Dag G - Evje

Ravnen skrev: Amatører. Husk å hør på værmeldingen. >>> Du kommer deg vel aldri på tur du Ravnen. Sitter bare hjemme og hører på værmeldingene og slenger dritt. Trodde Ravnen var en klok fugl, men det finnes nok noen råtne egg rundtomkring.

mattings skrev Fullmåne er en forutsetning for måneformørkelser... Ja selvsagt, men alt kan misforstås.

Det blir vel ei utenatt i pose. Når det i tillegg er fullmåne denne natta blir den sikkert spesiel, dersom godt vær da.

Filmen "Flyvende dolker" fra Kina på 800 tallet har fantastisk natur. All energi i filmen er lagt i det visuelle ytre. For noen høstfarger !! Den siste kampscenen foregår i kraftig snøvær. Så hvit, så hvit. Ellers bare for spesielt interreserte. "Alive" er en flott film. I nøden spiser man vel det meste.

Håvard skrev: Dunjakke, fleecejakke el lign bør vel tas utenpå skalljakka, så man slipper å kvitte seg med allerede opparbeidet varme innafor skalljakka? >>>>Uten å være ekspert på dette vil jeg foretrekke å få dunjakka (eller ei fleecjakke) under skalljakka. Forestiller meg at duna isolerer bedre desto mer vind den blir beskyttet mot. Får heller tåle å bli nedkjølt noen minutter. Noen andre som har synspunkter her ?

Otto Støver skrev: Fytterakkeren, det der var tett barbering. Utrolig lesning, flott at dere klarte dere. Jeg synes jeg hører brølet av vinden. Hvis ikke dette er godt stoff for å lage kurs i overlevelse så vet ikke jeg. >>>>Jo tanken har slått meg at dette kunne bli brukt til noe positivt. Fjellgeita skrev: Nok en påminnelse til alle at man aldri glemme å ha respekt for vinterfjellet. >>>>Det stemmer nok det, men denne gangen ble det glemt. Men får håpe at en nå har lært. PTG skrev: Megabra innlegg, kjempegod læring og påminnelse om å ta med seg sikringsutstyr helt til topps. Hvis du hadde tatt med vindsekken, ville du da ha vurdert toppen som ett mer blivende sted ? >>>>Tror nok vindsekken hadde hjulpet. Burde også ha tatt med liggeunderlaget. Det ble kaldt i rumpa av å sitte på sekken. Vi hadde bare Brynjes nettingunderbukse under vindbuksa. Ekstra ullunderbukse burde også blitt vurdert, men den er jo verre å få på under vansklige forhold. Valencia skrev: Ja, tusen takk for at du delte dette med oss. Jeg lurer veldig på om du tror dere hadde valgt å bli sittende dersom dere hadde hatt en vindsekk á la Jerven? >>>> Måtte bare skrive dette ned som ren terapi. Tørr ikke si for mye foreløbig til min bedre halvdel. Lar det heller komme som små drypp så sjokket ikke blir for stort. Ja tror nok en Jerven vindsekk kunne ha hjelpt, men om det hadde fristet å sitte natten over er verre å si. Så temperaturen var 12 minus da vi kom tilbake til Haukeliseter. Kølla skrev: Godt du (dere) vil dele det med oss andre. >>>> Som sagt det var ren terapi å skrive det ned. Kunne vel ha barbert vekk endel og retta på skrivefeil, men skitt la gå. Synken skrev:Var selv i trøbbel på Haukelifjell i januar i fjor, blåste opp til orkan i løpet av natta mens det lavet ned store mengder våt snø. Vi måtte evaukere teltene og gå på GPS-spora ned til Haukelisæter ved midnatt. >>>>GPS spor hadde nok hjulpet en del. Vurderte dere å grave dere ned i fjor ?? Nils skrev: Som andre har nevnt, vinterfjellet kan være lunefullt! Disse fjelltoppene har en magnetisk kraft som noen ganger kan være skjebnesvanger stor. Virker som dere tross situasjonen greide å holde hodene kalde. >>>Ja det var vel denn magnetiske kraften som ble for stor denne gang. Holdt nok hodene rimelig kalde, men det ble for mange grenser som ble brutt. Har likevel gått med en god følelse i flere dager nå for at det gikk godt. Men håper aldri at dette skal skje igjen.

Fredag morgen. En flott dag på Haukelifjellet. Møtte Rune som var kommet fra Rogaland og vi startet på turen innover Hardangervidda. Men etter et par timer i løssnøen mistet vi motet. Å vasse inn og oppover i løssnøen som gikk til knes var ikke særligt oppløftene. På andre siden mot vest over Haukeli Fjellstue, Ståvatn og Kistefjellet glinset Vassdalseggi i solskinnet. Siden dette var Rogalands fylkestopp fristet det mer med en bestigning av dette fjellet enn å vasse videre. Nedturen til Haukeliseter ble fin og det gikk rimelig greit over Ståvatn, Videre over Kjelavatn og inn Vassdalen. Her svingte vi mot vest og gikk inn Lisledalen. Vassdalseggi stuper ned i Lisledalen men innenfor 1151 vannet viste kartet en noe slakere hellning som kunne forseres. Vi fant en grei skavl for snøhulegraving og etter halvannen time stod byggverket klart. Nå var klokken blitt 14:30 og det ble diskutert litt fram og tilbake om det var for sent å prøve seg på fjellet. Men siden været var bra ble sekkene pakket med det mest nødvendige. Spade, hodelykt, snøbriller, dunjakke, vann og sjokoladeplate. Vi regnet med å bruke max 3-4 timer. Men det gikk tregt oppover den bratte fjellsiden. Kryssing oppover i ekstra mye løssnø tok tid. Under løssnøen lå et hardt skarelag så rasfaren var stor og vi holdt god avstand oppover. Kom opp til triggpunkt 1431 moh og tok opp og bortover ca 2 km mot fortoppen 1632 moh. Her var det ganske smalt og bratt med en del stup som måtte rundes. Oppe på 1632, det begynte å bli sent på dagen. Enda lå toppen en god kilometer unna. En frisk vind fra Hardangervidda i aust var begynt å grave opp fokksnø. Her og nå burde vi ha snudd. Vi var inne på tanken men blåste det hele av med "Point of no return". Toppen skulle nås idag. Den siste kilometern bortover eggen med høye stup på sidene gikk raskt da det her var lite løssnø. Men været ble bare verre og verre med hard vind inn fra høyre. Tiden på toppen ble kort. Et par bilder før vi snudde og startet tilbaketuren. Etter passering av 1632 forsvant all sikt. Fokksnøen pisket mot oss og med stup rundt på alle kanter begynte det å gnage i bakhode at dette ikke var bra. Vi gikk bortover og følte oss fram med skistavene for å finne tilbake. Alle spor var øyblikkelig blitt slettet. Nedover gikk det men stadig bratter ble det. Nå var også vinden blitt så kraftig at det var vanskelig å stå oppreist. Terrenget gikk mer og mer over i loddrett og det var ingen andre muligheter enn å dra seg oppover igjen. Prøvde mot høyre og venstre men samme elendigheten. Grunnen forsvant under oss. Kanhende stod vi på tuppen av en skavl?. Vi søkte oppover igjen og kom opp på den flater eggen. Men her var nå vinden blitt så sterk at den slo oss i bakken og vi måtte klore oss fast for å ikke bli blåst utfor. Vi brølte til hverandre og ble enige om å få gravd oss ned. Stakk bakskia ned i bakken, men her var det lite snø! Kun 1/2 meter ned til fjellet. Bak en sten hadde det lagt seg mer snø og vi fikk til et hull på 70-80 cm dybde og meteren i tverrsnitt. I lystet fra hodelyktene fikk vi vrengt av oss Goretex-jakkene og ved godt samarbeid kom dunjakker på med Goren utapå. En operasjon som nesten frøs av oss fingrene og andremann hadde full hyre med å holde på løse plagg. Selv nede i dette hullet raste stormen og virvlet løsnø rundt. Ganske raskt ble det fylt opp og vi gravde koninuerlig for å holde hullet rent og for å produsere varme. Etter 25 år jobbing offshore og flere årlige turer i vinterfjellet over hele landet hadde ingen av oss opplevd slik sterk vind. Etter et par timer i denne tilstanden syntes forholdene håpløse. Begge to viste klare tegn til hypotermi og ingen hadde håp om å stå over natta. Skal vi gjøre et nytt forsøk nedover ?: "Greit for meg" svarte Rogalendingen. " Eg vil heller bli drept utfor eit stup enn å daua i denne håla". Han hadde nå fått tydlige frostskader i ansiktet. Vi stabbet oss nedover med et ski i hver arm. Stakk dem ned i snøen for hvert skritt for å ha noe å ta tak i dersom en rutsjet nedover. Fortsatt var sikten fra 1/2 til 2 meter avhengig av vinden. I noen korte øyeblikk kunne vi se veglyset på Haukelivegen (tydligvis ingen trafikk der nå) og tok i den retningen. Etter 2 timer med mange opp og nedturer, rutsjing utfor skrenter på fromme lykke, neglisjering av rasfare og brølende diskusjoner i uværet om veivalg begynte terrenget å flate ut. Uten å vite engang hvilken dal vi var i startet tilbaketuren mot Haukeli. Å lete etter snøhula var totalt uaktuelt. Etter 7-8 kilometer med fokksnø midt imot var vi endelig på Haukeliseter klokka 11 på kvelden. Glade over å ha fått livet i gave. Rune hadde nå også fått frostskader på øynene og så bare konturer. Snøbrillene var kommet på for sent. Dagen derpå var vinden løyet. Dag - G gikk tilbake til snøhula i Lisledalen og plukka opp utstyret. Mobiltelefon, satelitttelefon, vindsekk mm som hadde vært greit å ha dagen før. Rune ble liggende denne dagen før synet bedret seg og han kunne kjøre hjem. Dag - G koste seg i bilen nedover Setesdalen. 50-60 km i timen var nok. Adrenalinet var fortsatt på topp. Gleder oss til neste tur. En erfaring rikere. Oppsummering: Negativt: Total feilvurdering av værsituasjonen den siste halvtimen før toppen. Utrykket "Point of no return" skulle selfølgelig aldri vært brukt. Snøbriller på for sent. Mangelfull utrustning. Tatt for mange sjanser Burde tatt med GPS. Tatt punkt på snøhula + diverse punkter til returen. Positivt: Det lille av utstyr fungerte godt. Uten dunjakke hadde dette gått galt. Når først ulykka var ute holdt vi hodene kalde og passet på hverandre. Ros og ris mottas med takk !!!!!!!!!!

Sitter her med noen tall over temperaturen på Oksøy fyr. Middel sommertemperatur (juni-juli-august for perioden 1900 til 1950 var 15,02 grader. For perioden 1950 til 2000 var den 14,69 grader. Middel vintertemperatur for 1900 til 1950 var 1,11 grader. For perioden 1950 til 2000 var den 0,94 grader. Denne værstasjonen har tydligvis ikkje blitt utsatt for global oppvarming. Klimahysterikerene bruker da også generelt for korte perioder til å avgjøre utviklinga framover. Noe ala logikken til Kjell Aukrust da han beviste at Olav den Hellige måtte være 30 cm høg, basert på økningen i gjennomsnitthøgden på Olav soldat de siste 100 år. Nei nå får det være nok. Håper at Tuva kan få rast frå seg i dag så det blir tur på Hardangervidda i morgen ???

Fjellgeita skrev: Hvor i åseralsheia var du? Gjekk frå Ljosland, over Skori-landets sydligste 1000 meter, videre over Storevatn og Skjerkeknuten (995) og til teltplass på Spunsevatn. Neste dag via Knaberøysa og videre ut til Knaben. Gode værmeldinger slo til og silkeføre heile vegen. Men ingen rein å se. Skulle vel heller ha kjørt scooter i 100 og fått skremt opp ein flokk eller to.

fuglehunden skrev: Stakkar, får du ikke ha fjellet helt for deg selv? Trur heller eg går ut og diskuterer dette med Berneren. Mye klokere bikkje enn ein fuglehund med ekstreme påstander. Ein scooter er et mye større problem en et par skigåere. Ein scooter rekk kanhende over 70-80 kilometer på ein time. 10 ganger meir enn folk på ski. Dessuten bråker den 700 ganger meir. Scooterkjøring er mangel på respekt for naturen. Scooterkjøring er egoisme satt i høgsete. Brokke-Suleskarvegen er rota til mye av problema for reinen. Den drar hyttebygginga oppover i høgfjellet og dermed også folk som aldri ville ha orka å gå opp dit. Dessuten passerer ikkje reinen over den sjølv om den knapt er brei nok for ein bil. Ikkje ein meter med tunnell kunne de koste på seg. Men så var då også prosjektet ei økonomisk katastrofe også frå dag 1.

Kom i kveld ned frå et par dagers skitur på Setesdal Vesthei / Åseral. Nydelegt vær med stor sol og måne. Men ingen rein å se. Ikkje rukket å se programmet. Har enda ikkje fått orden på adrenalinet etter å ha truffet på 3 jævla snøscooter-kjørere med påfølgende diskusjon.

Trenger egentlig ikkje soveposen med god dunjakke. Med fleece-genseren i tillegg er det ingen pose som kan konkurere. Men greit å ha posen rundt beina. Det er ikkje temperaturen i soveposen som er avgjørende, men temperaturen innafor kleda.

Bruker ofte om vinteren en Bergans Super Light pose med god snøring. Cluet er å ha på seg ullundertøyet + dunjakka og ekstra ullfrote bukse før en kryper nedi. Godt og varmt og Bergans Super Light veger kun 0,7 kg. Hvorfor dra på 2 kg ekstra vekt (vintersovepose) når kleda som ein alltid har med seg duger. ?

-RM skrev: ehm, du vet at is er plastisk? Desto kaldere det er, desto mer plastisk er den. Plutselig oppsprekning (inelastisk bevegelse) skjer i liten grad om vinteren. Derfor er det tryggere å gå inn når isen er kald enn når den nesten har smeltet. Har nå alltid trudd det var trykket som gjorde isen plastisk, og ikkje temperaturen..

Nok er nok. Dersom turistene ikkje kan gå i fjellet uten ferdigpreparerte løyper, får dei heller holde seg heime. Dustete opprop !

For alle som har gått Josten på langs er det bare å bøye seg i støvet for turen til Ole Bøyasva i 1788. Det var vel litt før plastski og goretex kom på markede. http://www.adrenaline.no/vandre/2001/josten/wold.htm

Jeg finner nok frem Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og merket rute. Det var klatrere og fjellfolk Jeg finner nok frem. Fritt etter Kolbein Falkeid

Og Cuno var det. Er litt skuffa over at ingen nordlending tok denne. Men det går jo ikkje scooterløype inn der så.... Hiver inn ei ny hytte fra lenger syd i landet.

Ehhhhh, ehhhhhh............ Trodde først det var noe kristen/relegiøse greier, men så var det fornavnet ditt. Flott side. Gratulere med dagen Hvem er det som leverer hjemmesidemalen din ? Har vandret ein del i området ditt og går for ein isfisketur rundt Guollejavri syd for Alta i mai.

Heldig for bikkja di at'n fekk ein tur. I gårsdagens forrykende uvær i de indre bygder i Agder var det bare ein som ville ut på tur.................

Max 15 på tur, Detlef ???????????? Vi bur då ikkje i ein s"#$&ns kommuniststat !!!!!!!!!!!!!

Har hundedrag til pulken. Ser at noen ikkje vil ha bøyle på et hundedrag, men det kan bli vanskelig å få det stabilt nok og behagelig for hunden uten. Har teipet to gode strikk i framkant slik at eg kan spenne det på meg når bikkja treng ein kvil. Det kan bli noen små dult i ryggen i nedforbakker, men så lenge ein er klar over kva som heng der bak gjeng det greit. Har man pulk trenger man ikkje sekk som ville henge i veien for bøylen.

Kjempetur. Men litt bilder hadde sprita den opp for andre. Ikkje mye halsing av gårde her. Legg med eit bilde frå ein "god tid tur"

Kravet for overnatting er vel minimum 100 meter fra hus og flytte teltet etter ei overnatting. Om det er eit eller hundre telt skulle vel bli det samme har eg blitt fortalt. Misjonstelt er vel av en slik størrelse at dei ikkje blir flytta på hver dag.

16 år og slike tullete regler. Hils foreldra dine fra Dag og sei at nå må dei skjerpe seg og ikkje ha slike pingle regler. Har selv ein 16 åring og setter ingen grenser for den slags uteliv, bla scooterkjøring i -15 og sikkert meir. Går ikkje å bekymrer meg av den grunn. Det er verre når dei ikkje vil ut.