Dag G - Evje

Pasvik er sikkert et eldorado for fugletittere om sommeren. Selv så jeg bare et par som jeg tror var lavskrike. Ei røy. Ellers elg, rev og harespor. Mye reinsdyrspor naturligvis.

Man gjør det man er god på. Noen preparerer sine egne og andres ski, andre tar kjelene. Man kan ikke praktisere 8. mars bokstavelig hver dag....

Det stemmer det Lars. Slettafjellet ligger over passet i Fiskådalen og Kilefjorden ligger nedover mot Kristiansand.

Tror kona bruker salmiakkvann på mine sotete gryter.... De skinner ihvertfall som ei sol før neste tur.

Landet mandagen i andreuka i februar på Høybuktmoen ved Kirkenes. Minus 18 og en sur nordavind møtte meg. Jada, det var vinter her og. Tok skulebussen opp Pasvikdalen til Vaggatem og la i veg opp vegen til Ellentjørna i mørket. Gikk over vannet men hadde store problemer med å finne Holmenkoia i den tette skogen. Fant den til slutt. Koordinatene på GPS'n viste 40 meter feil. Holmenkoia er muligens den dårligste av de åpne buene, men det ble da varmt etter 2 sekker med ved. Dagen derpå gikk jeg en lang tur mot vest, følgte et skooterspor nesten inn i Finland. Det viste seg å være umulig å gå utenfor scooterspor i Pasvik nå i februar. En god halvmeter med løssnø og man gikk rett til bunns. Utpå kvelden skulle Brian fra Danmark komme opp. Gikk ned til Ellentjørna i mørket for å gaide han inn på rett spor. Langt der ute så jeg hodelykta hans duppe opp og ned, men hørte også at her var noe galt. En forferdelig hoste som av og til skrallet gjennom mørket. Det viste seg at han hadde fått en lei halsbetennelse og neste dag på veg sydover mot Ellenkoia ble det retur for han. Ingen vits å ende opp inne i de dype skoger med lungebetennelse. Så det ble en uke alene for meg i dette monotone landskapet. Det ble å gå ganske flatt gjennom skog, skog, skog,vann, skog skog, myr, skog skog, osv osv... Ikke all verdens for meg som er glad i åpne landskap og fjell. Så det blir nok ikke retur til Pasvik, i hvert fall ikke om vinteren. Holmenkoia: Innrøkte vegger i Holmenkoia: En noe betenkt Brian har ankommet: Brian på Ellentjørna på veg ned mot Ellenvatnet: Point of return for en noe skuffet danske: Før Svartbrysttjørna går grensa til nasjonalparken: Over Svartbrysttjørna mens de blå kryper nedover: Treffer på og kommer i prat med reindriftsfolket som holder til om vinteren med 2-3 tusen dyr rundt Ellenvatnet.. De åpner seg når jeg forteller at jeg også har sameblod i årene, og er stolt av det. De kunne fortelle om stadig vanskligere arbeidsforhold. Hundefarmer blir opprettet, så nå må reinen med kalver gå store omveier på skareføre om våren. Rettsak mot russiske samer som hadde trukket over grensa etter krigen og hevder de har beiteretten rundt Ellenvatnet. Samt om den beinharde fornorskingen som det har vært i Syd Varanger. Det betegnet Syd Varanger som den største samehaterkommunen i Norge. Trist. Det fores med høy for å holde reinen tamm, her var det svært gode beiteforhold rundt vannet siden reinen trakk til kysten om sommeren. Det ble også gitt et slags elvegras som var som narkotikum for reinen. Ellenkoia ligger i nordenden av Ellenvatnet og er i god stand: Klestørken i Ellenkoia: Høyreregelen gjelder på Ellenvatnet også, så klart: Lette etter den forbannede oppkjørte løypa som står oppmerket på 1:50 000 kartet over Pasvik. Den skulle ta meg ned til Ødevatnet og derifra er det bare et par km bort til treriksrøysa med oppkjørt løype nordover langs russergrensa. Men denne løypa eksisterte ikke. Søkte på tvers av vannet nede ved Ellenholmen i et skooterspor etter reinsøk, men fant ingen ting. Juks og fanteri hele løypeopplegget. Det er Statens Naturoppsyn som skulle holde dette sporet. Måtte streve i djupsnø og opp til 20 cm overvann halve dagen før jeg gav opp å gå i den retningen. Inn på Ellenkoia igjen for å tine pulk, ski og bindinger for snø: Reindriftsfolket tipset meg om et gammelt scooterpor som gikk opp mot Vakkervannet for så å dreie skarpt nedover mot Pilolaporten. Fant sporet og følgte det. Matpause i myrkanten. Det er jo 1:250000000 sjans for at en elg kommer med et par ulver etter seg... Ankommet Pilolakoia ved Pilolaporten. Gammel politihytte som nå står åpen til bruk. Grense Finland ved Pilolaporten: Pilolaporten. Kanskje Norges fredligste grenseovergang ? Fulgte et skooterspor nedover grensen som så bøyde av langt innover i Finland. Det ble en lang dag i nabolandet, heldigvis uten pulk. Mektig skog og her finnes det levende trær som skal være over 1000 år. Det går mot natt i Pilolahytta. Godt isolert og lett å få varm. På returen ble det en ny natt i Ellenkoia. Koselig og heldigvis holdt lesestoffet turen ut. Flyttblokker som ligger som paddehatter over hele Pasvik: Siste natt ble tilbrakt i Holmenkoia før en rask tur bort til Vaggatem neste morgen. En ukesgammel boxer gjøres klar for kremering. Får markere slutten på turen.

Mange forsømmer den lille gleden, mens de forgjeves venter på den store.....

Takk for info Lars. Det er som du sier svært at styre ekspresslyngene siden det blir mye rykking i tauet. Kan nok legge mer energi i nettopp det du påpeker for å øke sikkerheten. Dette er i Dåsvannsdalen, en sidedal til nedre Setesdal. Mange fosser å ta av siden vinteren har vært kald og stabil. Joda squidman, det blir mye opp og ned men så holder man jo varmen.

Hvor lenge utover høsten kunne du bruke denne i Nord Troms ?

Treffer jeg på folk som har tullet seg bort med iPhone uten strøm så skal de pinadø bare få stå der, dugandes GPS får man til uinder tusenlappen. https://buy.garmin.com/shop/shop.do?cID=145&pID=87768

Heftig lesning. Ønsker meg en klatrepartner av og til......

iPhone med på tur ? Nei da tar jeg heller med en ekstra sjokoladeplate....

Har prøvd forskjellige dingser til å sikre med men stoler ikke helt på dem, eller det blir for mye styr. Sikrer heller med knuter men tar ikke ut for mye tau av gangen. På solo bør det være safe. Bruker som du sier to dobbelt sett med karabiner.

Fine rosabilder. Hvor i landet er dette ?

Tur med litt av hvert tydeligvis. Første turene med nye sko er gnagsårplaster på plass på hælene før turen starter.

Ser ut som en helt perfekt tur, selv om vinden var hard over hele Syd Norge denne helga. Bache Gabrielsen kan være en ok turvenn.... Litt annonyme resten av turfølget.

http://www.facebook.com/dag.gullesen/posts/10151330577442102

Tok en tur opp til Bygland i dag. Tenkte meg en kjapp randotur opp snaut 250 høydemeter på Kvålsnapen-464. Ville gå opp fra nordøst og parkerte på skogsbilvegen. Da kom det to ektepar på turskiski og spurte hvor jeg skulle med det utstyret. Nei Kvålsnapen måtte jeg aldri finne på å gå opp på fra denne kanten. Det var vistnok livsfarlig. Stup og ur som kunne ta livet av styggen selv. Jeg la nå i veg og fant en grei veg både opp og ned. Tross dommedagsprofetiene som ble servert. Burde ikke ha reagert på det, men når disse allviterene var en god del yngre enn undertegnede så ble jeg litt oppgitt. Fandens mange puddinger i sirkulasjon.... Men turen var nå ihvertfall flott i penværet... .

Uff, huff det så noe basje ut, men artig film. Her i Indre Agder har vi derimot hatt 3 uker med finvær nå. Kalde netter og gode dager.

Ved, Redbull og Heinecken tynger i sekken men fantastisk flotte bilder og minner fikk du.

Det er slike dager vi liker ! Husker en svært tung tur til fots i løssnø over Goppolfjellet til Eldåhøgda.

Eggen ligger der og venter Øyvind- Vi får ta den før du blir for gammel....

Håper å treffe den på Svalbard i påska. Helst på Operafjellet såkunne jeg kanskje få en gratiskonsert....

Passer fint med en pause i dag med litt slør på himmelen. Får overraske kona med støvsuging og middag...... ikke real turmat, nei

Litt rart men aleneturer huskes mye bedre i etterkant. Kanskje er man mer mentalt med på turen da ? Denne husker du nok lenge.

Idylliske øyeblikk !