Gisle Uren

Takk, da var jeg ikke så langt unna. Hvis det er noen som har tanker omkring dette, så kom gjerne med flere innspill.

Er det noen her inne som kjenner til betydningen/opprinnelsen av stednavnet Elsjå som finnes i Elsjåen, Elsjådalen og Elsjålægret? Kan det være så enkelt at det har noe med elg å gjøre? Noe i retning av at "Her så jeg elg og gir stedet navnet Elgsjå" altså? Nevnte objekter er for øvrig å finne ca 5 km vest for DNT-hytten Lågaros på Hardangervidda.

Det er mye bra av det nyere utstyret i forsvaret. Det veier gjerne en del, men er temmelig solid. Headover i ull bruker jeg mye. Finlandshetten i ull (vendbar hvit og grønn side) er også veldig bra. De tjukke grå ullstrømpene er slitesterke og varme og er absolutt en favoritt. Ullundertøyet er bra. Og som nevnt lenger oppe er ikke minst fotposene verdt å anskaffe seg. De fungerer utmerket som leirsko om vinteren med såle klippet til av liggeunderlag og noen par med tjukke ullsokker oppi.

Personlig ville jeg ha tatt bussen til Synnervika og spart de 2-3 dagene til å oppleve mer av selve Femundsmarka. Området mellom Røros og Synnervika er fint nok, men det blekner litt mot det dere kan oppleve lengre inne i marka. Dette er nå min mening da... Det er en veldig fin runde å gå opp langs eks Røa og så ned langs Mugga, evt gå over Skarpåsen, til Nordvika før dere går over Femundsåsen til Langen hvor dere kan ta bussen ut igjen.

En tur til Svalbard for dere to?

Jeg har ikke padlet kano i området, utrolig nok egentlig etter å ha bodd i området noen år, men jeg har kjørt en del her med hundespann. Jeg skal ikke kommentere ruteforslagene dine direkte. Generelt kan jeg vel si at ferdsel med bæring av kano i området ikke behøver å være så greit selv om det ser greit ut på kartet. Det er mye grov morene og blokkmark i områdene du planlegger å ferdes i. Mellom Rogen, Rogshåen, Litlbuddhåen, Storrundhåen osv ser du ofte at høydekoten på kartet ligger like innom strandkanten. I terrenget tilsier dette at det er et relativt bratt landstykke mellom håene og vannene. Der elven går er ofte eneste praktiske fremkomstvei med kano. Bildet er fra Rogshåen og viser strandlinjen omtrent mot Litlbudhåen og Møllerbua. Mellom Bredåsjöen, Vonsjøen og L.Vonsjøen vet jeg andre har slitt med å ha med seg kano. Har ikke gått eller kjørt der selv. Fra Styggsjøan og ned til Storrundhåen har jeg brutt løype til hundespann noen ganger. Det er mer kupert, brattere og langt mer steinete enn det ser ut på kartet. Dere vil klare å bære over her, men det vil koste en del slit og svette. Håper dette var til hjelp.

Du kan regne ca 500 g tørrfor pr dag som utgangspunkt for en hund. Tørrfor for 21 dager blir da 10,5 kg. En godt trent hund vil klare å bære omkring 1/3 av sin egen vekt i kløv. En hund på rundt 30 kg vil da bære ca. 10 kg, altså omtrent sin egen mat for tre uker. Kløven blir naturligvis lettere for hver dag som går og etter noen dager kan kanskje hunden overta noe av din vekt og dermed avlaste deg noe. Du trenger selvfølgelig litt tilleggsutstyr til hunden som kjetting til å forankre om natten, skål til mat og drikke, potesokker hvis den blir sårbeint, førstehjelpsutstyr osv. Det utgjør fort et par kg og kløven veier litt den også, men det er ikke snakk om mange kg. Det er dermed ingen umulighet å få til denne turen med kløvhund om du ønsker. Fordelene er selvfølgelig at hunden vil være svært godt selskap og den oppdager trolig isbjørn lenge før du gjør det selv.

Jeg har brukt fotoapparat(Nikon D3100 speilrefleks) til filming i ny og ne, men kommer nok til å investere i et separat videokamera når økonomien tillater det. Filmkvaliteten på fotoapparatet er veldig god, men tyngden og utformingen av kamerat gjør det mindre brukervennlig til filmopptak. Særlig ved filming når jeg selv er i bevegelse er det tungvint å stadig måtte trykke utløserknappen for å bruke autofokusen. Det er også lett å glemme å fokusere når du er i bevegelse. Autofokusen på fotoapparatet lager også så pass med lyd at mikrofonen fanger det opp, det er ikke helt ideelt det heller. Mikrofonen er heller ikke imponerende god på fotoapparatet. Den er veldig følsom for vind. Det er riktignok inngang som kan kobles til ekstern mikrofon om jeg ønsker. Jeg kommer nok heller til å investere i et lett videokamera med brukbar kvalitet. Gjerne med mulighet for ekstern mikrofon som lar seg skjerme skjerme godt mot vind. Overtrekk av type "ullvott" er jo glimrende til å dempe vindstøy. Jeg kan også godt tenke meg et Gopro type videokamera for action filming, men ser for meg at det kan bli litt for snevert som eneste videokamera. Her er et opptak jeg gjorde med fotoapparatet som godt illustrerer noen av de tingene jeg irriterer meg over.

Hvordan er det å ligge i denne praktisk sett? Hvordan har du festet den i soveposen? Hvordan opplever du et ullstoff friksjonsmessig, altså henger det vesentlig mer fast i kroppen når du snur deg enn silke? Er det mer vrient å komme inn/ut av posen med lakenposen i ull kontra silke?

Jeg synes i utgangspunktet ikke at det er alderen som skal bestemme når hunden er for gammel til å jobbe. Det er som du nevner heller hundens helse og fysiske form som bør være avgjørende. Jeg ville vurdert dette opp mot andre faktorer som terreng, temperatur og vekt i kløven. Prøv deg litt frem, så ser du hvordan det går med hunden. Du vil vel også fort merke på hunden om den trives med å bære vekt i kløven eller ikke. Hvis hunden trives med det, ikke får smerter eller blir unormalt stiv/støl så er det nok ingen stor fare med å la den jobbe. Så lenge du avpasser vekten burde det heller ikke være noe problem å la hunden trekke vogn. Det er mindre belastende for skjelettet å trekke enn å bære kløv. Det er hundens form som avgjør og som må være det styrende.

Størrelsen på teltet vil passe ypperlig for en familie på 4, men det er jo en vurdering av årstiden teltet skal brukes på. Som ASI skriver er ikke et så pass høyt telt det beste i sterk vind. Jeg har ikke erfaring med Svalbard 6, men vil tro dette teltet kan være vanskelig å reise i sterk vind for kun to voksne. Vi har selv et Holmeslet Explorer (4 manns) som familietelt. Dette er høyere enn Svalbard 6 og er direkte klønete å sette opp i kraftig vind for kun to personer. Men du verden så godt det er å ha god plass. Jeg var med å reise et Svalbard 3 i sterk kuling/liten storm og det var heller ikke helt lett for to mann. Når først teltet var oppe sto det veldig støtt, men vi kjempet en del for å få det opp. Personlig synes jeg kuppeltelt er mer langt mer krevende i sterk vind enn tunneltelt. På tunneltelt kan stengene tres helt i og spennes mens teltet ligger på bakken. Så reiser en teltet opp i vindretningen og plugger og bardunerer raskt.

Som Ståle sier så er to eller tre vanlige underlag en god løsning for å holde varmen på vinteren. Dette er en billig og grei løsning og du kan klare deg i mange år med noen billige underlag og så supplere eller bytte ut etter hvert. Oppblåsbart er veldig komfortabelt, men isolasjonsmessig går det helg greit uten.

Ja, jeg har hatt noen fine turer på Hardangervidda for en del år tilbake, men jeg tror det er vel 13 år siden jeg var dere sist. Jeg har også opplevd noen skikkelige omganger med ruskevær, så telt og annet sikkerhetsutstyr er alltid med. Nå som jeg reiser med hund og slede er det aldri noe problem å få med det jeg ønsker. Det øker sikkerhetsmarginen mange ganger i forhold til det man får seg i en sekk. Jeg vurderte å ta turen innom Vegarhovdlægeret også, men endte opp med å ta beinveien fra Bakkehytta til steinhytta Lågaros. Det skal ikke bli like mange år til neste tur på vidda, så flere buer vil stå på planen da.

Jeg var innom noen av Numedal Statsallmennings åpne steinbuer på turen min på Hardangervidda forrige uke. Tanken var å overnatte i noen av buene dersom forholdene lå til rette for det, men jeg hadde selvsagt med telt også. Like greit egentlig viste det seg. Knutsbu Det var godt med snø ved Knutsbu. Kun toppen av pipehatten stakk opp av snøen. Inngangen befinner seg trolig under kvisten bak andre hundepar. Pipehaten sees litt lengre bak. Muran Denne buen ligger nydelig til ved Geitvatnet mellom Rauhelleren og Lågaros. Jeg ankom sent på ettermiddagen og det hadde derfor passet utmerket med en overnatting her. Alt så også tilforlatelig og innbydende ut da jeg kjørte opp foran buen, men forrige gjest hadde dessverre ikke lukket døren forsvarlig så buen var føykete full av snø. Av kulturvernhensyn burde jeg sikkert måket ut snøen og fyrt godt for å tørke ut buen, men jobben var i heftigste laget for en sliten mann utstyrt med en liten snøspade. Det ble overnatting i telt i stedet. Bakkehytta Neste bu var Bakkehytta og navnet sier egentlig det meste om buas plassering. Det er kun i underkant av 5 km fra Muran og hit, så det var aldri aktuelt med overnatting. Like greit egentlig for det ville blitt et stykke ned til egnet oppstallingsplass for hundene. Råstugu Like nord for Lågaros turisthytte ligger Råstugu. Kvistet løype går nesten rett forbi buen og det ser ut som om plasseringen i terrenget i stor grad holder den fri for snø. Det var fortsatt tidlig på dagen så jeg valgte å fortsette videre. Elsjålægeret Et stykke vest for Råstugu og Lågaros ligger Elsjålægeret. Her var det også godt med snø og bare møne og pipen stakk opp av snøen. Nå hadde jeg derimot bestemt meg for overnatting i steinbu og påbegynte derfor utgravingen. På en halvmeters dyp fikk jeg konstatert at døren var i samme gavlvegg som pipe/ovn. På halvannen meters dybde kom jeg til midt på døren og kunne med stor glede fastslå at det var stalldør, altså todelt dør. Neste utfordring var at døren var trutnet godt igjen og dørhåndtaket lå i snøen ved siden av døren. Etter litt fintenking fikk jeg skrudd dørhåndtaket på baklengs og fikk lirket døren forsiktig opp. Når jeg først var kommet inn var det å skrape vekk et cm tjukt lag med rim fra alle flater, både tak, senger, benker og gulv. Deretter var det å fyre opp og så bare vente på at varmen skulle spre seg og tørke opp lægeret. Innvendig er Elsjålægeret kledd med trepanel og er kanskje isolasjon mellom panel og mur i tillegg. jeg opplevde i hvert fall buen som lun og varm. Sengene utgjør om lag halvarten av arealet og er like lang som buen er bred. De passet ypperlig til meg, men blir fort i korteste laget for personer vesentlig over 170 høy. Det virker som om steinbuene er lite besøkt det meste av året og naturlig nok kanskje minst om vinteren. I Elsjålægeret var forrige gjest innom under reinsjakten i september. Etter det jeg så var også alle buene godt forsynt med ved og hadde en haug med oppkappede grankubber like bortom. Dette er skikkelig trivelige husvære som er vel verdt et besøk. Jeg hadde en aldeles nydelig tur i strålende vårvær de fleste dager, perfekt føre for hundespann og ski og jeg hadde vidda nesten for meg selv hele uken.

Prøv å la den stå i parafin en stund. Da pleier den å svelle opp igjen.

Langved er supert, den varmer flere ganger. Det er langved det går på i Femundsmarka også. Takk for opplysninger.

Jeg skal en tur på Hardangervidda neste uke og tenkte å sveipe innom noen av de åpne steinbuene om jeg finner dem i snøen. Er det noen som vet om noen av buene er forsynt med ved? De åpne buene i Femundsmarka er for eksempel forsynt med ved av Statskog. Er det en lignende praksis for noen av buene på Hardangervidda? http://www.friluftsliv.no/turomrader/apne-steinbuer-pa-hardangervidda.html

Ja, har stor lyst til å satse på Dyranut. Sendte mail til dem i går, men har ikke fått svar enda. De sjekker kanskje ikke daglig når det ikke er åpent. Jeg er mest bekymrete for om plassen jeg velger brøytes regelmessig eller ikke. Det er ikke så fristende å måtte spa seg ut gjennom en flere meter høy fonn om være blir friskt.

Jeg skulle gjerne hatt tips vedrørende parkering av bil og henger langs Rv 7 over Hardangervidda i uke 18. Ideelt sett er Dyranut Fjellstove et glimrende utgangspunkt. De er ikke åpne for tiden, er det noen som kjenner til om det likevel holdes åpen noen parkeringsplass? Kjenner noen til andre muligheter i nærområdet? Gjerne på sørsiden av veien da jeg starter med hunder og slede og det hadde lettet starten en del å slippe å frakte alt av hunder og utstyr frem og tilbake over trafikkert vei. Halne og Fagerheim er selvfølgelig mulige alternativ begge to. Gisle

Fjellpulken har et godt feste for Nome-forspenning. http://fjellpulken.no/tilbeh/art-751-nom-forspenning.html Jeg sveiste sammen en lignende bøyle selv i stålrør av passe dimensjon. Jeg sveiste også på en "ring" for å feste mitt eget kjørestrikk/tau i. Hensikten var at min kroppsvekt ikke skulle fordeles gjennom pulken, men gå direkte fra draget til hundene, gjennom bremsebøylen og bak til meg.

Anker funker fint på pulk også. Fest det gjerne i linefestet til hundene, på samme måte som med slede. Hvis det er en hund med stivt drag, så har jeg gjerne festet det rundt bøylen bak på draget, der den er festet til pulken. Det kan være kinkig å få ankeret til å henge på pulken når du kjører, men hvis du har strikk som holder bagasjen på plass, kan det gjerne smettes under et strikk.

Det er absolutt brukbare forhold i Femundsmarka og Rørosområdet, men det er mindre snø enn "normalt" her også i år. Avhengig av temperaturene fremover selvfølgelig, men det kan bli skrint med snø mot påske i år. Jeg var noen dager i Femundsmarka i forrige uke og fikk konstatert at det er lite nok med snø. Særlig merkbart er dette når en krysser de ulike moreneryggene mellom sjøene innover i marka. Det stikker opp flere stein enn normalt. Dette er jo normalt ikke et problem for en skiløpet, men med pulk på slep kan det bli litt mer knot og etter hvert bæring. Reindriftsnæringen opplever også merkbart hardere slitasje på utstyret i år enn et normal år har jeg blitt fortalt. Bilde fra Nedre Roasten.

Hvilken rute endte dere opp med å gå? Bilder fra turen?

En skomaker kan sikkert ordne dette for deg. Det er også mulig å bytte yttersålen ved sålebrekk. Dette vil gjerne være billigere å gjøre enn å kjøpe nye sko. Alternativt kan du bruke binding med vaier i stedet for ren tåbinding.

Avhengig av hvor dere har start/mål, så kan 3 dager være litt knapt til å oppleve de indre deler av Femundsmarka. Målet er vel kanskje ikke å slite seg helt ut heller, så dagsmarsjene vil gjerne begrense seg til 15-20 km. Det er ganske kupert terreng i Femundsmarka med mye morenerygger og blokkmark, og ganske sparsomt med spor å følge. I tillegg til Grøtådalen som er nevnt er området rundt Nedre/øvre Roasten populært. Videre oppover Røavassdraget er det også et nydelig område med mange større og mindre håer og tjønn. Ellers vil dere også kunne finne mange perler i områdene opp mot og rundt Styggsjøan og Revsjøen. Det er i det hele tatt så mange fine områder at det kan være vanskelig å begrense anbefalingene. Nord om Røa er det en rekke buer som er åpne for overnatting. Disse eies av Statskog er normalt forsynt med ved og er til fri benyttelse. Dette kan kanskje være verdt å huske på under planleggingen og kan gjøre at en ikke trenger å ta med seg fullt så store mengder drivstoff til primus.