Torgeir

Jepp. Spørsmålet blir da hvem som ødelegger opplevelsen for hvem. Send alle snøscooterturister til Troms og Finnmark, og la oss slippe å se dem her nede. Og de nordfra som vil gå en lang og fredelig tur i slille omgivelser kan komme sørover. På den måten kan de to gruppene leve i harmoni totalt sett, og det blir faktisk mulig å markedsføre begge deler

Jeg plages av støy fra båt. Så har du hørt (lest) noen si det Båter på sjøen er helt greit det. Aksepterer det selvfølgelig, men liker ikke støyen. Tviler på at jeg noengang kommer til å kjøpe motorbåt, da er det bedre med seilbåt der man kommer seg frem i stillhet ved hjelp av naturkreftene. Disse har også motor, men da som reserve og til finmanøvrering. Kan trekke en parallell til stillheten på land. Hater støyen fra snøscooter, og sender en stor takk til dem som var forutseende og innførte det generelle forbudet mot kjøring i utmark i sin tid. Vil du komme raskere fra A til B i fjellet, så må du gjerne bruke skiseil, og hvis du vil leke så kjøp en kite. Stille aktiviteter som ikke plager noen nevneverdig. Sommerstid er det en herlig opplevelse å padle i stillhet på Bygdin og Gjende. Liker heller ikke motorduren fra passasjerbåter og fritidsbåter der, men aksepterer det under tvil. Men jeg håper jeg slipper å se grisekjøring med speedbåter der oppe. Noen som kjenner reglene for båt på fjellsjøene? Hvor kan man kjøre mototbåt, hvor stor båt og hvor stor motor/hvor høy fart..? Håper ikke det er "fritt frem"...

Enkelte har begynt å tenke i de samme banene i Nordsjøen, men selv ikke i den pengesterke bransjen der er det vanskelig å få gjennomslag. Hvordan skal man da klare å få til noe slikt for f.eks. skianlegg, der økonomien allerede er marginal i mange anlegg..? Siste sak av denne typen i nyhetsbildet omhandlet fjerning av oppdrettsanlegg. Når anleggene går konkurs er det ingen som vil rydde opp. Staten burde vel ta et visst ansvar for slikt. De drar inn skatter og avgifter fra både bygging og drift av ulike anlegg, og på "slutten" kunne de gjerne bidra litt tilbake. Jada, vet at staten er "oss". Men jeg er ikke enig i at alt skal fjernes når driften stanser. Tenk hvor få gamle stølshus vi hadde hatt om det hadde vært en slik ordning i landet for 200 år siden... Jeg synes det er spennede å se ruiner av gamle hus i fjellet, og det var nesten spennede å padle forbi gamle Bygdinsheim i skumringen nå i sommer. Landet blir fattigere om vi fjerner alt av utrangerte bygninger rundt omkring.

Du påstår at folkene bak utbygging i fjellet er uten ryggrad... Fordi de heller vil bygge ut og tjene penger i stedet for å drive naturvern..? Ærlig talt er dette noe av det dummeste jeg har hørt på lenge. De som står bak slike prosjekter er svært ofte dyktige gründere med masse stå-på-vilje, og de satser gjerne alt de eier på å relisere en drøm/visjon. Penger er gjerne en viktig drivkraft, men de drives også av vilje til å skape. Et viktig mål vil for de fleste være fornøyde kunder/kjøpere/brukere; altså å tilby mennesker en flott fritidsbolig i fjellet. Å kalle disse menneskene feige er total skivebom. De er heller modige, som tør å stå på sitt på tross av press fra alle vernefanatister. Er det så ille å IKKE ønske fjerning av alle menneskelige spor på jorden..? Vi befolker det meste av denne planeten, og vi blir stadig flere. Hvilken "tilstand" er den "riktige"? Skal det norske fjellet tilbakeføres til 1900..? Hva med å føre det tilbake til like etter siste istid, da må vi FJERNE vegetasjon i stedet for å revegetere...

Hehe.. Kjøpelysten..? Basert på priser fra prosjekter på Geilo, så må du sikkert ut med 2-3 millioner for en slik leilighet. De største leilighetene pleier å være 100-120 kvm. Hvis du ikke har så mye penger til overs, så kan du sikkert få et krypinn på 40-50 kvm til litt over 1 mill Men dette spørs jo på hvordan de organiserer opplegget sitt. Blir det et "borettslag", så kan de kanskje ta noe som fellesgjeld betalt via husleien? Da virker ikke prisene fullt så avskrekkende, men totalt sett betaler man det samme likevel... Kjenner ikke borettslagsloven i detalj; går det an å organisere et fritidsboligkompleks som BRL?

I øyeblikket er leiligheter på de kjente vintersportstedene noe av det "hotteste", og nettopp derfor er det et godt marked for slike anlegg som nå planlegges ved Tyin. Ideelt sett skulle det ha ligget nærmere skianlegget, men jeg tipper dette er salgbart likevel. Det typiske for lignende prosjekter andre steder er at man knapt nok har mer utsikt enn de 20 metrene bort til nabobygget, men det betyr lite for de som etterspør slike leiligheter. De vil helst stå på ski om dagen og feste hele natten; lite tid til å nyte utsikten. De vil ha garasje og skibod i kjelleren, der de kan kjøre sin X5/Q7/ML direkte inn på sin faste plass (de krever ekstra god takhøyde i garasjen, slik at de kan åpne skiboksen der). Prosjektet ved Tyin blir en mellomting, da dette også kan selges til personer som prioriterer fin utsikt. Ypperlig som familieleilighet, der de unge kjører ski og fester mens de eldre foretrekker utsikt og korte turer i nærområdet. Ulempen er at skientusiastene blir mer eller mindre avhengige av taxi til og fra bakke og afterski. Et lignende anlegg finnes på Nystuen, der den gamle fjellstuen nå er totalt ombygget til leilighetskompleks. Tror det aller meste er solgt der nå, var det ikke snakk om over 50 leiligheter der også..? Litt stor avstand til skianlegget der også, så bil/taxi må benyttes. Hvis denne trenden holder seg ei stund til, så tipper jeg at første byggetrinn ved Tyin er solgt før vinteren er over. Videre utbygging i nærområdet tipper jeg har lite å si i denne sammenhengen. Det eneste som sannsynligvis kan velte prosjektet er en vesentlig endring i norsk økonomi, for eksempel hvis renta hopper tilbake til 8-9%.

Som sagt tidligere, det styggeste ved Tyin er de brune strendene etter kraftutbyggingen. Det samme gjelder ved Bygdin, og ved svært mange av de større vannene/sjøene i fjellheimen. Kraftutbygging har enorme miljøkonsekvenser, så til sammenligning blir blokkene ved Tyin bare noe småtteri. "Fordelen" med kraftutbygging vs. hyttebygging er bare at kraftutbyggingen i liten grad synes om vinteren. Pluss at villrein og lignende sikkert ikke påvirkes i samme grad. Nå er det vel ikke Vang kommune som selger kraften..? Eier de noe kraftverk selv? På Tyin er det i alle fall Hydro Energi som regjerer. Men kraftkommunene får store inntekter, ja, gjennom både skatter og konsesjonskraft.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg i det, Julia. Staten burde eie/båndlegge det aller meste over tregrensa, slik at ikke kortsiktig profitt medfører utbygging i flere uberørte områder

Tenk deg litt om her... HVORFOR er Vang en "rik" kommune..? Kanskje fordi de vet å tilrettelegge og bygge ut det de tjener penger på..?

Hvis du leser hva jeg skriver, så ønsker heller ikke jeg noen digre spenstige bygg langt inne i fjellheimen. Ikke små bygg heller, for den saks skyld. Det jeg skriver om er de allerede utbygde/berørte områdene, som fra Nystuen via Tyinkrysset til Tyins sørende, som Hemsedal, Beitostølen, Geilo, Norefjell, Hafjell, Kvitfjell, Trysil, og sikkert mange flere. Hold bebyggelsen innenfor slike konsentrerte områder, og tenk gjerne nytt. Og vær så snill å ikke "kamuflere" blokkene bak villmarkspanel og torv, det blir bare sinnsykt stygt og fantasiløst. Og Tyin Plaza kommer sikkert aldri til å bli realisert, men det er en artig tanke...

Jeg mener rett og slett at området blir vesentlig finere med disse blokkene enn det er pr. i dag, uavhengig av det faktum at jeg jobber i byggebransjen. I dag er det bare noen livløse spøkelseshus der. Men hvis noen vil kjøpe tomta, rive alt som finnes der og revegetere, så gjerne for meg

Hehe... Du klarte å holde deg på et noenlunde sakelig nivå lenge, men så var det slutt... Har ikke noe imot utbygging, så lenge det skjer i allerede berørte områder og innenfor normale krav til både energibruk og estetikk. Noen "spenstige" prosjekter i fjellet bør vi også tåle... Folk må gjerne skaffe seg hytte/leilighet på fjellet hvis de ønsker det og har råd til det, men de får ikke lengre bygge den avsidesliggende lille hytta langt inne i fjellheimen. Til det er den urørte naturen for verdifull.

Tomta for et eventuelt Tyin Plaza ligger vel noen 100 meter nærmere Tyinkrysset, borte ved den store parkeringsplassen og de gamle røde bygingene der... Leilighetene som nå skal bygges ligger i vannkanten, med fokus/utsikt innover Tyin. Dermed vil det ikke nødvendigvis være store motsetninger mellom disse to prosjekene.

... noe som gjør det svært fristende å la strømmen stå på hele vinteren, slik at du slipper å fryse som en hund den første natta etter ankomst. Folk tar seg råd til dette, men konsekvensen totalt sett er et vesentlig ekstra energibehov i landet. I den typen "blokker" som skal bygges på Tyin vil sikkert også varmen bli stående på, men der må man bygge etter gjeldende energiregelverk og man kan hente mye av energien rett fra Tyin ved hjelp av varmepumpe

De rene harde fakta er at en 200mm massiv trevegg uten tilleggsisolasjon vil gi minst 150% ekstra varmetap i forhold til en isolert bindingsverksvegg bygget etter dagens regelverk. I tillegg kommer ekstra varmetap pga. større luftlekkasjer i lafteveggen enn i bindingsverksveggen, så det er ingen overdrivelse om jeg sier at en tømmervegg bruker 3 ganger så mye energi som en moderne isolert bindingsverksvegg. Du kan selvsagt bøte litt på dette ved å isolere innvendig, men det vil/bør man helst ikke gjøre i tømmerhytter av ulike grunner. Skal man bygge tømmerhytter i dag, så må andre argumenter tas i bruk. For eksempel liten energibruk i produksjon, CO2-lagring i hyttas levetid, tradisjon/nostalgi, etc.

I dag er det fullt mulig å bygge "stilige" hus i mur og betong, der er det omtrent bare fantasien som setter grenser. Husene trenger ikke se ut som verken hotellet på Beitostølen eller den "styggeste" delen av Juvvasshytta. Kombinasjoner av godt isolerte trevegger og murverk er også mulig, der man bygger en forblending av mur for å få det arkitektoniske utrykket man ønsker seg. Dermed kan slike bygg bli minst like energieffektive som andre. Det er riktig at glassfasader vil gi større varmetap enn små vinduer, og med dagens regelverk må man kompensere for dette ved å bruke mindre glass eller tykkere vegger andre steder i bygget. I kommende regelverk vil kravene bli skjerpet inn en del, men det betyr bare at man må bruke bedre og dyrere vindussystemer og gjerne enda tykkere vegger i resten av bygget. Store glassfasader blir vanskelig å få til, men enkelte "gulv-til-tak" vinduer går fint. Legg merke til husene i bakgrunnen på øverste bilde i denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/kul_und/article1452077.ece Slike kråkeslott håper jeg vi slipper å se på Tyin. Når det gjelder energibruk i hytter/fritidsboliger, så er det en stor fordel at det bygges "blokker" i stedet for hytter. Blokker har mindre ytre flate i forhold til gulvareal, noe som gir mindre varmetap og bedre energieffektivitet i utgangspunktet. Samtidig kan så tett bebyggelse gi grunnlag for å bygge ut gode varmesystemer basert på alternative energikilder (varmepumper o.l.), og det blir mulig å engasjere en felles vaktmester som tar seg av snømåking o.l. Hytter med én bruksenhet er derimot unntatt fra reglene om energibruk i teknisk forskrift (TEK, §1-2). Dermed kan det bygges enorme energisluk uten isolasjon, og slike finnes det mange eksempler på. For eksempel ville ikke en laftet tømmerhytte ha en sjanse i havet til å oppfylle dagens energikrav, og dersom kommende forskrifter gjøres gjeldende for fritidsboliger kan vi gravlegge denne byggeteknikken for godt. Likevel er digre tømmerhytter i skuddet som aldri før, fordi folk gir f... i hvor mye energi hytta sluker... Og enkelte legger varmekabler i oppkjørselen for å slippe unna snømåkingen.

Ta en kikk på nye Turtagrø hotell... Her er det riktig nok benyttet trepanel og gråsteinsmurer, men dette er gjort på en måte som harmonerer med med byggets stramme linjer. Torvtak, smårutet glass og bred villmarkspanel ville være helt utenkelig på et bygg som dette. Huset har karaktér, og jeg blir mer og mer glad i det hver gang jeg kjører forbi (har ikke vært inne enda). Det må være lov å tenke nytt i fjellet, og ikke henge seg opp i gamle alpebaserte oppfatninger om hvordan "fjellhus" skal se ut. Dette prosjektet på Tyin er ikke akkurat revolusjonerende på arkitekturfronten, her handler det i stor grad om å realisere et økonomisk potensiale for eierne. Men synes det er flott at de ikke bygger et kråkeslott av tømmer og torv, det ville ikke ha passet inn i her. Gleder meg til å se hvordan Tyin ser ut om 5-10 år... Høper vannstanden er høy den dagen, for det mest skjemmende ved Tyin er de lange brune strendene etter Hydros nedtapping.

Men hvorfor skal alle større bygninger i fjellet se ut som de reneste orgier i villmarkspanel, torvtak, gråsteinsmurer og smårutet glass..? Det virker som om det har bredt seg en holdning om at slik skal det se ut når man er i "fjellet"... Hemsedal er ett eksempel, Geilo og Beitostølen er andre. Inspirert av alpelandsbyer..? Hvorfor skal det ikke være tillatt å tenke litt nytt, og slippe naturen inn i stua gjennom store glassfasader fra gulv til tak..? Jeg bare spør... Enkelte arkitekter har begynt å tenke noe nytt, men i disse fjellandsbyene henger fortsatt torv og villmarkspanel igjen i stor grad.

Et flott prosjekt som vil heve områdets kvaliteter på en god måte. Det har vært ganske stygt der i mange år, men nå blir det endelig ryddet opp. Jeg er 100% for dette prosjektet, og ser overhodet ingen betenkeligheter i at et slikt anlegg bygges her. Det går an å være glad i uberørt natur og samtidig glede seg over videre utbygging i allerede berørte områder. Sånn sett synes jeg alle de nye hyttene langs veien mellom Tyin og Tyinholmen er mye mer problematiske, der "pløyes" ny mark stadig vekk. Som tidligere sagt må de gjerne bygge høyhus på Tyintomta for min del

The sky is the limit... Det finnes ingen grenser for hva folk kan finne på. Man flytter sine grenser litt og litt, og til slutt balanserer noen på Prekestolen eller hopper base. Enkelte kjører grisefort med bil eller motorsykkel, klatrer uten sikring, surfer "the big one", padler elv, etc. Mange blir avhengige av adrenalin, mens andre streber etter gjentatte bevis på egen ufeilbarighet. Til slutt går noe galt... Noen skader seg eller dør, mens andre slipper med skrekken og legger "aktiviteten" på hylla. Hvor langt skal denne karen nå før det skjer noe alvorlig galt..?

Legger inn en enkel sak som sikkert mange har gått over... Denne er/var en del av stien mellom Spiterstulen og Eventyrisen, og oppleves som "skummel" av mange, særlig ved stor vannføring. Et 100% reversibelt naturinngrep, har en mistanke om at elva "reverserer" inngrepet på egenhånd av og til...

En god grunn til å koble seg inn i begge løkkene, i stedet for bare i sentralløkka.

Fjellet stenger aldri...

Det ser ut som om veien til Snøheim får ligge i fred, i alle fall til 2012... http://www.forsvarsbygg.no/newsread/news.asp?wce=dokument&n=5121&d=15&l=1 Dette er vel en grei løsning for oss ranglefanter..? Fint at veien skal være åpen i den beste topptursesongen

Hehehe... Jeg har ikke lest alle sider i denne tråden, men antar likevel at denne er en av de bedre Har sansen for logikken; bare mange nok kjøper scooter, så må vi tillate dem å kjøre... Jaja, og hvis mange nok kjøper terrenggående motorsykkel, så må de få lov til å kjøre... Om ikke annet, så i alle fall på stiene i fjellet, der er det jo spor fra før. Og hvis mange nok tar helikopterlappen, så må de få fly og lande overalt, setter jo ikke spor selv om de lager mye støy... Og for å trekke logikken ut i det absurde; hvis mange nok kjører for fort på veien må vi bare tillate dette, fjerne alle straffer. Mange kjøper skytevåpen, så vi fjerner regler og restriksjoner på dette også...