Gå til innhold
  • Bli medlem

Buster

Aktiv medlem
  • Innlegg

    18
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Buster

  1. Hvis det bare er et soveposetrekk du trenger så kan det tenkes at et "Grevlingtrekk" vil gjøre samme nytten.

    http://www.oslosportslager.no/produkt/mammut-ajungilak-grevling-yttertrekk-til-sovepose-5322.aspx

    Men du må uansett regne med noe kondens på innsiden av trekket når du sover ute vinterstid.

    Trekket, uansett type, vil være en kald flate som diffusjonen kondenserer på. 

    Jeg har prøvd ut to løsninger i telt eller åpen himmel om vinteren.

    1. Grvlingtrekk utenpå en varm pose gir garantert kondens på trekket.

    2. En lett sommerpose med en varmere sovepose utenpå er det jeg synes fungerer best, men da tåler du ikke nedbør.

    De som virkelig har erfaring med dette er de som har gått på ski til nord- eller sydpolen. De bruker en diffusjonstett pose innerst og bare et vanlg trekk ytterst.

    Diffusjonen holdes da inne i posen i stedet for å kondensere i fyllet på soveposen for så å fryse til is neste dag.

     

    Jeg vet ikke om det finnes, men en diffusjonstett innerpose med f.eks. flanell,  bomulls- eller ullfrote på innsiden måtte vel være den ultimate løsningen.

    Det finnes et slikt stoff som brukes over madrassen i sengen til små barn som ikke er tørre om natten. Kanskje dette kunne brukes til å lage en slik pose av.

    Her er et eksempel på stoff, men det er ikke diffusjonstett. Kanskje det finnes et eller annet stoff sin er helt tett.

    http://arna-coronet.no/sengetrekk/beskyttelsestrekk/

    Kjøpte ett slikt grevling ytterpose til min datter for mange år siden. Den hadde en kalosje over hodet slik att det ikke regnet i fjeset når man ligger ute. den utgaven har jeg ikke funnet igjenn. Min datter er veldig glad i sin og stortrives utenfor teltet i den.

  2. Ser det er en gammel tråd, men jeg fant en påstand på at viltnemda og politiet i Alaska bruker kun Brenneke slugs i pumpehaglene sine mot bjørn.

    Nå når jakta er i gang så er det nok noen som ønsker å føle seg noe beskyttet i bjørnetereng. De fleste fuglejegere jakter jo også med hund, og de bjørneangrep vi har hatt er det hund innblandet. Hunder er flink til å tøffe seg, men kommer og søker beskyttelse bak eieren når det blir for tøft. Er bjørnen da passelig sur dasker den til den som er nærmest. :cry:

  3. Man finner jo mye om ryggsekker rundt i de forskjellige fora, Men noe jeg aldri har hørt noe om er tilpassing av ryggsekken. Sikkert mange her som har masse erfaring om dette. Hva er riktig rygglengde, hvor på skulderen bør reimene sitte.

    Setter pris på alle tilbakemeldinger om dette evnet 8)

  4. Har lest Hundre padleperler av Øystein Køhn, og der var det mye interesant. Skal sannelig prøve å finne den andre boken om "Padling" som du nevner også. ;)

    Den med ett støtte under vristen ved knestående padling tror jeg vil passe meg også.

    Skjønner at det er mye inviduell tilpasning ute å går her. Setter virkelig pris på disse tipsene slik at jeg kan prøve meg frem for å finne min stil.

    Dette er foresten ett knakende godt forum, med mange seriøse og flinke turfolk :)

  5. Hei hei. Er ny på dette forumet, og nå håper jeg på hjelp fra dere.

    Har letet rundt om kring, men finner ikke noe som sier hvor lang jeg skal kjøpe en kanoåre.

    Jeg lurer også på om hvor dere gjør av beina i kanoen. står dere på kne i kanoen med beina under setet, eller strekker dere dem frmover. Ved sistnevnte stilling kommer en kanski i konflikt med bagasjen.

    Håper på en masse gode tips om det å tibringe en del tid i en kano, da jeg har fått problemer med å gå på grunn av et kne som ikke vil det samme som meg lenger. :-)

  6. Jeg likte Jasons ide' best. Kjøper man ett par hansker kan en skyte hull i 10 fingrer før en må på butikken igjen. Om noen ikke liker gule hansker, så tror jeg en kan få dem i blå farge også :lol:

    Ellers som også er nevnt, så er en kondom en mye brukt løsning i både snø og sand i forsvaret. :P

  7. Dere glemmer NordTrønderlag som har store forkomster av bjørn. Sauebønner, reineiere og bærplukkere er ikke så veldig glad i den voksende bjørnestammen. De som har husdyr i utmarka har prøvd å ta dyrene heim og la di beite rundt husene, men disse rovdyra oppfører seg som andre rovdyr. De går dit maten er.

    Atten brunbjørner (åtte binner og ti hannbjørner) ble fanget i prosjektperioden 1993-2002. Alle

    binnene og åtte hanner ble radiomerket med VHF-halsbåndsendere For sju binner og fem

    hannbjørner ble det innsamlet peiledata over mer enn ett år, og disse ble brukt til å beregne

    størrelsen på leveområder. De ble peilet fra bakken og fly i grensetraktene mellom Snåsa og

    Lierne kommuner i Nord-Trøndelag fylke

    Se denne linken :

    http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/472.pdf

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.