Robinson

Det som laget drama med vår primus , var en opplagt utett primus & en uoppmerksom operatør . Kombinert med dårlig lys. " Det var noe vått på kjøkkenbenken , trodde det var noe vann som hadde blitt sølt " , sa han etterpå. Vi kom inn til bua vår etter at det hadde begynt å skumre. Han hadde ikke tatt på hodelykta , vi har ikke strøm i bua. Han skulle bare... Jeg hørte han pumpet og så tømmer han en skvett rødsprit ( han pleier alltid å ta en drøy skvett )opp i skåla , og stikker ei fyrstikk borti. 15 sekunder etterpå er det bål oppå benken.

111 primusen kan være skummel nok den , når man ikke følger med. Denne mistet kompisen min kontroll over forrige uke. Så pass at jeg til slutt brukte brannslokkeren for å berge jaktbua vår.

Det er umulig å ignorere statistikken . Rødsprit skiller seg ut som skadeårsak. Det jeg ikke skjønner er hvorfor den er så mye farligere enn bensin , som jo har blitt ganske vanlig å bruke etter hvert. Bensin er like brannfarlig som rødsprit . Og så er det disse stormkjøkkenene. Jeg har to stykker av dem. Mitt første kokeapparat var ett stormkjøkken . Når ungene mine begynte å dra på turer på egehånd , var det stormkjøkkenet de lånte med seg. I mine øyne er det det enkleste og tryggeste kokeapparatet man kan ta med seg. Og så viser realitetene at det er det farligste. Jeg sliter med å akseptere det.

Putt en q-tips inn i munnhulen og test den for bakterier . Det er ganske sikkert ikke så mye mindre enn i flasken...

Jeg har gått ned i størrelse , fra 90L til en 55L. Jeg begynte for mer enn 30 siden med en 70L , som jeg byttet ut for en god del år siden i en 90L. For jeg ville ha mer i sekken. Så kom det til ett punkt for 3 år siden da jeg var drittlei av å bære sekker på nærmere 30kg på ryggen. Jeg ser ikke bort fra at det at jeg bikket 60 hadde litt med det å gjøre. Så jeg kjøpet en Bergans Helium 55L og monterte 2 sidelommer på den , fra en Bergans sekk jeg allerede hadde. Så nå er det en 65L som veier 1200 gram tom. Den gamle 90 literen veide 3500 gram tom. Mye vekt der. Jeg får alt jeg trenger oppi sekken for en ukestur , med huset på ryggen. Telt , kokeutstyr etc. Soveposen havner på utsiden i en drybag. På en ukestur i sommer , eller 5 netter som det ble , på Hardangervidda , bar jeg på en sekk på 16 kg. Og jeg hadde mat med også.Ikke bare Drytek. Jeg regner mellom 5 og 6 hekto pr. dag i mat. Og da er det også med en liten klunk ildvann...

Fjelltur i Irland , som på alle måter er annerledes er i Norge. Vi gikk 2 etapper av Wiclow Way , som er sør for Dublin. Utgangspunktet. Ballyteige House , med verten Sean som lager mat og var en svært hyggelig vert sammen med en svær hund av ukjent opphav, som vi måtte være bestemt med for at den ikke skulle komme med oss inn på rommet. Bare 4 gjesterom her, og en ubeskrivelig malerisk plass nesten en mil fra nærmeste butikk og landsby. Huset ble bygd av en velstående lege i år 1900 som en jakthytte for han og kamerater. Vi så hjorten fra soveromsvinduet vårt. Vi gikk 2 etapper av The Wiclow Way som gikk ett par hundre meter fra huset hans. Begynnelsen nede i dalen var som i ett maleri Så tråkler veien seg over fjellene. Det var veldig tilrettelagt med plankesti over myrer, som de var redd for. Det er en del av en nasjonalpark Vi gikk bare med en sekk som jeg bar. Ikke noe som minner om turer jeg tar i fjellene her i Norge. Før vi etter en 4 timers tur kommer ned i en ny dal , der vi får oss ett måltid og en øl på den lokale puben. Som var svært populær nå i høysesongen av turgåere som oss. Traff 3 damer fra Bergen som var på jentetur og flere andre fra kontinentet. Så var Sean der og hentet oss og kjørte oss hjem til Ballyteige for middag og sundowners i den utrolige hagen hans. Wiclow Way er 17 mil lang og går helt til Dublin. Vi gikk bare 2 etapper av den , men jeg tror virkelig vi kunne tenkt oss hele veien en gang vi hadde litt bedre tid

Det er ikke alltid kartet stemmer. Jeg lette etter Skyttarbu på Hardangervidda i sommer , men fant den ikke der kartet sa den skulle være. Dagen etter ved Skaupa snakket jeg med en kar om problemet mitt , og ham fortalte hvor den var. En kilometer lenger vest enn kartet viste . Han sa at alle lokale visste at kartet var feil , men jeg visst det jo ikke.

Siste teltplass på årets Hardangervidda tur. Ved Skaupa. En tur som var spesiell på flere måter. Tror ikke jeg opplevde en eneste mygg , noe som sikkert skyldes den tørre sommeren. Og myrer som jeg før måtte gå rundt , kunne jeg nå spasere tvers over som om det var en gressplen...

Nå planlegger jeg ikke noen tur kommende helg , men skulle jeg besluttet at jeg ville en tur i heia , så hadde kaffekjelen vært med. Og jeg drikker ikke kald kaffe. Og jeg hadde ikke laget noe brann heller...

Jeg har brukt morsmelk erstatning i stedet for vanlig tørrmelk . Mest fordi den selges overalt , også på enkelte bensinstasjoner. Men jeg tror den er fetere enn Viking tørrmelk , noe jeg ser som en fordel.

For vanlige kalibre som 30-06 vil ikke 10000 skudd være noe problem . Konkurranse skyttere begynner å tenke på løpskifte når de nærmer seg ett slikt tall, men de konkurrerer med marginer som en jeger ikke bryr seg om. 1500 skudd er i allefall ikke noe problem . Og skyter du 100 treningskudd og jaktskudd til sammen i året , har du børse livet ut. Og du kan la guttungen arve rifla og bruke den til ham blir godt opp i årene før nytt løp behøves.

Jeg har en Viking sit on top kayak med sete. Jeg grublet mye den gangen om jeg skulle gå for en tradisjonell kayak , eller den jeg kjøpte. Jeg hadde spart penger på å kjøpe en tradisjonell . Det er fordeler og ulemper med alt. Det spørs litt hva man vil med farkosten . Hvis det er mest på havet ,eller i saltvann man vil bruke den , tror jeg at jeg ville gått for en tradisjonell. Men jeg bruker min i sjøen også av og til , til fisking. Den brukes mest i ferskvann , når jeg drar på tur alene og det ikke er noen makker til å padle Ally kanoen min med meg. Det er lett å slenge en ryggsekk oppi. Det er ikke lett med en tradisjonell . Og så er det dette med sikkerheten. Jeg var i Stavanger kajakklubb en gang i tiden , og skulle lære meg dette med eskimorulle. Jeg mestret det aldri. Skulle jeg gått rundt med en tradisjonell , ville jeg hatt problemet hvis jeg var alene . Med den jeg har er det enkelt. Jeg bare ligger i vannet og vipper den rundt. Så er det bare å klatre ombord. Omtrent som å klatre oppå ett seilbrett. Hvis fart er viktig , gå for en tradisjonell . Min kayak har vært langt inn på Hardangervidda , og i mange fjellvann , på tur med meg alene.

Jeg har både en Ally kano og en Viking fisher kayak . Det som er med en kano , er at hvis man går rundt , og det gjør alle før eller siden , så har man ett stort problem hvis man et midtfjords. I allefall hvis man er alene. Mens med fisker kayaken min , er det bare å vippe den på rett kjøl igjen og klatre ombord i den på nytt. Jeg bruker ikke kanoen min i saltvann .

Nå er det vel ikke toll mellom EU og EØS land som foreks Norge. Det gjelder for varer produsert i EU , slik jeg har forstått det. Hvis varene er produsert utenfor EU er det toll. Men moms må man alltid betale , og så er det byråkrati delen som kalles fortolling . Dvs toll klarering. Den koster også...

Mange takk. Dette var til stor hjelp.

https://www.bergfreunde.no/therm-a-rest-luxurylite-ultralite-cot-feltseng/?pid=10004&wt_mc=no.nbps.google_no.293987443.34868712422.235432614182&wt_cc1=therm a rest luxurylite ultralite cot&gclid=Cj0KCQjw_ODWBRCTARIsAE2_EvXPi4M8BKhA9AIEJGok2ws7IhVKbLxh6zB3xyIL7DC2HHCN7hSlrpMaAkQaEALw_wcB Jeg har en Therm a rest felt seng som veier ett par kg. Kjøpte den på XXL. Nå ser jeg at de har fått en ultra lett versjon av den også som veier rett over kiloet. . Jeg har noen netter på den og synes den er like komfortabel som de fleste andre feltsenger. Altså ikke all verden. Men bedre enn å ligge på bakken. Jeg har aldri hatt den med på vandreturer med sekk. Da synes jeg 2 kilo er for mye å bære på. Men på en del kano og kayak turer. Den er helt ok.

Jeg har en Svea 123R og en Optimus 8R , blant mange andre primuser. Optimusen trenger en ny veke , og jeg jeg har slitt med å finne noe å lage denne veken av. Jeg ser på utenlandske forum at de anbefaler tråd fra mopper , men alle mappene jeg har sett har alt for korte tråder til slikt bruk. Jeg tenker jo også på Sveaen. Veken der er nok helt fin , men det er mulig å glemme seg ut og brenne den tom. Det er ikke bra for veken, sies det. Nå har jeg brent Sveaen min tom 2 ganger , og det ser ikke ut til at noen skade har skjedd . Den brenner like godt som før. Men, før eller siden et risikoen der for av veken blir brent i en slik situasjon , og da har man en primus som ikke virker. 2 dager ute i en ukestur , hadde det vært veldig utrivelig . Hvis jeg hadde en reserve veke i sekken, en liten fastnøkkel og en rull gjengetape , kunne jeg lett skiftet veke. Har noen en ide ? Hva kan jeg lage en veke av ? Eller kan man få kjøpt en veke en slik veke noen plass ?

Den helikopterlyden av den og Optimus 8 er annerledes enn alle de andre.

Bråkebrenneren bråker ikke. Den synger. Musikk som jeg liker lyden av...

Du verden. Ett gammelt Børgefjell. Smelt... Jeg har mange gode minner , og netter , i ett slikt telt. Det var en gang det ypperste av det man kunne skaffe seg av fjelltelt her i landet . Hvis man bare hadde råd.

Jeg har ei stang på tvers i ett helt tørt rom . Der henger alle soveposene mine. Pakkposene til dem henger også tomme fra samme stanga

Mye her i livet er kompromisser. Det et også brennere. Jeg begynte med Trangia som tenåring. Så syntes jeg det var kjekt å kunne lage noe mat som trenger mer koketid enn ett kvarter , og det ble en 111 primus. Tung som den enn var. Så kom alle disse nye lette slangebrennerne og det ble en Dragonfly. Likte den godt helt til pumpehåndtaket som var i plast knakk , og det ble en Nova. Den fulgte meg i noen år med diverse smårusk problemer , til ett punkt da den ble kastet i sinne. Og der stod jeg igjen med 111 eller Trangiaen som aldri noen sinne hadde sviktet meg. Men en kamerat introduserte meg for Svea 123 brenneren, og dermed var det gjort. Den har fulgt meg i 7 - 8 år nå og aldri sviktet eller laget problemer. Jeg håper det varer. Den er lett også. Like lett som en slangebrenner med drivstoffflasken. En ting er helt sikkert. Jeg går ikke tilbake til slangebrennere igjen. Da sliter jeg heller på en 111...

Hvis jeg har skutt en del skudd i løpet av en banesesong og bare trukket en oljefille gjennom løpet mellom en del økter , og så tar en skikkelig djevleutdrivelse med bronsebørste og mantelfjerner , da endrer treffpunktet seg alltid. Mest på 223 rifla , men også på 7mm rifla. Noen cm. Ikke nok til å bomme på ringen på prøveskiva på banen , men det er rart med det. Noen ganger er det flere faktorer som spiller inn , og så kommer treffpunktendringen på 6- 7 cm på toppen. Og det blir bom.

Jeg kjøpte en tidlig Nova og den ble ikke noe trivelig bekjentskap. Jeg vet jo at mange har hatt Novaer i årevis uten problemer. Men jeg vet også at mange har hatt problemer. Filteret ble ett problem tidlig for meg. Det ble byttet 2 ganger. Så løsnet stigerøret , det tynne plastrøret på pumpen som suger opp bensinen. Ny pumpenhet ble etter hvert kjøpt , men problemer var det likevel. Det var ikke slik at den aldri virket . Men det var mer slik at oftere og oftere på turer måtte den skrues helt fra hverandre for å lete etter løsninger på problemer . Til slutt ble den kastet i sinne og jeg har ikke savnet den...

Vi snakket jo egentlig om mitt Stetind telt som antagelig var nærmere 20 år gammelt i fjor da bøylen knakk som om den var en rabarbrastilk. Og slike gamle telt...