Gisle Uren

Loddeteknikken du tenker på kalles slaglodding og er en svært sterk sammenføyning. Til tider sterkere enn sveis på stål. Jeg har ikke loddet mye, men tror oppvarmingen blir størst lokalt der du varmer opp. Det skal mye til at du klarer å varme opp så mye rundt tanken at loddingene går opp på andre siden av tanken. Evt kan du jo legge kjøling i form av våte kluter el. som buffer. Jeg kjenner ikke til noen i Trondheim, men husker at det i gamle dager i Bergen fantes noe som het Radiatorservice. De drev blant annet med reperasjon av gamle radiatorer og var dyktige på slaglodding. Kanskje noe lignende finnes i Trondheim. Gisle

Jeg ser helt klart at bedre blodomløp under ekstreme teperaturer kan være en god grunn for å avvike grepet og at feller senker behovet for å skyve med stavene. Godt det fantes en forklaring på det.

Jeg har sett det en rekke ganger i ekspedisjonsfilmer, senest i går på programmet Drømmeturen på NRK der Aleksander Gamme og Cecilie Skog hadde med seg Sharam Khalifeh og Kaweh Almassy på tur på Svalbard. For øvrig et kjempefint program og en kjempefin tur. Det jeg tenker på er unge tilsynelatende erfarne eventyrere som er på langtur i Arktis eller Antarktis, med både en og to tunge pulker på slep. De har som regel feller under skiene, kroppen lent godt fremover for å få med seg pulkene. Og nesten konsekvent med et underlig og keitete grep på skistavene. Hånden tredd ovenfra og ned gjennom løkken. Jeg blir like forundret hver gang. De fleste av oss fikk vel inn som barnelærdom at hånden skulle tres nedenfra og opp gjennom løkken/håndreimen på skistaven. Da vil jo kraften du bruker på å skyve staven nedover være med å også gi hånden et fast grep om staven. Trer du hånden ovenfra og ned vil jo løkken kun ligge om håndleddet og du må knipe til av all kraft for å få et godt nok grep om staven til å gi et godt fraskyv. I verste fall vil jo løkken dra håndleddet oppover og faktisk svekke grepet. Ikke minst på vei opp en bratt isbre med to pulker på slep vil jo et riktig stavgrep både gi deg ekstra kraft og hindre unødvendig spenning av muskulaturen for å holde staven fast. Har det skjedd en utvikling i skiteknikk, kanskje til ekspedisjonsbruk, som jeg har gått glipp av? Har det kommet ekspertuttalelser fra helsepersonell som tilsier at det gammeldags grepet er helseskadelig? Det er helt klart mye rart man henger seg opp i, men nå når jeg først har blitt oppmerkom på dette så klarer jeg ikke å overse det. Gisle

Personlig er jeg skeptisk til vintertelt som ikke har snømatter langs veggene på ytterteltet. Jeg har selv opplevd stor nytte av snømatter når det er mye vind og snøføyke. Snømattene hjelper til med å holde ytterteltet på plass og hindrer snø i å trenge inn mellom inner- og yttertelt. Alternativet med dette teltet blir kanskje å spa snø lengre opp langs veggene for å få samme effekt. Litt mer omstendelig og ikke like effektivt vil jeg tro, men til denne prisen er kanskje det verdt å ta den umaken. Det er jo kun på vinterturer dette vil være aktuelt, resten av året merkes det nok ikke. Expeds modeller Pegasus og Polaris virker langt mer som vintertelt etter mitt syn, men de er sikkert i en helt annen prisklasse også. Jeg har ingen erfaring med dette teltet, så dette var bare synsing fra min side. Det er godt mulig andre har preferanser i en helt annen retning. Lykke til med eventuelt teltkjøp. Gisle

Villmarkingen Sverre Hovind var på tur i akkurat dette området for noen år siden. Han skrev en del omkring både logistikk hjemmefra til Canada og lokalt i området. Hvis du kikker i boken hans "I Ingstads fotspor" vil du sikkert finne svar på mange spørsmål. Å kontakte forfatteren er jo også en mulighet til å få vite mer. Et søk på google eller facebook hjelper deg nok på vei til å finne ham. Gisle

Bare et par småfakta fra en med over middels interesse, samt noen hyllemeter med polarliteratur… Grønland er et egennavn og skrives med en ”n” etter tidligere tiders rettskrivningsnorm. Den første som krysset innlandsisen på Grønland var Fridtjof Nansens ekspedisjon i 1888. De var totalt seks mann og gikk uten hunder, altså de dro sledene selv. Boken fra ekspedisjonen heter ”På ski over Grønland” og er vel verdt å lese. Roald Amundsen gikk aldri over innlandsisen på Grønland. Amundsen besøkte Grønland i 1903 for å hente hunder på vei til sin ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen. Roald Amundsen er for øvrig mest kjent for å være første mann på Sydpolen som jo også ligger på en stor innlandsis. Amundsen var for øvrig ikke alene han heller, men hadde med seg fire mann og et stort antall grønlandshunder på ferden. Første sportslige solotur over innlandsisen på Grønland ble gjennomført av Carl Emil Petersen i 1983. Boken fra ferden heter ”Over den store bre”. En imponerende ferd av en enda mer imponerende mann. En av de første som virkelig tok inn over seg ”travel light” konseptet, han droppet blant annet telt og overnattet i sin spesialbygde pulk. Denne boken anbefales på det varmeste. Det er også flere interessante historiske bøker verdt å få med seg. Først er Bjørn Staib og Bjørn Reese: ”Nanok: over Grønland i Nansens spor” fra deres Grønlandsferd i 1962. Kanskje enda bedre er Arne Høygaard og Martin Mehrens bok ”Ajungilak - eller Grønland på tvers” fra 1931. Etter det jeg vet er Høygaard og Mehren de første som krysset innlandsisen etter Nansens pionerferd. Gisle

Jeg har ingen som helst planer om å eksperimentere på måfå. Min holdning har også alltid vært å ikke blande, men med tanke på opplysningene som kom frem over så er det jo en interessant mulighet hvis en er på tur i områder med svært lave temperaturer. Her på berget er vel ikke dette et vesentlig problem, men det er jo nok av folk som er på tur i kaldere områder. Ren bensin er vel kanskje den greieste løsningen da. Gisle

Er parafin/bensin blandingen vesentlig bedre enn eks ren Jet A1 i kulde? Er det noen som har opplevd problemer med Jet A1 i streng kulde?

Det var i helgen også fint skuterspor fra Røvollen og videre oppover vassdraget til områdene omkring Rogen. Jeg vil tro det er synlig til påske, men en har aldri noen garanti. Det har vært noen snødryss i områpdet de siste dagene, men det er kun noen få cm som har kommet og burde ikke være nok til å skjule sporene vesentlig enda. Gisle

Bussen mellom Synnervika og Røros er skolebuss og går nok ikke i påsken. Jeg var ute i Femundsmarka nå i helgen og det er gode forhold i øyeblikket. Snødybden varierer noe, men er vel omkring 40-70cm. Noen steder bærer det brukbart, andre steder synker du godt ned i. Det var mye vind for en ukes tid siden, så på vann og åpne områder er snøen hardføket og lett å gå på, i tettere skog er den fortsatt løs. Oppsynet holder på å kjøre ved til de åpne buene om dagen så en del gode spor er å finne akkurat nå, men kommer det nysnø og vind så er de fort borte igjen. Gisle

Hvis dere skal ligge på hytter er jo ikke valget så stort, men hvis dere telter er det jo bare å velge seg en retning som ser spennende ut og gå. Jeg har selv hatt noen fine turer i området som ligger vest for løypen mellom Haukeliseter og Hellevassbu, altså i områdene omkring og bakenfor Nupsfonn. Jeg kan absolutt anbefale det til andre også. Gisle

Jeg husker denne ovnstypen, men det er nok ikke en nordmann som er den egentlige oppfinneren av patentet. Hvis du søker på "hobo stove" på google, får du opp utallige varianter. Det er likevel helt klart et genialt konsept med tanke på lavt forbruk av ressurser for å koke/varme mat og vann. Jeg innbiller meg at enten Røde Kors eller Norsk Folkehjelp har vært inne på noe lignende de senere årene. Gisle

Ja, isen på Femund er trygg. Det er ca 15-20 cm snø innover marka vil jeg tro, neppe noe særlig mer i øyeblikket. Ville valgt ski selv, særlig hvis du har tenkt å gå fra Synnervika og inn. Det er betydelig raskere å gli avgårde på ski enn å traske til fots. Jeg ville gått fra Synnervika, gjennom Revsundet (innom Buholmen) og over til viken sør om Røstneset. Der går du på land og finner en grei trasé over myrdragene mot Grunnhåen og krysser direkte over til bua. Vær for all del forsiktig med isen på Mugga, men på Grunnhåen er det oftest grei is. Alternativet er å gå på isen inn i Nordvika, ta broen over Mugga og følge elven oppover, men dette blir betydelig mer strevsomt. Det går også en løype fra Synnervika over til Nordvika over Lergruvtjønnan om du ønsker å gå inn i Nordvika, dette er en liten del av traseen til Femundløpet. Er ikke sikker på om den er oppkjørt enda. God tur. Gisle

Så artig å høre! Det er jo nettop fra Grønland vi andre har fått inspirasjon til forskjellig utstyr. Selskinn er jo en svært anvendelig pelstype. Det er ikke så enormt varmt i seg selv, men gir en snøavvisende overflate som er ypperlig til ytterplagg som votter og fottøy. Få gjerne tak i detaljerte bilder eller tegning/mønster hvis du kan. Det hadde vært spennende å se. Gisle

Dette blir veldig individuelt, noen fryser lettere på fingrene enn andre. Det er også veldig avhengig av nivået med fysisk aktivitet og hvor mye klær du ellers har på deg. Det er viktig å huske på at vottene du først anskaffer deg skal passe til den vinteraktiviteten og det aktivitetsnivået du deriver mest med. Skal du gå på ski i ruskevær, trenger du sannsynligvis ikke så enormt tjukke votter. Til normalt vinterfriluftsliv vil det holde lenge med vindvotter som passer utenpå et relativt tjukt par ullvotter. Ideelt sett kunne en tenke seg to par vindvotter. Det ene parete passende til ett par ullvotter, det andre paret til to par ullvotter eller evt tjukke tovede votter. Ingen kombinasjon aleine vil passe uansett forhold. Når jeg kjører med hundespann der jeg står på sleden har jeg stort sett et par selskinnsvotter med tovede ullvotter inni. Når jeg kjører hundespann Nordisk stil, der jeg går på ski ved siden av sleden, blir dette stort sett for varmt, og jeg bruker primært godt tovede strikkevotter av ull, supplert med vindvotter eller selskinnsvotter hvis det blåser veldig mye eller er styggkaldt. Før jeg fikk hunder brukte jeg vindvottene nesten kun når jeg skulle grave snøhule, ellers holdt det med godt tovede strikkevotter, selv i svært sterk vind. Jeg hadde den gang også anorakken for det meste hengende på sekken fordi jeg syntes den var for tett å gå med. Ullundertøy og kanskje en ullskjorte eller tynn ullgenser utenpå holder forbausende godt så lenge du er i bevegelse og det ikke er skikkelig kaldt eller blåser opp. Det er ellers en smal sak å sy sine egne vindvotter hvis en har stoff tilgjengelig. Da er det også greit å prøve ut ulike størrelser. Jeg vil tro at det finnes mønster ett eller annet sted på nettet. Jeg har sydd både vind- og selskinnsvottene mine selv, det gir litt ekstra glede å bruke dem når de er hjemmelaget. Gisle

Dersom hunden er frisk og ikke nedrøytet, så vil en finsk lapphund tåle kulden helt greit. Dersom den vennes til det over tid, vil den kunne være ute uansett temperatur. -10 er ikke noe sak for en godt pelset lapphund. Dersom det blir sutring og syting i løpet av natten så skyldes det sannsynligvis heller at hunden er selskapssyk enn at den fryser. Gisle

Lakksprøyte er absolutt ett alternativ å vurdere, men er ikke sikker på hvordan hammerslagslakk oppfører seg etter påsprøyting. Den blir jo "buklete" av seg selv uansett hvor fint en stryker den på med pensel, så det er vel ett eller annet stoff i malingen som forårsaker nettopp det. Kanskje hensikten med å spraye den på forsvinner litt da? Noen som har prøvd og kan dele sine erfaringer?

Ja, kunne egentlig tenkt meg tilsvarende farge som spray for å få et bedre resultat.

Etter en liten kikk i det som er av hyllevare på markedet, er kanskje Hammerite Hammerslag Lysblå det som kommer nærmest. Gisle

Har en eldre 111 som jeg ønsker i shine opp litt. Er det noen som har tips til fargekode som egner seg til boksen? Ønsker en farge som er tilnærmet den originale blå metallic.

En del prinsipper for ferdsel og bruk er hjemlet i lover og forskrifter og en kan argumentere seg blå i den ene eller den andre retningen uten nødvendigvis å komme til enighet rundt dem. Den vesentlige rettesnoren bør vel til syvende og sist være å ha en tilnærmet sporløs ferdsel når en er på tur. Dette er særlig viktig når en beveger seg i områder der det ferdes mange andre også. Alle vernede områder, nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder etc. er vernet for å ta vare på en bestemt type naturtype/landskapsform fordi den anses som verdifull for nå levende og kommende generasjoner. Femundsmarka, som er nevnt i flere innlegg og som jeg selv benytter veldig mye, er et enormt populært område. Området ble i sin tid fredet for å bevare både landskap, dyrelig og ikke minst bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt skog- og fjellområde. For sistnevnte er jo stående og liggende døde trær noe av poenget med vern. En av utfordringene som oppleves i Femundsmarka i dag, mye som følge av Lars Monsens tv-serie og bøker, er en markert økning i antall besøkende. Mange av disse ønsker å fyre solide bål slik som Lars gjorde, leve av fiske slik som Lars gjorde og trekke kanoen opp Røa og ned Mugga slik som Lars gjorde. Mange av dem har liten friluftserfaring fra før. Resultatet er gjerne at de sliter seg fordervet med kanoen og går sultne når fisket ikke slår til, men verst av alt er at de faktisk med stort hell klarer å finne døde trær, både liggende og stående til bålfyringen sin. Dette sammen med besøket av alle vante og erfarne friluftsfolk som også fyrer sine små kosebål, medfører en stor slitasje på skogen i de mest populære områdene. På toppen av det hele virker det som om alle på død og liv skal lage sin egen bålgrop. Selv om den ligger nesten kant i kant med en som var der fra før. I tillegg kommer den økte forsøplingen som det store antallet besøkende også medfører. Uansett hvilket område vi besøker, bør målet være å oppleve naturen uten å slite nevneverdig på den. Særlig gjelder dette i områder som er vernet eller mye besøkt. Alternativet er dessverre at vi ender opp med å ødelegge nettopp de uberørte områdene vi selv ønsker å oppsøke.

På sommerturer blir det tørrfor hvis det er snakk om flere døgn. På lengre turer om vinteren bruker jeg tørrfor etter de første par tre dagene. Prøver å venne hundene til tørrforet noen uker i forkan av turen. Om vinteren går det jo helt greit å ha våtfor i sleden. Pakker da dagsrasjonene inn i brødposer og stabler dem i en pappeske som enten flatpakkes eller brennes når foret er oppspist. Gisle

Jeg bruker Vom og hundemat nr 25 til mine hunder. Jeg foretrekker våtfor fremfor tørrfor fordi jeg synes hundene fordøyer det bedre, de skiter merkbart mindre enn når de fores med tørrfor. I tillegg er det betydelig enklere å fore med våtfor enn å bløte opp tørrfor. Jeg kjøper inn foret i 20 kg blokker og deler deretter blokkene inn i biter på 500-800 gram som er dagsrasjonen avhengig av hundenes størrelse og årstid. Foret har i utgangspunktet 20 % fett så på senhøsten og vinteren får hundene ekstra fett (nyretalg fra storfe og sau) slik at total fettprosent ligger rundt 40 %. Dette fungerer svært godt til mine grønlandshunder som bor ute hele året. Når jeg forer tar jeg bitene opp av fryseren noen timer i forveien slik at de er halvtint når hundene får dem. Enkelt og fint og ingen skåler å samle inn eller vaske i etterkant. Gisle

Når en bor på Røros er kulde og luftfuktighet et tema som ofte kommer opp i samtaler med slekt og venner. Litt artig er det da å merke seg at luften gradvis mister evnen til å holde på fuktigheten jo kaldere det blir. Når det blir så kaldt som 15-20 minus så er ikke luftfuktigheten merkbart lavere i innlandet enn på kysten. Ved mildere temperaturer merker en nok forskjellen, men ikke når det blir tilstrekkelig kaldt. Det vitenskapelige får så være når svigerfar ringer for å høre hvor kald det er, og deretter utbryter; -Ja, men her er det -17 og det er mye kaldere enn -30 på Røros... Gisle

Hvordan gikk det med dere? Ble det påsketur langs planlagt rute? Hadde vært artig med en liten turreportasje og kanskje noen bilder fra turen. Gisle