ketilring

Takk for det! Hvis du trenger mer lesestoff om Børgefjell så ligger turrapporten fra 2018 her også, med start fra Namsvatnet og bestigning av Kvigtind.

Jeg har brukt Altra-sko (Lone Peak og Timp) i kombinasjon med Injinji ullsokker på lange sommerturer de tre siste årene, noe som har eliminert såre føtter og gnagsår fullstendig for min del. Lone Peak har dreneringshull foran og på sidene, noe som er en stor fordel ved elvevading og forsering av myrer, slik at vannet lett renner ut, og skoene tørker raskt. I fint sommervær føles de tørre etter få minutter, og man kan gå dem tørre helt etter et par timer. (I motsetning til forede fjellstøvler, som fremdeles er blaute to dager etter at man har kommet hjem.) Timp har ikke drenering, men har til gjengjeld en del tynnere stoff i overdelen, og tørker veldig raskt på grunn av det. Er det regnvær og skikkelig vått i terrenget vil man naturligvis være blaut i lengre perioder, med det er egentlig en vanesak. Og i skikkelig varmt sommervær er det faktisk å foretrekke å være litt blaut.

Både Fjellheimen SL og Lofoten SL (og muligens andre) har faktisk lukkbare skjørteventiler i fotenden i tillegg til lukene, FYI.

Jeg har erfaring fra Fjellheimen SL 3 og Ringstind SL 1-2, og jeg vil si de håndterer vind ganske bra. Men kuppelteltet Reinsfjell SL håndterer vel vind og eventuell belastning i form av snø best, siden det har 3 kryssende stenger. Du kan jo høre med @Bjarne H.S. om erfaringer på akkurat dette.

Det å planlegge turen på forhånd, vurdere hva slags utstyr som skal være med og sette opp pakklister over dette, er jo halve moroa. Jeg legger ut pakklista jeg lagde før turen her, da jeg vet det er flere enn meg som interesserer seg for sånt. https://lighterpack.com/r/u90kze

Hvis to voksne personer skal dele telt over lengre tid kan det være lurt med et 3-mannstelt. Men med den vektgrensen du har satt (2,5 kg) blir det ikke så lett... Jeg ville kanskje vurdert Kaitum 3 eller Fjellheimen Pro 3, begge på rundt 3,4 kg. Når det er sagt - det er ikke sikkert at Reinsfjell SL (eller andre SL-telt) er så spinkle som man skal ha det til. Jeg har selv brukt Fjellheimen SL 3 (1,7 kg) og det har da tålt en del vind...

Du gjør ikke mye feil ved å velge Helsport Rago-serien. Begge jentene mine har Helsport Rago Junior (tresessongs), og de fungerer veldig bra. Selv valgte jeg Cumulus Alaska 1100 som vinterpose, da jeg har vært veldig fornøyd med mine andre Cumulus-poser. Den har ganske lik spekk som Rago Down X-trem, men er noe rimeligere. https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-alaska-1100.html

Jeg har laget et kart som viser vandreruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert i det. 😊

Takk! Jeg har brukt Duplex i to sommersesonger nå (april-september), og det fungerer perfekt for meg. Vindstabilt, regntett og myggtett. Jeg liker spesielt godt at det er så stor plass innvendig (~120cm takhøyde, 230x115cm gulvflate) og at begge langsidene er av mesh slik at sommerbrisen kan blåse rett igjennom samtidig som myggen holdes ute, og samtidig at begge langsidene kan også åpnes helt ved å rulle tilbake forteltet. Den gode luftingen gjør at det sjelden blir problemer med kondens. Ellers kan vel nevnes at teltet er enkelt å sette opp, er veldig lett (~550g) og at duken har vist seg å være ganske så slitesterk. Jeg kommer ikke på noe negativt å si om teltet sånn i farta..

Ja, nettopp! Jeg får henge meg på. Dette er fritt etter hukommelsen, jeg har ikke fysisk åpnet skapdøra og sett etter. Zpacks Duplex (sommerteltet) Hilleberg Unna (vinterteltet) Hilleberg Keron 3 (pulkteltet) Helsport Fjellheimen SL 3 (brukes på sykkelturer, og når unger er med på sommertur) Helsport Spitsbergen Pro 3 Camp (kjøpt på xxl-salg, brukes kun når ungene skal campe i nærheten av huset) Helsport Ringstind SL 1-2 (har ikke blitt brukt siden Duplex ble kjøpt) Helsport Ringstind 1 (har ikke blitt brukt siden Ringstind SL 1-2 ble kjøpt) Så, sånn fornuftig sett burde det komme 2-3 telt ut for salg på bruktmarkedet snart...

Takk! Lett sekk er å foretrekke, men lette sko har nok mest å si. «Riktige» sko for denne turen skal nok ha æren for at jeg kan gå nesten 4 mil den ene dagen, og fremdeles være såpass kvikk og rask og restituert i beina at jeg kan gå nesten 2 mil dagen etter. 😊

Takk! Da fant jeg fanen "Hvor gikk turen"

Takk! Jeg møtte ingen, men så noen skikkelser og et par telt langt i det fjerne ved et par anledninger. Det var vest for Litle Kjukkelvatnet, og ved oppe Tiplingen. Det ble jo mye vann i elvene etter hvert pga. det varme været, så det kan jo være en årsak til at det var lite folk lengst inn i fjellet.

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Jeg mener å huske at det tidligere var mulig å legge en turrapport som en "pin" på kartet? Jeg tenkte å gjøre dette på dette innlegget, men jeg klarer ikke å finne denne funksjonaliteten nå. Kanskje @Kjell Iver eller noen andre av administratorene kan hjelpe?

Det kan også være gjort av en homo sapiens sapiens. De er kjent for å finne på veldig mye rart..

En 'overkommelig' pris på 3000? Nitecore HC30/HC60-seriene er jo populære. Noen kan lades fra batteribank, noen har utskiftbare batterier. Fordelen med disse lyktene er at du får mye lys i liten innpakning, og du slipper den irriterende batteriklumpen i bakhodet og ledninger i hytt og pine. Du har for eksempel HC33 med 1800 lumen som holder i massevis til skigåing og koster 799,- (ekskl. batteri) https://www.milrab.no/searchresult.aspx?q=kw:nitecore+hc Du kan også sjekke denne tråden, mye tips her:

En sid og isolert jakke med hette, om man velger å kalle det parkas eller boblejakke, hjelper mye. I tillegg kan man, hvis det er tørt, ta med soveposen ut og bre over seg hvis man vil sitte ute på kvelden. Fotposer, som jeg har nevnt ovenfor, hjelper også mye. En isolert fjellduk kan også være en idé, selv om jeg ikke har noen erfaring med disse.

På skiturer i fjellet, som stort sett foregår over tregrensa, blir det jo lite skog og bål uansett. Og det er ingenting som slår en tjukk og god og sid boblejakke med hette, så dette er absolutt en god investering. Den behøver ikke være av dun, syntetisk isolasjon varmer omtrent like bra og tåler fuktighet bedre, selv om vekt og pakkvolum ikke er like lav. Det er mye enklere og smette en boblejakke utenpå skalljakka i pauser og i camp enn å begynne å kle av seg for å ta på ullgenser etc. Skal du i skogen og fyre bål kan du heller bruke en gammel ullgenser og noen rimelige bomullsklær i stedet. Å kjøpe brukt kan være en god idé. Et annet tips er fotposer som kan trekkes utenpå skiskoene og som går helt opp til knærne.

Årets høsttur ble en liten rundtur i fjellområdene mellom Sørdalen og Stordalen i Åfjord. Vi kjøpte en liten hytte øverst i Sørdalen i fjor høst, og turen ble startet og avsluttet her. Det ble ikke så mye tid til å utforske områdene nord for hytta i sommer (ble Børgefjell i stedet) så målet var å traske litt rundt og sjekke terreng og fiskevann, og kanskje ta en tur opp på Dåapma og Finnvollheia dersom været tillot det. Det gjorde det imidlertid ikke; det tradisjonelle trønderske høstværet med lavt skydekke og regn slo til som vanlig, så turen ble ikke fullt så lang som planlagt. Det ble to overnattinger i fjellet og to på hytta. Dette er en liten bildereportasje fra turen. Dag 1 Relativt pent vær denne første dagen faktisk. Bruker formiddagen til å pakke sekken, og legger i vei nordover i rolig tempo. Første pause ved bua vest for Gurpenjaevrie for å justere litt på oppakning og knyting på støvlene. Deretter fortsetter turen opp forbi Blankvatnet og gjennom steinura der, før det er tid for leirslagning ved Kastbotnvatnet. Til middag prøver jeg en av disse Summit To Eat pakkene som XXL selger. Jeg har ikke smakt disse før. Den er ingen høydare - alt for salt - men blir litt bedre med tyttebær. Deretter blir det å slappe av med kaffe og kartlesing utover kvelden mens mørket senker seg. Dag 2 Neste morgen ligger ligger tåka tjukk over vannet og høydedragene rundt, så da blir det litt tid til fiske mens jeg venter på at den skal lette. Det blir napp på første kastet, men den glipper helt inne ved land. Det blir napp på andre kastet også, en finfin ørrent (sikkert samme fisken), og den sitter litt bedre og berges i land. Jeg tar en 4-5 kast til for syns skyld, men jeg er egentlig fornøyd. Noen som tørr å anslå hva denne ørreten kan veie? Litt utpå formiddagen når fisken er fortært og skylaget har lettet litt legger jeg i vei nedover mot Stordalen, og følger Stordalselva østover opp mot Teksjøen. Landskapet skifter mellom store åpne myrsletter, tett gammelskog og litt ulendte bergformasjoner som elva bukter seg igjennom. Jeg finner en teltplass øst for Teksjøen i området der Finndalselva snirkler seg gjennom myrlandskapet. Vestsiden av elva tilhører Åfjord, mens østsida ligger i Steinkjer. Dag 3 Skydekket henger like tjukt over tretoppene denne dagen også, så tur opp til Finnvollheia droppes. Har vært der en gang tidligere i 50 meter sikt, og ser ikke noen grunn til å gjenta den turen. Det blir kaffe, frokost og tannpuss, før jeg legger i vei sørover igjen nedover Reinsjødalen i retning Gurben. Det er helt vindstille og vannene nedover dalen ligger speilblanke og idylliske. Jeg har god tid og rekker et lite kaffebål før jeg tar fatt på den siste mila. Jeg nærmer meg Skansen hyttefelt og det ser ut til å være mye folk på hyttene denne helgen. Jeg kan telle omlag 20 biler nede på parkeringsplassen. Den gamle furua drar jeg kjensel på! Da avsluttes denne høstturen med en rolig kveld på hytta, med litt tørking av klær og utstyr, og en liten oppsummering av ruta over kartet og litt iskalde forfriskninger.

En nerdete diskusjon om bensin til primusen i podkasten Uteliv denne uka: https://shows.acast.com/podkasten-uteliv/episodes/bensin-til-primusen-med-knut-skardalsmo

Bilder som åpenbart ikke skal brukes, som der blitz/strobe ikke fyrte etc. sletter jeg i kameraet med en gang. Etter import går jeg raskt igjennom bildene og markerer med 'x' motiver jeg vet ikke skal brukes, eller bilder der jeg har bommet med fokus eller er uskarpe av andre årsaker. Til slutt tar jeg Ctrl+Backspace for å slette disse bildene for godt fra harddisken. (Bruker Lightroom Classic CC til info.) Alle andre bilder tar jeg faktisk vare på. Man vet aldri. Og man får 6 TB disker til under tusenlappen. Men som @Kristian J. Vabø også var inne på tidligere: Av og til tar jeg bilder kun for min egen del som rekreasjon, og hvis jeg ikke umiddelbart ser at noen av bildene er noe poeng i å jobbe videre med, formaterer jeg bare minnekortet i kameraet uten å importere dem.

Nok et eksempel på at instagrammere driver hverandre helt til yttergrensene i jakten på Followers og Likes. Hvis det neste bildet ikke er mer EPISK og MAGISK en det forrige er det ikke noe vits i å legge ut. Skal ikke legge skjul på at dette gjelder meg selv også. Men når det er sagt, så mener jeg folk skal få redigere bildene sine akkurat slik de vil, og det får være opp til betrakteren å bruke sin dømmekraft, og ta det for det det er. Men for å være litt mer on topic: Disse bildene fra Lofoten er ikke tatt med et mobilkamera.

Du spør som om dette gjelder alle som driver med fotografering? Det gjør det nok ikke. Mange som tar denne interessen lenger enn til å knipse med mobilen foretrekker nok manuelle innstillinger og foretrekker også opptak i RAW format for å ha mest mulig kontroll over resultatet. Selv forlater jeg manuell modus kun hvis jeg må ha kontroll på lukkertiden eller det er veldig skiftende lysforhold (som f. eks. utendørs sprangridning), og bruker kun RAW-format. Hvis jeg legger sammen antall bilder for jobb og privat ligger jeg på mellom 25000 og 30000 de siste sju årene, og det er helt uproblematisk med tanke på lagringsplass, slik teknologien er i dag. Jeg har alle NAS'ene mine koblet opp i Lightroom og er nesten daglig inne for å hente fram bilder fra arkivene.

Jeg har brukt samme systemet i lang tid, og det fungerer veldig bra. Har tålt mye juling og fuktighet. Med 22mm/2 eller 32mm/1.4 påmontert vil jeg si bildekvaliteten er på høyde med EOS 5D mk III fra 2012. Det siste året har jeg endt opp med å bruke 11-22mm mest på tur, da jeg er glad i vidvinkel og mulighetene det gir for bilder inne i teltet, bilder av ørret holdt på strak arm, etc.. Istedet for ekstra batterier har jeg med USB-batterilader (https://www.japanphoto.no/duracell-drc5911-batterilader-til-canon-lp-e12) og batteribank. Brakett for feste på PD Capture Camera Clip sitter alltid på. På lengre turer der foto er prioritet hender det også at jeg tar med EF-M 55-200mm og EF-M 32mm/1.4