Robinson

Mange takk. Dette var til stor hjelp.

https://www.bergfreunde.no/therm-a-rest-luxurylite-ultralite-cot-feltseng/?pid=10004&wt_mc=no.nbps.google_no.293987443.34868712422.235432614182&wt_cc1=therm a rest luxurylite ultralite cot&gclid=Cj0KCQjw_ODWBRCTARIsAE2_EvXPi4M8BKhA9AIEJGok2ws7IhVKbLxh6zB3xyIL7DC2HHCN7hSlrpMaAkQaEALw_wcB Jeg har en Therm a rest felt seng som veier ett par kg. Kjøpte den på XXL. Nå ser jeg at de har fått en ultra lett versjon av den også som veier rett over kiloet. . Jeg har noen netter på den og synes den er like komfortabel som de fleste andre feltsenger. Altså ikke all verden. Men bedre enn å ligge på bakken. Jeg har aldri hatt den med på vandreturer med sekk. Da synes jeg 2 kilo er for mye å bære på. Men på en del kano og kayak turer. Den er helt ok.

Jeg har en Svea 123R og en Optimus 8R , blant mange andre primuser. Optimusen trenger en ny veke , og jeg jeg har slitt med å finne noe å lage denne veken av. Jeg ser på utenlandske forum at de anbefaler tråd fra mopper , men alle mappene jeg har sett har alt for korte tråder til slikt bruk. Jeg tenker jo også på Sveaen. Veken der er nok helt fin , men det er mulig å glemme seg ut og brenne den tom. Det er ikke bra for veken, sies det. Nå har jeg brent Sveaen min tom 2 ganger , og det ser ikke ut til at noen skade har skjedd . Den brenner like godt som før. Men, før eller siden et risikoen der for av veken blir brent i en slik situasjon , og da har man en primus som ikke virker. 2 dager ute i en ukestur , hadde det vært veldig utrivelig . Hvis jeg hadde en reserve veke i sekken, en liten fastnøkkel og en rull gjengetape , kunne jeg lett skiftet veke. Har noen en ide ? Hva kan jeg lage en veke av ? Eller kan man få kjøpt en veke en slik veke noen plass ?

Den helikopterlyden av den og Optimus 8 er annerledes enn alle de andre.

Bråkebrenneren bråker ikke. Den synger. Musikk som jeg liker lyden av...

Du verden. Ett gammelt Børgefjell. Smelt... Jeg har mange gode minner , og netter , i ett slikt telt. Det var en gang det ypperste av det man kunne skaffe seg av fjelltelt her i landet . Hvis man bare hadde råd.

Jeg har ei stang på tvers i ett helt tørt rom . Der henger alle soveposene mine. Pakkposene til dem henger også tomme fra samme stanga

Mye her i livet er kompromisser. Det et også brennere. Jeg begynte med Trangia som tenåring. Så syntes jeg det var kjekt å kunne lage noe mat som trenger mer koketid enn ett kvarter , og det ble en 111 primus. Tung som den enn var. Så kom alle disse nye lette slangebrennerne og det ble en Dragonfly. Likte den godt helt til pumpehåndtaket som var i plast knakk , og det ble en Nova. Den fulgte meg i noen år med diverse smårusk problemer , til ett punkt da den ble kastet i sinne. Og der stod jeg igjen med 111 eller Trangiaen som aldri noen sinne hadde sviktet meg. Men en kamerat introduserte meg for Svea 123 brenneren, og dermed var det gjort. Den har fulgt meg i 7 - 8 år nå og aldri sviktet eller laget problemer. Jeg håper det varer. Den er lett også. Like lett som en slangebrenner med drivstoffflasken. En ting er helt sikkert. Jeg går ikke tilbake til slangebrennere igjen. Da sliter jeg heller på en 111...

Hvis jeg har skutt en del skudd i løpet av en banesesong og bare trukket en oljefille gjennom løpet mellom en del økter , og så tar en skikkelig djevleutdrivelse med bronsebørste og mantelfjerner , da endrer treffpunktet seg alltid. Mest på 223 rifla , men også på 7mm rifla. Noen cm. Ikke nok til å bomme på ringen på prøveskiva på banen , men det er rart med det. Noen ganger er det flere faktorer som spiller inn , og så kommer treffpunktendringen på 6- 7 cm på toppen. Og det blir bom.

Jeg kjøpte en tidlig Nova og den ble ikke noe trivelig bekjentskap. Jeg vet jo at mange har hatt Novaer i årevis uten problemer. Men jeg vet også at mange har hatt problemer. Filteret ble ett problem tidlig for meg. Det ble byttet 2 ganger. Så løsnet stigerøret , det tynne plastrøret på pumpen som suger opp bensinen. Ny pumpenhet ble etter hvert kjøpt , men problemer var det likevel. Det var ikke slik at den aldri virket . Men det var mer slik at oftere og oftere på turer måtte den skrues helt fra hverandre for å lete etter løsninger på problemer . Til slutt ble den kastet i sinne og jeg har ikke savnet den...

Vi snakket jo egentlig om mitt Stetind telt som antagelig var nærmere 20 år gammelt i fjor da bøylen knakk som om den var en rabarbrastilk. Og slike gamle telt...

På mitt gamle Stetind 2 telt knakk ene stangbøylen på 3 forskjellige steder i fjor vår da jeg skulle sette det opp. Jeg fikk vite av Helsport at veldig gamle aluminums teltbøyler kan bli noe sprø med årene. Og at de bør byttes ut når de er riktig gamle. Heldigvis kunne jeg få nye bøyler til det gamle teltet mitt, så det kan fortsatt ha ett liv i fjellet.

Jeg bruker ett gammelt Helsport Stetind 2. Fatter ikke at de sluttet å produsere det til fordel for Ringetind. Har lappet ytterduken 2 steder og byttet ut begge bøylene etter brudd . Klarte heldigvis å få tak i en ny bøyle så sent som i fjor. Det veier 2kg. Jeg kjøpte ett Ringetind telt da det kom , fordi det var litt lettere , men den ene manglende bøylen i fotenden gjorde det så vanskelig å sette fint opp , at jeg til slutt satte det til salgs på Finn og fant en kjøper. Har ikke savnet det.

Det er ikke behov for å slipe en kniv ofte , mens den må brynes rett som det er. Jeg har tilgang til en god elektrisk våtslipestein på jobben , og tar med ett par knivet inn i mellom for å slipe opp eggen. Så har jeg ett par bryner hjemme , eller i sekken eller lomma , når jeg er på tur. Hvis jeg er på jakt og vi har vært så heldig at det er behov for å flå en hjort, må brynet fram flere ganget for å friske opp eggen. Men det er ikke nødvendig å slipe eggen mer enn en gang i løpet av en høst for meg med mindre jeg et uforsiktig og skader eggen på en eller annen måte. For meg holder det fint å ha ett par brynesteiner i huset.

Selvfølgelig kan plast lagre statisk elektrisitet. Og det kan du og jeg også. Men for å lade ut denne elektrisiteten må den lagrede elektrisiteten ha kontakt med jord. Og som elektriker vet du at aluminium er en bedre leder enn plast.

Når det gjelder statisk elektrisitet er han som holder flasken en større risiko enn selve flasken. En plastflaske lagrer nesten aldri statisk elektrisitet, mens eieren gjør det ofte. Alle fjellfolk jeg kjenner elsker ull og fleeceplagg. En kombinasjon som er perfekt for å lage statisk elektrisitet . Alle har hørt den sprakende lyden når man trekker av seg fleecegenseren man har utenpå ulltrøya. Det er statisk elektrisitet , og den lades ut med en liten gnist når man får kontakt med jord . Det får man lett med en aluminium brenselsflaske , siden aluminium er en god leder. Plast er en dårlig leder og tryggere. Risikoen er vel egentlig størst når man fyllet på brenselflasken hjemme, siden man ofte tømmer fra en større kanne med mer bensin enn halvliteren man har ute i felt. Varsomhet er vel nøkkelordet her. Jeg tar alttid i jord før jeg begynner å søle med bensin. Spesielt hvis jeg bruker noe som leder strøm , som en aluminiumsflaske.

Jeg bruker engangs plastbrusflasker 0,5 L med skrukork. Av den gamle litt mer solide sorten enn dem som brukes nå. Da det gikk opp for meg at var i ferd med å forsvinne for å bli erstatte med de myke tynne som brukes nå , sluttet jeg å pante dem og har enda ett brukandes lager. De fungerer perfekt . Når en er tom går den på bålet , jeg trenger ikke bære dem med hjem. Jada , jeg vet at noen vil si at dette er fy-fy , og at disse flaskene ikke er beregnet på bensin. Og det er de jo ikke. Og til langtids lagring av bensin er det ikke noen god løsning. Jeg har merket meg at flasker som har stått i boden min med bensin noen måneder kan være vanskelig å åpne, det virker som om skrukorken limer seg litt fast. Men ett par uker ? Aldri noe problem.

Jeg ser at noen har problem med å få Manaslu 96 primusen til å brenne skikkelig . Jeg kan umulig vite grunnen , men designet er i allefall ikke årsaken. Min Manaslu brenner slik den skal hver gang. Jeg bruker fritidsparafin jeg kjøper på Circle K ( Statoil ) som er beregnet på parafin brennere. Lampeolje holder jeg meg langt unna. Jeg har en mistanke om at utålmodighet når det gjelder forvarming kan være en årsak . Eller en eller annen lekkasje slik at trykket ikke holder seg...

Jeg har ligget en del under tarp og også fyrt primus for varme en gang. Det var i fjor vår da jeg knakk en av teltstengene til Stetind teltet mitt tre plasser samtidig. Jeg var på en alenetur i kayaken min ved noen vann ikke langt fra her. Jeg hadde planlagt å ligge i telt, og vet ikke helt hvorfor jeg stappet tarpen også opp i kayaken. Men der og da ble den det som gjorde at jeg ikke måtte dra hjem igjen . Jeg merket godt at det var temperatur forskjell under tarpen når jeg sprengfyrte med en 111 bråkebrenner jeg hadde med.

Jeg vet jo ikke hvordan det er med denne jakka, men det er diverse forsvarsmateriell som er tilgjengelig for sivile lovlig . En periode kjøpte jeg rimelige marsjstøvler direkte fra lageret til rekruttskolen Harald Hårfagre i Stavanger. Jeg hadde en bekjent som hadde en sivil stilling der , og de kunne handle der. Spesielt disse støvlene var det jeg brydde meg om , men det var andre ting også. Saken var at rekrutter som dimmet ( ga seg / ble sendt hjem )etter kanskje bare ett par uker leverte støvler ,uniform og effekter inn, veldig lite brukt. Mens nye rekrutter skulle ha nytt , og disse nesten ikke brukte støvler kunne kjøpes av ansatte for ett par hundrelapper. Og disse ansatte kunne jo gi disse støvlene til hvem de ville , kanskje mot en liten «godtgjørelse « på ca kr. 200 ?

Jeg har aldri hatt en slik selv , men du må regne deg som heldig med denne. Hvis det er den jakka som jeg tror , så er det Norrøna som lager denne jakka , og den koster litt. Skulle du kjøpt den...

Fikk ikke mindre lyst nå etter å ha leste erfaringene til @esw og @fjellrypa . Jeg har aldri vært der oppe i nord før , bare rundt i Oxforshire og nede i Kent. Jeg går ut fra at det er enkelt å komme opp til en sentral plass for oppstart via ett tog fra London. Eller er det noen som har ett bedre forslag ? Men jeg tror jeg bærer sekken selv. Det får da være måte på luksus...

Jeg har begynt å få lyst til å prøve noe annet. Har alltid likt meg på den engelske landsbygda , og det frister å ta en tur i Lake District National Park. Jeg vet det er noe heeelt annet enn en tur på Hardangervidda , eller Jotunheimen. Men på en måte appelerer det litt å kunne ta en slik , litt luksustur , der man ikke overnatter på hytter eller i telt, men på en Bed&Breakfast og nyter en lokalt brygget øl om kvelden på en landsby pub. Å bære lett og gå på komfortable stier. Er det noen som har prøvd dette ? Og hvilke erfaringer har de.

Den er i allefall ikke den beste til å smøre brødskiva med..

Feil. Hvis man har mange kniver, er det fordi man er glad i kniver. Jeg kjøper meg en kniv sånn ca. annethvert år. Sist i Finnland da jeg var innom en butikk der kniver var profilert. Men der var ingen rambokniver. Greia er at jeg ser en nydelig ting som jeg bare har lyst til å ha. Og når man har bikket 60 med dette mønsteret må det bli noen kniver. Denne nye kniven fra Mora kommer garantert til å havne i hus før eller siden. Den kommer ikke til å havne i knivskuffen min ( der de pene knivene bor ) , men antagelig bli en type kniv som bor i fiskeskrinet eller er permantent utplassert på hytta. Problemet er jo bare at det allerede bor en utmerket kniv i fiskeskrinet mitt , og jeg har opptil flere absolutt brukbare kniver liggende permanent på hytta. Jeg forstår hvorfor noen damer har så mange sko...