ketilring

Friluftsmagasinet var også i lang tid tilgjengelig som podcast fra NRK, og var et bra program som tok for seg temaer rundt jakt, fiske og friluftsliv. Men de siste årene ble Friluftsmagasinet mer og mer en slags samproduksjon med programmet Naturens verden, som ikke alltid var like interessant. Når etterhvert omtrent annethvert program handlet om å vandre rundt i botanisk hage og snakke om blomster og planter, da ramlet jeg av.. 😄

... og Garmin Fenix 3, som har blitt ganske rimelig nå. Har brukt den i flere år, og den fungerer veldig bra som GPS.

Ja, jeg fikk heldigvis ikke bruk for førstehjelpsutstyr og reparasjonsutstyr som stangledd, tape, etc. Av klær fikk jeg ikke bruk for hansker og de mellomtykke ullsokkene (Ulvang Spesial). Av annet utstyr var det myggnettingen og 22mm-objektivet som ble liggende ubrukt. I proviantposen lå det igjen to poser RiK fiskesuppe samt litt te og kaffe. Så hvis jeg ser bort i fra førstehjelp- og repkit er det vel rundt 320g med utstyr jeg kunne ha lagt igjen hjemme.

Her er pakklista fra turen. https://lighterpack.com/r/4hspme

Tips: Ting blir ikke borte selv om du fjerner dem fra denne lista, du finner igjen alt under "Gear". Du kan også legge til flere lister.

Her fant jeg kartet som jeg lagde etter turen, som viser ruta sånn i grove trekk.

Hvis du kjører Sunndalsvegen (bomvei) helt inn til parkeringsplassen ved Sildra - det er omtrent 60 minutter og 60 km fra Leangen - da er du allerede nesten midt i villmarka. Derfra er det omtrent 1800 meter i luftlinje inn til nasjonalparken. Det er tegnet inn flere stier kartet som går ut fra Sunndalsvegen i retning sør, så studer kartet og se om du kan finne noe som kan virke interessant. Fant denne: et turforslag som starter litt lengre nede i veien. https://www.ut.no/tur/2.23450/

Det beste kameraet er det du kan å bruke.

Jeg har ingen erfaring med denne, men den virker litt skrøpelig og er unødvendig tung. Hvis du trenger noe nytt, velg heller et kokekar i titan, som er lett og tåler det aller meste. For eksempel en Toaks Titanium 1300ml (133g med lokk) eller tilsvarende.

Et alternativ, som ligger i samme retning, er å kjøre oppover Sonadalen (tror jeg det heter) og ta turen videre inn i Skarvan og Roltdalen. Dette ligger omtrent midt i mellom Stjørdal og Meråker. Det er vanligvis ikke like værhardt der som oppe i Sylan-området. Det kan være at det foregår en del jaktaktivitet der nå, så sjekk opp dette.

Ja, jeg lagde et kart med oversikt over ruta i et eller annet kartprogram da jeg kom hjem etter turen. Skal se om jeg finner det igjen.

Ja, det er først og fremst størrelse på sovepose, liggeunderlag og telt som bestemmer hvor stor sekk du trenger. Proviant kan også ta en del plass hvis turen er lang. Dra i en friluftsbutikk som har et godt utvalg av sekker, og prøv å fyll en sekk med utstyr fra butikken som ligner på det du har i vekt og volum, da får du raskt en ganske god pekepinn på hvor stor sekk du trenger. Ender du opp med en sekk på 80-90 liter vil jeg nok anbefale å ha en egen mindre og lettere sekk til sommerbruk, ja...

Jeg tror titanpotta di fint kan erstatte alle de tre delene i dette settet. Hva er størrelse og vekt på dette settet egentlig?

Når det gjelder tips til bekledning: Dette er jo veldig individuelt, men jeg har funnet ut at følgende fungerer bra for meg i den varmere årstiden. Kanskje du kan få noe nyttig ut av dette. - t-skjorte i ull, kort eller 3/4 ullstilongs, og mellomtykke ullsokker innerst. - lett, hurtigtørkende turbukse og tynn ull- eller fleecejakke til å gå i. - lett skalljakke med hette mot vind og regn. - tynn syntet- eller dunjakke med hette hvis det skulle bli kjølig. Blir det kaldt tar jeg alle tre jakkene på utenpå hverandre. Tar i tillegg med tynn lue, buff og et par mellomtykke sokker som oppbevares i soveposen. Soveposen kan brukes som teppe i leiren. Er det meldt en 15-16 grader eller mer på dagtid holder dette som regel. Skal man opp i høyden eller andre steder der været fort kan skifte er det lurt å ta med ekstra mellomtykt ullundertøy (over- og underdel) i tillegg.

Det kan være lurt å veie alt utstyret ja. Da blir det lettere å planlegge og finne ut hva som gjør børa tung! Du kan faktisk bruke titankoppen (750ml) som eneste kokekar. Velg mellom kvistbrenner eller rødspritbrenner+drivstoff. Ta med stekepanna hvis du MÅ steke egg, bacon eller fisk. I tillegg trenger du én kniv, en spork/skje og en drikkeflaske. Hvis du ikke liker å drikke kaffe fra titankoppen kan du kanskje ta med en sammenleggbar plastkopp i tillegg. Bålposen er grei å ha som ekstra sikkerhet. Legg igjen sag, øks, kaffekjele, resten av kokesettet, spikkekniv, krokkniv og termos hjemme.

Du kan iallefall droppe ullteppet på 2,1 kg. Jøye meg! 😄

Takk for det! Dette er nok en av de fineste turene jeg har hatt ja. 😊

Ja, man føler seg ganske liten når det blinker og smeller på alle kanter. Denne gangen passerte de verste bygene noen kilometer unna der jeg befant meg, heldigvis - tror det var værre lenger øst ja.

Jeg fikk lyst til å dele noen bilder fra sommerens tur til Børgefjell! Å skrive turrapporter kan jeg ikke, så i beste fall blir dette en litt usammenhengende bildereportasje. Hvis noen har spørsmål til noen av bildene eller kanskje har interessant informasjon å komme med til steder jeg har vært, så fyr løs. Turen gikk over 5 dager i midten av juli. Dette er første gangen jeg er i Børgefjell, så området er for det meste ukjent for meg. Jeg fikk tatt en skikkelig rundtur og tilbakela omtrent 60 km på disse dagene. Turen starter i sørenden av Namsvatnet med båtskyss inn til Reiret. Vannstanden i Namsvatnet gir en indikasjon på hvor lite vann det skal vise seg å være i resten av området. Jeg har selskap av et par andre vandrere de første par hundre meterne av turen. Vi starter med en tur oppom kapellet. Det er svalt og godt inne i kirkerommet. Jeg klyver opp i terrenget vest for Kamilladammen for å se hvordan forholdene er oppover i retning Djupvatnet, og så legger jeg i vei inn i selve nasjonalparken. Godværskyer. Deilig med litt skygge. Det lir mot kveld, og her oppe på en kolle et stykke vest for Djupvatnet er det en liten bris som holder litt av insektene og heten unna. En flott leirplass! Fiskeutstyret monteres med en høytidelig seremoni. Det skulle bli mye mindre fisking på denne turen enn jeg hadde sett for meg - når det er godt over 25 grader i skyggen, og jeg har mer enn nok mat i sekken, er ikke fiskeiveren særlig stor. Dette er det området som Lars Monsen beskriver som sitt villmarksparadis i boka 90 dager på loffen i Børgefjell. Bjørkekrattet står nok tettere her nå en det gjorde på nittitallet. En ny dag med sol og blå himmel. Litt synd å forlate dette paradiset, men i dag skal turen gå videre oppover langs Jengelen. Kvigtind stikker opp i det fjerne. Turen går opp dit om to dager. Sekken er pakket og alt er klappet og klart. Rypene flakser opp i hytt og pine. Artig at det er så mye rype å se. Et koselig lite krypinn langs Jengelen. Jengelhytta kan skimtes i det fjerne. Her er jeg i ferd med å runde østenden av Jengelvatnet. Jeg kan skimte noen som fisker i det fjerne, men holder meg på god avstand. Noen koier brukt i forbindelse med reindrifta, vil jeg anta. Det er nesten uutholdelig varmt nå midt på dagen, det blir en lunsjpause her. Noen naust i vestenden av Jengelvatnet. Ferden går videre nordover forbi Litle Kjukkelvatnet. Beklager solkremen på kameralinsa. En liten rast mens jeg nyter synet av Kvigtindmassivet. Fortsatt solkrem på kameralinsa. Framme ved Søre Bisseggvatn. Værutsiktene ser gode ut, så det ligger an til bestigning av Kvigtind i morgen. Men nå er det tid for middag og rolig leirliv. En ny dag med knallvær! En nærstudie av teltleiren Vannsystemene i dalene er ganske enkle å forsere nå. Men bekkene med smeltevann fra breen går strie, og er ikke så helt enkle å vade over. Jeg legger igjen mesteparten av utstyret nede i steinura, og fortsetter mot toppen. De siste 100 høydemeterne på vei mot toppen. Endelig på toppen! Kvigtindaksla i retning sør. Kvigtinds "hvite smil" sett fra oven. Men skyene i horisonten ser litt faretruende ut, det er på tide å pelle seg ned! Der fant jeg igjen depoet mitt også, idet tordenskrallene romler gjennom dalene. Det blir en rast her mens jeg venter til tordenværet har passert. Tordenværet forsvant oppover i retning Rantseren, og det er på tide å rusle videre. Det har begynt å regne en del, så det er like greit å finne en teltplass og krype til køys. Dette er ved Store Kjukkelvatnet. Ny dag med litt gråere vær en det jeg har blitt vant til den siste tiden. Og i dag har jeg bursdag! Helt greit å fylle 40 år når man våkner på et sted som dette! Prøver fiskelykken i et par av småvannene i nærheten, før ferden går videre sørover mot Gaukarvatnet. Litt i minste laget. Fem minutters fiske ved Gaukarvatnet gir fin fangst. Hva denne veier vet jeg ikke, men jeg er fornøyd med bursdagspresangen. Null stress å fylle 40! Dagen er enda ung, så det blir noen kilometers vandring til i dag. Nedover langs Gaukarelva. Jeg passerer grensa over til Trøndelag, og føler meg hjemme med en gang. Det første treet jeg har sett på flere dager. Gjensynsgleden er stor! Helt øverst i Virmadalen. Jeg tar meg god tid til å beundre det eventyrlige landskapet. Det blir leirplass her på en morenerygg ved en sideelv til Virma mens den siste kvelden nytes. Ny dag igjen og varmen er tilbake. Namsvatnet kan skimtes i det fjerne. Ingen grunn til å stresse. Virma, og Sapmanåsen i bakgrunnen. Da forlates nasjonalparken - for denne gang. Hengebrua! Den må prøves. Jeg kan forestille meg hvordan vannmassene fråder her under snøsmeltinga på våren. Virmahytta. Jeg har sett denne hytta på flere bilder tidligere, men den lå litt annerledes plassert i terrenget enn jeg hadde sett for meg. Greit med en debrief. Litt påfyll med iskalde forfriskninger i skyggen inne i gapahuken mens vi venter på båtskyssen. Disse posene med iste er perfekt å ta med på tur på sommeren. Jeg tror de består av 100% sukker. Båtskyssen ankommer presis, og det er på tide å returnere til sivilisasjonen. Et nytt tordenvær er på vei innover sørfra ser det ut til.

Jeg er ihuga motorsportmotstander og kjente at jeg begynte å hisse meg litt opp da jeg leste dette, men skjønte etterhvert at dette var bare tull. Jeg håper iallefall at det var bare tull.

Veldig bra jobba @Jan Erik Hansen Og verneforskriftene for nasjonalparkene er vel også litt uklare, trengs litt research der også? Jeg er godkjent RPAS-operatør og driver med kommersiell dronefoto gjennom et eget selskap, og kjenner jo godt til de kommersielle reglene rundt dette, men "modellfly"-begrepet er jeg ikke så kjent med. Det kommer nye forskrifter i april neste år, så mulig dette tydeliggjør en del punkter. Men det betyr at det burde være mulig å få "innpass" i de fleste nasjonalparker for kommersielle prosjekter. Det finnes allerede, i form av RO1/2/3 sertifiseringer. Men det må følges opp - forskriftene endres og får nye tillegg omtrent hvert år. Strengere restriksjoner for personer uten RO-sertifisering: ja, absolutt.

Vel, jeg mener at luftfartstilsynet/forskriftene skiller på "modellfly" og "luftfartøy uten fører", og kategorien bestemmes av bruken.

Vær skeptisk til alt som er billig på eBay. Selv ville jeg ikke gått rundt med bensin i en beholder som koster 8 kr.

Vel.. nå har de vel kanskje bransjens beste kundeservice da. 😊

Luftfartstilsynet skiller mellom "modellfly" og "luftfartøy uten fører". Og den artikkelen du linker til er kanskje ikke helt up-to-date...