Dag G - Evje

Fløy inn til Brønnøysund denne torsdag 22. september. Kom meg på bussen oppover riksveg 17 til Sandnessjøen. En buss og ferjetur som går gjennom et nydelig Helgeland landskap. Parkerte offshorebaggen i oppbevaringa på SS buss stasjon. Tok så bena fatt tilbake den samme vegen tilbake og etter halvannen times traving ankom jeg trafostasjonen under Grytfoten. En stille og grei plass til å slå opp teltet på. Søstrene stod som bautaer mot den mørke høsthimmelen. De syv søstre sett fra ferja. Våknet til tåke om morgenen og låg og drøyde den litt og så det letta- Bestemte meg for å gjøre et forsøk, og pakket ned telt og pose. Men 10 minutter etter da sekken var pakket så det slik ut: Tok likevell avgårde og tåka kom og gikk. Ikke så ofte det var utsikt utover Sandnessjøen og skjærgården på Helgeland Stien oppover var greit merka og det var tilogmed lagt ut tau på de bratteste partiene. Sikkert for gamle besteforeldre som meg med 18 kilo sekk på ryggen. På toppen av den nordligeste søstra, Botnkrona, var tåka tett som graut. Jeg innså at dette ikke ville være noen stor opplevelse og bestemte meg for å returnere. Men etter å ha gått ned et par hundre høydemeter forsvant den hvite skiten. Orket ikke tanken på å gå opp igjen på Botnkrona og videre på stien der til Grytfoten. Skar derfor over på nordsiden av Botnkrona og følgte bunnen av stupa og dreide så opp på bandet mellom Botnkrona og Grytfoten. Her oppe ble været helt elendig med vind, tåke og hagl. Her skulle jeg ha funnet stien, men så ikke spor av den. Fant heller en rolig krok og fikk opp teltet selv om det var tidlig på dagen. Godt å komme ned i dunposen og varme seg litt. Senere mot kvelden roet det seg og tåka lettet av og til. Kom meg ut og fant stien bare 50 meter nedenfor teltet. Såg også at jeg lå rett under Grytfoten. Rolig sted rett under Grytfoten: Neste morgen var tåka like tett, men stien var tydelig merka så ingen problem med å finne fram. Etter en halv time var jeg på Grytfoten. Ned igjen fra Grytfoten og videre til Skjerdingen Ingen tvil om at her går stien til Skjerdingen: Videre til Skjerdingen gikk det i tett tåke, tiltagende kuling, regn og hagl. Da jeg ankom toppen hadde jeg fått nok. Snudde bare demonstrativet rundt varden og gikk ned igjen. Slengte en stein i retning av tvillingane og forbanna været, uflaksen og de helvetes søstrene. Rotet meg tilbake til Grytfoten og fant en sti som var merket herifra og ned til trafoen. Fulgte stien og svaene nedover og kom under tåka i 300 meters høyde. Men da jeg ankom trafoen var hele tåkeskiten borte og tindene stod der og gliste av meg. Fikk opp teltet og utstyret og lot det tørke et par timer mens jeg tok en middagslur og forbannet avgjørelsen på å gå ned. Utpå ettermiddagen ble iveren etter å komme opp i fjellet for stor. Jeg fikk pakket ned og travet langs asfalten et par kilometer nedover og tok opp på bandet mellom Skjerdingen og den lille Tvillingen. Kjente at humøret var på topp igjen og tok de 700 høydemeterene på en time og kvart. Ankom fortoppen til den lille Tvillingen. Merkelig at bok til signering lå på denne toppen og ikke på tvillingen. Fpr å komme opp på tvillingen måtte jeg ned igjen en 20-30 meter i et skar og så litt artig klyving opp på selve tvillingen. Her i skaret var et par blokker kilt skikkelig i sammen. De får nok stå slik noen år til før tyngdekraften tar dem. Fra den lille Tvillingen og mot Skjerdingen. Toppen hvor forbannelsene over tåketuren ljomet. Store Tvillingen og Kvasstinden sett fra den lille. Nesten slik jeg vil ha det på tur. Utsikt ! Jeg tok meg god tid på lille Tvillingen, satt lenge og nøyt kvelden. Tuslet deretter opp på den store og ankom i tussmørket. Satt lenge og beundret utsikten. Til slutt var det nesten svartmørkt. Bare en liten glans etter solnedgangen i vest og noen lys fra Sandnessjøen. Men også noen grønne striper nordlys på nordhimmelen. Jeg fikk til slutt tent lyset i capsen (en genial oppfinnelse). Og kløv nedover mot Kvasstinden. Fant et par tre kvadratmeter nesten flatt stykke moderjord og fikk opp teltet. En flott ettermiddag/kveld hadde det vært. Det gav store forhåpninger til resten av turen i morgen. Men bare en time over midnatt hørte jeg regnet på duken, og vinden økte på. Våknet igjen i 6 tiden i drittvær. Sov bare videre, men i halv åtte tida kom det ei vindkule mye sterkere enn de andre. Hele høyresiden av teltet reiste seg. Tomsekken som låg der ble kastet opp i telttaket og ramla ned på meg. Jeg måtte bare hive meg over til høyre og presse teltet ned igjen. Kom meg ut og så at to bardunfester var røket. Havlslarvet bardunfesting kunne ha kostet dyrt. Elendig utsikt før dagens marsj. Jeg lå og roet meg ned og ventet til været løyet litt, men den forbannede tåka var komen for å bli. Typisk pålandsvind her i de kystnære strøk. Kom meg rundt Kvasstind og begynte på tåk turen til toppen. Merket ikke at det var spesielt bratt her, men tåka skjulte det meste. Fjellet var som på alle de andre toppen svært godt å gå på, men ikke noe særlig å ta på. Virket som en gneis med innsmeltede glasskrystaller. God friksjon var det i hvert fall. Rundet varden og ned att og tok fatt på turen bort til Stortinden. Som ved et under letta tåka der over alle toppene så jeg fikk slengt avgårde etraskt foto mot Søstrene før det lukket seg igjen . Traska ned til vegen utennom stien og labbet de to timene inn til Sandnessjøen. Hele tiden under streng oppsikt av søstrene som nå ble klarere og klarer. Et hotellopphold i Sandnessjøen gjorde godt før heimreise dagen derpå. En kronglete veg over Søstrene var over. Men jeg kommer nok tilbake en gnistrende fin sommerdag.!!! For her er det fint....... En kronglete og lang tur over søstrene ble det. Me lett sekk kunne det ha gått på en lang sommerdag. Nå ble det to netter og tre dager.

Jeg er fra Aust Agder, men føler meg først og fremst som nordmann. Hele Norge er en perle. Alle fylker, landsdeler, har sine særegenheter. Mitt lille land............

En spennende rygg som står på programmet neste år. Men hvem, var , hvor ??

Nei sommeren var elendig. Men den Indian Summer vi har nå er fantastisk. Jeg og minstegutten Sverre koste oss og trente i Via Ferrata i Åmli i ettermiddag. På veg fra Evje til Åmli svippet termometeret flere ganger over 24 varme grader. Merkelig at den flotteste sommerdagen skulle komme siste dagen i september.....

Danskene lager en djevelsk god Vodka, Danska. Den er også pakket i veldig grei, lett aluminiumsflaske med stor skrukork for frosne never. Kan anbefales. Vet ikke om den selges på Polet, men hamstrer på Billund.

Bra driv i filmen, både på folk og skyer.......

Hvilken norsk topp vil du sammenligne denne med, med hensyn til bestigning, 500fjell ?

Herlig tur Emil, ja med unntak av dasstømminga da......

En flott tur til tinder jeg nok bare har kjørt forbi, men neste gang blir det stopp. Har sett etter en turrapport fra en travers over tindene, uten å ha funnet noen så langt.

Veldig fine bilder og sikkert en flott tur.

Sitter ikke med normen, desverre. Men det må være rom for ulike meninger, og ikke sånn -Du har galt-osv Noen synes det er stygt, andre synes det er trygt. Hvorfor rasoverbygget er der er jo ikke vanskelig å tenke seg. Her er det snakk om å lose flest mulig turister sikkert opp på toppen for at noen skal tjene mest mulig på det. Enkel matematikk.

Øyvindbr skrev: Min filosofi har blitt at jeg samler topper og skal ta klatrekurs, men kan jeg ikke få alle i knallvær så får det bare være om jeg ikke får med meg alle 2k-toppene for eksempel. Hver tur skal være en estetisk juvel! Ser ut som den 2k samlinga di kan ta lang tid Øyvind, med de premissene du stiller. Men du er enda en ung mann med mange regntider forran deg. Ser nok ikke ut som det er over enda. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4231409.ece

Angående bilde CIMG 1477 så skrev Pukkelkatten om Via Ferrata i Åmli: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=26671 Via Ferrata er hærverk. Det ser helt forjævlig ut med alt det stålet hamret inn i et vakkert svaberg. Og hva skal man si om det rasoverbygget. Ligner pinadø på Bergensbanen fra Voss til Geilo. Snakke om kommers. Det var gørrstygt. Ville heller godtatt etpar "kills" enn dette.

Sitat fra TL's hjemmeside: De sju søstre er særdeles triste og grå å gå i. De er helt klart finest på avstand. Lurer på hva du mener med dette ? Hilsen Dag

Miljøkriminalitet. Trodde hyttebygging over tregrensa var forbudt. Men det er vel tregrensa om 30 år, når hyttene er betalt som gjelder.........

Sandnessjøen og søstrene ligger for tiden badet i sol, men når jeg som søring kommer på fredagsmorgenen tar jeg vel regn og skodde med meg.....

Eh eh, ingen kos uten Kim.........

Gode opplysninger her. Blir nok en vintertur av dette. Kvigtind er en obligatorisk topp.

Duverden, her var det fint. Og ikke er du høydefixert heller. Såg ingen høyde på Matmora i rapporten. Bra det også iblandt !!

Fortjent...

Boka var grei, men er det ikke lenger. Som om atte 500fjell skulle sitte å spise burgere i Lom og skrive turrapporter om turer han ikke har vært på. Ja bare som eksempel, altså. . Sverre M. Fjellstad fikk seg en smell etter dyrehagebilder av bjørn i Finland. Tror han gikk inn i skyggenes dal i lang tid etterpå.

Bjarnehs skrev: Lavere strømpriser er en mager trøst. Nei det er ingen trøst. Vi går for 5 kr kilowatten neste sommer og fyrer med gass på tur... 'Kjell Gunnar skrev: Mine turplaner i sommer har også regnet bort... Nei du er sikkert ikke alene om det...

Sommeren 2011 er nå definitivt over. og takk for det. For oss turfolk i syd har det vært en evig googling etter passende værvindu. Noen muligheter har det vært, men ikke særlig lange. Fra 18 til 36 timer muligens. Eller mindre for oss som går i høyden. Skodde og regn har vært normalen. Overfylte magasiner og lave strømpriser skulle underbygge påstanden om at sommeren har vært elendig her syd. (Men siste nettleie var nesten det dobbelte av stømprisen... ) Eneste sted med skogbrannfare i sommer har vel vært øst for Lyngen. Får håpe på en fin høst og en knall vinter, før sommeren 2012 tørker opp alt. Dårlig i sør og bra i nord, eller omvendt. Det stemmer som regel. http://www.banett.no/article485289.ece

Egentlig kjipe topper dette 500fjell. Synd været i tillegg var kjipt. Da blir det bare dobbeltkjipt. Har vært innom disse i adskillig penere vær. Ingen "høydare", men må man så må man. Håper du får spredt fjellglede til kommende generasjon i BH.....

Kan pinadø ikke stole på så mange lenger.........