Robinson

På mitt gamle Stetind 2 telt knakk ene stangbøylen på 3 forskjellige steder i fjor vår da jeg skulle sette det opp. Jeg fikk vite av Helsport at veldig gamle aluminums teltbøyler kan bli noe sprø med årene. Og at de bør byttes ut når de er riktig gamle. Heldigvis kunne jeg få nye bøyler til det gamle teltet mitt, så det kan fortsatt ha ett liv i fjellet.

Jeg bruker ett gammelt Helsport Stetind 2. Fatter ikke at de sluttet å produsere det til fordel for Ringetind. Har lappet ytterduken 2 steder og byttet ut begge bøylene etter brudd . Klarte heldigvis å få tak i en ny bøyle så sent som i fjor. Det veier 2kg. Jeg kjøpte ett Ringetind telt da det kom , fordi det var litt lettere , men den ene manglende bøylen i fotenden gjorde det så vanskelig å sette fint opp , at jeg til slutt satte det til salgs på Finn og fant en kjøper. Har ikke savnet det.

Det er ikke behov for å slipe en kniv ofte , mens den må brynes rett som det er. Jeg har tilgang til en god elektrisk våtslipestein på jobben , og tar med ett par knivet inn i mellom for å slipe opp eggen. Så har jeg ett par bryner hjemme , eller i sekken eller lomma , når jeg er på tur. Hvis jeg er på jakt og vi har vært så heldig at det er behov for å flå en hjort, må brynet fram flere ganget for å friske opp eggen. Men det er ikke nødvendig å slipe eggen mer enn en gang i løpet av en høst for meg med mindre jeg et uforsiktig og skader eggen på en eller annen måte. For meg holder det fint å ha ett par brynesteiner i huset.

Selvfølgelig kan plast lagre statisk elektrisitet. Og det kan du og jeg også. Men for å lade ut denne elektrisiteten må den lagrede elektrisiteten ha kontakt med jord. Og som elektriker vet du at aluminium er en bedre leder enn plast.

Når det gjelder statisk elektrisitet er han som holder flasken en større risiko enn selve flasken. En plastflaske lagrer nesten aldri statisk elektrisitet, mens eieren gjør det ofte. Alle fjellfolk jeg kjenner elsker ull og fleeceplagg. En kombinasjon som er perfekt for å lage statisk elektrisitet . Alle har hørt den sprakende lyden når man trekker av seg fleecegenseren man har utenpå ulltrøya. Det er statisk elektrisitet , og den lades ut med en liten gnist når man får kontakt med jord . Det får man lett med en aluminium brenselsflaske , siden aluminium er en god leder. Plast er en dårlig leder og tryggere. Risikoen er vel egentlig størst når man fyllet på brenselflasken hjemme, siden man ofte tømmer fra en større kanne med mer bensin enn halvliteren man har ute i felt. Varsomhet er vel nøkkelordet her. Jeg tar alttid i jord før jeg begynner å søle med bensin. Spesielt hvis jeg bruker noe som leder strøm , som en aluminiumsflaske.

Jeg bruker engangs plastbrusflasker 0,5 L med skrukork. Av den gamle litt mer solide sorten enn dem som brukes nå. Da det gikk opp for meg at var i ferd med å forsvinne for å bli erstatte med de myke tynne som brukes nå , sluttet jeg å pante dem og har enda ett brukandes lager. De fungerer perfekt . Når en er tom går den på bålet , jeg trenger ikke bære dem med hjem. Jada , jeg vet at noen vil si at dette er fy-fy , og at disse flaskene ikke er beregnet på bensin. Og det er de jo ikke. Og til langtids lagring av bensin er det ikke noen god løsning. Jeg har merket meg at flasker som har stått i boden min med bensin noen måneder kan være vanskelig å åpne, det virker som om skrukorken limer seg litt fast. Men ett par uker ? Aldri noe problem.

Jeg ser at noen har problem med å få Manaslu 96 primusen til å brenne skikkelig . Jeg kan umulig vite grunnen , men designet er i allefall ikke årsaken. Min Manaslu brenner slik den skal hver gang. Jeg bruker fritidsparafin jeg kjøper på Circle K ( Statoil ) som er beregnet på parafin brennere. Lampeolje holder jeg meg langt unna. Jeg har en mistanke om at utålmodighet når det gjelder forvarming kan være en årsak . Eller en eller annen lekkasje slik at trykket ikke holder seg...

Jeg har ligget en del under tarp og også fyrt primus for varme en gang. Det var i fjor vår da jeg knakk en av teltstengene til Stetind teltet mitt tre plasser samtidig. Jeg var på en alenetur i kayaken min ved noen vann ikke langt fra her. Jeg hadde planlagt å ligge i telt, og vet ikke helt hvorfor jeg stappet tarpen også opp i kayaken. Men der og da ble den det som gjorde at jeg ikke måtte dra hjem igjen . Jeg merket godt at det var temperatur forskjell under tarpen når jeg sprengfyrte med en 111 bråkebrenner jeg hadde med.

Jeg vet jo ikke hvordan det er med denne jakka, men det er diverse forsvarsmateriell som er tilgjengelig for sivile lovlig . En periode kjøpte jeg rimelige marsjstøvler direkte fra lageret til rekruttskolen Harald Hårfagre i Stavanger. Jeg hadde en bekjent som hadde en sivil stilling der , og de kunne handle der. Spesielt disse støvlene var det jeg brydde meg om , men det var andre ting også. Saken var at rekrutter som dimmet ( ga seg / ble sendt hjem )etter kanskje bare ett par uker leverte støvler ,uniform og effekter inn, veldig lite brukt. Mens nye rekrutter skulle ha nytt , og disse nesten ikke brukte støvler kunne kjøpes av ansatte for ett par hundrelapper. Og disse ansatte kunne jo gi disse støvlene til hvem de ville , kanskje mot en liten «godtgjørelse « på ca kr. 200 ?

Jeg har aldri hatt en slik selv , men du må regne deg som heldig med denne. Hvis det er den jakka som jeg tror , så er det Norrøna som lager denne jakka , og den koster litt. Skulle du kjøpt den...

Fikk ikke mindre lyst nå etter å ha leste erfaringene til @esw og @fjellrypa . Jeg har aldri vært der oppe i nord før , bare rundt i Oxforshire og nede i Kent. Jeg går ut fra at det er enkelt å komme opp til en sentral plass for oppstart via ett tog fra London. Eller er det noen som har ett bedre forslag ? Men jeg tror jeg bærer sekken selv. Det får da være måte på luksus...

Jeg har begynt å få lyst til å prøve noe annet. Har alltid likt meg på den engelske landsbygda , og det frister å ta en tur i Lake District National Park. Jeg vet det er noe heeelt annet enn en tur på Hardangervidda , eller Jotunheimen. Men på en måte appelerer det litt å kunne ta en slik , litt luksustur , der man ikke overnatter på hytter eller i telt, men på en Bed&Breakfast og nyter en lokalt brygget øl om kvelden på en landsby pub. Å bære lett og gå på komfortable stier. Er det noen som har prøvd dette ? Og hvilke erfaringer har de.

Den er i allefall ikke den beste til å smøre brødskiva med..

Feil. Hvis man har mange kniver, er det fordi man er glad i kniver. Jeg kjøper meg en kniv sånn ca. annethvert år. Sist i Finnland da jeg var innom en butikk der kniver var profilert. Men der var ingen rambokniver. Greia er at jeg ser en nydelig ting som jeg bare har lyst til å ha. Og når man har bikket 60 med dette mønsteret må det bli noen kniver. Denne nye kniven fra Mora kommer garantert til å havne i hus før eller siden. Den kommer ikke til å havne i knivskuffen min ( der de pene knivene bor ) , men antagelig bli en type kniv som bor i fiskeskrinet eller er permantent utplassert på hytta. Problemet er jo bare at det allerede bor en utmerket kniv i fiskeskrinet mitt , og jeg har opptil flere absolutt brukbare kniver liggende permanent på hytta. Jeg forstår hvorfor noen damer har så mange sko...

Da lekker den altså i koblingen. Kanskje du skal prøve å trekket til koblingsmutteren på røret da. Kan være at det ikke skal mer til. Eventuelt løsne den helt og se etter skader som det kan gjøres noe med.

På 90 tallet ble det trykket en artikkel her i Norge om astma og allergier i europa.Flere momenter ble omtalt husker jeg, men ett av dem bet seg fast hos meg . Det var øst europa etter murens fall og slutten på den kalde krigen. Det viste seg nemlig at astma og allergier var mindre utbredt i disse landene i øst, som vi her i vest ikke hadde hatt noe særlig innsikt i pga. jernteppet . Men nå fikk vi altså kikke bak jernteppet og oppdaget at de nevnte astma og allergiene var mer utbredt i vest europa , enn i øst europa. I øst europa , særlig i DDR , ble brunkull , det værste av det værste når det gjelder kull , brukt både til fyring i hus og til strømproduskjon. Noe som førte til mye forurensning. Mat sikkerhet standardene var lavere enn i vest europa og utslippene fra industri værre. Men så var altså befolknigen likevel ganske sunne , og spesielt når det gjaldt astma og allergier , var de friskere enn oss. Man kan kanskje tro at når det gjalt allergier , så hadde de ikke det systemet vi har for å registrere det , men når det gjalt astma hadde de både gode systemer for å diagnostisere pga av gruveindustrien og behandling ganske lik vi i vesten.. Artikkelen konkluderte ikke bombastisk hva som var årsaken til disse forskjellene , men antydet at kanskje vasket vi oss syke her i vesten. Hvem vet?

Bakteier er generelt ikke farlige. Huden vår , leppene våre , for ikke å snakke om munnhulen , er smekkfulle av bakterie og slik skal det være. Hvis man har mistanke om farlige bakterier , som e- coli og andre fy- fy bakterier er situasjonen en annen. Derfor vasker man alltid hendene etter toalettbesøk. Men drikkeflasken som bare du tuter , og som refylles med friskt vann flere ganger i løpet av en vandringsdag vil ikke inneholde farlige bakterier med mindre du er syk. Og da har du allerede bakteriene i deg. Slutt å gruble så mye på disse bakteriene. Relax and enjoy the ride...

Jeg vasker aldri drikkeflasken min, jeg panter den. Drikkeflasken min er alltid en brusflaske 0,5 ltr fra en butikk . Ofte kjøpt på vei opp til heia på en bensinstasjon , slik at drikken på drikkeflasken ved oppstart er enten Cola eller Bris. Det pleier å være alternativene.

Jeg håper det. Disse fantastiske apparatene er laget for å brukes og fortjener å brukes. Jeg har noen av dem , og de fleste har jeg klart å få deler til slik at de virker. Den eldste er en tysk Juwel primus fra 1933. Den brenner som er drøm og gjør meg glad hver gang den blå flammen kommer...

Det er så mye å velge mellom , og jeg synes ikke de er så dyre. Jeg har selv hatt to Icom radioer , og det er gode radioer . Jeg har vært veldig fornøyd med dem. Det er viktig med ei god antenne som kan gi deg rekkevidden du trenger. Hvis den kommer med en liten stubb av ei antenne som standard , så spør hva set koster ekstra med ei " skogsantenne " som er noe lengre og gir bedre dekning.

Det kan se ut som latmannsliv å være der , men det er ikke latmannsliv å komme seg opp til Fidjadalen. .

En mopp ja, der tror jeg kanskje jeg kan finne noe som passer @a_aa . En skikkelig godt utvasket en. Skal stjele ( ehh...rekvirere ) en på jobben i morgen ....

Jeg har både en Optimus 8R og en Svea 123R , som begge er bensinbrennere med veke i tanken. Optimus 8 primusen trenger nye veke , og jeg har lett en del for å finne noe passende å lage en slik veke av. Men ikke funnet noe. Er det noen som vet hva som kan brukes og hvor det kan skaffes ?

Her tar du nok feil. Det vil komme helt fin og ny never på denne bjørka som kan høstes på nytt, hvis noen ønsker det. Gamlekara som drev og flekket never til taktekking kaller det annengangsnever. Den danner seg fra undersiden av det svarte du ser , omtrent som ny hud dannes under en sårskorpe. Never er en fornybar ressurs og kan fint utnyttes. I mine øyne er det mer miljøvennlig enn kjøpetennbriketter fra en produsent på andre siden av kloden eller landet. Og bare for å slå det fast. Det er altså lovlig også, så lenge man ikke påfører trærne varig skade eller økonomisk tap for skogeier. § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323 Men, jeg er enig i at på populære turplasser kan det kanskje virke lite pent , når mye bjørk rundt bålplassene er flekket for never. Jeg samler never når det passer , men ikke nødvendigvis i parken. At noen skulle bli lei seg over å se spor etter at jeg har plukket never, holder meg derimot ikke våken om nettene. Jeg har opplevd at turgåere blir lei seg fordi jeg går utenfor de T merkede løypene på vidda , at de blir lei seg fordi jeg jakter , at de blir lei seg fordi jeg tenner bål og lager Co2 utslipp etc.etc. Det får være måte med alt. Noen og enhver kan bli lei….

For ett par tusen år siden , da det å overleve var målet , og ikke å ha det koselig , levde det mennesker av norsk natur. Både i innland og ved sjøen. Med adskillig mer primitive redskaper enn det vi har tilgjengelig i dag. Hvis jeg skulle forsøke ett slikt stunt som trådstarter nevner , vet jeg hvor jeg ville dratt. Bare en times bilkjøring fra der jeg bor , kommer jeg til noen lavlandsvann omkranset av skog og lier. Jeg har vært der mange ganger med kanoen min , som er den letteste måten å komme meg så langt vekk fra vei og slikt , at jeg føler at jeg er på tur.. I disse vannene er det mye fisk, ikke alt er stort , men noen et brukbare . Det som er greia er at det er så mye av dem. Og når jeg ser på fiskene som ørnene fanger der skjønner jeg at det er større fisk enn jeg har fått. Masse proteiner. I knausene ovenfor vannene er det enorme mengder navlelav som jeg har plukket av før og spist. Både rå og kokt. Smaker som poteter og inneholder mye karbohydrater. I skogen er det i tillegg til sopp og bær , både rådyr og hjort. Rådyr har jeg jaktet på der før. Og i nærheten er det også en del storvokst eik , som produserer eikenøtter i generøse mengder. Disse kan ved å behandles også bli til ett karbohydrat rikt mel. Eikenøtter var mye brukt før som basis mat , og til dyrefôr . Bare spør rådyrene. Og hasselnøtter ville gitt meg hasselnøtter , og ekornene som er der for å konkurrere med meg om hasselnøttene , ville også kunne blitt mat. I det hele tatt tror jeg at man skulle kunnet holde seg i live i måneder og år i ett slikt miljø. Det er ikke det samme som at man ikke hadde sultet inn i mellom , og hatt harde dager. Jeg tror det var ganske vanlig å kjenne både sulten og harde dager for bare ett par hundre å siden i Norge. Men jeg er altfor glad i færske rundstykker og færske aviser til at jeg fristes til en slik prøvelse...