Dag G - Evje

Ingen spesiell info på 175 om Valdresflya. Så da er det vel muligens bar asvalt.?;?

Marcus skrev: Du må jo være tidenes geni. Ja, la oss sette sammen Oslo/Finnmark................. . Oslo/Finnmark høres egentlig greit ut siden det er flere finnmarkinger i Oslo enn i Finnmark. Eller var det omvendt...

Ikke for å pirke men det heter Aust Agder, ikke Øst Agder. Dette blir like galt som å skrive Austfold. Dessuten skrives Vest Agder med stor A, nemlig...........

Dersom det er nok heimebrent i vannet tror jeg nok farten i det kalde vil være mindre enn i det varme........

Takker og bukker. Den var likevel ikke så langt unna.

Mente jeg så en side her som morten hadde lagt ut om en ny Fjellfotoside, Hvor ble den av ??????? Rakk ikke å flegge den inn på favoritter.....

Også her dukker dette begrepet Sørlandet opp. Sørlandet er bare en stripe langs kysten fra Risør til Flekkefjord eller noe sånt. Dersom Sørlandet skal dekke Aust og Vest Agdert så må det skrives Agder. Jeg fra Evje ville aldri finne på å kalle meg sørlending. Jeg er egde, et navn med tusenårig historie. Navnet Sørlandet ble diktet opp av Krag for noe over 100 år siden.

Fant et bilde fra "vår" kant mot Semeltinden. Flott rygg.

Skeie var flott ja.

Artig med disse kommunetoppene 500fjell. Så får vi bare håpe på at Jern-Erna ikke får redusert antall kommuner dersom hun skulle komme til makta. Tenk å ta fra oss hobbyen, den høna.

Skrev bare ordrett av, morten. Garenterer ikke for innholdet

Sondre allias 500fjell skrev: Slikt tåkehav er så uforutsigbart. . Vi hadde sett tendensene dagene før. Tåka lettet da sola hadde jobbet noen timer. Godt med lange kvelder nå på denne tida.

Ingen frøkentur det 500fjell. Formen må være på topp hos dagens ungdom. (I hvert fall for en del av dem). Den eggen fra 2160 til 2133 var på ingen måte noe dansegulv.........

morten skrev: Det var en flott og innholdsrik tur. . Ja når vi bor såpass langt unna Jotunheimen får vi heller spandere noen dager. Hadde været vært litt bedre de første dagene hadde vi vel vært på Skardalseggji og Snøholtinden også. Får vel ta disse neste gang. Olavsbu er en flott BC for toppturer. Boka deres er kjempe, men vi følger ikke bevist andres ruter for mye. Litt pionerånd må vi ha. Gjør det litt mer spennende. . . Øyvind skrev: Var det skikkelig ras i Simledalen? Altså at en av dere ble tatt av et aldri så lite sørpeskred? Eller det lå der kanskje fra før... . Riktig at det lå der fra før. Bare et tullebilde. Har ikke mer gøy enn en lager selv........ . . Erling 12 Veldig flotte bilder, og en imponerende tur. Du er jo sprekere enn en 30-åring . Er 23 år borte fra en 30 åring. Hvilken veg er jeg ikke alltid sikker på... Men det er Rune som imponerer. Fyller 60 år neste år uten at det merkes noen sted på kondis, guts og skøy. . . 500 fjell skrev: Så ut som du var heldigere med været på Mjølkedalstinden enn meg på Lomseggje samme dag. . Jo været bedret seg utover dagen. Tror klokka var nærmere 12 før skodda lettet og vi gikk igang. . . Nils skrev: Litt av en hardhaus du Dag! Knuser ihvertfall meg skjønner jeg. . Å du er nå litt av en tindebestiger du Nils. Den topplista di er imponerende pluss den kunskap og fotografiske minne du sitter inne med fra turene ! . . Otto skrev: Kjempetur Dag. Noen kan gå med 1.mai fana høyt heva mens andre må jobbe. Likte spesielt utsikten fra Mjølkedalstinden mot Snøholstinden. Hilsen Otto . Ja broder, du får reve seila på båten ei uke i sommer og finne fram taua. Håper vi får fortsette turen over de 10 høyeste snart.

En flott tur og rapport . Sakser litt frå Dag og Tid: For åtti år siden i dag, 8 mai 1929, voks gamle Norge med 377 rutekilometer. Då annekterte Kong Haakon VII Jan Mayen, ei polarøy med verdas nordligaste vulkan, Beerenburg. Navnet på øya er hollansk, etter kaptein Jan Jacobs May van Schellinkhout, ein av dei mange som oppdaga henne fyrst. Hollendarane var på Jan Mayen berre til dei hadde rydda ut grønlandskvalen, 230 år seinare kom dei fyrste nordmennene for å rydde ut fjellreven. Medan Europa hadde andre ting å tenkja på, i 1917, såg Christoffer Evensen Ruud frå Rjukan sit snitt til å okkupere øya for seg sjølv. Sidan selde han henne for tusen kroner til den seksuelle mangesyslaren og flakkande forretningsmannen Thorleif Imerslund, ellers kjend som far til Idol-Per i den ariske homsepatruljen. Tanken var å skrapa opp dei aller siste naturressurane på øya, fugleskiten, for eksport til Tyskland. Dei rynka på nasen. Året etter, i 1922, var det Metrologiske institutt sin tur til å kolonisere øya, no på vegne av heile fedrelandet. Og då ingen protesterte dei neste åtte åra, slo kongen og regjeringa djervt til. Folketalet er i dag om lag 18. JOX.

Nei været var ikke allverdens dersom det var 2. mai dere var oppe. Var bare 4-5 km unna samme dagen. På toppen av Skardalstinden med null sikt. Men fikk flere gode dager i Jotunheimen denne perioden.

Noen flere bilder

27. April Egentlig hadde vi tenkt å gå inn til Olavsbu fra Geitsetra denne mandagen, men på veg opp Leirdalen hadde jotnane det travelt med å hive bøttevis av vann fra fjelltoppene ned på oss. Så en natt på Leirvassbu fristet mer enn å fortsette i blauta. . 28. April Kyrkja-2032, Austre Rauddalstind-2086 Regnet hadde gitt seg men tåka var tett som graut. Såg et par stikker av gangen i løypa mot Olavsbu. Oppe på Høgvaglen bestemte vi oss for å krabbe opp på Kyrkja. Navigerte oppover med tette GPS punkt og på en 1900 meter kom sola frem og resten var lett klyving. Godt med en god start. Fortsatte videre til Rauddalsbandet. God lunch før vi gikk inn Simledalen, dreide til venstre og fulgte vestre brekant opp til høyde 1930. Derifra over bandet mot Midtre Rauddalseggji. Her traff vi ei nos som vi lette en stund etter en oppgang på. Løsningen ble en kløft på høyre side. Sleipe tak og en lang rutsjetur ned i steinrøysa 2-300 meter under fristet ikke Rune noe særlig på returen. Den nesten to meter lange kroppen er vel ikke helt skapt for klyving. Tauet låg selvsagt nede i pulken. Men rådløs er ikke den karen. Et par ståltrådlengder som hang og slang på trigpunktet på toppen ble demontert, skøytet sammen til en 4 meters tråd, festet rundt en stein og brukt til å rappelere ned med. Der henger den fortsatt, 4 mm tykk. Kast den ned i ura til sommeren, nestemann. Vi tørnet inn på Olavsbu etter 13 timer på tur. . 29. April Midtre Rauddalseggji-2016 Tett tåke hele dagen med flere varmegrader. Turen gikk sydøstover i Rauddalen. Tørnet til venstre etter 6-7 kilometer på slush og gjennomslag i råtten snø. Gikk opp eggen mot vannet 1700, passerte dette og videre inn til breen nordøst for toppen. Hele tiden navigering med korte intervaller mellom GPS punktene og stiv utkikk etter stup og skavler. Krabbet opp breen og videre bratt opp til toppen. Navigeringen hadde tatt mye tid og vi så at dagen ikke ville strekke til å prøve seg på Store Rauddalseggji. En tung retur tilbake i gamle spor. 11 timer etter start var vi tilbake til heimen. . 30 April Mjølkedalstinden - 2137 Kort tur fra Olavsbu. Vi drøyde den til 12-tiden og ventet på at sola skulle brenne opp tåka. Mjølkedalstinden er en flott topp, og været ble også bra. Vi koste oss på toppen. . 1 mai. Store Rauddalstinden - 2157, Vestre Raudalstinden - 2059 - Midtre Høgvagltinden - 2066 Opp til Raudalsbandet, innover Simledalen og opp på eggen mellom Alvbreen og Kristinbreen. Oppe på bandet mellom høyde 1965 og Store var det på med jerna og videre lett opp til toppen. Noen gode vindkuler her oppe så gikk fort ned i skaret til 1900 meter og så opp på Vestre Rauddalstinden. Roligere vær på denne så en god lunch med 1.Mai tale av Dag mm. Bla fikk Eli Hagen det så nå skulle hatten passe. Retur samme veg som vi kom opp og nede i Simledalen tørnet vi oppover i lia mot Høgvaletindane. I solsteik og råtten snø var det en kraftanstrengelse. Siste del fra bandet og opp gikk som en lek i hard snø. Tok også turen bortom høyde 2015. Retur samme veg ned i Simledalen og tilbake til heimen. . 2. Mai. Skardalstinden - 2100 Dagen startet med reg, så sludd og så snø. Indretjeneste. Så ble Rune lei og gikk seg en tur oppover mot Rauddalsbandet. Så lettet været og Dag gikk samme vegen for å se etter karen. Fant han ikke og tok like godt en svingom oppom Skardalstinden. Da skia måtte av på 1900 meter forsvant også godværet og sikten. Fulgte likevel snøeggen oppover på sydvestsiden og fant 3-4 varder på toppen. Utsikt lik null. . 3 Mai. Store Rauddalseggji - 2168 Gikk atter en gang oppover mot Rauddalsbandet og dreide til høyre og kom på nordøstsiden av Ruddalseggen. Fulgte høyre brekant bratt oppover og kom inn på eggen 2-300 meter under toppen. Hadde noen flotte timer på toppen i finværet. Vurderte å fortsette til Skardalseggje, men nå var motivasjonen til Dag laber. Ville heller tilbake og kose meg i hytteveggen og lade opp til morgendagens hjemreise. Vi fulgte eggen ned i bunnen av skaret og videre ned breen. På veg tilbake til heimen måtte Rune bare opp på Skardalstinden. Kunne ikke være dårligere enn meg nei. Og han fikk fint vær der oppe.......... . 4 Mai Retur til Leirvassbu og Geitsæter. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Nei det kan ikke være lett å beskrive alle tilfeller med få ord. Et punkt som muligens mangler en gul trekant er oppstigninga til Mjølkedalstinden fra nordvest. Her står det "en ganske bratt kneik på 1900 meter". Dette punktet ville vært nesten umulig å passere uten stegjern og øks. Glassert med is og ingen stein og tak å finne. Men forholdene forandres hele tiden så det er vel ikke lett å sette en norm. Men det er vel en del som har måttet snudd her vinterstid. Opp og nedturen mot Midtre Raudalseggje fra sydvest mellom høydene 1748 og 1756 føltes også bratt og rasutsatt. Muligens fordi vi gikk kneika begge veger i tett tåke og manglet holdepunkter. Men som min turkamerat sa da vi var nede igjen sammen med flere kubikk med slush-snø vi løste ut: "Her har vi brutt en barriere".

I forbindelse med en ski-og topptur uke i Jotunheimen var vi 1. mai oppe på bla Store Rauddalstinden - 2157. Vel hjemme igjen sitter jeg og blar i 2k boka om toppene vi var innom og leser om Store Rauddalstinden: . Vinter Toppen er fult mulig å bestige vinterstid, men på grunn av potensiell rasfare bør man ha erfaring i å vurdere dette. Det er bratt uansett hvilken atkomst man velger, og den generelle rasfaren bør være minimal før man prøver seg på en vinterbestigning. . Selv om det var 1. mai var det vinterslige forhold. Men vi oppfattet aldri toppen som spesielt bratt. Vi skiftet fra ski til stegjern i skaret mellom fortoppen 1965 og Store Rauddalstinden, men fant snart ut at dette ikke hadde vært nødvendig. Ski med feller hadde greid seg, og vi fulgte også et skispor oppover til varden. Nedfarten til skardet mot Vestre var heller ikke spesielt bratt. Begge nedfartene gikk vi rettvendt nedover med stegjern. Hadde vi lest kapittelet før oppstigning ville vi muligens ha sløyfet denne toppen. Hvorfor har denne toppen "ras-advarsel" mens flere andre som vi opplevde som brattere ikke har ? Spesielle skavl/vindforhold e.l. ? Hilsen Dag

Litt tidlig med fottur i Indre Agder enda. Prøvde meg på en kjapp tur innpå heia i dag uten ski men det ble bare kav. Grønne bjørker får vi vel vente 2-3 uker på. Var på sydvestlandet på fredag. Det var virkelig vårstemning i finværet.

Det kunne jo ha gått skikkeleg gale med den turen nesten gjennom snøskavelen. Hørte at dansken som ble drept på Kirketaket gikk gjennom skavelen Ellers har du funnet rette måten å bruke de fine vårdagene på ser jeg

snilen skrev: Jeg hadde en formening om at et punkt nordvest for toppen var en anelse høyere enn TP, hva tror du om det. . Jeg satt der i finværet og funderte litt på det samme, men vi får vel tro at de har målt opp rett

Øyvind skrev: For et flott terreng med glissen skau og snaufjell om hverandre! . Skal være enig i det. Fint terreng å overnatte ute i. Alltid ei tørrgran eller lignende å fyre på. larka skrev: Det som fasinerte meg mest var alle de særprega navna du varter opp med. Artig. . Gamle navn bør vi ta vare på. Skal tru hva som har gitt Dritarsteinen dette underlige navnet ?

For alle egder og ellers for kommunetoppsamlere er Trongedalsnuten, 929 moh en grei søndagstur. Tar av oppover Gjøvdal 4 km nord for Åmli. Ca 3 mil oppover dalen til Rukkedalen. Innover Rukkedalen er det bommveg så her ble det labbing 2-3 km. Siden snøen var hard etter nattens kuldegrader ble joggeskoene beholdt helt opp til skoggrensa. Oppover til venstre over en bro og en ubrøytet anleggsveg en kilometer til Jorundlandsdalen, som ble gått i tett gammel skog. Deretter hardt til høyre oppover Øykedagsskardet.Fortsatt urskog. Endelig over skoggrensa og etter et par hundre høydemeter flatet landskapet ut. Slurvet litt med kartlesinga her og det skal man ikke gjøre i Indre Agder. Traff midt på Stegfjellet og måtte dreie langt til høyre for å komme ned fra det. Og her nede lå de hersens kløftene på kryss og tvers igjen. Fjelllandskapet i Indre Agder er ikke lettgått. Toppen ble nådd etter 2 1/2 time. Nedturen under 1 1/2 time. Klok av skade rant jeg ned på østsiden av Stegjetjotjørn og fikk flott renning ned til Øykedagsskardet, hvor jeg traff på mine gamle spor. Morsom kjøring videre nedover i skogen. 15 plussgrader og slush-snø. En herlig vårskidag.