Gisle Uren

Takk for svar så langt. Er det sånn at kartverkets kart viser koordinater inne på kartbladet (som i gamle M-711), mens Nordeca ikke gjør det? Har noen av kartene merking av stier og annen informasjon som finnes på enkelte "turkart", eller er det fortsatt kun stiplede stier som i gamle dager? Er det noen vesentlig prisforskjell?

Jeg har fått med meg at det finnes to ulike serier med plastkart i 1:50000, den ene fra Kartverket, den andre fra Nordeca. Hva er forskjellene på disse to kartseriene? Hvilken informasjon er å finne på dem? Hvilke erfaringer har dere andre gjort med kart fra disse to seriene? Gisle

Jeg har gjennom årene investert i mye utstyr på stramt budsjett, både på studentbudsjett og småbarnsfamiliebudsjett. Min erfaring er å tenke flerbruk i første omgang og så utvide sortimentet etter hvert. Jeg ville derfor kjøpt vinterteltet nå, det kan tross alt greit brukes til sommeren også. Deretter har du bedre mulighet til å kjøpe en god vintersovepose til vinteren igjen og ikke måtte kjøpe både vintertelt og vintersovepose på en gang for å kunne dra på vintertur.

Tror helt ærlig at du ikke vil merke noen som helst praktisk forskjell på 190 og 195.

I noen områder mener jeg det må søkes tillatelse for å kunne drive næringsvirksomhet ved å guide grupper av turister. Private grupper på tur trenger ikke tillatelse noe sted i norsk utmark, uansett størrelse. Det er spesielle regler for Svalbard naturligvis.

Avhengig av hvilken type friluftsliv med hund du tenker på, så er det veldig mye å finne i eldre og delvis noe nyere polarlitteratur. Både norsk-, dansk- og engelskspråklige bøker av eldre dato har mye stoff. Nordpolen, sydpolen, Arktis, Antarktis, Grønland, Canada, Svalbard, Siriuspatruljen, British Antarctic Survey osv. er greie søkeord for slik litteratur. Det er mange aktuelle forfattere, men hvis du ikke har lest så mye av dem før så kan jo Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup, Roald Amundsen, Helge Ingstad og John Giæver være greie steder å begynne. Av nyere bøker så kommer Kjell Reidar Hovelsruds bok "Svalbard et eventyrlig polarliv" høyt opp på listen hos meg. Jeg kan også anbefale Ivar Ytrelands bok Polarminner - fortelleringer om et glemt land og yrke. Pass bare på at du ikke legger for mye vekt på teorier og praksis om hundeoppdragelse og hundepsykologi som fremkommer i en del av disse bøkene. Kanskje særlig i de eldre bøkene er det mange grelle eksempler på "runder med juling" som deles ut om kvelden for ting hunden har gjort galt gjennom dagen. Ikke helt på linje med det de fleste av oss ser på som fornuftig hundeoppdragelse i dag med andre ord, men det finnes heldigvis hederlige unntak også i de eldre bøkene.

Primuser av denne typen var faktisk ikke uvanlig i husholdninger før man fikk innlagt strøm. Med vedkomfyr som eneste andre alternativ ved matlaging, var primusen sikkert svært hendig til raskt å kunne lage mat uten å måtte fyre opp et monstrum av en vedkomfyr. Om sommeren var det heller ikke alltid behov for varmen vedkomfyren avgir til rommet. Kan levende se for meg at det var svært lite kjekt å jobbe på kjøkkenet en varm sommerdag med vedkomfyren i gang. Da var sikkert primusen kjærkommen til koking. Stillebrenneren som er på denne typen primus tror jeg ble utviklet med tanke på bruk i husholdninger. Gisle

Forresten, ved nærmere inspeksjon så ser det jo ut som om alle delene er tilstede. Bare å få loddet på foten igjen da. Dersom du ikke har utstyr selv, så undersøk om det er et verksted som driver radiatorservice eller lignende i nærområdet. De slaglodder trolig dette i en fart. En videregående skole med mask. og mek. linje er også en mulighet. Gisle

Dette er absolutt noe å ta vare på. Dersom du ikke er interessert selv, så overtar jeg den med stor glede. Det er relativt kurant å lodde på igjen den løse foten. De manglende deler til selve brenneren er heller ikke kostbare å kjøpe. Deretter noen runder med gni og gnukk og så er denne primusen god som ny. Gisle

Sko og våte klær i soveposen er absolutt siste sort og kun en nødløsning. Du ødelegger nattesøvnen, gjør soveposen unødvendig fuktig og får ikke tørket klærne nevneverdig. Hvis du fyrer primus i teltet og har telt med litt takhøyde, er en tørkesnor eller et tørkenett øverst i teltet en fin plass både for å tørke klær på kvelden og tine stive sko på morgenen. Tørking av sko på sterk varme ødelegger fort læret. Pass på å smøre inn med fett før læret lir tørt og stivt. Som andre har nevnt tidligere er ikke tørre sko et problem nesten uansett kulde, det er de fuktige og våte skoene som blir stivfrosne. Tenk derfor mye forebygging også. Prøv å holde skoene tørr lengst mulig. Selv har jeg brukt plastposer som fuktsperre i mange år og synes det fungerer godt. Jeg har posene utenpå ullsokkene og bytter heller sokker gjennom dagen om nødvendig. Våte ullsokker tørker langt raskere enn våte skisko. Jeg har brukt både vanlige handleposer og mindre poser fra vinmonopolet. Begge fungerer greit og holder en del dager ved forsiktig bruk. Poser i sterke farger kan farge av og gi sokkene et interessant mønster. Gisle

Jo, ser helt klart poenget i det. Det er likevel ikke alltid kontoen er full i dagene før en skal på helgetur. Om en sparer en 50 lapp på en kanne parafin, så blir det jo mer til sjokolade ser du.

Er det noen som har merket forskjeller (under bruk i litt strengere kulde) på fritidsparafin fra ulike produsenter? Jeg har hatt mange vellykkede vinterturer turer med fritidsparafin fra Statoil, men ser at eks Europris selger en rimeligere fritidsparafin. Noen som har erfaringer?

Jeg vil tro selvspleisende tau fungerer på samme måte i bruk, men bruddstyrken er nok kanskje ikke den samme nei.

Har ikke satt meg inn i saken, så det er mulig jeg tar feil, men dette ser ut som helt vanlig selvspleisende tau. Det får en i så fall tak i hos alle som selger utstyr til hundekjøring. Det finnes på rull i mange dimensjoner og farger til en relativt rimelig penge. Selvspleisende tau brukes til å lage linesett til hundekjøring.

Vi fikk spesialsydd to Isbjørn Jan Mayen for en del år siden. Det ble langt på vei to unike produkt, men prisen var listepris likevel. Det behøver derfor ikke alltid å bli dyrere om du trenger noe spesialtilpasset dine behov for lengde.

Jeg bruer en eldre modell av Gränsfors Vildmaksyxa. Samme vekt og lengde som dagens modell, men med et skaft utformet som skogsøksene. Dette synes jeg er en utmerket øks til mitt turbruk, men som nevnt av REs er den kanskje i slankeste laget til å være en topp kløyvøks. Avgjørende for meg da jeg kjøpte den var at den er håndsmidd og har et tradisjonelt utseende.

Jeg vet en del henger skinnet opp på hus eller låveveggen på høsten. Det henges med kjøttsiden ut og da får fuglene pikket av kjøtt og fett slik at skinnet blir rent og fint. Det blir også solbleket på den måten. Hjortevilt er normalt lettflådd og skinnet dras ofte av fremfor å skjære det av. Da blir det nesten helt rent av seg selv. På enkelte dyr, bever eksempelvis, sitter skinnet skikkelig fast og må skjæres av med kniv. Da jeg var i militæret tidlig på 90-tallet, kjøpte en medsoldat og jeg 10 ny flådde reinskinn. Vi vasket dem i dusjen, saltet dem og spente dem opp på rammer laget av bjørkeraier. Så ble skinnene tørket på loftet på kasernen i noen uker. Det luktet nok litt, til stor fortvilelse for de øvrige beboerne, men de ble veldig fine til slutt. Jeg har et par av disse skinnene enda og bruker dem som underlag fortsatt. Ideelt sett skulle de sikkert ikke vært saltet, men bare tørket. Vi børstet selvfølgelig av alt salt etter tørking, men jeg tror likevel saltede skinn lettere trekker fuktighet når de brukes i snøen, enn de ville gjort om de kun var tørket. Jeg har også en gang smurt inn et reinskinn med olje, tror det var Benarolje. Det ble stivere, men langt mer vannavvisende. Jeg mener å huske at oljen tok svært lang tid å tørke/herde og det luktet Benarolje av skinnet i mange år. Jeg har aldri prøvd dette på nytt senere. Kanskje en annen olje ville fungert bedre.

Ja, for så vidt enig. Ideelt sett burde du ikke saltet det heller, bare hengt det til tørk. Gjerne utspent på en ramme/vegg med kjøttsiden ut.

Dersom Nanok-posen er romslig nok kan du jo bruke den andre posen din inni når du er på blåkalde turer. To sommer eller 3-sesongs poser gir betydelig mer varme enn bare en. Jeg har selv eksperimentert litt med mine vinter- og sommerposer og ser at vinterposen (Isbjørn Jan Mayen) greit rommer sommerposen (Exped Comfort 600). Da er jeg sikret til godt ned på -40 tallet og så kaldt blir det sjelden på tur, selv her i Rørosområdet. Godt liggeunderlag hjelper også utrolig mye.

Tror det er en enmannsbedrift, så kanskje han er på ferie.

Prisen blir vel heller den formuen det koster å leve i et moderne samfunn, men likevel tillate seg følelsen av å være nomade noen alt for få helger og uker i året.

Når det gjelder vekt i kløven er det mange gamle tommelfingerregler en kan forholde seg til. Det mest avgjørende er hundens fysiske form, terrenget og lengde på turen. Skal du gå på en ukes fjelltur i svært kupert terreng kan hunden bære proporsjonalt mindre enn langs en fin lettgått skogssti på en ettermiddagstur. Holder du deg rundt en tredjedel av hundens vekt så er trolig du på sikker grunn. Går du kortere turer kan selvfølgelig vekten økes, men se an hunden. Rent generelt er det også kanskje lettere for en fuglehund å bære opp mot halvparten av vekten sin, enn for en newfoundlender å bære en tredjedel av sin. Jeg synes ellers det kan være lurt å la hunden trene en del på å bære kløv før du legger ut på lengre fjellturer. Kløv er en økt belastning for ledd og muskulatur. Så selv om hunden er i relativt god fysisk form, så har den bare godt av å få styrket de spesifikke musklene som belastes ekstra med kløv, før langturen. Hovedbelastningen av kløven kommer nok på forparten og på forbeina. Håndleddene og potene er utsatte punkt å følge med på og vel verdt å få styrket før lang og hard belastning.

Det er mulig jeg misforstår, men for sikkerhetsskyld vil jeg nevne at det ikke er lurt å la hunden kløve på snøføre. Særlig ikke hvis du selv går på ski. For det første så øker kløven hundens vekt og dermed også sannsynligheten for at den skal få gjennomslag i snøen. Dette kan bli svært anstrengende for hunden og det øker sjansen for skader i sener og ledd. Jeg kjenner til minst en hund som har fått ødelagt korsbånd etter et slikt eksperiment med kløving på snøføre. I tillegg så øker din egen hastighet straks du får ski på beina. Dermed øker også hunden sitt tempo for å holde følge med deg og får samtidig økt belastning av den ekstra vekten kløven gir. Det er for øvrig normalt ingen fare i å passere snøfonner med kløvhund om sommeren, men vær oppmerksom om hunden tråkker mye gjennom. Pulk passer best om vinteren, kløv om sommeren.

Exodus (Utvandringen = andre Mosebok).

Jeg tror det ville være lurt å la henne bli hjemme denne gangen. Turen vil nok gå uproblematisk for hennes del, men utfordringen kommer hvis det er hannhunder tilstede når dere skal overnatte. Det kan bli en veldig urolig natt for alle på hytten, selv om hundene kan holdes i adskilte rom og i verste fall kan du ende opp med en tjuvparing. Hvis det er flere hannhunder tilstede kan en løpsk tispe fort føre til at det blir bråk mellom dem, selv om de er gode venner til vanlig.