ketilring

Jeg var i noen av de mer lavereliggende delene av Børgefjell i starten av august i fjor, langs sørøstsiden av Jengelvassdraget. På grunn av en kald mai var det litt flere snøfonner enn vanlig, men ellers var det veldig sommerlig og tørt. Med mindre du tenker deg helt opp i Store Bjørgefjellet er du relativt trygg på sommerføre i juli/august, men sjekk uansett langtidsvarselet før du drar. 😊

Lundhags Makke er en veldig smal bukse. Kanskje størrelse 46 vil passe? Den har borrelåsstramming i livet, og den finnes også i Long-utgave.

Ja, det stemmer. Den har også vannavvisende glidelås fra nederst til opp over knærne.

Ja, selv er jeg veldig fornøyd med Lundhags Antjah II. Den har vanntette paneler opp til midt på låret, mens resten er bomull/polyester-blanding og litt schoeller-stretsj ved knær og i baken. Den har en avslappet passform og er veldig komfortabel. https://www.addnature.no/lundhags-antjah-ii-pants-herre-M503296.html

Boxere av viskose brenner forresten veldig godt også, ypperlig til å starte bålet med.. 😊

Jeg har motsatt erfaring med Aclima — jeg opplever den som litt små og må gjerne opp en størrelse. Dessuten mister stoffet veldig fort elastisiteten og de blir "harde" og ukomfortable. Dette tyder kanskje på at de har flere modeller, og at det gjelder velge riktig?

Å bruke boxer av syntetiske materialer (som f. eks. bambus) over lengre tid blir sjelden noen suksess. Det beste er å bruke ullboxer - ull kan holde på ganske mye fuktighet før den føles våt, og er som regel ganske løs og ledig i passformen. Løsningen for meg ble Hiking Man Boxer fra Devold. Den har litt lengre "ben" enn vanlige boksere, og er i tillegg både komfortabel og slitesterk. https://www.fjellsport.no/devold-hiking-man-boxer-black.html

Takk for tips! Jeg har brukt Falketind-jakka i 4 år og er veldig fornøyd med vanntetthet og perfekt passform på hette og ermer, men synes den er litt for kort og tettsittende og gir dermed ikke god nok beskyttelse når det sludder sidelengs. Jeg bestilte Whiteout-jakka du linket til over nå nettopp, og gleder meg til å prøve.

Keen har fjellstøvler som har ganske like egenskaper som Viking, ganske myke såler med veldig godt grep. Grepet er litt bedre enn Viking faktisk, og bedre siltestyrke. Jeg har erfaring med Targhee og Pyrenees, som begge har lik såle.

Koordinater er oppgitt i margen på alle turkart, så det er bare å finne riktig koordinatverdi både horisontalt og vertikalt og følge de blå eller svarte linjene i rutenettet for finne riktig posisjon på kartet. Nå finnes det et virvar av ulike kartprojeksjoner og koordinatsystemer der ute, men de vanligste er WGS84 UTM og GPS-koordinater, hvorav UTM koordinater er mest praktisk å bruke på norske turkart. Jeg lærte mye om orientering og bruk av kart og kompass fra denne boka i sin tid. Skal ikke se bort ifra at den er bittelitt utdatert nå. https://www.nb.no/items/dd6a9e6930bf388300d8a90e623a7824

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊 https://lighterpack.com/r/adqp2j

Mildværet og vinden de siste par dagene har gjort at siste rest av snø har smeltet her ytterst ved trøndelagskysten. Så i dag var det på med de høye Lundhagsstøvlene og ut på fottur i Rusasetfjellan. Mye vann og vind i dag. Klopplagt over Helvetesmyra. I dette bildet er det mye trøndersk vårstemning. Utsikt over Ørlandet.

Kanskje er det leveggen som skaper et undertrykk, og som gjør at teltet letter? 🤔

Dette var jo ikke lange turen, men jeg legger ut et kart som viser ruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert. 😊

Det måtte være et systemkamera og 1-2 objektiver som jeg stort sett alltid drasser med meg. Ofte et stativ eller gorillapod også. På turer i vinterhalvåret er TaR Trekker Chair og en analog bok skikkelig luksus.

Uberlite-underlaget er jeg veldig godt fornøyd med. Det føles veldig likt ut som xLite (som er det jeg bruker vår/høst) når det gjelder komfort, men er litt lettere og tar litt mindre plass i sekken. Materialet det er lagd av er merkbart tynnere - og glattere - enn xLite. Jeg drar nok ikke på en lengre tur med dette underlaget uten et tynt skumplastunderlag som backup. På denne turen hadde jeg med et lite skumplastunderlag på 140x48x0,5cm (ca. 50g) som jeg la under Uberlite-underlaget, og som i tillegg til å gi ekstra komfort og varme hindret at underlaget sklei på teltbunnen.

Jeg la nettopp merke til at de nye soveposene fra Norrøna har blitt offentliggjort. Mulig jeg er sent ute og at denne har blitt delt før, men her er link: https://www.norrona.com/en-GB/products/sleeping-bags/ Det første jeg bet meg merke i er at de er dyre, tunge, har glidelåsen midt foran, og at det ser litt creepy ut med et menneskehode inni. Og så klarer jeg ikke å finne info om hvor mye fyllvekt med dun det er i de ulike modellene? Ei heller standardiserte EN13537/ISO23537 temperaturgrenser?

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Forsiktig med disse billige stroppene med tunge metallspenner! Hvis man har disse hengende og slenge på sekken kan man fort få seg en overraskelse i form av et blåøye eller en knekt tann..

Juice er jo fransk, og ketchup er jo kinesisk. 😊

Primus er vel et svensk aksjeselskap opprettet i 1892. 😊

Lone Peak kommer i tre varianter. En vanlig, lav utgave (som er den jeg foretrekker). En "Mid"-utgave som har litt høyere skaft. Og en "Mid All-Weather"-utgave med både høyere skaft og eVent-membran. Det er den sistnevnte du linket til. Timp er en helt annen modell, men sålen har nokså like egenskaper som Lone Peak. Overdelen derimot er like lett og pustende som Olympus.

Jeg bruker Osprey Talon 33 til dette formålet, og syns den fungerer veldig bra. Den er lett, solid, praktisk og er veldig komfortabel på ryggen. Jeg så også på Talon 22 først, men valgte 33 fordi jeg ville ha topplokk samt ha plass til Fjellduken Thermo dersom det skulle bli nødvendig. Den har også lomme til drikkeblære, tre praktiske stretsjlommer på utsiden, og komprimeringløsning som fungerer bra. Talon 33 har justering av rygglende om du synes den blir for kort (dvs. hoftebeltet havner for langt opp).

Sålene i Olympus (og andre joggesko med demping) komprimeres litt etter en tids bruk og dempingen reduseres dermed noe, hvis det kan være noen trøst. Men slitestyrken på yttersålen og resten av skoen er faktisk ikke så verst. Jeg har den forrige versjonen av disse. Disse holder det tørre i regn og snø ute en måned eller to helt til eVent-membranen sprekker. De tåler ikke at du står i vann eller går i våt vegetasjon mer enn noen minutter, selv når de er nye. Men de er utrolig gode å gå i, og ankelbeskyttelsen isolerer godt. Men jeg foretrekker heller den vanlige modellen som er luftigere og som har god drenering langs sidene slik at vann renner ut på et blunk. Lone Peak har mindre demping enn Olympus, men selve sålen er litt mykere. Dette er en fordel i og med at sålen formerer seg etter og gir bedre kontakt med underlaget, og man får "brukt foten". Dette gir også mye bedre grep på vått underlag. Timp har omtrent samme egenskaper som Lone Peak, men den har tynnere materialer i overdelen og er derfor lettere og tørker raskere.