Dag G - Evje

Dag 3:

Dag 2:

Dag 1:

Fra Gjende til Turtagrø. Over de høyeste fjelde.. Prolog: Bror min Otto G med solid klatre- og friluftserfaring har i flere år gått med en drøm om å bestige Norges 10 høyeste fjell. I en tur og uten påfyll av forsyninger. Andre prosjekt har kommet i vegen og selv har jeg vært litt lunken til et såpass strevsomt fysisk prosjekt på sommerstid. Men rundt påsketider ble loddet kastet og vi bestemte dato for start på turen. I tillegg ble Ole fra Skien, en venn av Otto hektet på ideen og meldte seg på. Ole er også en erfaren klatrer med masse friluftserfaring fra forsvaret. Toppene som vi ville innom var: Galdhøpiggen 2469 m Glittertinden 2464 m Store Skagastølstinden 2405 m Store Styggedalstinden Ø. 2387 m Skarstinden 2373 m Vesle Galdhøpiggen 2369 m Surtningssui 2368 m Store Memurutinden Ø. 2367 m Gjertvasstinden 2351 m Sentraltinden 2348 m Så kan man vel diskutere primærfaktorer o.l.......... Da ryggsekkene etter opplasting av klær, mat, brensel, telt, 100 m tau og sikringsutstyr tippet over18 kilo bestemte vi oss for å starte ved Gjende / Memurubu i syd. Spise ned vekta på sekkene og kjøre inn teamet før den mest krevende delen i Hurrungane. Turen ville kreve normal vinterutrustning minus ski. Ruta ville da bli som følgende: Memurubu-Surtningsui-Store Memurutinden-Glittertinden-Galdhøpiggen-Vesle Galdhøpiggen-Skarstinden-Gjertvasstinden-Store Styggedalstind-Sentraltinden og Store Skagastølstinden. Dag 1. 25. juni 2008. Gjende/Memurubu-Surtningsui-Veobrean-Store Memurutinden. 25 km – 1860 høydemeter. Om bestigningen av Surtningsui er det vel ikke allverdens å fortelle om. Vi la turen oppover Memurudalen. Etter stien å dømme har det gjennom årtider gått tusenvis føre oss. Været var nydelig og toppene i Rundt Memurubreeane dukket opp som perler på en snor. Reinsdyrflokker traff vi på nede i den grønne dalen og Gjendealpene kom etter hvert til syne bak oss. Fast snø traff vi på 1500 moh, men over 2000 m var det kommet en del nysnø med et skarelag på toppen som gjorde fremdriften treg. På 2200 m la igjen sekkene i den videre ruta mot nord. Godt å slippe den styggtunge vekta på ryggen de siste hundre høydemeterene mot toppen. Den første toppen ble feiret med håndtrykk, sjokolade og solkrem. Vi var på vei! Vi inntok en solid lunch i skaret føre 2196 Søre Blåbreahøe. Videre på godt snøføre over noen småtopper og holdt høyden nordover mot Styggehøbreskardet og kom inn på eggen på sydsida av Veobrean. Møtte en nabb på eggen som stengte for oss , men ungikk den på venstre side. Litt sleipt og bratt var det, men kom oss rundt og deretter ned den bratte eggen til Veobrean. Oppunder Memuruskardet fikk vi opp teltet, hadde en god middag og en liten strekk før kveldstur til Store Memurutinden. Med stegjern og isøks ble den bratte snøbakken nord for Store Memurutinden klatret. Et feilsteg her og vi hadde fått en fin rutsjetur langt utover Veobrean. Klokka 23 stod vi på toppen. Feiring ! Enda var sola godt over horisonten og vi fikk et fint skue ut over Jotunheimen denne midtsommerskvelden. En god halvtime etter var vi i teltet og nede i posan på Veobrean. Dag 2. 26 juni. Veobrean-Glittertind-Spiterstulen. 27 km – 890 høydemeter. Andre dagen rant like fin som dagen før. Flott å våkne på bre i 2100 meter og kjenne sola begynne å ta. På med sele og tau og videre på breen. Styrte vest for Veobretinden og deretter rett nordover og aust for Veobreahesten og bratt ned brefallet til Skauttjønne. Krysset over Skauteflyet i 1600 meter og traff på stien mellom Glitterheim og Spiterstulen. Her ble så det meste av sekkeinnholdet lagt igjen før vi strauk oppover mot Glittertind retning Glitterrundhøe. Videre opp til vi traff stien fra Spiterstulen og deretter var det bare å spasere bort eggen til topp no.2 i Norge – Glittertind. Feiring ! Godt med snø her oppe nå så egentlig var vi vel en del høyere enn Galdhøpiggen. Vi nøt været og prøvde å få sendt avgårde noen meldinger her oppe i ifra. Nedturen til provianten var gjort på en time og en god lunch ble inntatt før den heller kjedelige stien ned til Spiterstulen. Ovenattet ½ km nedenfor turisthytta og utenfor området for kjøpepress. Turens statutter skulle følges poengterte turleder Otto. Dag 3. 27 juni. Spiterstulen-Galdhøpiggen-Styggebreen-Vesle Galdhøpiggen-Porten-Storgjuvbreen. 28 km – 1864 høydemeter. Tredje dagen startet med litt vekslende vær. Skylaget så ut som det låg på 2000 meter, men sola var stadig fremme. Vi seg oppover stien mot Galdhøpiggen i turistfart. Holdt stort sett følge med folket med lette sekker eller uten. Rene folkevandringen. Passerte Svellnos og rasta litt oppunder Keilaugs topp. Tok en god pause på toppen (feiring !) og kikka bort på turens videre mål. Konstanterte at det var et stykke igjen til alle 10 var tatt men nå hadde vi jo 40 % og 2 av 3 solide motbakker unnagjort. Tok nå stien nedover mot Styggbreen og Juvasshytta. Litt av hvert av farende folk møtte vi nå som alle taulagene var gått ned. Ikke alle hadde utstyrt seg for høyfjellet. Nede på breen bandt vi oss inn og tok vi sikte på et par nunatakker som stakk opp over mot Vesle Galdhøpiggen. La fra oss det meste av utstyreret her og la i veg mot Løyfti på Vesle Galdhøpiggens nordside. Klatret opp på eggen her (en 2-er?) og videre innover eggen til varden på toppen. Nummer 5 av ti var tatt !. Fikk en ufyslig hagl- og sluddbyge på oss på nedturen, lettkledde som vi var. Tilbake og på med sekkene før vi gikk mot Porten. Nysnø gjorde nedturen gjennom porten sleip og glatt men vi slapp unna sikring. En slynge i veggen tydet på at ikke alle hadde vært like heldige med underlaget her. Vel nede på Storgjuvbreen seg tåka på igjen og siden klokka var nærmere seks tok vi like godt kvelden midt på breen. Dag 4. 28 juni. Storgjuvbreen-Illåbandet-Skarstind-Nordre Illåbreen-Hammarstulen i Leirdalen. 12 km – 370 høydemeter. I dag skulle Skarstinden til pers. Skulle bli den første klatretoppen da vi etter å ha rundet Illåbandet gikk for langt mot nord. Letteste veg opp hadde vel vært opp i skaret nord for Nåli. Men slik vi gikk kom vi opp i skaret rett syd for Skarstind. Snørennene som gikk mot skaret var lange og bratte og endte i steinrøysa nede mot Nordre Illåbreen. Har ikke funnet beskrivelser av støt mot dette skaret og det ser ut som det er lite brukt. Etter å ha sikret oss og etablert standplass i toppen av snørenna ble Ole sendt oppover. Snart haglet det med is nedover renna. Både fra Ole som hogg seg veg og trinn oppover i en 3 meter loddrett frossen foss, samt nysnø og is som løsnet fra henget over oss. Etter en halv time hadde han fått dradd seg opp over isen, kommet seg en 10 meter oppover i en ny snørenne. Her fikk han sikret tauet og nestemann, meg kunne gå på. I det jeg skulle dra meg inn over toppen av fossen løsnet taket til isøksa og bums rausa jeg halvannen meter ned og ble sittende å dingle i tauet. Rapellfestet til Ole hadde løsnet, men heldigvis, han hadde satt inn to ekstra. Neste forsøk gikk greit og ikke lenge etter var også Otto kommet opp. Herifra var det bare plankekjøring mot toppen med stegjern og øks. Så var det å feire topp no.6 på ruta over Norges høyeste. Rapellen ned skaret gikk greit og en heks ble satt igjen. Siden det nå var blitt adskillig mildere var det stadige issprang som gjorde retretten noe usikker, men nede under fossen i snørenna bedret det seg. Vi beholdt tauet på og sikret oss nedover. Litt surt å måtte gå opp igjen 100 meter da ingen husket på å få med seg sekkene ned. Turen ned snørenner og kampesteiner til N.Illåbreen av bratt og tung med stor opp-pakning. Godt deretter å kunne kruse nedover på tvers av breen og følge Nordre Illåi nedover mot Leirdalen mens Skarstind hele tiden kneiset bakom oss i solskinnet. Turen ned til Leirdalen så ut som å bli en enkel sak helt til Søndre Illåi dukket opp og sperret vegen med god vannføring. Det ble å søke seg oppover et par kilometer og krysse over denne tverrelva til Nordre Illåi på snebro. Gode og trøtte kom vi ned til vegen i Leirdalen og hvilken overraskelse. Her på en leirplass lå det ved ferdig oppkappet. Det var bare å fyre opp og tørke klær. God lavlandscamp ! Dag 5. 29 juni. Hammarstulen i Leirdalen-Leirvassbu-Gravdalen-Storutladalen-Jervassbøen. 30 km – 400 høydemeter. Dagens 3 mils etappe ble nærmest for en hviledag å regne. De eneste høydemeterene ble tatt på 8 km asfalt opp til Leirvassbu. På veg opp ble vi fristet til å bryte alle etiske prinsipper. En ung dame søkte etter overgang over Leira for å bestige Geita men broa hadde vårflommen tydligvis tatt med seg. Hun tilbød oss skyss opp til Leirvassbu, men fikk forklart turens mål og mening. Takk alikevel til sprek, blond ung dame med tykk flette. På Leirvassbu måtte vi likevel inn for å få litt førstehjelp. Ole hadde dagen før kjørt steghjernet inn i leggen og fått ei rift. All takk for hjelpsom og hyggelig betjening (og fjellfører) på Leirvassbu. Kaffeen vi ble traktert med smakte himmelsk. Så gikk det videre nedover Gravdalen på en delevis snødekt gammel anleggsvei før vi etter Gravdalsdammen kom inn på stien ned Storutladalen. Krysset Storutla og Jervvasselva før teltet kom opp i bjørkeskogen på Jervassbøen. Bål ble fyrt opp og klær tørket før regnet satte inn for fullt. Dette lovet ikke bra for neste dag over Styggedalsryggen. Dag 6. 30 juni. Jervassbøen – Jervasstind 6 km – 1450 høydemeter Det hadde regnet fra seg i løpet av natta og tåka drev unna. Temperaturen var såpass lav at vi så en god del nysnø på toppene rundt oss. Turen opp på Jervasstind er egentlig en laaang, lang bakke. Et kort stykke på rundt 2000 moh måtte klyves og vi sikres oss oppover den siste snøeggen. Her var det langt ned på sidene. Været var vekslende med tåkebanker avløst av flott solskinn. Da vi til slutt stod på toppen seg tåka inn fra syd og umuligjorde all fremdrift. Det ble en heller laber feiring av turens syvende stortopp. Grunnet dårlig sikt og mye nysnø utsatte vi rappellen ned i skaret føre Store Styggedalstinden. 5 meter under toppen måtte teltet opp samtidig som vinden økte på. Det var en heller utolmodig, skjeggete og rufsete fjellvandrere som tidlig på ettermiddagen måtte krype i hi. Utover kvelden bedret heller ikke været seg og vi satte klokka til vekking på 0200 for å få litt hvile og starte tidlig neste dag. Var ute på et nødvendig ærend rett før midnatt og fikk se en uforglemmelig solnedgang i nordvest. Vinden var fortsatt hard men tåka lå langt nede, muligens på 16-1800 meter. Dag 7. 01 Juli. Jervasstind – Styggedalen – Keisarpasset – Turtagrø 16 km – 250 høydemeter Klokka 02 var det like gale. Vind og fuktig, tett tåke. 3 timer etter var tåka letta og vinden spaknet. I 6-7 kuldegrader fikk vi i oss den siste frokostpakka, begynte å pakke ned og klargjøre oss for de siste 2000 meterene over Styggedalstindene, Centraltinden og Storen. Men før teltet var nede blåste det opp igjen og tåka steg mer og mer opp mot oss på 2350 meter. Snart var det like gale som dagen før. En telefon til yr.no bekreftet vår mistanke om retur fra Jervasstinden. Meldingene gikk ut på forverring til regn på ettermiddagen. Lite lystne var vi på å bli sittende eksponert på ryggen i drittvær i flere dager, selv om den så fristende ut i spredte solglimt. Otto og Ole hadde gått over ryggen året før under ypperlige forhold i august og hadde en god aning om hva som var i vente i forhold til teltplasser med mer. Så dermed var det bare å ta den tunge veg ned att. På med sele og tau for å gå ned snøeggen igjen. Spora ver nesten utviska fra i går. Deretter krysse ned i Styggedalen. Store stup her og det var vel et av dem som kostet livet til to tsjekkere her for noen år siden. Keisarpasset og Helgedalen ble trådd ned mens vi hele tiden hadde blikket opp mot Styggedalsryggen som kom og gikk i tåka. Hadde vi vært for feige ?? Ankomsten til Turtagrø var vel ikke helt som ønsket, men duverden for en følelse å hive av seg tunge sekker og skitne klær etter ei uke over de høyeste fjelde. Epiolog: Over de høy fjelde. 7 dager – 144 km – 6100 høydemeter. Ja så gikk ikke min bror Otto – G’s drømm i oppfyllelse. Så nær, så nær. Kun 2000 meter bort til siste topp på lista. Men en fin tur ble det likevel. Flere flotte dager i Jotunheimen og et team som fungerte utmerket sammen. Noen nye topper og flere gamle for oss alle. Men turen blir nok ikke tatt om igjen av oss. Vi har sjekket en del og ikke funnet at den er gjort før, som vi vet. Men utfordringen ligger der til alle fjellfolk. Når vi med en snittalder på 50 år kunne ta 97% av turen uten noen fysiske problemer burde det være mange fjellfolk som kunne ha prøvd seg, dersom de har guts til å gjennomføre den. Så kan man si at vi burde ha stått på å ta den siste biten også. Men med tanke på at det var 3 kjerringer, 12 unger og 4 bikkjer som ventet hjemme var det vel best vi avsluttet i tide. Da vi ankom Turtagrø var all føring på Storen utsatt for de neste dagene på grunn av forholdene, så det var flere enn oss som reserverte seg. Men en dag står vi nok på Jervvasstind igjen og tar resten.

Fjellfinn skrev: Slike "kvakksalvere" -- hvorfor må behandlingen skje i trygge omgivelser "innahus"? Igjen -- kontroll -- er mangel på kontroll og (min ) overkontroll et viktig stikkord ? Dersom du hele tiden skal ha overkontroll så er det ikke mye håp om bedring for din fobi. (Også fobie mot psykologer) he.he, ikke alvorlig ment Av og til må en bare stole på at andre kan gjøre ting bedre.

Dersom du har god tid kunne du jo ha gått Norge På Langs. http://www.norgepaalangs.info/

Høydeskrekk er en fobie på lik linje med andre, redsel for krypdyr o.l. Prøvd å få hjelp mot dette ? F.eks: http://www.sevri.no/fobier.htm Har selv litt høydeskrekk dersom jeg plutslig er på avgrunnen uten litt gradevis tilvenning. Må ha litt tid for hå hente meg inn. Kona derimot har total mangel på høydeskrekk.

Sprekt halling-kast det 500fjell. Ser ut som det var litt mindre vårlige forhold i mai-07. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8723

Sant nok. Noen kulturcrash ble det vel. Men i det store og hele hadde Amundsen stor respekt for inuitene. Av dem lærte han vel det meste for å beseire disse engelskmennene i løpet mot Sørpolen.

Ja det er på tide med noen nyoppdagede planeter. Begynner å bli kjedelig her på jorda. Bare sånn om stabbur og brygger nå for tida.

18. juni 1928. En merkedag for alle som er interresert i polarhistorie. 80 år siden flybåten Latham og Roald Amundsen forsvant. Hva hadde norsk polar og skihistorie vært uten Roald Amundsen ??? http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2487366.ece

Huinarcohkka kjenner jeg ikke til. Har du koordinatene ? Har vært en god del turer i nord. Spesielt vinterstid. Er fasinert av det arktiske fjell-landskapet, klimaet, urbefolkningen, (samiske aner fra min farfar),og ikke minst avstandene. Det er liksom ikke bare et par timer ned til super'n i Lom. Toppene og breene i Storsteinmassivet kan anbefales.

Har hørt at bruk av gåstaver hemmer balansen på sikt. Men det er vel bare tull. Tror ikke vi skiløpere sjangler oss gjennom sommeren.

Frifant skrev: Edit: pussig tråd til Fjellforum å være, men kanskje det hjelper litt om vi nevner at det høyeste fjellet på Mars, Mount Olympus, er på ca 27 000 meter? Da snakker vi tinderangling!! Hvordan er det å bestige Mount Olympus ? Mange taulengder ? Må det brukes ekstra oksygen ? Er der vann eller is og snø som kan smeltes ?

Mener å ha sett en tråd engang på FF om naturlige byggverk ol, men finner den ikke igjen. Men her er nå et byggverk som jeg fant igjen da jeg bladde og mimret om Narvikfjellene.

Du bør få poeng for denne Øyvind. Fjellet er Gahpercohkka, 1477 moh. Ligger inne i Hunddalen 12-14 km syd for Ofotbanen.

Øyvind skrev: Gaustatoppen er jo bare tragisk, tenk at vi greide å ødelegge en så spesiell og monumental koloss! Helt enig. Men med det tempoet forsvaret har i dag med å nedlegge seg selv kan muligens tårnet bli demontert før vi aner.

Hadde det samme problemet selv etter en periodes opphold. Resepten var bare å gå, gå, gå. Ikkno dilldall med fysoterapaut, psykolog osv Men det forutsetter at fottøyet ditt er prima vare.

500fjell skrev: Slogen er fin, ja. (men Slogen = støle lår ) Det stemmer det 500fjell. Derfor er den også verdig å bli nasjonalmonument over norske fjelltopper. Over 1500 meter høydeforskjell fordelt over 3 km er ikke noen vanlig søndagstur. Noe som heller kan betegne de fleste 2000 meterene i landet. Uten å fornærme disse som samler på "topper" med pf over 10 meter.

500fjell skrev Gaustatoppen mener jeg burde være Norges nasjonalfjell Norges videste utsikt, og det er vel ikke tvil om at det er toppen som skiller seg mest ut i det sørlige Norge? Fint fjell er det også, i kulturhistoriske Telemark! Utsikten fra Gaustatoppen er fin, men toppen er ikke hva den en gang var. Denne "varden" oppunder toppen er ikke noe syn for guder......... Slogen er flott !!!!!

Sikkert en flott tur det Thor. Hadde vært bra med noen bilder. Er på jakt etter snøforholdene / framkomlighet i Jotunheimen om en 10-12 dagers tid, men har ikke fått alverdens info på dette forumet. Har du noen oppdaterte snøgrenser ? Ser du skriver 1900 m en plass men det var vel heller untaket ?

Ragnar skriv: Eg har ikkje utalt meg om akkurat bruken av pengar i denne situasjonen, men ser jo at det i går ettermiddag var 11stk helikoptre leigd inn - kor mange fleire helikoptre kan det vera plass til? 11 helikoptere til slutt ja, men da hadde det brent i 4 døgn og 30 000 mål var gått tapt.

Lyngve skrev: Bør vi heller ikke bare sitte på sidelinjen for å se om naturen slukker brannen av seg selv Lett å si for en som ikke er avhengig av skog som levebrød. Her er det snakk om grisgrente småbygder langt fra hovedstaden som har skogen som primærnæring. Avstanden til sentralmakta er vel også en av grunnene til at skikkelig helikopterinnsats kom alt for sent. Når det er så tørt langt ned i skogbunnen, brennes humuslaget bort og god skogbunn forvandles til et tynt skraplag som det bare blir ugras og krattskog på i hundrevis av år. Nå står også heimevernet på Agder i ferd med å bli spart bort så vi får vel basere oss på frivillig innsats, Lions, AA, veldedighet o.l.

Rød flamme på gammel herresykkel etterlyses etter brannene i Froland. Fra spøk til Halvord. Sprek tur du hadde der. Blir det resten av kommunetoppene i AA snart

Ragnar skriv fleire gonger: Heller ikkje her er det penger det står på. Hadde det ikkje stått på penger hadde brannen vært sløkt nå !! Vi mangler totalt beredskap for denne slags ulykker på Sørlandet. Før var forsvaret forlagt på Evje med 1000 mann som alltid rykte ut på skogbranner. Av ein eller annan grunn blei den mest effektive millitærleiren lagt ned. For å spare......