Torgeir

Enig i dine betraktninger, etter å ha studert litt på kartet. Jeg tenkte litt feil, og antok at vi så fra Flya og innover mot Gjendealpene. Vi fløy naturligvis rett vestover fra Leirinn, så bildet er tatt nesten rett mot nord fra et punkt litt vest for Fagernes. Litt usikker på hva som er skyer og hva som er fjell i høyre del av bildet.

Fløy fra Fargernes lufthavn Leirinn til Bergen i går, og da dukket det opp noen fine topper over skydekket. Legger ved et bilde tatt fra flyvinduet, og regner med at dette er fjellene ved Bygdin og Gjende. Har ikke noe kart foran meg akkurat nå, så kanskje noen her kan hjelpe til med å sette navn på toppene..? Kan det være Knutsholstinden som ligger omtrent i venstre 1/3-punkt i bildet..?

... og da var også kartene lagt inn ... Med tillatelse fra Norsk Polarinstitutt.

Beklager, det er selvfølgelig Store Austanbotntinden m.fl.

Det var en gang en debatt om 2k-topper som kunne ses fra havnivå, der det også var nevnt noe om å se Storen fra båt på Årdalsfjorden. Vel, her er i alle fall bekreftelsen på at den kan ses fra veien i Naddvik, omtrent i det man har passert Naddvik i retning Fodnes. Ekspertene kan kanskje si litt om hvilke andre topper som ses..? Er det midtre og ryggen opp til vesle..? Er det en Midtmaradalstind som slynger seg opp foran Storen..? Bildet ble tatt 27. desember 2008 (ble ikke lagt ut da grunnet litt trøbbel med nettet).

Endelig er rapporten noenlunde klar, ca. 10 måneder etter at vi kom hjem Rapporten ble et omfattende prosjekt i 8 deler, med 8 tilhørende bildeserier. Ingressen er som følger: "Denne artikkelen handler om vår tur til Jan Mayen i juni 2008. Reisefølget var sammensatt av tinderanglere fra ulike deler av landet, og målet med turen var å bestige Haakon VII Topp på Beerenberg (2277m). Flere av deltakerne hadde også som mål å traversere alle toppunktene over 2000 meter på kraterkanten. Artikkelen beskriver det meste av det vi foretok oss, fra turen Norge - Island - Jan Mayen t/r til tindebestigninger og andre opplevelser på øya. I artikkelens bildevedlegg er det totalt 238 bilder, fordelt på 8 serier. Kanskje dette kan være til inspirasjon for andre som drømmer om en tur til Jan Mayen..? " Selve rapporten ligger på www.nfo2000m.no , den ble for stor og tung til å legge ut her på forumet (og jeg er så lei av hele greia at jeg ikke orker tanken på å tilpasse den...) Legger ved et bilde som smakebit. Kart mangler foreløpig, jeg venter på en avklaring fra Norsk Polarinstitutt om eventuell bruk av kartutsnitt fra deres 1:100 000-kart. Hvis ikke det går må jeg finne på noe annet, en slags kart skal komme etterhvert. PS! Hvis du vil til Jan Mayen i sommer, ta kontakt med båtselskapet direkte (se link på siste side i artikkelen). Nok en gang; TAKK FOR TUREN, ALLE SAMMEN!

Noen som vet hva fjellet i Milo/Ulvang-reklamen på Tv2 heter?

Du har sikkert rett Jeg har ikke noe kart for området, og satte meg ikke så veldig inn i det kartet kollegaen hadde på kontoret heller. Vet ikke helt hvorfor jeg trodde det var Operafjellet. Mulig det kalles Platåfjellet eller noe slikt, mener i alle fall det store platået som ligger over Gruve 1, og som strekker seg helt frem til skråningene ned mot byen og Adventfjorden. Ikke Sarkofagen, den vet jeg hvor ligger Skal prøve å komme meg på en fin topp på andre siden av fjorden ved en senere anledning, kanskje til neste sommer...

Tredje gang jeg er her, men første gang på fottur... Videre fremover blir det fottur hver gang, evt. scootertur Fint å ha muligheten til å få seg en tur eller to i året oppover her. Rifla plaget meg ikke så mye, det var en lett liten sak som ikke gjorde så mye av seg. Det var veeeldig fristende å prøve å skyte en rype eller to, tror det hadde gått fint med rifle på slike korte hold Men hvis jeg hadde løsnet skudd så nær byen hadde vel alle trodd at det var isbjørn i nærheten, og jeg tipper det ikke hadde gått lang tid før jeg hadde et helikopter fra sysselmannen flaksende over hodet. Så jeg lot det være, på tross av utsikter til en utsøkt rypemiddag

Jeg tar utfordringen Hjemsted: Høyanger (ved Sognefjorden) Fjell: Et fjell er en skogløs og markert steinformasjon, helst bratt fjellvegg på minst én side. Kan ha skog et stykke oppover sidene. Et selvstendig fjell bør ha primærfaktor minst 100 meter. Ås: Avrundet høydedrag som ikke er veldig markert i terrenget, gjerne skogkledt helt opp, men fortsatt en ås om et lite topparti er skogløst. Del av "kjedelig" østlandsterreng Vidde: Skogløst høyfjellsområde med stor utbredelse, der du har fri sikt flere kilometer. Kan være flatt eller småkupert, men har få/ingen markerte toppunkter. Berg: Bratt fjellvegg. Evt. et fjell som er svært bratt på flere sider, men som ikke nødvendigvis tilfredsstiller kravet til primærfaktor for et selvstendig fjell.

... og dette er ingen jaktrapport Jeg er på et lite oppdrag i Longyearbyen, og i kveld fikk jeg anledning til å utforske litt av fjellterrenget rundt denne lille byen. På anbefaling fra en fastboende kollega valgte jeg Nordenskjöldtoppen, som rager litt over 1000 meter rett inn dalen fra Longyearbyen. Hadde ikke med noe særlig turutstyr, så bekledningen ble arbeidsbukse og joggesko. I tillegg fikk jeg utdelt en liten rifle og 10 patroner, noe man må ha hvis man skal på fottur på Svalbard. Været var upåklagelig, med flau vind og lettskyet, noe sol, ca. 6 grader. Kjørte bil et stykke innover forbi Huset og inn til en nedlagt gruve. Der var det tid for å klargjøre våpenet, la inn 4 patroner i magasinet og slengte rifla på ryggen. Like bortenfor gresset et par feite svalbardrein, en variant av vanlig rein tilpasset forholdene her oppe, korte bein fordi den ikke har noen naturlige fiender å løpe bort fra. Jeg gikk langs elva et stykke, og deretter til høyre opp en sidedal i retning Operafjellet. I høyde med Operafjellet tok jeg av mot venstre og ruslet litt rundt i morenelandskapet. Arktiske bremorener er ikke utvasket på samme måte som i Sør-Norge, her hadde det meste av massen en leiraktig konsistens ispedd mye stein. Det var litt spennende å gå i dette humpete terrenget, det kunne jo stå en isbjørn bak neste haug... Men det var heldigvis ingen hvite bamser der. Jeg satte kursen oppover ryggen mot Nordenskjöldtoppen. Foran meg gikk to jenter som jobber som guider hos Spitsbergen Travel, en av dem med rifle. Bak kom et par uten rifle. Det gikk sakte oppover, og på veien møtte vi flere "tamme" ryper. Jeg gikk rolig bort til en av dem, og den flyttet seg ikke før jeg kom nærmere enn 2 meter. Fikk tatt noen bilder av den før jeg fortsatte oppover. Ryggen minnet etterhvert svært mye om moreneryggen under Svellnosbreen i Jotunheimen, en tilsynelatende endeløs og bratt grusrygg. Vi kom opp på en avsats og fikk hvilt litt før siste etappe opp på toppen. Jeg gikk først på resten av turen, og kjente spenningen i kroppen da jeg rundet kanten. Kunne jo være en isbjørn eller to oppå her, så jeg var klar til å hive frem rifla. Men det var selvfølgelig ingen bjørner her heller, og takk for det Ruslet videre bortover topplatået til varden på Nordenskjöldtoppen. Litt bortenfor står en gammel hytte som har vært benyttet av meteorologer/forskere, og det ligger en del skrot i området. Ifølge guidene disponeres denne hytta nå av Røde Kors. Det var litt kald vind på toppen, så oppholdet ble ikke så langt for min del. Ønsket alle 4 en god tur ned igjen og begynte på returen etter noen minutter. Samme vei tilbake. På moreneryggen satt nå 6 ryper ett sted og 4 litt lengre nede, og ingen av dem ønsket å flytte på seg. Da jeg skulle passere gikk de bare et par meter ut av stien mens de kurret og kaklet. Å være rypejeger på Svalbard må være en enkel sak, disse kunne jeg ha fanget med et lite kastenett Ruslet videre nedover, og da jeg kom ned i sidedalen hørte jeg litt rasling i småstein oppe i fjellsiden. En hvit rev kikket ned på meg før den ruslet videre i retning Operafjellet. Skal nok opp og fange seg en rype eller to. Etter drøye 3 timer på tur var jeg tilbake til bilen, mange fine naturopplevelser rikere. En perfekt kveldstur, takker for anbefalingen Anders!

Var på Rauddalseggi i helga og gjorde et forsøk på å bestemme hvilket toppunkt som var høyest. Etter litt måling med en Leica Disto A8 må jeg si meg enig med Morten. Fikk ikke noen brukbar avstandsmåling, men det heller ca. 1,6 grader nedover fra sørøsttoppen til vesttoppen, målt ved underkant varde på begge toppunkter. Dermed er sørøsttoppen definitivt høyest. Dermed "slipper" toppsamleren å besøke det vestre toppunktet dersom man ikke ønsker/orker å passere det korte luftige partiet mellom punktene

En knalltur som jeg håper å få gjennomført selv en gang, forhåpentligvis litt tidligere på sesongen

Ikke dumt... Eller Heillstuguknatten..? Den bør i alle fall få et eget navn, ikke bare en eller annen henvisning til nærmeste høyere topp. Morten og Lena får bestemme ett eller annet Finnes det et bilde av den i profil, ja..?

Mange svar her, men særlig "knerten" vet hva han snakker om Jeg sykler også en del, og har kjørt blant annet Trondheim - Oslo og Jotunheimen rundt. Nettopp det med rykk og napp tok helt knekken på meg under Bergen - Voss i helga (kombinert med for dårlig treningsgrunnlag ). Tunge hjul er en uting på racersykkel, siden farten varierer så voldsomt underveis i landeveisritt. Men lette hjul er f... så dyre... Budsjett på 5000... Ville ha gått for en pent brukt aluminiumsykkel med Shimano 105/Ultegra-komponenter. Nyere utgaver av Ultegra har 10-delt krans, prøv å finne en slik (kanskje vanskelig til den prisen). Bruk sykkelen en sesong eller to, og hvis du blir like hekta som mange andre går det ikke lenge før du kjøper ny karbonsykkel med Dura-Ace og svindyre hjul