Gisle Uren

Jeg bruker Vom og hundemat nr 25 til mine hunder. Jeg foretrekker våtfor fremfor tørrfor fordi jeg synes hundene fordøyer det bedre, de skiter merkbart mindre enn når de fores med tørrfor. I tillegg er det betydelig enklere å fore med våtfor enn å bløte opp tørrfor. Jeg kjøper inn foret i 20 kg blokker og deler deretter blokkene inn i biter på 500-800 gram som er dagsrasjonen avhengig av hundenes størrelse og årstid. Foret har i utgangspunktet 20 % fett så på senhøsten og vinteren får hundene ekstra fett (nyretalg fra storfe og sau) slik at total fettprosent ligger rundt 40 %. Dette fungerer svært godt til mine grønlandshunder som bor ute hele året. Når jeg forer tar jeg bitene opp av fryseren noen timer i forveien slik at de er halvtint når hundene får dem. Enkelt og fint og ingen skåler å samle inn eller vaske i etterkant. Gisle

Når en bor på Røros er kulde og luftfuktighet et tema som ofte kommer opp i samtaler med slekt og venner. Litt artig er det da å merke seg at luften gradvis mister evnen til å holde på fuktigheten jo kaldere det blir. Når det blir så kaldt som 15-20 minus så er ikke luftfuktigheten merkbart lavere i innlandet enn på kysten. Ved mildere temperaturer merker en nok forskjellen, men ikke når det blir tilstrekkelig kaldt. Det vitenskapelige får så være når svigerfar ringer for å høre hvor kald det er, og deretter utbryter; -Ja, men her er det -17 og det er mye kaldere enn -30 på Røros... Gisle

Hvordan gikk det med dere? Ble det påsketur langs planlagt rute? Hadde vært artig med en liten turreportasje og kanskje noen bilder fra turen. Gisle

Det er heldigvis noen år siden dette var aktuelt, men jeg minnes svært godt problemstillingen. Om du er på hytte eller bu brenner bleiene greit opp i ovnen, særlig dersom det er god grunnvarme fra før og du hiver på noen kubber ved samtidig. Tøm gjerne innhold som er i "fast form" ut av bleien før du brenner den. Av hensyn til andre så kan det være greit å begrennse bleieforbrenningen når andre hyttegjester er innen synsvidde og sørg for all del for at alt er brent opp før du forlater åstedet. Det er ikke mye trivelig å komme til en hytte/bu og finne ovnen delvis full av halvbrente bleier. Gisle

Jeg synes ikke det er for tidlig å skaffe hund nr to når den første er blitt så stor som to og et halvt år. Han er da over det verste unghundstadiet og vil på mange vis fungere som en god oppdrager, men fortsatt leken nok til også å være en god kompis for hund nr to. Jeg driver selv med grønlandshund og skrev en artikkel om dette emnet for noen år siden. Den er selvsagt skrevet med tanke på polarhund, men det meste vil likevel være gyldig for andre hundetyper også. Artikkelen finner du her: http://www.rennfokk.no/oke_antallet.html Lykke til videre Gisle

Utover en del av de tingene som allerede er beskrevet her har jeg alltid med en agrafftang. Dette er en liten hendig "stiftemaskin" beregnet på å lukke sår. Dette er et meget godt alternativ for oss som ikke helt har teknikken inne for å sy. Agraffer er så godt som smertefritt under påføring, sitter godt og er lette å fjerne med et eget lite spesialverktøy. Den jeg har er fra 3M, men det finnes sikkert andre i handelen også. Jeg kjøpte min gjennom en bekjent som er sykepleier, men prøv gjennom apotek eller veterinær for å få tak i. Gisle

I utgangspunktet er ikke det å være på langtur, altså det å være mange dager på tur, noe problem for en valp på den alderen. Utfordringen blir når du skal forflytte deg. En valp av de aller fleste raser vil kunne gå ganske langt uten at det er noen form for fare for fysisk overbelastning, men etappene og pausene må legges opp etter hunden. Det kan være lurt å trene litt på forhånd, slik at du lærer å kjenne valpen og dens begrensninger og trøtthetstegn før dere legger ut på tur. Det kan helt klart være greit å ha en "pose på magen" som du selv beskriver det, for å avlaste valpen mens du fortsatt kan forflytte deg. Jeg har aldri sett noe slikt i handelen, så du må trolig sy den selv. Husk at en valp av en middels til stor rase fort veier 10-20 kg på den alderen, så det må være en solid konstruksjon og en komfortabel bæreanordning for deg selv. Fokuser på mulighetene og ikke begrensningene. Om det ikke er helt et aspeløv av en valp du får, blir dette sikkert helt topp for valpen. Den får være sammen med deg døgnet rundt og får oppleve mye nytt og spennende som vil gi den mye lærdom, fremfor å tilbringe halve døgnet i et bur adskilt fra en eier som er på jobb. Lykke til og god tur. Gisle

Hvis du ser godt på kartet, så er det en meget heftig stigning fra Skjeggedal/Mogelii og opp til platåeet før Gryteskar. Jeg antar at det er derfor den merka løypen ikke går lengre. Det heter seg at ingenting er umulig, det tar bare litt lengre tid. Av og til kan det jo likevel være lurt å spørre seg selv om et er verdt det. Målet er vel primært å ha en lang fin påsketur på Hardangervidda, ikke på død og liv gå fra et gitt punkt til et annet, er det ikke? Jeg har gått turen fra Stavali til Kinsarvik på sommerstid noen ganger. Dette er på kartet angitt som en snillere stigning enn den dere vurderer, men jeg ville aldri i min villeste fantasi frivillig valgt å ta den på vinteren, verken med eller uten pulk. Det er noe som heter snøskavler og skredfare også. Dette er ikke ukjent i bratthengene på Vestvidda. Dersom dere kommer fra Geilo kan det være fint å velge startpunkt enten langs Bergensbanen eller Rv7. Jeg har ikke gått der på vinteren, kun om sommeren, men Fossli, Liseth/Fet kan jo være et godt alternativ startpunkt. Derfra kan dere jo gå sørover til Hadlaskar for så å enten fortsette sørover til Litlos eller skjære østover mot Sandhaug. Dette tror jeg dere vil få en minst like fin tur med, men betydelig tryggere og en god del mindre slitsom. Gisle

UTE Depot As på Røros har begynt med ny filmserie: "Kva har vi i sekken?" Episode 1 er nå lansert. Gisle

Dersom værforholdene tillater det, så er det fint å sove med åpent telt. Det lufter ut kondens fra nattlig pusting veldig godt. Litt trekk i luften skader ikke, men det er ikke lurt med åpne dører hvis det er vind. Ta deg bryet med å lukke dørene hvis du hører økende blafring i løpet av natten, ikke snu deg rundt og sov videre i håp om at det snart skal gi seg. IKKE tørk klær i soveposen! Du sover dårligere og klærne tørker ikke skikkelig. Det gir også mye ekstra kondens og reduserer isolasjon merkbart i løpet av noen netter. Det er langt bedre å ha med seg litt ekstra brennstoff og tørke klær på en tørkesnor eller i et tørkenett i teltet. Dersom været er ok, så heng soveposen til lufting over skiene en times tid på morgenen. Det er utrolig hvor mye kondens en runde med sol og vind klarer å trekke ut av soveposen. Må du ut på do midt på natten, så gjør det, bli ferdig og legg deg tilbake i posen for noen timers god søvn videre. Det er lite fornuftig å ligge og vri seg et par timer for så å måtte gå ut likevel. Kle gjerne av deg i teltet før du springer ut. Det er betydelig raskere å gjøre fra seg ute med "rumpa bar", enn å måtte bruke tid på å trekke ned tre lag ull før du få jobben gjort. Sov godt! Gisle

I februar kan traseen etter Femundløpet være et tips til noenlunde holdbar trasé. Løpet går omkring første helg i februar, og løypen pleier å være lett synlig en stund etter løpet om ikke det er stort snøfall. Kartskisse finner du på www.femundlopet.no. Det var et par runder rundt dette temaet i fjor vinter også. Kanskje noe av det som kom frem da kan hjelpå på planleggingen til din tur? http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=198423&highlight=#198423 http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=202435&highlight=#202435 Lykke til med planleggingen. Gisle

Jeg har to par Varg Polar, ett i str 44 og ett i str 45 til salgs om det kunne være av interesse. Disse skoene passer godt til topptur og litt kjøring ned igjen. Støvlene er brukt, men ikke skremmende mye. De er varme og gode, men for stive til mitt hovedbruk som er bortoverski, derfor velger jeg å selge dem. Send meg en PM om det skulle være av interesse. Gisle

De fleste buene nord for Røavassdraget, (fylkesgrensen altså) er åpne året rundt. Unntatt er noen av de mest glisne plankebuene som er låst da vedforbruket er ekstremt i disse på vinteren. Hvis en skal bli over flere dager på ett sted, er det godt med en tømmerbu med god ovn og ved. Er det kun for en natt, så tar det ofte irriterende lang tid å få varmen i buen hvis det er lav temperatur ute. I enkelte av de større buene, der ovnen ikke er tilstrekkelig stor, blir heller ikke buen ”varm” når det er på det kaldeste ute. Da er et lite fjelltelt mye raskere å varme opp med en god primus. Skjønt det er litt varmere gjennom natten i en bu. På vinteren er det begrenset med aktuelle startsteder for en skitur inn i marka. Synnervika i nord og Elgå midt på østsiden er nok de beste stedene om en kommer med bil. Husk også på at Femunden er stor og isen legger seg sent der sammenlignet med mindre fjellvann. Det er ikke garantert at det er trygg is i første halvdel av desember, heller ikke i siste for så vidt, selv om sjansen er mye større da. Ta kontakt med folk på Elgå eller Langen Gjestegård i nordenden for å høre om forholdene. Gisle

Takk for tipsene. Har verken smarttelefon eller iPod og ingen umiddelbare planer om å anskaffe. Fant selv ut at ved å deffinere både antall, vekt og dermed sum av en enkelt ting, eks et par ullsokker, er det lett å beregne totalsummen for en utstyrsgruppe som klær e.l. Nå er jeg på ingen måte opptatt av å telle grammene når jeg skal på tur, særlig på vinteren pakker jeg oftere i slede enn i sekk og da teller ikke grammene på samme måte. Det kan likevel være både artig og nyttig å ha en viss oversikt over hva et sledelass veier. Gisle

Å summere kolonnen er greit, men hvilken funksjon/kommando bruker man for å aktivere/deaktivere cellene med de ulike utstyrselementene som skal eller ikke skal være med i beregningen? Gisle

Jeg synes det er et poeng å være mest mulig selvhjulpet her i verden. Man trenger ikke eksperter til å løse helt alminnelige hverdagsutfordringer. Montering av skibindinger klarer du å gjøre selv. Diameter på bor/hull finner du ved å måle diameter på skruen innenfor gjengene. Om du ikke har nøyaktig riktig bor i sortimentet, så velg heller litt trangere enn videre bor. Treplugg er ikke nødvendig dersom skiene har trekjerne. Har skiene ”skum” eller annet løst materiale i kjernen er det nok nødvendig å lime inn en treplugg for å få godt nok hold for gjengene. Dybden på hullet finner du ved å måle lengden på skruene. Sjekk for sikkerhetsskyld at skruene ikke er lengre enn tykkelsen på skiene. Husk at bindingen bygger litt den også. Sett på en tape bit som merke på boret der du skal stoppe, eller lag en stoppekloss av et passende trestykke som du borrer gjennom og lar være innerst på boret. Balansepunktet på skiene finner du ved å la skien ligge på eks en litt sløv knivsegg eller annen passende skarp kant. Flytt skien frem og tilbake til den er i balanse. Er det ulikt balansepunkt på skiene i samme par, blir det estetisk penere å velge et punkt midt mellom punktene på de to skiene. Balansepunktet kan variere litt mellom skiene i et par uten at det har betydning i bruk. Under bruk synes jeg det er en fordel at skiene er litt baktunge fremfor framtunge, dvs de vipper heller litt bakover enn fremover når du løfter foten. Er det store forskjeller mellom skiene får du vurdere å plassere bindingene asymmetrisk eller å kontakte forhandler/produsent for å bytte ski. Bruk gjerne en binding med støvel i for å finne riktig plassering av binding/hull i forhold til helen. Helen skal normalt være midt på skien. Du vil også finne en egnet plassering av helplaten/beslaget på denne måten. Ha gjerne noen dråper vannfast lim i hvert hull før du skrur bindingen endelig på plass. Det vil hindre at skruen skrur seg ut under bruk. For turski/fjellski vil du neppe merke små forskjeller i spennet mellom de to skiene i et par. Du vil trolig aldri ha nøyaktig sammekroppsvekt, ha samme antrekk, eller ha like tung sekk fra tur til tur. Du vil dermed aldri kunne finne idealspennet for alle forhold. Lykke til. Gisle

Jeg bruker svært gjerne linser på tur, men trives ikke med typen som er på døgnet rundt. Problemet er å holde alt flytende i kulden. Greie løsninger har vært å ha linseetuiet og en liten flaske (1-2 dl) med linsevæsken i soveposen om natten for å holde dem tint. Linsevesken har ofte frosset i løpet av dagen, men den tiner i løpet av kvelden i teltet. Dersom det trengs kan flasken alltids settes oppi en kjele med varmt vann. Den senere tid har jeg brukt dagslinser og da hatt neste sett i soveposen om natten. Jeg har likevel som regel med en liten flaske med linsevæske for å ha til å skylle linsene eller fingrene med hvis jeg er rusket. Jeg oppbevarer alt i en liten vanntett Ortlieb-pose, samme størrelse som ofte brukes til mobiltelefon eller GPS, for å unngå evt lekkasjer og våt sovepose. Gisle

Holder på å lappe på en eldre Trapper kano, grønn av farge, om dagen. Jeg skulle i den forbindelse gjerne hatt tak i topcoat/gelcoat i tilnærmet originalfarge. Er det noen som har vært borti dette tidligere? Kan man bestille topcoat i ønsket nyanse som med maling? Er litt usikker siden jeg ser at blant annet Joutn kjører med fast fargeskala. Et annet alternativ er selvfølgelig å prøve å kjøpe en liten slant fra Trapper Kanot AB, men ser ikke for meg at de har dette stående i mindre kvanta. Det er kanskje litt kostbart å få sendt i posten også ser jeg for meg. Er det noen som har vært borti dette tidligere og som løste det på en grei måte? Gisle

Jeg hørte om noen som gikk Norge på tvers for mange år siden, vil tippe minst 20 år siden nå. De endte opp ved det de regnet som Norges vestligste fastland like nord for gården Seljestokken på Årebrot, som ligger mellom Florø og Svelgen. Et nydelig område å vandre i. Du finner det på kartblad 1118 III Florø. Det går forøvrig på ukedager buss forbi Seljestokken og sørover til der veien stopper ved Villevika. Derfra går det rutebåt inn til Florø. Båten går forøvrig syv dager i uken etter det jeg husker. Uansett valg av rute, tror jeg dere vil ende opp med en fin og spennende tur. Gisle

Flensmarka er absolutt et sted å anbefale. Det er et område som har mange av de samme kvaliteter som Femundsmarka, kanskje naturlig siden de ligger på hver sin side av Femunden. Det er godt med vann, bra med fisk, og mange nydelige teltplasser å finne. I tillegg er det enkelte åpne buer å overnatte i om en skulle ønske det. Det er både storvokst furuskog, bjørkeskog og snaufjell i Flensmarka. Personlig synes jeg skogen virker noe mer åpen, og større deler av området virker dermed lysere eller kanskje luftigere, enn i enkelte deler av Femundsmarka. Flensmakra er sterkt preget av siste istid og det er mye blokkmark i området, men det er ikke vanskelig å ta seg frem. En stor fordel er at det er betydelig mindre trafikk i Flensmarka enn i de mest populære deler av Femundsmarka. Mygg er det derimot rikelig av i Flensmarka også. Beste periodene for å gå er tidlig eller sent på sommeren. Unngår du måneden rundt midtsommer, så unngår du også mye myggplager. Et fint alternativ er å starte turen fra eks Synnervika eller Elgå og ta båten (Fæmund II) til Femundshytten eller alternativt Jonasvollen og så gå nordover mot Synnervika/Langen. Å gå motsatt vei fungerer selvfølgelig minst like bra det også… Strekket langs Femunden er åpent og luftig og det blåser gjerne en fin bris fra sjøen som holder noe av insektene borte. Dette er også temmelig lettgått terreng. Det ligger noen få bilder fra Flensmarka på hjemmesiden vår, www.rennfokk.no. Kikk under vinterbilder og sommerbilder. Hovdfokus med bildene er dessverre ikke å vise omgivelsene best mulig, men du får kanskje et lite inntrykk. I tillegg er det vel også bilder av noen av buene i Flensmarka under ”Buer i Femundsmarka” Håper dette var til hjelp. God tur! Gisle

Hvis du ikke har noe i mot å kikke på et annet forum, tror jeg du vil finne svar på spørsmålet ditt her: http://www.vov.no/forum/viewtopic.php?t=2358 Lykke til. Gisle

I siste halvdel av april kan føret være noe usikkert i marka. I fjor kom så godt som alt snøfallet i kuldeperiodene uten mildvær i mellom. Dette ga en ensartet dyp løs snø i hele området. Når først mildværet kom ga det særdeles råtten snø fra topp til bunn mot slutten av vinteren. Snøforholdene er mye de samme i år, så dersom det ikke er kulde på natten som gir skare, vil det være krevende å gå utenom kjørte traseer. Særlig med hund. Et mulig valg av rute ut fra Røros er traseen som brukes av Femundløpet og Rørosløpet. Den går fra Røros sentrum og følger preparert skiløype gjennom Mølmannsdalen ut til Rambergsjøen i Hådalen. Her går den videre over Rambergsjøen og Håsjøen mot Feragen. Dette strekket vil trolig ha en såle også på strekkene over land, som holder selv på slutten av vinteren. På siden www.roroslopet.no vil du finne en løypebeskrivelse i .pdf om du ønsker. Det vil trolig være greit å krysse Feragshåen og følge Langtjønnvassdraget til Femunden. Her er det kjørt en del i forbindelse med reindrift og det vil trolig også her være en brukbar såle. Femunden kan så krysses langs merket led til Elgå. Dette er i all hovedsak en skuterled som går mellom Synnervika, Femundshytten, Haugen og Elgå. Denne ruten er nok et relativt sikkert valg hva gjelder føre og holdbarhet i snøen, men særlig strekket over Femunden er kjedelig. Mer usikkert, men også mer givende friluftsmessig vil det være å gå litt mer i høyden og gjerne innom nasjonalparken. På turkartet Røros-Feragen 1:50 000 vil du kunne få en brukbar oversikt over partiet mellom Røros og Femunden. Det er noen merkete traseer nærmest Røros og langs fjellet ut mot Femundsmarka. Dersom du har lyst, anledning og føret holder, er det vel verdt å gå gjennom Femundsmarka. Når du først er kommet til Feragen, kan det være fint å gå inn i marka via Svartvika og opp til Svartviktjønnan. Et annet greit alternativ er å gå til Nordvika i Femunden og gå opp i vika innom Røstneset. Her vil det ofte være traseer innover mot Skarpåstjønnan eller oppover mot Svartsjøen og videre i retning Nedre Muggsjø. Håper dette var til hjelp. Gisle

Takk for mange tips. Venabu tror jeg er utelukket. Jeg ser for meg mange festlige episoder der vi fredag ettermiddag harver oss gjennom skiløypa og dukker unna skistavene til hyttefolket som ankommer for helgen. Hadde jo vært ekstra festlig med en løs setter midt inn i et startkåt spann. Tror vi tar til takke med en start litt lengre oppe på fjellet. Spitsbergseter kan være mer aktuelt, det er kanskje litt kortere distanse før en er ute av den preparerte skiløypa. Gisle

Takk for tips, både vedrørende parkering og rein. Gisle

Jeg planlegger sammen med en turkamerat, en langhelg i Rondane i midten av mars. Vi har et ønske om å starte fra vegen over Ringebufjellet, et sted mellom Spidsbergseter og nedkjøringen til Enden. Er det noen som har tips vedrørende egnet sted å parkere bil og henger langs dette strekket? Jeg vet at deler av dette strekket har forbud mot å stoppe/parkere, og tar derfor med stor glede i mot hjelp fra folk som er bedre kjent i området. Turen blir foretatt med to "små" hundespann, så en mulighet for å starte uten å harve opp nypreparerte skispor hadde nok vært å foretrekke. Er det områder vi med fordel bør unngå med tanke på kalvetunge simler på denne tiden? Gisle