Torgeir

Antallet er sikkert mulig å finne ut av... Må opp dit en klar høstdag med et godt kamera (god optikk) og ta detaljerte bilder i alle retninger. Og så blir det et grundig arbeid med å identifisere hver eneste lille topp på bildene

Hehe.. Kim har jo vært på alle toppene selv, og trenger ikke tips om hvordan han kommer seg dit

Man kan ikke vente å bli tatt seriøst når man går til verbalt frontalangrep og samtidig avslører sin ekstreme mangel på kunnskap

Jeg pleier å la teltet stå hele dagen hvis jeg skal tilbake samme vei. Utstyr som ikke trengs på turen dumpes i teltet, uten særlig tanke på tyveri. Samtidig får teltet tid til å tørke i sol/vind, og jeg kan pakke ned et tørt og fint telt på ettermiddagen. Jeg har ikke opplevd eller hørt om tyveri fra telt i fjellet, og tror ikke risikoen er særlig stor om man er mer enn en times gange borte fra bilvei. Har en oppfatning av at de klåfingrene er late mennesker som ikke gidder å gå særlig langt fra bilen Men jeg ville nok være mer skeptisk til å legge igjen dyrt utstyr like ved stien til topper som "alle" skal gå ja... (Galdhøpiggen, Snøhetta, etc.).

Hehe.. Man skal høre mye morsomt før øra faller av...

Jeg må også slutte meg til gratulantene, dette ser ut til å være en fantastisk bok (har bare fått bladd litt i den foreløpig) Gleder meg til å lese den fra perm til perm i mørke høstkvelder...

Gjesten 3 innlegg ovenfor har tydeligvis litt større pedagogiske evner enn andre her, en måte å utrykke seg på som får folk til å tenke... Slike folk har jeg stor respekt for

Verden går fremover ja, og de fleste klarer å følge med i utviklingen på egenhånd. Jeg anbefaler ingen å gjøre sånn eller sånn, for alle og enhver må ta ansvar for sine egne handlinger innen klating. Som det nevnes her, så er det deg og din klatrepartner det går ut over hvis det skjer en ulykke, helt uavhengig av årsaken. Det jeg reagerer på er disse inkompetente bedreviterne som bare MÅ pirke på den minste ting. Disse har overhodet ingen pedagogiske evner, noe som medfører direkte motvilje hos den som blir "pirket" på. Slike mennesker burde holde seg unna klatrevegger, eller i alle fall ikke ha noe instruktøransvar. De kan oppnå mye mer ved å være litt kompis og kanskje spørre hvorfor i stedet for å si "feil!!!". Da vil klatreren tenke litt selv, og kanskje finne ut at den "riktige" måten er den beste. Men tenke selv skal man helst ikke gjøre i dagens klatremiljø. Man skal bare gjøre sånn og sånn, med begrunnelsen at "noen" har sagt at det skal være sånn. Fungerer sikkert på folk som har sagflis i toppen, men de aller fleste har evne til å tenke selv. Jeg dømmer ingen, unntatt de som ser på Hotel Cæsar

Les denne, så tror jeg du får svar på det meste https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=895

Hva med de "tyngre" skoene til Crispi..? Tenker på Halne, Jostedal, Makalù og Fjellpigg. Har du fått noen spesifikke tilbakemeldinger på disse..? Og kanskje du kan fortelle litt om veiledende priser på dem? (evt. sende et godt tilbud på Fjellpigg på pm ).

Hehe.. Godt å se at det er flere som ikke liker sånne folk. Jeg har fått dem langt opp i halsen etter 2-3 sånne episoder. Siste gang fordi jeg satt på gulvet og sikret. Vedkommende sa at jeg MÅTTE stå. Jeg spurte om hvorfor..? Var jeg mindre oppmerksom fordi jeg satt..? Eller ville det være vanskeligere for meg å sette beina i veggen ved et fall, nå som beina allerede pekte mot veggen..? Svaret var bare at "klatreplakaten" sa at man skulle stå, og hvis jeg ikke gjorde det ble jeg kastet ut av hallen. Jeg reiste meg opp. Og idioten kikket innom flere ganger den påfølgende timen, bare for å sjekke om jeg hadde satt meg igjen. Han var ikke klatreinstruktør en gang, bare en idiot av en resepsjonist på Fantoft. Nei, takke seg til å klatre ute, der man kan ligge rett ut i lyngen og sikre

Fikk en tilbakemelding her om dagen, angående Heimre Illåbreatinden N og S. Det sies at Kartverket/navnekonsulentene har rotet her, og det vel ingen som blir overrasket over. "Heimre Illåbreatinden" skal være navnet på nordtoppen (2170, "Nørdre" på Jotunheimen Vest). Dette fordi "Heimre" viser til plassering i forhold til bygda, altså den som ligger nærmest bygda/"Heim". Navnet på sørtoppen (2175, "Søre" på Jotunheimen Vest) skal være "Søre Illåbreatinden", altså uten "Heimre". Noen som er uenige i dette..? Synes det virker meget logisk og fornuftig jeg... Skal oppdatere topplistene innen utgangen av 2005, og da blir dette en av endringene hvis ikke noen har meget gode motargumenter

Halleisen! Noen som har prøvd litt forskjellig av Crispi fjellsko her..? Ikke interessert i erfaringer med andre merker, slikt kan dere legge på andre tråder, evt. på ütstyrserfaringer. Jeg har prøvd litt forskjellige sko fra LaSportiva og Scarpa, men fant endelig en som passet perfekt til foren min; Crispi Besseggen. Det jeg lurer på er om noen andre, litt mer solide, støvler fra Crispi er bygget på samme lest..? Besseggen blir jo så fort utslitt, og så har de svært lite sidebeskyttelse i fleksen. Har bannet høyt noen ganger når foten har kilt seg i steinrøysa og det har blitt stort trykk inn på siden. Så jeg ønsker meg noen litt kraftigere sko, med høyere kalosjering og tykkere lær. Vurderer også å stille spørsmålet direkte til Crispi, men de har så dårlig kontaktinformasjon på hjemmesiden sin...

Ikke i fjellsiden da... Tenkte på den siste bakken opp på toppskavlen, der er det noen høydemetre med bratt snø/is før du kan krabbe opp og hilse på turistene

Riktig Dvs. at stedet er riktig, men jeg er på vei mot Eggi fra Kvassryggen Så den var den litt for enkel... Skal se om jeg finner et vanskeligere bilde her et sted.

Klarte ikke la være... Her kommer en liten nøtt som ikke alle klarer... Spørsmålet er hvor dette kan være..? Husk hvem det er som poster; det setter visse begrensninger på bildevalget

Er jo et interessant dilemma da... Toppen er rett over deg, og det tar to minutter å komme forbi det vanskelige partiet... Alternativet er en 3 timers omvei... Fristelsen blir veldig stor, og det er lett å ta en sjanse. Jeg har gjort det mange ganger, flere ganger med hjertet i halsen, og med lange tenkepauser etterpå. "Hva faen er det jeg driver med..?" og "Aldri igjen..." tenker jeg, der jeg sitter på toppen. Og samtidig vet jeg innerst inne at jeg hadde gjort det om igjen, og at jeg kommer til å gjøre det igjen. Klatring eller brepassering, snørenne eller løsurd, korteste/raskeste vei... Jeg er vel en god kandidat til å bli omtalt i en liten og tragisk avisnotis...

Angående snøskavlen på toppen, så trekker denne seg tilbake utover sommeren. Jeg var der i sommer, og da var det skrå (bratt) snøbakke fra "fast" fjell og opp til toppen på breen. Altså ikke overhengende skavl. Så du slipper å grave tunnel, men ta heller med stegjern, tau og isskruer

Ole78; Lindbergtinden har primærfaktor 40 meter, og er derfor ingen kandidat. jarle; Hestbrepiggan ses veldig godt fra Sognefjellsvegen ved Jotunheimen fjellstue. Yngve; Trollsteinseggi har primærfaktor 90 meter... Kan bli aktuell hvis breen under Glittertinden slanker seg noen meter Jeg holder en knapp på Hinnotefjellet... Dette ligger i alle fall et stykke unna allfarvei, og jeg tror ikke det kan ses fra noen vei. Eller er det synlig fra veien mot Juvvasshytta?

Herlige bilder ja... Trodde du skulle utfordre storveggene i helga, men så ble det en fin høsttur i stedet... Lykke til med toppsamlingen videre

Det var lørdag, og vi var på hytta for å rydde litt før vinteren. Båten skulle opp fra vannet, og litt material etter sommerens byggeaktiviteter skulle stables i hus. Dette gikk fort og greit, så da ble det tid for fjelltur utpå ettermiddagen. Det var sol, men vinden fra vest var så kald og sterk at det ikke fristet med langtur. Jeg forlot hytta og la i vei mot Ulvehaugsnosi. Turen opp dit er en sånn passelig tur som kan gås uansett vær og føre. Har vært der på alle tider av året, og på sommerføre tar turen til topps under en time. Denne dagen var det fint sommerføre hele veien. Høstfargene var på plass, men lufta var ikke så skarp og kald som forventet. Jeg nærmet meg det brattere partiet, og plutselig føltes det som om fjellsiden ble levende! Ryper i søkk og kav fløy opp fra seljekrattet, 3-4 stykker i slengen. Sånn fortsatte det i flere sekunder, og jeg talte til ca. 30. Hadde jeg vært jeger nå, så hadde jeg vært heldig... Vurderte å ta jegerprøven da, ja.. Jeg fortsatte oppover, og i løpet av turen så jeg flere rypekull i området. Sikkert en god sommer for fuglene i år. Jeg kom meg opp til varden på Ulvehaugsnosi og skrev meg inn i boka der. Sola var fortsatt klar og fin, og vinden hadde løyet litt. Jeg måtte gå lengre enn dette, kunne ikke returnere allerede nå. Sendte en tekstmelding ned til hytta før jeg fortsatte bakover mot Svartetjørni og Kluftnosi. Ned mot Svartetjørni er det lett terreng, med fine gressbakker. Nede i vannkanten ligger det en liten jaktbu, en trekasse tekket med asfaltpapp og innpakket i steinmurer. Låsen var brutt opp, så jeg tenkte jeg kunne ta en titt. Men døren var sperret med en stor stein, så jeg lot være. Sikkert ikke så mye å se på likevel. Jeg fortsatte bakover, mot Kluftnosi, dagens mål. Derfra går det an å gå litt tilbake, over et band og ned mot Ulvehaugen. Jeg ble stående å studere resten av dalen vestover... I forlengelsen av Kluftnosi ligger Eikishornane, en svart hammer jeg har kikket på i 10 år ellerno. Den ligger litt avsides i forhold til der vi normalt går på tur. Midt i dalen lå det også en liten topp med varde på. Fristelsen ble for stor. Jeg droppet Kluftnosi og satte kursen mot den lille toppen midt i dalen. Dette var en kjekk liten sak med god utsikt over høstfjellet. Så gikk ferden videre mot Eikishornane, det så ikke så langt ut... Opp mot høyre litt vest for Kluftnosi, og etterhvert opp på ryggen der. Noen flotte klyvehamre der, og jeg måtte selvsagt prøve meg på dem... Flotte ruter med gode tak, trolig grad 2-3 om man sammenligner med Jotunklyving. Litt høyt ned for enkelte, men det går an å gå rundt. Så ble det en del opp og ned, hit og dit, frem og tilbake... Det var flere fjellrygger og små daler bortover, men likevel lett terreng. Og det var mye lengre enn jeg hadde tenkt. Nærmet meg nå. Flere fjellrygger, og jeg trodde jeg var oppe. Da dukket det opp enda en topp et stykke lengre unna, og der stod toppvarden. Der borte løp også Mikkel Rev avgåde, rød og fin med hvit haletipp. Og han jaget opp 3 ryper før han oppdaget meg, men så var han borte... Dagens andre store dyreopplevelse Jeg ruslet bort den siste fjellryggen til toppvarden. Trig-punkt like ved, der masta hadde blåst ned. Skal ikke kartverket ta seg en runde og rydde opp snart..? Mye streng og skrot etter dem i fjellet. Jeg nøt utsikten en stund før retur. Ikke så mye vind nå, og sola begynte å bli skikkelig gul. Det var langt tilbake til hytta, men jeg fikk en god idé. Sendte en tekstmelding og ba om skyss fra Galdestølen. Da kunne jeg bare legge kursen rett nedover lia her, i stedet for å gå 3-4 timer tilbake samme vei. Litt "juks", men det gjorde ikke noe. Jeg ruslet nedover grønne lier, myrer og kratt. Utrolige høstfarger der, så det ble en del bildepauser. Fant meg en geitesti nedover langs elva, og snart så jeg rv.52 under meg. Og der nede stod allerede en audi og ventet. En grei avslutning på en deilig fjelltur

Jeg har sett disse karabinene med plastlokk, og det er jo en genial løsning med tanke på tverrstilling. Hvis man føler behov for å være helt sikker, så bør man absolutt kjøpe en sånn. Har en mistanke om at slikt utstyr blir mer eller mindre påbudt i klatrehallene etterhvert Jeg har overhodet ingen respekt for "klatreguder", som folk sikkert har merket Det må være lov å bruke litt logikk og sunn fornuft, uten å bli irettesatt av en eller annen herskesyk bedreviter, selv i en klatrehall.

Panda har et poeng her. Det er særlig ett punkt oppå denne eggen der det går en tydelig sti nedover mot Leirungsdalen, og her kan de gjerne sette opp et diskret skilt som fraråder folk å gå dit. Vi gikk nedover der høsten 2004, da det så ut til å være en snarvei. Etterhvert forsvant stien, og det ble tildels krevende med våte svaberg, krattskog og enkelte stup. Vi "erfarne" fjellfanter kom oss ned på et vis, men det var ikke noe hyggelig terreng. Forstår godt at folk får problemer nedi der. Enkel merking på toppen, enten skilt eller varder, kan forebygge ulykker her. Røde T'er over hele Knutshø er selvsagt ikke noen god idé.

Hvis du skal scanne 1500 bilder kan magasinscanneren Reflecta DigitDia 4000 være høyaktuell... Denne ser ut som en lysbildefremviser, og det er bare å putte inn hele 50/100-magasiner i slengen. Jeg vurderer å kjøpe en sånn sammen med broderen, for da kan jeg få digitalisert hele arkivet på en enkel måte (ca. 3000 bilder). Tror den koster under 10.000 kroner her i landet, men ikke så mye under.... Du finner den her: http://www.reflecta.de/Englisch/Seiten/Start.htm Bla deg frem; "Products --> "Scanner" --> "DigitDia 4000" (var ikke mulig å linke direkte til rett side).

Godt at det gikk bra, ja... Jeg hadde nok blitt forbanna, tatt hagla fra karen og kastet den i Bygdin