kan bæres på mange praktiske måter , så appellerer stilen til meg. Men ikke prisen. Jeg har sett Ray Mears hente fram kniven fra sliren som henger lett til under armen og tenkt:det der var lurt. På kalde dager om høsten på jakt,for ikke snakke om på vinterturer må jeg jo kle av meg for å finne kniven i beltesliren. Har tenkt i flere år nå at en vakker dag klikker jeg på " buy" på nettbutikken og får en i posten. Men noe har holdt meg igjen. Antagelig fornuften....

I hodet mitt vet jeg hvilken kniv jeg har lyst på. Og det er Ray Mears kniven. Men jeg kommer aldri til å betale så mye for en kniv...tror jeg. Håper ikke det. Men hvem vet når galskapen tar overhånd ?

Dette er mine to favorittbrennere. Av disse bruker jeg nok Optimus 8R mest, og å forvarme disse tar sekunder. Men 8R er vel ikke å få tak i , i noen butikkhyller lenger er jeg redd for. Ubegripelig , siden den er slik en suveren primus. Jeg kjøpte min på Finn...

Kanskje han skjønte at det ble en sinna kone han kom til å møte hjemme og ville utsette det i det lengste?? Jeg hadde hatt ett forklaringsproblem hjemme jeg i allefall. " Du skjønner fisket var så bra , og været bare perfekt. Glemte meg helt bort"….

Dette må bare prøves. Min Therm- a- rest er glattere enn is og jeg har irritert meg over dette at jeg glir av hele tiden….

At kaffen smaker bacon er bare rett og slett godt...

??? Er du troll eller er du virkelig på leiting etter dette?? Med dette som første innlegg er det nok flere som lurer...

Ett øyeblikks uoppmerksomhet og ubetenksomhet er nok når man er på en farlig plass, for at katastrofen kan være ett faktum. Jeg har selv to ganger vært nær katastrofen , bare fordi jeg ble mer opptatt av å skravle og være sosial enn å være fokusert på at jeg var på en farlig plass. Den ene gangen ved Månafossen. En annen gang ved ei flomstor elv. Det er lett når man er mange, å bli distrahert. Det har skjedd før og jeg er redd for at det kommer til å skje igjen.

Hører på mye rart , men aldri på tur. Oppdaget disse for ei drøy uke siden på den årlige Cropredy festivalen i England. Skinny Lister. Kommer til å følge med dem framover.

Utrolig bra. Skulle gjerne hatt kloa i en slik en.

Jeg spiser lite Real. Har alltid med to - tre poser på en lengre tur, men det er helst for å kunne lage ett hurtigmåltid når jeg er småsulten. Jeg begynte å lage meg dagsrasjoner på rundt 500 gram for noen år siden da vi planla en 14 dagers på Hardangervidda. Og en typisk dagsrasjoner kunne bestå av ca. 100 gram bacon , en liten pose ris , 3-4 polarbrød , en boks sardiner i olje , en pakke nudler . Dette holder for en mann en dag og veier ca. ett halvt kilo. Spesielt hvis det er ett par sjokoladeplater i sekken til å brekke ett par ruter av om kvelden.

Det er en utfordring å kunne pakke lett. Jeg er ingen ekstremist i så måte og har ikke noe superlett utstyr. En ting som har hjulpet meg er å veie absolutt alt jeg har som jeg kan tenke meg , og som jeg en gang i tiden har puttet i ryggsekken min. Og legge dette inn på ett exelle ark. Og hver gang jeg kjøper noe nytt , veies det og legges inn. På denne måten pakker jeg sekken på PCen før jeg begynner å putte ting oppi. Og da veier grunnutrusting som sekk , sovepose , liggeunderlag , telt og kokeutstyr rundt 7 kg. Sekken min alene veier nok litt mer enn den bør. Og så regner jeg 500 gram mat pr. dag til meg selv. I tillegg kommer kamera og fiskeutstyr og en plastflaske med noen godt. Klarer akkurat da å tyne sekken under 18 kilo hvis ikke turen skal vare for lenge. Jeg er på jakt etter en lettere sekk med bærevolum på rundt 60L . Disse nye superlett sekkene frister , men hvis bærekomforten er mye dårligere er det jo ikke så mye som er vunnet.

Når det gjelder spiseskåler for turbruk foretrekker jeg skåler med ett godt håndtak. Jeg synes det er mangelvare blant det som presenteres her. Jeg har flere slike spiseskåler med ett godt håndtak. Når jeg har bruk for tur tallerkener spiser jeg nesten aldri ved ett bord, men sittende i lyngen. Og da er det greit å slippe å ha skålen i fanget. Edit. Jeg ser at REs har ett bilde av akkurat slik skål jeg mener i hvit plast. Perfekt...

Jeg vet ikke når hytta ved Blåfjellenden kom , men den var der for mer enn 20 år siden. Vi dro inn til den første gangen første sommeren den var i drift. Husker det var en gjeterhytte tvers over dalen, der noen sauegjetere holdt til og som likte å komme over og være litt sosiale når de så det var folk der.

Blåfjellenden ja. Har mange minner derfra og bare gode. Stort sett. Men siste turen min dit må vel være for mer enn 20 år siden. Jeg må likevel fortelle om en av turene som var for 24 år siden nå. En god kamerat av meg og jeg selv , med gutter på samme alder , fikk den gangen den ideen at vi skulle ta med oss en gjeng unger og unge tenåringer på en eventyrtur som innebar en overnatting ved Blåfjellenden. Før turen skulle avsluttes ved Månafossen der mammaer skulle komme og hente oss. Vi gav guttene våre lapper til å dele ut til kamerater der vi ganske enkelt skrev at alle som ville kunne være med. Eneste betingelse var at de kunne gå selv og kunne bære sin egen sekk. Og at alle måtte ha med maten de skulle spise , samt sovepose og liggeunderlag. Vi hadde planlagt en telt overnatting i Fidjedalen, og sørget for at det var telt nok med slik at alle fikk plass. Det vi ikke regnet med var hvor mange som ville. Og vi skulle nok vurdert noen av dem som uskikkede. Men det var nok mange foreldre den gangen som bare var glad for å få en ungefri helg og rasket sammen/lånte utstyr til ungen og sendte dem avgårde. Turen ble ett eventyr , men nok også ett mareritt for noen av ungene. Husker det røynet på tålmodigheten min den ene natten ved Blåfjellenden med bråk og småkrangling noen unger mellom helt til morgenkvisten. Men vi fikk gjennomført selv om det var regn stort sett hele turen . Guttene mine ler enda av disse minnene i dag , når vi minnes turen. Men så hadde jo de vært med før og visste hva en slik tur innebar. Jeg lærte noe der. Jeg har hatt med unger som ikke er mine siden også, men jeg har lært meg å gjøre bedre research med hensyn til hva de kan klare. Og blitt flinkere å instruere unger , der foreldene åpenbart ikke har peiling på hva som kreves. Jeg husker ene gutten den gangen , der moren hadde kjøpt to flintsteker til han, for middag de to dagene. Og det eneste vi hadde med oss til å koke på var to Trangia stormkjøkken .

Hvis man kjører en tur i fjellstrøk i Sør Norge på vanlige ferdselsveier , slik som foreks. over Valdresfjellene , så ser man at nesten alle plasser der man kan lure en bil av veien for å campe er blokkert på en eller annen måte. Ofte av en solid kjetting. I tidligere tider da jeg som unge dro på tur med foreldrene mine , på 60 tallet og tidlig 70 tall , var det akkurat på slike steder foreldrene mine likte å campe. I dag kan vi ikke det mange steder. På en måte forstår jeg grunneiere som gjør dette, og en annen del av meg forarges over det. For nå er det ikke norske arbeidere med husteltene sine og den overlastede folkevogna som villcamper, men bobiler og store campingvogner. Og avtrykket er også større. Jeg forstår grunneierne, men liker det ikke når det hindrer meg å gjøre det jeg har lyst på. Ett lyspunkt er veien over Hardangervidda. Der er det enda mulig å sette fra seg en bil og campe mange plasser nær veien.