Dag G - Evje

Martin ytret: Selv lå jeg ute både jule- og nyttårshelgen, til mild forundring for deler av familien. Turtrangen ble for stor Turrapport

Godt å komme igang var det sikkert. Lett å glemme ting hjemme på slike raske turer ut, ja. Ser det er lite snø nede på Arendalskanten....

Et til telefonbilde.

Fin skautur i dag med nærkontakt med denne hissigproppen. Tidlig start på spillet i år, men han her får vel problemer med å holde ut til april/mai. Angrep var tydligvis det beste forsvar.......

Her er en som nesten gjorde det i et år. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18432&postdays=0&postorder=asc&start=0

Koste meg med filmen, Simen. Hvem i helsikke gikk netto over vidda ?

Godt å se at etter 19 stemmer avgitt er det ingen nuller her inne...

Har et par naboer som var svært skyteglade på nyttårsaften. Først nå, over en uke etterpå kommer fuglene på brettet igjen.

Litt skuffende at du som brannmann ikke var klar over at det brenner mindre under fullmånen. Pyromanene liker seg best i mørket... Ellers kan en vel ikke regne med at bymennesker har noe forhold til månen. Det henger jo en fullmåne på hvert gatehjørne.

Når det nærmer seg fullmåne blir jeg mer rastløs, sover mindre og ivrer etter å komme UT.

En fjellests mann bør ha et minimum av privatliv. Noen stakkars timer i soveposen bør han få ha i fred.

Fimax ytret: Brukte et NeoAir (410g). Tar ekstremt liten plass. Skjønner ikke hvordan en "gammel" mann som deg Dag klarer deg uten oppblåsbart. Jeg har vel knapt vært på en tur med bare celleplast siden jeg rundet 35 år, og jeg har ingen ryggproblemer. Er imidlertid ikke i tvil om at celleplast gir mye isolasjon per gram, men 1cm Bamse høres tynt ut om vinteren. Man er nok ikke gamlere enn man føler seg. Korreks på Bamse liggeunderlaget, det er 14 mm. Om vinteren isolerer snøen, så kjenner aldri kulda slår oppover.

Med slike alvorlige problemer ville jeg kanskje vurdert å finne noe brukt. F.eks her........ http://www.moteplassen.com/register.aspx?gclid=CMCY1smBw60CFStYmAodd07O_A

Fint med generasjoner på tur. Bruker å binde opp bardunene med små strikk, (uten å ha undersøkt DNT fjellsport Oslo sitt metodesett for barduner.. )

Slike fotspor setter jo en gjennomsnittlig amerikaner daglig.......

Fin turrapport Fimax. God reklame for det enkle friluftsliv. Kom med et hint om hvem som slenger rundt slike sårende kommentarer, så skal jeg personlig ta han et tak, dersom han bor på disse kanter. Med et halvt Ridgerestunderlag og et oppblåsbart NeoAir-underlag, skulle du være spart for å få sårende kongler og småstein i raua...

At fjellkjeden ikke har noe navn skyldes muligens den norske væremåten. Vi har hatt nok med hver vår dal eller fjord i alle år. At fjellet strakte seg over hele det langstrakte landet brydde vi vel bare noen få seg om for noen generasjoner siden.

Hovedsaken er at man tar seg god tid og gjør ting safe. Uansett om man bruker en eller ti slynger. Tror ikke Sondre nøyer seg med en kjapp titt på den dobble fiskeknuten neste gang. En god påminnelse for alle...

Om det var en drøm da jeg lå der, eller realitet skal jeg ikke være så bastant på. Velger å tro på drømmene.....

Nå har aldri jeg gått på noe utendørs klatrekurs, kun plukket opp tips fra her og der, Så skal ikke si at jeg har rett metode, men den fungerer i hvert fall. Synes det er bedre å etterlate en slynge ute i naturen enn to. Ikke for prisen sin skyld. Dersom det er mulig legger vi hovedslyngaslynga dobbel over rappellfestet og trer tauet gjennom begge løkkene. Så bindes et 8 mm tau til slynga slik at den til slutt kan nappes ut. Men bare dersom forholdene tilsier at den ikke vil henge seg opp. Sporfri ferdsel ? Forøvrig synes jeg denne rapporten til 500fjell oser av stress og tidsklemme. Og da er det fort gjort å gjøre feil. Slettes ingen ting for en tilfeldig internettsøkende fersking. Minner meg om en topptur vi hadde der vi tok en masse feil beslutninger, men kom oss ned kunn på flaks.

VÅRSKITUR

Var ute for Huldra en gang. Gikk over Dovrefjell og fikk så jævla vondt i kneet at jeg måtte sette meg ned for hver 10 meter. Slik gikk dagen til jeg bare måtte legge meg ned. Da kom Huldra svevende ut av en stor sten. Iført et blått syntetisk lignende stoff svevde hun og forsvant utfor nærmeste skrent. Jeg fikk sjokkert karret meg opp og tumlet bort til stenen. Da jeg tok på den rant all smerte ut av benet og jeg har aldri kjent det senere. Ja det er mer mellom himmel og jord enn man aner...

Denne måten å rappellere på praktiserer vi aldri. Vi bruker alltid to stk slyngebånd eller statisk tau. Det ene litt lenger enn det andre. Det lengste ligger kun som backup, den korteste tar all vekt. Førstemann ned er alltid den tyngste. (Person pluss utstyr) Når førstemann er nede har den korteste slynga bevist sin styrke. Andremann fjerner da den lengste slynga (tar den med seg), før han rappellerer ned på den korteste.

Hadde akkurat maken til den fjellduken som du har, men solgte den. Siden jeg i flere år har vært en fast leverandør av soldater til forsvaret, Kosovo og Afghanistan (5 sønner) så sitter jeg med en god del "gaver" fra den kanten. Bla en millitærutgave av samme fjellduken. Må nok teste den neste tur under åpen himmel. Det er bare det at den veier hele 1,8 kg. Satser på å bruke 1,0 kg's dunpose sammen med fjellduken så skulle hele sulamitten komme på 2,8 kg. Litt i tyngste laget, men OK nok, så lenge teltet ligger hjemme.