ketilring

Jeg må utdype dette samt nevne noen av ulempene med dette teltet også. 😊 Med «skikkelig satt opp» mener jeg godt pluggfeste på alle 8 plugger. Om mulig bør kortenden med Zpacks-logoen vende mot vinden, da dette reduserer blafring i sidedørene en del. En «ulempe» med DCF-materialet er at lyden av regn og blafring i duken blir mer skarp og høyfrekvent enn på nylon. Dette har sikkert sammenheng med at materialet er fullstendig uelastisk. Men det er lett og venne seg til og jeg tenker ikke så mye over det lenger. «Dørene» i mesh-panelene på hver side åpnes fra toppen og ned, noe som medfører at disse blir liggende på teltgulvet/bakken og kan være litt i veien. Man må derfor passe på å rulle sammen disse slik at man unngår å tråkke på dem og ev. få sand i glidelåsene. De tynneste variantene/fargevalgene av DCF-materialet som Zpacks bruker kan være en smule gjennomsiktige, spesielt fra innsiden og ut. Dette er jo suverent hvis man vil ha følelsen av å være i ett med naturen, men egner seg kanskje ikke like godt hvis man vil skifte i teltet på campingplassen.. 😊

Jeg har skrevet noen ord om dette tidligere, i tråden En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 (1,5 år forsinket) Jeg har brukt Duplex i to sommersesonger nå (april-september), og det fungerer perfekt for meg. Vindstabilt, regntett og myggtett. Jeg liker spesielt godt at det er så stor plass innvendig (~120cm takhøyde, 230x115cm gulvflate) og at begge langsidene er av mesh slik at sommerbrisen kan blåse rett igjennom samtidig som myggen holdes ute, og samtidig at begge langsidene kan også åpnes helt ved å rulle tilbake forteltet. Den gode luftingen gjør at det sjelden blir problemer med kondens. Med vanlig oppsett synes jeg ikke det føles særlig trekkfullt før vinden kommer opp i laber/frisk bris eller der omkring, fordi myggnettingen på sidene demper vinddraget mer enn man skulle tro. Men det som er vanlig å gjøre med dette teltet i mye vind er jo å senke høyden på stavene med ~ 10 cm og korte inn bardunene slik at teltduken kommer (nesten) helt ned til bakken. Da blir det mye lunere i teltet, men det går på bekostning av takhøyde og lufting så klart. Jeg har brukt dette teltet mye over tregrensa, og det takler vind og nedbør veldig bra så lenge det er skikkelig satt opp. Teltet er laget i DCF-materiale (som kommer fra seilduksindustrien) og har den fordelen at det er 100% vanntett og ikke absorberer vann (slik som nylon/polyester gjør) slik at man unngår at duken blir tung og slapp i regnvær. I tillegg har DCF en rivestyrke som tilsvarer 500D nylon eller der omkring. Teltet kommer ferdig med barduner påmontert, men det følger ikke med stenger eller plugger. De aller, aller fleste bruker nok dette teltet sammen med vandrestaver. Men det er mulig å få kjøpt med både rett-opp-og-ned karbonstaver, og noen lengre teltstenger som gjør at teltet blir selvstående (free standing kit) på nettsiden deres. Jeg bruker Black Diamond vandrestaver og 8 stykk Helsport Y-plugger av den letteste typen med dette teltet.

Enkelte klokker, bl. a. Garmin Fenix, kan fås med metall-, lær- eller stoffreimer også. Jeg vet ikke om det hjelper noe? Jeg bruker alltid analogt kart og kompass på lengre turer (ja, jeg er av den gammeldagse typen) og bruker Garmin Fenix 3 som supplement til dette. Jeg henter ut UTM-koordinater for å finne ut hvor jeg er hvis jeg er på villspor, jeg bruker det digitale kompasset for å passe på marsjretningen sånn røfflig, jeg bruker høydemåler/barometer som jeg kalibrerer på kjente punkter for å se hvor høyt jeg er i terrenget, og så bruker jeg estimatet for tilbakelagt distanse fra skrittelleren. I tillegg lagrer jeg ofte et veipunkt ved hver leirplass. De nyere modellene av Fenix har vel mulighet for å legge inn kart også, men jeg vet ikke om dette fungerer godt i praksis. I fjor byttet jeg ut den teite Spot-enheten min med en Garmin Inreach Mini, og den har omtrent samme GPS-funksjonalitet som Fenix. Denne har jeg nå alltid med på lengre overnattingsturer i fjellet, så da har jeg et alternativ til Fenix ved behov. Så denne vil jeg absolutt anbefale, hvis du er av den minimalistiske typen. Og så har man jo selvfølgelig mulighet for å sende meldinger over satellittnettverket også, med eget abonnement. Både Fenix og Inreach Mini har innebygd batteri og kan lades med USB, noe jeg ser på som en stor fordel. Jeg har alltid med en batteripakke jeg kan lade all elektronikk med. Ellers bruker jeg bare iPhone med NaVida-appen mesteparten av tiden, og det fungerer veldig godt. Man kan laste ned offline topo-kart på forhånd, og det er også mulig å bytte til flyfoto hvis man har dekning. Ulempen er selvfølgelig at det blir veldig knotete på vinterstid, med ansiktet pakket inn i lue og buff slik at ansiktsgjenkjenningen ikke fungerer og man må stå å knote med pinkoder med tjukke votter på hendene på en klissblaut touch-skjerm.

Jeg kan jo skyte inn et par tanker her: Hvis vekt og volum er viktig vil det vel lønne seg å ta en titt på dunposer i stedet? En tresessongs pose bør helst ha en t-comf litt nede på minussida, gjerne -5°. Noen foretrekker -10°. Den Marmot-posen ser utrolig smal ut, kanskje på grensa mot klaustrofobisk vil noen mene. Og jeg mener varmekrage absolutt har noe for seg, i hvert fall hvis man ligger under duk eller åpen himmel og det trekker litt. Til samme prisen som på posene du foreslår tror jeg du kan få en ganske grei og komfortabel dunpose fra f. eks. Warmpeace eller Cumulus med t-comf rundt -5° til under kiloen og med veldig beskjedent pakkevolum. Sånn, da har jeg sikkert gjort valget litt vanskeligere for deg. 😊

Jeg er litt usikker på hva du mener med "standard lille"? Den minste og vanligste gassboksen er vel 100g og går oppi de aller fleste kjeler, inkludert den minste fra Trangia. Neste hakk opp i størrelse blir vel 230g, og den jo en god del større. Er det den du mener? Er du på jakt etter en tradisjonell kaffekjel med helletut eller en mer rett-opp-og-ned gryte med lokk? Jeg har en variant av denne titangryta og den rommer både 230g gassboks, toppmontert brenner, lighter med mer: https://www.toaksoutdoor.com/products/pot-1100-bh

Takk for det. Jeg passer på at alle klærne jeg har med kan brukes sammen i flere lag, og at hvert enkelt klesplagg har flere bruksområder. På den måten kan jeg mikse og matche hvilke plagg jeg bruker avhengig av forholdene, og kan takle noen minusgrader ved å ta på alle klærne utenpå hverandre. Turbuksa har avtagbare ben (zipoff) som jeg kan sette på når det blir kjølig om kvelden. Jeg har "backup" i form av at ull/fleece-jakka fint kan brukes som innerste lag dersom ullskjorta må tørkes. Å gå med bare dunjakka rett på overkroppen er faktisk også ganske behagelig. Hvis ullboxeren trenger litt lufting/vask tar jeg bare på de lange ullunderbuksene. Jeg ligger som regel uten klær i soveposen, og kan da lufte klærne i eller utenfor teltet om natta. På dagtid passer jeg på å benytte sol og vindforhold på å lufte og tørke både klær og sovepose når anledningen byr seg. De siste fire årene har jeg brukt følgende oppsett om sommeren: På overkroppen: kortermet ullskjorte, ull/fleece-jakke med hette, dunjakke, skalljakke med hette. På underkroppen: ullboxer, lange ullunderbukser, turbukse i polyester med avtagbare ben. I sekken: buff, lue og ullsokker til kalde netter. Undertøy i ull har fire store fordeler: Det er helt utrolig komfortabelt å ha på, sommer som vinter. Det kan absorbere og holde på ganske mye vann/svette før det føles fuktig. Ullfibrene kollapser ikke når de blir våte, så plagget isolerer selv i våt tilstand. Og det er naturlig antibakterielt, slik at ved å bare lufte plaggene litt i ny og ne blir det ingen lukt å snakke om, selv etter uker med sammenhengende bruk. Fordi ull kan absorbere mye vann bruker det litt lenger tid på å tørke enn f. eks. polyester, men fuktigheten merkes ikke i like stor grad. Jeg bruker så lite klær som mulig når jeg går om sommeren, ofte bare trøye, boxer og korte bukser, så klærne blir ikke så våte av svette. Og er det oppholdsvær så tørker som regel klærne på kroppen under marsj. Det hender jeg har med en vanntett overtrekksbukse, men som regel blir den liggende igjen hjemme. På turer i sommerferien har jeg jo den luksus at jeg kan være fleksibel på avreisetidspunkt, og jeg kan som regel utsette turen noen dager dersom det meldes dårlig vær. Jeg følger med på temperatur- og nedbørsprognoser på langtidsvarselet fra flere forskjellige kilder, og "slår til" når jeg ser at en godværsperiode setter inn. Den turbuksa jeg bruker er på ingen måte vanntett, men den er relativt vindtett (og det er jo det viktigste) og den tørker utrolig raskt. Etter vading med vann opp til midja i Bisseggelva (som det er bilde av lenger opp) var buksa nesten tørr etter en liten time. Bare litt fuktig nede i lommene. På tur med barn er man jo nødt til å ha litt redundans på bekledningen og ha med litt ekstra sikkerhet og luksus. Men ved å se an været og legge opp ruta slik at man har retrettmulighet om noe skulle oppstå, så kan man jo legge igjen en del ting man "kanskje kommer til å få bruk for". Og det å ta med lett utstyr som er godt nok for sommerbruk, i stedet for å drasse på 4-sessongerstelt og vintersoveposer, hjelper selvfølgelig også en del. Men det viktigste er å ha marginene på sin side.

Det kan fort bli for kaldt vår/høst ja, i alle fall i fjellet. Min tresessongspose, en Cumulus Panyam 600, har t-comf -6°/t-lim -13°, og det syns jeg er passe. Mange foretrekker rundt t-comf -10°.

Tror jeg ville satset på 2 stykk lette tremannstelt. F. eks. Helsport Lofoten SL 3 eller tilsvarende. Da kan mor og far bære hvert sitt telt. Det blir også mer fleksibelt de gangene bare 2 eller 3 blir med på tur.

Jeg har brukt Black Diamond Trail Ergo Cork omtrent daglig siden 2017 og kan trygt anbefale disse. Disse kan jeg ikke være foruten når jeg farter rundt i fjellet i sommerhalvåret. Jeg bruker dem også som stenger i teltet mitt. De er solide, har klikklås, og har ergonomisk vinklede korkhåndtak. https://www.prisjakt.no/product.php?p=2302440

Dette er akkurat slik jeg gjør det. Bare med litt ekstra knoting mellom hvert steg. Stanga glir aldri ned i stanglommen på andre siden uten at jeg først må løpe rundt og lirke og rette opp stoffet.

Tja, si det? Jeg mener jeg trer inn i den underste stangkanalen først. Men det nede ved stanglommene i andre enden det oftest henger seg fast. Det gjør jeg også. Det er når stang nummer 1 er på plass i stangkoppen og teltet løftes opp i stram bue for sette stang nummer 2 i stangkoppen at det blir litt plundrete, særlig når det blåser kuling. Da kan det faktisk hende at teltet "vrenger seg" slik at toppen peker nedover faktisk. Ingen andre som har opplevd dette?

Et tips når det kommer til snøsmelting er å grave seg et stykke ned og bruke av et av de nedre snølagene. Den snøen inneholder mye mer vann en den snøen som fyker rundt på overflata, og i tillegg så smaker den bedre. Mindre rusk og rask i vannet blir det også. Jeg kan ikke tenke meg at det under noen omstendigheter skulle være nødvendig å rense dette vannet på noen måte. Jeg har i alle fall aldri gjort det. I tillegg kan jeg nevne at jeg noen ganger har funnet rennende vann selv når det har vært ned mot -20 til -25 kuldegrader. Men det har vært i områder der jeg er godt kjent og vet hvor elver og bekker snor seg under snøen. Når jeg kommer til en elv står jeg helt stille ved bredden og lytter, og ofte kan jeg høre klukkelyder av vann under snø, og da er det bare å søke seg fram med skistaven til man finner åpningen. Men forsiktig med å gå ut på elveisen, den skal man aldri stole på.

Ja, det hørtes jo veldig enkelt ut når du beskriver det. 😅 Jeg har også hatt Unna i flere år og er i grunn kjempefornøyd med teltet. Men for å utdype dette med knotete oppsett: jeg opplever at stengene henger seg fast i stangkanelene, både på toppen der stengene krysses, og i enden der overgangen til stanglommen begynner. Som regel må jeg gå fram og tilbake mellom kortendene på teltet en 3-4 ganger for å rette på ting og lirke stengene videre gjennom kanalen, og dette blir særlig knotete når telt og stenger blafrer i kulingkastene. Når første stang er tredd i og satt i stangkoppen vil den stå opp i bue som et lite seil, og gjøre oppspenningen av stang nummer to litt vrien. Dette i motsetning til et tunneltelt, der man kan tre inn og spenne opp alle stengene mens teltet ligger helt flatt på bakken, og så er det bare å dra det ut og sette i plugger. Ellers er jeg som sagt fornøyd med teltet. Det tåler vind ganske godt og håndterer også vekten av snø veldig bra. Det har solide hemper for plugger og praktiske barduner som ikke floker seg. Jeg liker at åpningen kan åpnes fra toppen slik at man får en liten lufteglugge man kan myse ut av i dårlig vær, samt at hele langsiden kan åpnes og brettes til siden slik at teltet blir som en liten gapahuk. Det er god plass innvendig, men en ting skal sies om takhøyden: den er oppgitt til å være 100 cm, men i praksis gjelder dette bare et lite felt på omtrent 10x10 cm helt toppen av innerteltet. Videre nedover tak/vegger oppleves takhøyden som lavere enn forventet. Når det gjelder @Sjimpansen 's punkt 2 "så lett som mulig" så er det jo ikke til å komme forbi at 2,4 kg er i tyngste laget for et solotelt. Men i vinterhalvåret (oktober-mars), som er perioden jeg vanligvis benytter dette teltet, så syns jeg det er håndterbart i og med at jeg da bruker en sekk som takler denne vekten og volumet greit. Og så er det noe med den trygghetsfølelsen man får med et "red label" Hilleberg-telt da. 😉

Unna er faktisk litt knotete å sette opp, spesielt i litt vind. Da er det lettere med et tunneltelt. Men når det først er satt opp er det ganske vindstabilt da.

Hvis jeg har alt for stive såler får jeg vondt under føttene. Å gå med myk såle er en treningssak, som så mye annet. Spesielt på lange dagsmarsjer blir fordelen med myke såler tydelig. Alle går forskjellig, så det blir vanskelig å gi en fasit.

Ser de har gjort om systemet litt siden sist jeg var inne, ja. https://hjelp.ut.no/hc/no/articles/360018651600 Tidligere har jeg kunnet laste inn GPX-sport og opprette turer som har vært tilgjengelig for alle.

Veldig bra initiativ! 👍 Hva med https://ut.no og deres UT-app?

Det var veldig gøy å høre på denne podkasten, den lå akkurat midt i min gate. Det er nok fortsatt mange som ikke er klar over at det finnes et alternativ til 30 kg sekk på overnattingstur. Men det tok langt tid før det gikk opp for meg at det var ZPacks du mente da du snakket om "settpakk". Bruker Duplex selv store deler av året, og deler din oppfatning om at dette er solide saker.

Jeg vet ikke om du sov i telt eller hengekøye ved denne anledningen, men husk at liggeunderlag er minst like viktig som soveposen for å holde varmen. Hvilket liggeunderlag og sovepose brukte du, og hvor kaldt var det denne natta? Jeg har Jerven Fjellduken Thermo selv, og den er gull verdt. Jeg bruker den mye på dagsturer og turer der jeg ikke har med telt i vinterhalvåret, og bruker den i pauser og under/rundt/over soveposen. Men den er tung og voluminøs, så på overnattingsturer er man som regel er man bedre tjent med å velge varmere sovepose og liggeunderlag i stedet. I et telt blir fjellduken generelt sett overflødig, da teltet gjør akkurat samme nytten: holder lufta rundt deg i ro. Unntaket er midt på vinteren da fjellduken er fin å bruke som isolerende teltbunn. Den uisolerte fjellduken fra Jerven (og andre) er fin å ha i pauser og som ekstra sikkerhet i fjellet, men som @Grimner nevner så blir det mye kondens på innsiden da den er designet for å ikke slippe gjennom fuktighet. Mange gode tips fra @varmtvann ovenfor også, som kom meg i forkjøpet. +1

Med tung sekk? Der er jeg helt enig, det blir nok i meste laget selv for godt trente føtter over tid, og da trengs nok grovere fottøy. Se min tirade angående stive såler ovenfor. 😄 Min erfaring er at lave, stive fjellstøvler med "ankelstøtte" ikke gir noen god ankelstøtte. Snarere er det slik at ved å "låse av" fotbladet med stive såler så overføres det meste av belastningen til anklene og videre oppover, og man blir sliten og faren for overtråkk øker. Ankelbeskyttelsen på slike fjellstøvler er derimot en fordel da den beskytter mot slag og støt, kulde og fuktighet. Og så er selvfølgelig slitestyrken på fjellstøvler mye bedre enn på terrengjoggesko. Jeg bruker begge deler selv. Men på sommerturer i fjellet med lett sekk er terrengjoggesko absolutt å anbefale. Gjerne i kombinasjon med vandrestaver.

Fordelen med myke såler er at man får bedre føling med underlaget, og føttene kan 'jobbe' bedre med å justere for ujevnheter, og gi naturlig demping og bedre balanse slik det er ment fra naturens side. Man får også bedre grep, da sålen får større kontaktflate mot underlaget. Og terrengjoggesko har ofte tåbeskyttelse og litt demping selv om de er myke. Med for stive såler hindrer man i stor grad foten fra å jobbe naturlig - man nærmest 'deaktiverer' hele denne kroppsdelen - og mye mer av belastningen havner på ankler og knær, noe som igjen gjør at man får overbelastning på sener og muskler og faren for overtråkk øker. At man blir sliten i foten av å gå på hardt underlag og spisse steiner handler i en viss grad om tilvenning og trening - hvis foten er vant til å bli pakket inn i stive sko med stive såler så mister man nok litt styrke og utholdenhet over tid. Jeg er klar over at dette blir mye synsing fra min side, og at det selvfølgelig er veldig individuelt fra person til person. Og jeg vil understreke at mange av argumentene ovenfor må ses bort fra hvis man går med tung sekk. Men jeg har nå mange års erfaring med stiløping og vandring i fjellet om sommeren med myke terrengjoggesko og fikk behov for å dele mine tanker rundt dette.

+1

Lette, myke terrengløpesko er helt ypperlig i sommerfjellet, så lenge du ikke har for tung sekk. Men det kan lønne seg å benytte et par lette, sammenleggbare vandrestaver hvis man skal gå i steinur over lengre strekninger. Lette sko gjør at man ikke blir så fort sliten og sløv (1 kilo på beina er som 5 på ryggen osv. osv.) og myke sko gjør at man har god balanse og føling med underlaget - noe som i sum reduserer faren for overtråkk og andre skader.

Hvis du bruker vandrestaver kan du spare vekt og volum ved å velge et telt som f. eks. Zpacks Duplex. Dette er et tomannstelt som veier rundt 540g netto. Det har én duk av DCF-materiale og mesh/myggnetting hele veien rundt. Det har fire 'dører' som kan åpnes helt opp på begge sidene slik at du får god lufting på de varmeste sommerdagene, eller du kan stenge av helt ved vind og regn. Det er også mulig å kjøpe til ulike typer teltstenger som gjør at det kan brukes uten vandrestaver. Teltet må som regel importeres fra USA og det er relativt kostbart (https://zpacks.com/products/duplex-tent), men det er mulig det har begynt å dukke opp distributører i Norge også.

Det var dødt i Jengelvatnet — antagelig litt for kaldt i vannet, men jeg fikk litt fisk nedover Blyvatnet og Djupvatnet. Se forøvrig bilder/rapport fra turen her: