knutsverre

Takk for svar! Vi var de eneste svarte prikkene på Svellnosbreen denne dagen. Vi så dere/deg også blant veldig mange svarte prikker på Galdhøpiggen! Jamen er det stor forskjell i befolkningsgrad mellom nære fjellområder, spesielt når et av dem er Galdhøpiggen. Kommer til å legge inn litt flere bilder fra turen etterhvert, nå som jeg endelig har funnet en grei måte å gjøre det på. Bibelen, som vi kaller boken din, er til stor glede og av uvurderlig betydning for oss turfolk!

5. juni 2010. Dag to med to hyggelige og effektive førere fra Lom for trygg bretur over Svellnosbreen, Morten Skjellen Larsen og "aspirant" fra Nederland/Lom Dennis Rozendal. Start fra Spiterstulen. Opp på bar sti langs vanlig trase mot Galdhøpiggen. Kom etterhvert opp i dyp og bløt snø med gjennomslag. På med truger som vi brukte under mesteparten av turen senere, bortsett fra i steinurene. Opp til 1886 toppen. Videre over snøflate og opp vel 100 hm til laveste punkt på kanten 6-700 m SSØ for Svellnose. Så bratt ned ca. 100 m i steinur til Svellnosbreen. Plan for dagen var å få med oss alle småtoppene som er lett tilgjengelig fra på Svellnosbreen. Vi gikk først til de to sekundærtoppene Ymelstind S1 (2205, PF 10m, nærmest Ymelstinden) og S2 litt lenger sør (2207, PF 15m) med flott utsikt mot Skardstind, Bukkehøe og Storjuvbreen der vi hadde vært dagen i forveien. Deretter videre til Nørdre Tverråtinden (2210, PF 25 m) enda litt lenger sør før vi avsluttet med Svellnosbreahesten (PF 35 m). Her gikk vi opp fra vestsiden, opp til varden og ned igjen på lettgått østrygg til breen. Her gikk vi meget bratt ned østhellingen på breen på støvler på sørsiden av 1879 pkt (Solskinnstoppen?) og langt sør for Eventyrisen til moreneryggen. Videre på stien tilbake til Spiterstulen. Perfekt vær, meget hyggelig tur og fantastisk utsikt over Jotunheimen! Samlet avstand på GPS ca. 15 km. Vi brukte total knappe 10 timer på turen inkludert pauser. GPS Svellnosbreahesten: 4.63261 68.32184.

Ulykken er nå beskrevet på Turistforeningen sine sider. Utglidingen ser ikke ut til å være på selve Midtre Ringstind, men i den bratte skråningen opp mot Ringsbreen. Se link http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=23121&fo_id=15.

Takk for svar. Hva synes du er mest hensiktsmessig? JPEG 50% 1024x1024 640x640 TIFF E mail Uansett - jeg synes det er tungvint i Apertture. Vanskelig å få frem størrelse på nedskalert bilde. Har du noen løsning for iPhoto?

Jeg bruker MAC iPhoto eller Aperture til å lagre bildene mine som stort sett ligger på fra 2-5 MB. Bildene må som kjent minskes ned i størrelse for å kunne tas inn fra PC til Fjellforums sider. Jeg har hittil ikke vært i stand til å finne noen lettvint måte å gjøre dette på. Har noen tips?

Hvem var de kjekke tre guttene som bodde i telt ved Blåtjønnholet vest for Russvatnet 9-10. april 2010 (se bilde av teltet). Var det noen av Fjellforums medlemmer? Dere gikk opp rute foran oss over Styggehøbrean til Styggehøbreatindene og Veotindene. Skispor rett opp bratte fjellsider vitnet om stor styrke, god kondisjon og gode feller (?). Takk for hjelpen til trasevalg til toppene. Lørdag 10. april var en fantastisk dag i dette fjellområdet! Turrapport og bilder følger senere. 10. april 2010. Start fra Glitterheim siste dagen hytten var åpen i nydelig vær. Kvisteløypen til Styggehøbreaskardet var ikke merket i år pga store, åpne sprekker på breen og opp mot skaret. Vi fulgte traseen for kvisteruten og gikk opp langs østsiden av breen på trygg grunn. Først opp på SØ Styggehøbreatinden (2232), deretter ned igjen samme vei på breen, videre opp i skaret hvor det nå var helt fine forhold (andre hadde laget spor foran oss). Opp på Søre Veotinden med toppen som ligger ytterst på stupet med vid utsikt over Veobreen, Glittertind og mye annet. Fantastisk fint vær og helt vindstille på toppen! Vi gikk videre til Nødre Styggehøbreatinden (2167, 10 min fra skaret) og Store Veotinden (2240, 20 min fra skaret, Knut). Fantastiske nedrenn på nordvestsiden av Styggehøbrean. Tilbake samme vei til forsinket aftens men veldig hyggelig mottakelse på Glitterheim. 12 timers tur. Virkelig en drømmetur!

Er det noen som har gode råd og erfaringer med en bra topptursekk mellom 30 og 40 liter med plass til ski i diagonalfeste, isøks og helst utvendig lomme til stegjern? Har sett litt på Black Diamond Revelation. Noen som kjenner til den?

De nye heter Black Diamond Ascent. De er ikke egentlig Gore-Tex men likevel vanntette og varme med Primaloft og Polartec. Veldig bra votter, men dyre (1099!)

Vet ikke hvor kaldt det egentlig var på toppen. Tipper ca 7-8 minus med kraftig vind. Forfrøs fingertuppene under GPS og fotografering! Begynner å få tilbake følelse nå og har kjøpt nye, varmere vindvotter!

28. februar 2010. Fra Bergen til parkeringsplass ved Tokagjelet denne nydelige, men kalde siste dagen i februar. Fuglafjellet er en relativt vanlig skitur for hyttefolket på Kvamskogen, men relativt krevende pga lengde og terreng. Vi fulgte preparert løype fra riksvegen opp til litt ovenfor Byrkjesete. Der var det av med skiene og opp en bratt skråning (Dusgjelet eller "Indianerstien blant de lokale) på støvlene gjennom bjørkeskog ca. 100 høydemeter. Videre på flott føre oppover i nordlig retning gjennom Klypet. Etter hvert ble det tydelig at flere som hadde vært foran oss i løypen hadde gitt seg etter å ha brøytet spor i dyp nysnø. Da vi kom opp til Myklavatnet (814 moh) var det bare to andre som var foran oss, hvorav den ene hadde tråkket løype over hele Myklavatnet. Disse to hadde tatt pause ved nordenden av Myklavatnet, og var egentlig tenkt å snu. Etter en stund dukket det opp nye, friske krefter fra Byrkjesete/Norheimsund - nemlig familien Kolstad som hadde vært på Fuglafjellet flere ganger tidligere. Vi var da blitt en gruppe på 8 personer som bestemte oss for å fortsette og å dele på å tråkke spor i dypsnøen. Heldigvis ble det mindre dyp snø og mer avblåst etterhvert som vi kom opp i høyden. Vi fortsatte først rett nordover øst for Svartavatnet. Deretter i nordvestlig retning opp bratt og tung skråning til Sør-Fuglen (1264). Vi måtte ned igjen ca. 100 høydemeter før den endelige oppstigningen til toppen på Fuglafjellet (1334). Fantastisk utsikt, men veldig kald vind på toppen. Ned i igjen samme rute. Mørket falt på da vi var nede igjen på Myklavatnet, men under tilbaketuren over vannet kom fullmånen frem og badet landskapet i et fantastisk flott lys. På tibaketuren ned Klypet ble det mørkt igjen, og hodelyktene måtte frem. En flott, men lang og noe slitsom tur i kaldt vintervær var over. Avstand tur/retur ca. 24 km. GPS EUREF89: 3.37462 67.04330

Hei Sondre/500fjell og takk for hyggelig tilbakemelding! Du har sikkert rett når det gjelder Eidfjord-toppen på Hardangerjøkulen. Vi leste beskrivelsen av turen din i februar med stor interesse! Du var der jo i praktvær og kunne bedømme høydeforholdene, noe som ikke var mulig for oss i dårlig sikt og snøvær. Men høydemåleren på GPSen viste 20 meter mindre høyde ved knekkpunktet på kommunegrensen der vi var. Muligens er breen høyere litt lenger mot øst. Fant forøvrig nøyaktig GPS posisjon på Ulvik-toppen som er på fast fjell i et tidligere innlegg i Fjellforum, og det passer med den posisjonen vi målte. Vi har jo lagt merke til deg som ivrig bidragsyter på WWV.no, og ser at vi har langt igjen for å komme i nærheten av dine tall! Artig å ha kontakt med deg og andre som har vært på ellr skal til samme fjellområdene. Vi snakkes sikkert igjen!

12. mars 2010. Værmeldingen for dagen var veldig bra, så vi (Astrid og Knut) tok morgenekspressen fra Bergen til Finse. Startet turen ca. kl 11 i lettskyet, fint vær, 4 - 5 kalde grader og lett bris. Lite snø. Fulgte kvistet rute til Appelsinhytta. Videre på umerket rute på vestsiden av Kongsnuten nordre opp brattebakkane til Jøkulhytta. Vinden hadde nå øket adskillig på til frisk bris eller liten kuling. Været hadde skyet til, og det var snødrev og begrenset sikt på ca. 50 meter. Godt med pause i lun hytte! Ganske mange andre hadde hadde også gått opp hit, men de fleste valgte å snu her. Vi traff en gruppe på fire fjellvante fra Voss som også ville helt opp på toppen. Vi gikk sammen på kompasskurs ca. 230 grader vel en km vestover. Der kom vi til et lite toppunkt som folkene fra Voss mente var det for tiden høyeste punktet på Jøkulen. Det viste seg nok å stemme, og dette punktet som vi kaller H-jøkulen Ulvik ligger helt klart i Ulvik kommune. De fire fra Voss var fornøyde, og returnerte. Vi ville videre til punkt 1863 på kartet og til kommunegrensen mellom Ulvik og Eidfjord for å få med oss en sikker Eidfjord kommunetopp. Sikten var fortsatt like dårlig så vi måtte gå på GPS med kart og sporregistrering. Vi opplevde helt klart å tape høydemeter videre i sørvestlig retning. Fant 1863 punktet som var 20 meter lavere enn der vi kom opp først på GPSen. Gikk til knekkpunktet på kommunegrensen som var på samme høyde. Vi kaller dette H-jøkulen Eidfjord. Returnert til utgangspunktet og fulgte GPS sporet tilbake til Jøkulhytta. Etter en kort pause tilbake samme vei som vi kom opp i tiltagende dårlig vær med kraftig vind, snøfnokk og dårlig sikt. Ved hjelp av GPS kursen oppover fant vi likevel greit tilbake til Appelsinhytta og videre til Finse. GPS EUREF 89: H-jøkulen Ulvik: 4.15120 67.13568 (ca. 20 m høyere enn de to under) H-jøkulen Eidfjord: 4.14900 67.13304 (kommunegrensen Ulvik - Eidfjord)) Kartpunkt 1863 : 4.14907 67.13406