Mannen fra Sennavassdalen

Goddagen godtfolk og på forhånd takk til de som tar seg tid til å hjelpe meg Jeg har nettopp skaffet meg et par Elan Boomerang til de virkelige gode dagene og leking i skogen. Men jeg har ikke kjøpt eller valgt binding til de enda. Jeg står til vanlig telemark (NTN - Scarpa TX Pro), men tenkte egentlig å montere en alpin touringbinding på de (Marker Duke/Baron) ettersom skoene mine også funker med slik binding og jeg tenkte det passet bedre å stå med låst hæl på disse skiene (jeg demokjørte dem med fast hæl). Nå er jeg derimot blitt usikker, jeg lurer på om noen har erfaring med telemark på slike ski (twintip fatski, i funshape med rocker og taper fremme og bak), jeg kjører til vanlig BC Corvous. Den kjører jeg gjerne baklengs med, men det begrenser seg selvsagt noe siden den ikke er særlig twintip. Lurer og på hvis jeg velger NTN, holder det med å kjøpe bindingsplate (http://www.oslosportslager.no/produkt/rottefella-ntn-bindingsplate-19995.aspx) og skifte binding mellom skia eller blir dette så mye styr at det er verdt den ekstra kostnaden å kjøpe en hel binding til? Jeg skal primært bruke disse skiene til heisbaset offpiste (der du gjerne tourer litt ut fra heisen) og korte turer opp i skogbandet på dager det laver ned. Så de må ha gåfunksjon (men den på Marker bindingene holder) og step-in er et pluss. De ulike bindingene jeg hovedsaklig tenker på nå er NTN, NTN bindingsplate, NTN framkloss med Dynafit hælstykke kombo ( ) eller Marker Duke/Baron (evt. Fritschi e.l., men har ikke hørt så mye om de så er litt skeptisk foreløpig). Noen som har erfaringer eller forslag rundt denne problematikken? Takker på forhånd for alle svar

Apropos oppførsel i skiløypa. Husker en av de gangene vi gikk tremila på ski i forsvaret. Tremila ble holdt i det vanlige løypenettet(siden forsvaret bidrar en god del til å vedlikeholde dette nettet er det bare rett og rimelig) slik at det var noen sivile på tur i løypa. Grunnet at vi gikk på natoplast som er en del breiere en langrennsski ble det kjørt opp et ekstra bredt skispor til oss. Dette skisporet ble dog kjørt opp på feil side (altså venstre side i fartsretningen for oss), men for å få god tid var det dette vi måtte bruke. De fleste ga vei til oss når vi kom rennende i uniform med nummer på, da de så ganske klart at vi gikk løp. Spesielt de erfarne skigåerne og de som gikk aktivt var hyggelige og ofte heiet litt på oss. Men dansker og andre som var tydelig uerfarne sto på sitt slik at vi måtte gå rundt de (og dermed tape tid og rytme) og var gjerne sure og kjeftet på oss. Litt kjipt å få tremila som du er tvunget til å gå (og prestere på som en del av vurderingsgrunnlaget på en befalskole) ødelagt av sure dansker. For meg virker det som at erfaring, turvett og folkeskikk går hånd i hånd. Pluss jeg har enda en grunn til å mislike dansker på ski, eneste nytten de gjør er å danne menneske slalomløyper i alpinanlegg

Det du skriver i denne posten er du helt enig med. Vil og legge til på punkt 5. at enkelte samer og bruker disse rettighetene til å diskriminer mot andre samer, f.eks. som i denne saken: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6517830 Forøvrig illustreres punkt 2. godt når du ser koftesammensetningen på sametinget...

Du mener du mener den romslige ordningen til rovdyrskade som gjelder alt av buskap? Den ordningen som de i langt mindre grad enn andre med bufe får erstatning etter?

Skal dere kun nyte oppturen, eller skal dere benytte dere av desserten og cruise ned i pudderet? Hvis dere og vil nyte desserten anbefaler jeg Åsnes Storetind 172. Dette er Åsnes si toppurski og den har karbonarmert trekjerne som gjør den stiv nok til god nedkjøring samtidig som vekta er veldig lav. Den har smørelomme og skal fungere veldig bra som fjellski, spesielt i løssnø. Du kan og bruke kortfeller på den. Jeg anbefaler samme binding som du foreslo, kombinert med Scarpa T4. Dette er en lav og myk plastsko som har bedre gåkomfort, gir bedre kontroll nedover og er varmere (noe som ofte er viktig for damer) enn lærsko. Jeg skal til å kjøpe akkurat samme oppsettet selv, da med 180 utgaven av skien, og bruke de til fjellturer, jakt og lengre toppturer (jeg er en dessertmann, så jeg drasser på tunge frikjøringski på korte turer ) Jeg fikk tilbud på dette settet til 6400,-(om jeg husker rett) hos Outdoor Bergen.

Veldig enig. Jeg kan ta det enda mer med ro en deg ettersom jeg er litt same (av den ikke reindrivende typen, heller den typen som blir diskriminert mot av den reindrivende, men det er en annen sak)

Siden jeg liker å pirk e: Bruk av ordet naturvern i trådens tittel er feil. Definisjon hentet fra wikipedia: Istedenfor å bruke ordet naturvern foreslår å bruke ordet Klimatiltak, slik at overskriften blir: Klimatiltak i praksis - Hva gjør du for å redusere ditt økologiske fotavtrykk? For eksempel er bygging av vindmøller i en nasjonalpark et brudd på naturvern, men det er et klimatiltak. Ellers et veldig bra initiativ ts!

Jeg sier meg enig i mye av det larka sier om reinantallet. Mye av problemet her slik jeg oppfatter det er at staten har prøvd å få til frivillig nedslakting. Det må isteden settes faste grenser og det over må slaktes ned innen en gitt tid. Det kommer til å bli bråk av det, men det må myndighetene da tåle. Jeg er forøvrig ikke enig med larka i at vi ikke skal betale for rovdyrtapene ettersom dette og vil ramme de som driver bærekraftig. I tillegg så betyr jo faktisk det veldige matfatet av rein at det blir mer rovdyr i Norge, noe jeg liker Å jeg vet mang en familie som har fryseren full av rein som de har "høstet" selv med lyddempet salong. Det er et utbredt problem mange steder, men reineirene tar det ikke opp grunnet at å gjøre det ville skape ekstremt mye bråk (dette skjer typisk i lokalsamfunn der samer har vært/er misslikt og diskriminert mot). Da er det mye enklere å føre det opp som rovdyrtap. Dette kan vi dog ikke laste reindriverne for, men den rasismen som fortsatt finnes i enkelte plasser. Prisen har økt, men det er ikke reindrifterene som sitter igjen med gevinsten, derfor ingen Ole Brumm.

Hvor er disse undertonene? Om du sikter til innlegget til Kjell74 så er ikke det at han utrykker misnøye med at samene som en urbefolkning har spesielle retigheter er ikke rasisme. Når det gjelder spørsmålet til TS ble vel det ganske grundig besvart at linken til ASI. Når essem snakker om Ole Brum (virker det i allefall) som han gjør det med at reineirne kan bestemme prisen på kjøttet som premiss. Dette kan de derimot ikke da det er slakteriene som styrer prisene, reineirne er veldig avhengig av å få slaktet og solgt et visst antall dyr hvert år (de har ikke beite til å beholde dem) og vil gjerne slakte en del mer enn dette(så de slipper å vinterfore mer dyr enn ønsket), de må derfor selge til den prisen som slakteriene gir dem. Nå har jo Rema 1000 en kampanje gående i høst og vinter på norsk vilt og har lagd egne avtaler med slakterier slik at de skal ha mye og billigst mulig reinkjøtt i butikkene.

Du spurte ganske generelt om hvorfor man ridde på sti, så jeg svarte på det. At man skal ta hensyn til andre er en selvfølge, dette gjelder hestefolk, som hundefolk, som joggere, som skigåere etc. De stiene jeg har ridd på for min del har vært stier som vi disponerte selv og i områder der vi hadde avtaler med grunneier. Når man rir hest i områder brukt aktivt av allmennheten skal man selvsagt ta hensyn. Generelt handler det hele å tenke seg om, og ta hensyn til andre. Noen folk gjør ikke dette, tar seg tilrette og tenker kun på sin egen aktivitet. Husker en gang jeg kjørte skiløyper med snøskuter, på løyve fra kommunen, for å så returnere hjem langs den løypa jeg hadde tråkka og bli kjefta huden full av en skigåer som kom i sporet mitt og var forbanna fordi jeg kjørte snøskuter i skisporet (og ja han fikk høre det etterpå ). Noen tenker kun på seg selv og sin aktivitet og tar ikke hensyn, da er de idioter og hestkuker uansett framkomstmiddel.

Det er kommet mange gode forklaringer her i tråden. Jeg tror også en viktig grunn er veldig mote med slike løp og at dette forklarer (i alle fall noe av) den formidable veksten slike løp har hatt de siste åra. Det et blitt veldig viktig blant forretningsmenn som jakter status(og andre statusjegere) og ikke bare være suksessrike i business, men også være i god form (det er og blitt en viktig del av CV'er). Derfor blir slike konkurranser viktige for å vise hvor god form de er i og for å konkurrere med hverandre. Det at aviser som DN skriver ekstremt mye om Birken bidrar selvsagt til å styrke denne trenden (jeg har abonnert på DN siden august og tror enda nesten ikke jeg har lest en treningsartikkel uten at den nevner Birken minst en gang . F.eks. inneholder artikler om kosthold rettet mot et aktivt liv alltid vurderinger om hvordan dette vil hjelpe på Birken). Forøvrig er også personlige trenere og ytelsetester på laboratorier stor mote nå, så det er bare å slenge seg på...

Skal svare på denne selv om det blir off-topic: Hestefolka rir på skogstier fordi dette er morsomt, utforende og annerledes enn å ri på vei. Dette blir akkurat likt med at mange liker å sykle skogstier (og fjell, parker, terrengløyper o.l.) istedenfor bare vei. Du kan prøve rask trav og galopp på en skogsti, gjerne med naturlige hinder, det er et skikkelig adrenalinrush! Videre er det og bedre for helsen til hestene (naturlig underlag, balanse, koordinasjon, mindre belastning o.l.). Når det gjelder å plukke opp skit burde dette være en selvfølge alle steder der det er selvfølge å plukke opp hundeskit og. Jeg vil vel ikke beskrive en skogsti som et sted der det er en selvfølge at du plukker opp skiten til hunden din. On topic: Be joggerne å hute sæ til hælvete ut av løypa di!

Bjørn er fredet i Sverige, men de har en begrenset jakt på den. All skyting av bjørn utenfor denne jakten blir å skyte et fredet rovdyr, jevnfør lisensjakt på enkelte rovdyr i Norge. Når det gjelder denne saken burde ikke jegeren ha skutt med tanke på sin egen sikkerhet. Om du skyter bjørn på det holdet han gjorde må du være helt sikker på at skuddet er dødbringende. En frisk bjørn vil sjeldent angripe, selv når den er kommet så nært, men når du skadeskyter den hever du sjansene veldig for at den angriper. Et skudd mot hodet slik han gjorde er nesten en garanti for å skadeskyte. Hermann Sotkajærvi(Norges fremste bjørnejeger) forteller på sine foredrag bl.a. om ganger han var for nær bjørner(som skulle avlives) til å kunne skyte og at han med tanke på egen sikkerhet da fant andre veier ut av situasjonen.

En ting er å være språkpoliti og pirke på småfeil. En annen ting er å informere om at et innlegg er så dårlig skrevet at du ikke klarer å forstå hva posteren prøver å fortelle. Nå er jeg ikke enig med Zabel i at innleget er uleselig, men det er vanskelig å lese. Om TS redigerer det slik Zabel foreslår blir det langt mer leselig, noe som vil føre til at flere personer gidder å lese det og eventuelt respondere. Jeg antar TS poster her for at folk skal lese det han skriver og gi respons, så da blir dette gankse relevant.

Blir enda mer kinky når denne "spaserturen" var sammen med svigerfaren :

Om du går for Storetind eller Vetletind trenger du ikke lendgre ski enn det du er selv: De har nok bæreevne for din tyngde og skiene blir mer lettkjørte mtp. at du er ny på telemark. For de andre skiene kan jeg ikke uttale meg.

Råda til Husky er gode, følg de om du skal ha gode gå ski som og kan brukes nedover . Om du vil ha ski som er gode å kjøre på og greie bortover vil jeg anbefale Åsnes Storetind eller Vetletind, Scarpa T4 sko (de er plast, men lave, myke og mer behagelige enn noen lærsko) og en lett telemark binding, gjerne med avtagbar vaier Voile 3-pin f.eks (du går uten vaier for friere bevegelse og tar den på ved nedkjøring for bedre kontroll)

En stor andel av avtalene går ut om kort tid og de ser ikke ut til å bli fornyet på samme vilkår. Hydro og andre aktører driver derfor på med planer om utflagging så mye av denne industrien står i fare for å forsvinne. Om det vil være en fordel for andre norske strømforbrukere er langt fra sikkert på grunn av de fordelene slik industri gir i elmarkedet som jeg snakket om i forrige post. Jeg kan tenke meg at vi får en periode med reduserte priser før markedet justerer seg og reduserer produksjonen og prisene igjen stiger. Videre vil jeg tro følgene en nedleggelse av denne industrien, som er landet andre største eksportaktør, vil ha på den norske økonomien vil være langt mer alvorlige enn kostnadene for den påståtte "subsidieringen" gjennom lave kraftpriser du snakker om. Når det gjelder utbyggingene har ikke Bergensregionen slik kraftkrevende industri og vil derfor ha det samme behovet for økt kapasitet uansett skjebnen til denne industrien.

Regner med at du snakker om kraftkrevende industri som "store strømslukere". Det er feil at de mottar subsidier. De har billig strøm fordi de har et fast avtrekk 24/7 og har svært langvarige kontrakter. Slik kraftkrevende industri er faktisk en fordell for resten av oss fordi den gir sikre inntektskilder til kraftselskapene som trekker samme mengde strøm hele tiden, også om natten og sommeren (da hustandenes forbruk går ned). Dette gjør at det blir mer kraftutbygging og billigere strøm. I tillegg gir de økt forsyningssikkerhet ved at man kan slå av denne industrien i kriser og perioder med toppforbruk fra husstandene og dermed har en reserve tilgjenngelig. Angående Thorium lurer jeg veldig på hva du mener med "om få år" fordi den teknologien er ifølge forskerne i feltet flere tiår unna å være kommersielt aktuell. Hvor argumenter jeg at jeg er enig med dette? Jeg argumenterte om hvorfor ikke gasskraft ikke løste alle problemene for Bergensregionen. Jeg har ikke sagt noe om jeg er for eller mot gasskraft. Jeg er helt enig med at det er mye i Norsk energipolitikk som ikke henger sammen for øyeblikket og mye symbolpolitikk som f.eks. elektrifiseringen av sokkelen. Det er allerede et vedvarende problem for produsentene at kraftnettet er for dårlig (f.eks. blir nesten alle søknader om konsesjoner for bygging av vindkraftanlegg blir avslått grunnet manglende kapasitet i nettet). Norge er har heller ikke kraftoverskudd hele året lenger og vi importerer kraft på vinteren, vi har og økende kraftpriser som er et stort problem for den kraftkrevende industrien vår. Og hvor skal linjenettet forsterkes hen? De eksisterende linjene inn i området er allerede sprengt og oppgradering av disse vil kreve å koble dem ned i perioder. Så lenge vi har en erklært politikk på å bygge ut vindkraft og alternativ teknologi må Statnett som systemoperatør må Statnett legge til rette for utbygging av alternativ energi. Selv om jeg og du kan mene vi heller burde bygge gasskraft (som om vi ikke bruker den her blir brent andre steder istedenfor) vil også dette krever større overføringskapasitet, om nybygde gasskraftverk må slås av om sommeren på grunn av dårlig overføringskapasitet til Bergensnettet vil et slikt gasskraftverk bli svært ulønnsomt. Det er ikke snakk om noen hundre millioner, det er snakk om mange milliarder kun på sjøkabel i Hardanger (900 mill for luftspenn mot 4 milliarder for sjøkabel). Sjøkabler koster mellom 5 og 20 ganger så mye som luftspenn, tall fra NVE viser at de er 9 ganger dyrere enn luftspenn (i de utbygginger som er gjort i Norge). EC Group har beregnet at om det regjeringen går inn for sjøkabler i Hardanger og dermed åpner for videre bruk av vil, ifølge EC Group, de totale merkostnadene ved å kable halvparten av de neste ti årenes utbygging av kraftlinjenettet (sentralnettet og regionalnettet) nærme seg 100 milliarder kroner. Nåt det gjelder forsyningsikkerheten er aktørene i kraftbransjen veldig klar på at denne er langt dårligere ved sjøkabler enn luftspenn. Fra Statnetts sider: " I den nylig publiserte 10-årsplanen fra ENTSO-E (den europeiske organisasjonen for systemansvarlige nettselskaper) står det at kabling kun bør brukes i svært spesielle situasjoner, grunnet - høye kostnader; 5-20 ganger luftledning, avhengig av lokale forhold - forsyningssikkerhet, særlig risiko for lange reparasjonstider - systemmessige forhold, slik som problemer med reaktive forhold, resonans og stabilitet"

Angående gasskraft løser det ikke alle behovene fordi Bergensområdet har kraftoverskudd i sommermånene + at det er planlagt vindmølleparker som vil øke dette overskuddet. Utbyggingen av strømnettet er ikke bare for å løse krisen om vinteren, men og for å kunne eksportere strøm fra området på sommeren og tilrettelegge for vindkraftutbygging (til nå er nesten alle søknader om konsesjoner for utbygging i området blitt avvist grunnet manglende kapasitet i strømnettet). Et gasskraftverk vil kun øke kraftoverskuddet om sommeren og derfor i seg selv gi behov for utbygging av nye kraftlinjer. I tillegg må mangelen på sikkerhet om vinteren løses umiddelbart, et gasskraftverk tar lengre tid å bygge enn et luftspenn (sjøkabel tar og lengre tid å bygge btw.). Når det gjelder estetikken syns jeg mastene ikke er noe problem. For det første er de lite synlige og for det andre er luftspenn i bratte fjellsider og spesielt fjordspenn veldig imponerende byggverk og ingeniørkunst som jeg ofte beundrer. Tokk med en venn fra Thailand vi hadde på besøk på fergetur fra Gudvangen til Flom gjennom Nærøyfjorden og vi opplevde de fjordspennene som interessante innslag i natur og kulturlandskapet og de var ikke sjenerende. Hele begrepet "monstermaster" er latterlig. Hele saken er en stor mediafarse og viser hvordan media kan brukes til å gå utenom det normale demokratiske apparatet og skaffe seg fordeler på en udemokratisk måte. Hvorfor en så stor sak om noen master i Hardanger samtidig som Hardangerbrua bygges? Mastene blir absolutt ubetydelige i mot det inngrepet brua er, men om den er det ikke noe mediaoppstyr med store dyre reklamekampanjer...

Fisken kan da vitterlig vandre opp og ned elva/bekken . Om det skulle være er vaten uten bekker/elver der fisken kan vandre opp og ned er det sansynligvis et vaten der fisken er satt ut av grunneier. Det fins og nok av vann der ulike grunneiere eiere ulike deler av vannet. Når jeg snakket om forvaltning gjennom eiendomsretten var det snakk om grunnen til innføring av eiendomsretten slik det ble gjort for rundt 100 år siden, ikke om situasjonene i dag.

Det er helt rett at det hadde vært på trynet om noen eide fuglen i lufta eller fisken som svømmer, heldigvis er det ingen som gjør det. Det frie viltet er jo nettopp fritt. Det grunneiere eier er retten til å jakte det jaktbare viltet som befinner seg på sinn grunn, dette kommer klart fram i lovene. Når vi ser på hvordan denne eiendomsretten kom i stand var det i den hensikt i å kunne skjøte et hensiktsmessig viltstell og ha forvaltning en bærekraftig forvaltning. Ved å gi grunneierene eiendomsretten søkte man å gi dem intensiver til å forvalte viltbestandene.

Ja, men det blir betraktelig mindre rein en hva de holder liv i nå med foring og flytting med båt og annen transport til forskjellige beiter. Og hvem tror du kommer til å få eksklusiv enerett til å jakte villreinen, jo selvsagt samene... Forresten, jeg er jo litt same, så da får jeg jakte og ikke dere, god idee når jeg bare fikk tenkt over det

De kunne fint ha gjort seg forstått med kropsspråk, kart og peke på kartet, enda bedre ved å suplere med ordbok. Finn ordet for rafte og få de lokale til å peke på kartet for hvor rafte, hvor ikke rafte. Vannstand god/dårlig? Helt basic ting.

Ulykken var 100% Ukrainernes egen feil, de synfarte ikke elva. Det er helt basic og noe man alltid gjør når man padler i ei ny elv. Som knutis sier, Sjoa er en av elvene du kan lettest få informasjon om. Det kryr av andre padlere der og det er masse lokalkjente. De hadde bare trengt å spørre noen lokale raftere. Hverken merking eller forbud (som ville gå i strid med allemannsretten btw.) er realistiske. Det er alt for mange farer i den norske utmark til at vi kan merke dem alle, folk må bruke skjønn.