Toskehove

Altså, den båten som har kurs for meg der eg ligger strandet, går nok på grunn selv før den treffer meg.. og eg hadde seff lanterner om natten, og om eg skulle ha ligget på en grunne gjennom en natt (som ikkje sjedde da eg ikkje seilte i mørket frivillig) så hadde eg holdt utkikk natten gjennom.. om du vil så kan vi ta videre diskusjon på pm.. eg liker igrunn en god diskusjon

Jo, veit du ka.. det hadde faktisk gjort vondt med ett kart på de innseilingene, eg hadde vært ett par historier fattigere og ledd mindre.. og en god latter forlenger som kjent livet Det der er jo snakk om ubetydelige, morsomme tabber som har lite å gjøre med sikkerhet og risiko.. (regner med du tenker på de gangene eg gikk på grunn, og/eller ble tørrlagt.)

Så du går ut ifra at eg ikkje tok forholdsregler som stod i stil med mangel på utstyr? og jo, kjøpte ein håndholdt vhf undervegs på turen.

Ang. Dødsfall så vil det altid være noen som sitter igjen, om eg dør nå, som sønn, eller om 20 år som far så blir det vel egentlig like gale ? At man skal si fra om man mener noen tar unødig risiko og at man skal lytte til andre er eg helt enig i. Men om vedkommende er helt bevist på vilken risiko han tar og likevel vil gjennomføre det, så er det hans valg å ta.. Ikke mitt eller andre sitt.

forøvrig kommer du ikkje engang med ett spørsmal her, men ein grov anntagelse av noen du ikkje kjenner. Såg ingen grunn til å svare stort mer enn ett enkelt "jepp"

Ser ikkje helt hvor du vil med linken.. Eg vet godt at strikken ofte tøyes av redningsmannskaper. Mitt første svar var nok langt ute på den eine enden av skalaen.. Men eg vil heller ha det der enn tilsvarende langt på motsatt side.. Vi går meir og meir mot ett samfunn der egen dømmekraft blir uglesett, det kommer regler og prosedyrer for alt man kan ta seg til, og gud bedre om noen gjør noe som om, men , hvis kunne gått galt.. Man kan ikkje gardere seg mot alt her i verden, så hvorfor prøve ? Når ingen lenger er villig til å ta risiko.. Så stopper samfunnet opp. og hva er egentli så farlig med å dø.. ?

Jepp. eventuelle redningsmenn får selv velge vilken risiko de vil ta.. Enkelt og greit.

Nja, eg kjøpte ein gammal seilbåt og seilte den fra sverige til middelhavet med null seilerfaring og ett kompass som stort sett var eneste navigeringsverktøyet om bord.. Eg fikk ett gammelt sjøkart i den engelske kanalen.. Ellers var det uten kart. Hadde med meg ein spot da, så eg kunne finne ut kor i verden eg var når eg kom i havn og fikk internett

Folk får ta den risikoen de selv mener er akseptabel, det vil stort sett gå bra, men ikkje altid. Shit happens. Og sånn går no dagan.

Takk for tilbakemeldinger I Stølsheimen er det sjelden eg ser spor av andre folk, sterkt undervurdert område. Sekken veide 35 kilo når eg veide den heime, da var skisko inkludert. Første stykket fra fjorden hadde eg også skiene på sekken. 30 kilo er vel "komfort-grensen" min. i de 35, er det også ein camelback med 3 liter vatn.. Staven var ein Swix mountain. http://www.oslosportslager.no/produkt/mountain-fjellskistav-5145.aspx og den knakk ikkje rett av da, men fikk ein knekk som gav meir og meir etter, før den knakk noen timer senere. Kondens i jervenduken løses ved å tørke den i solen når det er sol eventuelt kan ett stearinlys gjøre susen om det blir mye kondens, og det er dårli ver. Sitt inne i duken, ha stearinlyset ved beina og luft ut litt etterhvert, pass på avstanden mellom flammen og duken Er det sol så tørker den etter 15 minutter på vrangen.

Planen var enkel og grei; Båt Bergen – Ortnevik, deretter marsj over fjellet til Voss og tog heim. Mat og fuel til 7 dagar var med, eg rekna med å bruke 4-5 dager, avhengig av vêr og føre. Nettene skulle tilbringes i snøholer, og turhyttene på vegen er å regne som nødbu om vêret skulle slå om. Ferga la til i Ortnevik klokko 20.00 søndagskvelden, og eg meir følte enn såg fjella som reiser seg nesten rett opp til 1000 meter rundt viken. Starten på marsjen gikk betre enn venta, eg var skeptisk til sekken når eg veide den heima, men langs skogsvegen var beina friske og raske. Etter litt trasking oppover ein skogsveg og videre på noke eg meinte kunne sjå ut som ein sti under all snøen, rigga eg til jervenduken og soveposen for ein god natts søvn. Neste morgon starta med litt rekognosering uten sekk for å finne den beste ruta opp til Fodnestølen. Det såg like bratt og tungt ut uansett kva retning eg tok, så eg endte med å velje rute basert på best utsikt. Så bar det oppover, rett oppover. Det føltes i hvertfall slik med snø som førte meg eit lite steg nedover for kvart steg eg tok oppover. Trær og steiner låg plassert best mulig for å stå i vegen for meg, og sekken som var grei i går, måtte ha spist stein til frokost. Det gikk sakte, men den andre siden av dalen hadde sol og blå himmel, så utsikt hadde eg ihvertfall.. Etter nokken timers slit kom eg omsider til stølen, som tok imot med sol, silkeføre og relativt ferske spor av hare, rype og rev. Fornøgd med meg sjøl der eg no kunne sjå ned til fjorden eg hadde starta ved, syns eg det var heilt greit at eg kom med siste ferge, for i dagslys hadde nok synet av fjellveggen eg skulle opp tatt litt motet fra meg. Vidare mot Vikeskorfjellet var det litt motvind, men solen som no var på veg ned gav fjelltoppene rundt meg eit fantastisk lys, og foran meg gikk revesporet fra stølen. Ved vestsiden av fjellet møter eg reven, den sitter på ein kant ett stykke oppe og ser ned på meg. Den sitter faktisk så rolig at eg lurer på om det bare er ein stein før den går ett lite stykke lenger opp, snur seg og sitter seg ned med blikket mot meg. Den er ett flott syn der den sitter og bader i siste rest av kveldssolen. Eg banner stille på at eg ikkje tok med zoom-linse. Eg går så lenge det er lys, og litt til. Før eg finner ein grei plass til å grave meg ned. Når eg skal smelte vatn er fatterns gamle primus i dårlig humør og vil bare gi store gule flammer, aller helst vil den bare spytte ut parafin litt her og der. Det var da som pokker.. Neste morgon blåser det kuling og lyset er flatt som Danmark. Ikkje veldig kjekt. Vinden er til tider ved å slå meg i bakken, men eg håper den avtar så snart eg kjem meg ned fra fjellet og kan følge noken vatn i ly for vinden. Sikten kjem og går, eg har bare kart med meg og det ender med at eg får to overaskelser; for det første så går det raskere enn eg trudde, men eg har gått feil.. Det var vel litt for fristende å gå med vinden i ryggen, nå må eg ta igjen noken sure høydemetre før eg endelig er på rett kjøl, og er sikker på kor eg er. Skydekket letter opp og vinden avtar utover dagen, så eg får igjen nyte Stølsheimen i gode forhold. Eg gjør eit forsøk til med primusen, men den er fortsatt bestemt på hvilken flamme eg skal få. Hittil har eg gått med ein camelbak på magen som er full av snø, men den smelter ikkje fort nok. Eg satser på å nå solrenningen turhytte ila kvelden så eg kansje kan få fikset den der, i det minste er det mulig å få vatn der. Mens eg studerer kartet for å vurdere vegen over ein fjellhaug kjem skodda sigende og når eg ser opp fra kartet er det nesten nullsikt. Eg finner ein grei plass for å grave meg ned og setter i gang med spaden. Etter at snøhulen er ferdig og sengen er klar, godsnakker eg med primusen og gir den ein siste sjangs. På tredje forsøk blir den i godt humør og det blir feststeming mens eg endelig får smeltet og kokt opp vatn. Denne natten sover eg godt med ein varm camelback på magen. Eg vakner når det lyser gjennom snøen, ute er det blå himmel.. -og stiv kuling. Når eg skal ha laus skistaven eg har hatt som luftventil. Røsker eg den fram og tilbake, noke som resulterer i at den støtes mot stålkanten på eine skien som fungerer som takbjelke og knekker. (!) Eg ser vantro på staven ein stund før eg tar fram kartet og finner raskeste veg ned fra fjellet. Det blir noken timer rett mot vinden, med ein stav.. heldigvis er det stort sett nedover eller flatt og sikten er upåklagelig. Til eg kjem overfor Åsebotn og skal ned i dalen. Da skyer det til og vinden auker på etter å ha latt meg være i fred ein stund. Det blir mange turer uten sekk og ski for å finne tryggeste veg ned, før eg trasker nedover til fots med skia som nokre lumske vindfangere på sekken. Endelig nede ved demningen kan eg ta skia fatt og stå nedover annlegsveien til Steinsland. Det har no begynt å regne, og eg trasker på i mørket langs vegen, kliss blaut. Med mål å finne mobildekning så eg kan få tak i transport heimover ila kvelden. Lykken står den kjekke bi, og etter noken timers gåing blir eg plukka opp av ein BKK bil på veg heim. Han tar meg til mobildekningens land og bare to timer seinere kan eg legge meg i ein fantastisk god seng og sove. Alt i alt, ein grei tur med litt uflaks, vêrmeldingene tilsa minusgrader og flau vind, lettskyet, og for det meste pent, primusen skulle vel hatt seg ein bedre overhaling før turen.

Lykke til med det russiske byråkratiet

Har hatt campus ace 40L i 2 år nå, og er sterkt imponert over kvaliteten. http://www.fjallraven.se/produkter/Ryggsackar-och-vaskor/Campus-Ace-40-L Brukte den bla. som dags og todagstur -sekk på svalbard og den ble da forståelig pakket sprengfull mange, mange ganger.. glidelåsen har aldri vist tegn til svakhet og den er også god å bære.. prisen er ca 6-7 hundre. Fantastisk sekk, men nå har eg ikkje prøvd så mange andre i denne størrelsen.

Eg har Ingstad og er godt fornøyd med dem, men på flat mark kan de bli litt vel svingvillige.. De er vel laget for å være best mulig allround med tanke på både gå og kjøreegenskaper. Eg har den oppfatningen at dess meir innsving skien har, dess meir lettsvingt er den, både nedover (bra) og bortover (iriterende) Fisher skiene du linker til har ca 50% meir innsving enn ingstad, og eg tenker da at de er meir laga for å gå opp og stå ned enn bortovertur. Men vet om folk som bruker "nedoverski" på lange turer uten problem. alt blir en vane.

Eg har denne: http://komplettfritid.no/product/harkila-annaboda-genser-mvindstopp-gronn Den er ihvertfall bare heilt fantastisk, Etter 2 år med tildels meget hardt bruk er den like varm nå som da eg kjøpte den. ga 1000 kr for den da og det var vel verdt det. forsjellen mellom den og devold er vel at denne er vindtett .. ?

9 deler til prisen av èn dryg dunjakke gjør meg skeptisk. Forøvrig er ikke dette klær som er beregnet på å bevege seg i.

kryr av lemen i stølsheimen i år, godt med ryper også..

Mornings, du er her og du ja den e gudd Har ett matprogram eg bruker på turer opp til noen ukers varighet, men det ligger på en lur plass som eg ikkje finner nå.. Men for ett år så blir det jo klart noe annet, det går vel an å jakte småvilt i alaska på vinterstid.? du bør vel ha med deg våpen uansett i tilfelle bjørn så vil andbefale at du tar jegerprøven om ikke du har den.. Bekledning: Ull innerst, ett solid og vindtett jakke/bukse sett for marsjen og ein god dunjakke&bukse, samt noen skikkelige fotposer til å hive på seg når man ikke er i aktivitet, mukluks andbefales som vintersko men da eventuelt i steden for fotposer om du skal gå på ski.. Skal du kjøre hundeslede som lars monsen gjorde kreves langt tjukkere klær enn dersom du skal gå med pulk og sekk. Dette er DYRT utstyr så det er sagt, det finnes i alle prisvarianter men for en slik tur er det nok ikkje lurt å satse på det billigste for å si det sånn. Utstyr: Det er ett utall "ekstreme" soveposer der ute, les erfaringer og tenk på dun vs synt og kansje bør du ha kondenspose utenpå? Reinsskinn er suverent på vinterstid, det finns intet bedre så lenge temperaturene holder seg godt under nullpunktet. Ville sett på Packraft som alternativ til ally dersom du har tenkt å gå ett stykke. Kjøp en pulk som du kan fikse i felt, og lær deg hvordan du gjør det. Hundekjøring er helt konge og andbefales sterkt, er som å seile.. bare på snø. Hunden du ska få/kjøpe, er den vant med å sove ute om vinteren og med å dra pulk/bære kløv?

det er vanlig å starte treningen etter ca 6 måneder, før det er det bare lek. husk å ta nok pauser så den får spise snø/drikke vann underveis..

hmmm.. men så er saken at eg virkelig liker den fjellturen, så du som kan dette (Håvard); hvor tungt mener du det ER forsvarlig å ha på ryggen på en times tur ca 3 dager i veka. ? er nok ikkje sunt i lengden dette nei, men det er jo ikke det det er snakk om her.

uenig her, 30 kilo i en god og riktig innstilt sekk, ca tre dager i uken som trening, i skog/fjell(ikke asfalt). Mener eg er helt overkommelig for en som har trent seg opp til denne vekten gjennom lengre tid. alder og kroppsstørrelse har dog selvfølgelig noe å si. For å ta ett eksempel; en infanterist bærer fort med seg ca, 25-30 kilo totalt med klær, våpen, ammo, vann, skuddvest og mat som sin standard pakning. hver dag over lengre perioder både i intops og på øvelser, og annen trening. Det er kjent at jegere i forsvaret sliter med plager etter endt tjeneste som følge av for tung belastning, men det er snakk om betydelig mer vekt enn nevnt over. Såklart kan både rygg og knær gå fyken om du er uheldig eller trener/bærer feil, eventuelt at man ikke har fysikk til slik trening i utgangspunktet.

Jogger, trener styrke og går med pakning på fjellet, min erfaring er at fjelltur med pakning gjør verken til eller fra på kondis. Men er vel knapt noe trening som brenner mer energi og ingen trening meg bekjent som gir seighet som det å gå med sekk. Forøvrig trener du ein del støttemuskler som ikkje får trening ved jogg på grus/asfalt eller ved "vanlig" styrketrening. I forhold til jogging er det mindre fare for belastningsskader ol. da det er meir varierende bevegelser og underlag. God sekk som er skikkelig instilt er ett must. Ryggen har godt av slik trening men ikkje overdriv vekten, prøv heller å gå så fort som mulig med 30 kilo enn å hate deg avgårde med 50. Husk å få i deg olje som smører ledd og muskler, tran, sel eller fet fisk.

I passvik fikk vi melding om at vi helst ikkje skulle skyte i ett eventuelt bjørneangrep før bjørnen var på 10 meter. . For det kunne jo altids være ett skinnangrep..

kansje noen av disse? http://www.klikk.no/helse/friluft/article549594.ece god tur

Nå ble eg fristet til å dra opp igjen:) Dette kan absolutt andbefales.