Megalep

Viking tørrmelk har de ikke lenger, det nærmeste jeg har funnet i dagligvarebutikk er CoffeeMate. Men, Asia-mat-butikker har Nido - den funker bra! Ellers er morsmelkerstatning (dagligvarebutikk) også verdt å prøve.

Vi fulgte fotspora til de to fra Gjendebu ned igjen (normalveien, antar jeg - det var i hvertfall noe helt annet enn veien vi kom opp!) og det gikk veldig greit uten stegjern og isøks. Det var en god del snø igjen dette året, men det var lett å sparke seg gode spor i flankene. Det var ikke hardt eller isete. De hadde det nok med for sikkerhets skyld.

Det kan være vanskelig å finne (den riktige) stien til topps, ja - men gjør man det, er den grei! Jeg har gått den to ganger, og bomma litt på stien begge ganger. Den ene gangen gikk vi toppen på vei fra Torfinnsbu til Gjendebu, og tok av for tidlig (for langt sør i Svartdalen). Havna ut på noen ekle snødekte flanker lenger sør enn der stien går opp. Dette var i starten av juli, og på toppen møtte vi et par fra Gjendebu, som hadde kommet opp normalveien, utstyrt med isøks og stegjern. Vi var 16-18 år og visste ikke helt hva vi bega oss ut på. Andre gangen gikk jeg opp med ei venninne fra teltet ved et vann i Svartdalen, og traff tråkket på vei opp fra dalen - men mista stien litt oppi sida. Det er stedvis litt løst, men vi klarte åkomme trygt opp ved å gå litt ned og finne ny vei noen steder. Uansett - en kjempefin topp! Vet ikke noe om traversen.

På nordsida av Lifjell (området rundt Gavlesjå, nord for Hollane osv) er det fine muligheter for hengekøye. Sør for dette er det lite før man er helt nede ved Jønnbu (og der er det ganske tett med hytter). Men (litt avhengig av transportetappa til Jønnbu) det bør ikke være noe problem å komme seg over fjellet og nord for Hollane på en dagsmarsj. Evt legge inn ei natt på Hollane, man kan f.eks få sovei den eldgamle steinbua for en rimelig penge. Det anbefales! Staver er litt en trenings- /vanesak tror jeg, har man brukt det en del og har teknikken inne blir det effektivt og til god hjelp. Jeg synes det kan være nyttig i nedoverbakke med tung sekk, for å avlaste lår og knær. Oppover og på flatmark syns jeg mest det blir forstyrrende. Bruker det derfor sjelden.

Jeg har brukt gamle Hubba Hubba (ikke nx, men i utg.punkt samme telt mtp konstruksjon) mye i åra 2007-2016. Jeg er kjempefornøyd med teltet, MEN - til sitt bruk. For min del er det sommer, og helst ikke for mye vind, eller vind og regn i kombinasjon. Vertikal refgnskur tåler det fint. Det er det perfekte godværsteltet - og for min del, som ofte har dratt på helgeturer når det er meldt bra vær, har det derfor funka supert og blitt mye brukt. Det blir veldig luftig (pga glippe mellom ytterduk og bakke) når vinden tar seg litt opp. Jeg har ikke hatt problemer med at det ikke har holdt seg stående, men mye begevelse og rett og slett trekk gjennom - og det som er av rom i ytterteltet forsvinner helt på den sida vinden kommer inn. Det er ikke teltet jeg velger dersom jeg skal på lengre turer over tregrensa og ikke er garantert noenlunde grei værmelding.

Jeg har Mammut Perform fiber (-10) med midtstilt glidelås og synes det er en fordel i hengekøya (og heller ingen tydelig ulempe til annen bruk).

@Blouberg jeg har Hennessy expedition (en god del mindre enn den varianten du har), og det liggeunderlaget du lenker til over her. Har sovet i den med et Bamse Junior skumplastunderlag underst, så Hennesy sitt bobleplastunderlag, nå i april - og holdt greit på varmen + at underlaga holdt seg på plass, kanskje takket være de festene man hekter bobleplastunderlaget fast i inni køya (ved skuldre og føtter). Det er mest ungene som bruker denne køya og da funker det hvertfall gull. Jeg har prøvd med oppblåsbart i den, men synes det bare glir unna. Din køye er jo en god del større, så kanskje det er mulig å få det bedre til i den. Ser en del tipser om å ikke blåse opp fullt med luft i. Ser også flere lage egen variant av Klymit sitt med skumplastunderlag; klippe til vinger som teipes fast på sidene der skuldre og armer er. Jeg syns det er nettopp dét bobleplastunderlaget til Hennessy hjelper bra til med, isolasjon for skuldrene og armene. Tenker at underlag i køya er for isolasjon, ikke for komfort, da det uansett er mykt å sove i køye sammenligna med på bakken. Prøver å finne en løsning som ikke innebærer kjøp av underquilt (nok en ny, dyr dings, som i tillegg har begrensa annet bruksområde) - når vi likevel har andre underlag fra før, og som kan brukes også på bakken og i telt. Underquilt er nok likevel den beste og mest praktiske isolasjonsløsninga i hengekøye. Hennessy Safari er av vanlig type hengekøye, men skal være stor nok til at man lett får til en god diagonal liggestilling (som beskrevet i bildene i en post over her).

Hvor ser dere hvilke stenger som blir brukt? Finner ikke noe om stengene, jeg

Skoa er i hus, det ble strl 41. 40,5 hadde nok vært det perfekte, men nå er jeg hvertfall garantert at storetærne ikke støter borti foran i skoa. De var litt smalere over vrista enn jeg husker Walk Queen som, men de ble jo noen mjuke lefser ganske kjapt. Kjennes bra, bortsett fra over ankelen på høyre fot, der pløsa bretter seg under snøringa - der er et ubehagelig presspunkt. Dette blir vel gjerne mjukere etterhvert som jeg får gått de litt inn, eller..? På andre foten er det ikke noe problem. Har prøvd å dandere bretten på litt forskjellig vis, uten at det har hjulpet.

Leser det dere skriver om størrelse, og lurer veldig på hva jeg skal gå for. Antar at damemodellen følger samme mønstre som herremodellen hva strl angår. Jeg bruker 40-41 i andre sko avhengig av type. Storetærne har fått seg noen trøkker oppigjennom (mista negl i fotballsko, og i for trange skisko under Birken..), de er ømfintlige for trykk forfra, og jeg må bruke større sko enn hva lengden på foten egentlig tilsier. Er i tillegg ganske bred i framfoten, og opplever at en del sko klemmer på sidene foran. Har strl 40 i Crispi Skarven 2.0 og disse er akkurat bittelitt for små. Dermed vingler jeg mellom 40 og 41 i Alfa Impact-skoa.. Har eid mange Alfa Walk Queen før i tida, og disse hadde suveren passform "rett ut av boksen" for meg (slitestyrken derimot.. ett par varte sjelden lenger enn ett år). Dere skriver at Impact er store i størrelsen, bør jeg gå for 40?

Er det et telt dere kunne lagt ut på ferd over Hardangervidda med for en ukestur sommerstid, og vært trygg på at det holdt unna for vær og vind (altså uten garantert godvær)?

Det var faktisk bedre enn jeg så for meg, ja!

Drister meg til et spørsmål fra sidelinja i tråden din, @Fenrisfrøya . Dere som har handla - hvordan fungerer det å bestille teltet fra USA? Er det rett fra produsent som gjelder, eller finnes det forhandlere? Og hvordan regner jeg ut hvor mye som kommer oppå prisen av moms, toll, frakt og sånt? @ketilring og @SnorreL

Såvidt jeg kan huske ut fra det jeg har lest om brukererfaringer om teltet, så kan man ved å senke stengene (vandrestaver) få ytterduken til å gå ganske nedtil bakken, på bekostning av lufting takhøyde innvendig (men den er jo i utg.punkt veldig god). @ketilring har brukt teltet en del over tregrensa og har sikkert en del erfaring å dele! Jeg sikler på dette teltet sjøl, dersom jeg skulle vinne i lotto en gang.

Hennessy sine har jeg ikke sett i Norge hvertfall utenom i «fullt sett», dvs med myggnett, oppheng og tarp. De med dobbel bunn kan man legge inn isolasjonslag (liggeunderlag) i

Enig med han over her. Et stort nok telt til dere alle blir nok ganske stort og tungt, og ikke like fleksibelt. Kan også være praktisk med to telt ift ulike leggetider på barn, eller kunne være oppe lengre i ett telt for de voksne, har jeg erfart.

Jeg har til dels samme opplevelse av podkasten som deg Gramjeger, men har valgt å tro at det ikke er intensjonen fra Valles side hvertfall. Godt mulig mitt inntrykk også er prega litt av dialekta og noen assosiasjoner jeg har der (hvilket jo er helt urelevant selvfølgelig). Får ikke det inntrykket av bøkene hans, Nordvestpassasjen f.eks er en av turbok-favorittene. Synes likevel det er en bra podkast og har pløyd gjennom det meste. Takk for tips om "Langturer til fots"-podkasten!

Til fjells eller til skogs? Telemarkskanalen (hvertfall stykket mellom Ulefoss og Dalen) er fin. Herrevassdraget, eller fra Nome og ned til Herrevassdraget hvis bæringer er ok. I vanna sør for Suleskard (Øyuvsbu som utg.punkt f.eks) i Setesdalsheiene syns jeg var veldig fint. Mange lange perler i Sverige om det åpnes opp..

Jeg har drukket mye vann fra smelta snø, men aldri rensa det. Til matlaging, te, kakao osv brukes det som det er, som kald tørstedrikke hender det at det får en smakstilsetning (iste-pulver for eksempel) fordi jeg er litt pysete på smaken.

Fikk innvilga noen timer husmorferie i helga for å feire nørkontakt-karantene-slutt. Ut av døra 17.30 lørdag, hjemme igjen 09.30 søndag - noen hellige timers opphold i naturens nervesanatorium avd. Sildevika.

Undertegnede vei opp mot Digerronden, sommeren 1994 - ulastelig antrukket joggesko 😁

Vi er godt fornøyd med Spitsbergen 3 pro, dog ikke like langsiktig løsning som dere har valgt mtp at vi er fire.. ungene ligger anføttes enn så lenge. Jeg setter pris på det ekstra forteltet, det blir ganske mye stæsj på tur med to barn. Muligheten for å åpne opp i begge ender gir god ventilasjon også, og sammen med rette kortvegger på begge sider i innerteltet gjør mye for romfølelsen der - noe som betyr litt om fire er inni teltet over tid en regnværsdag.. Fjellheimen er jo lettere, da - og de nyeste modellene har vel fått bedre takhøyde i hele innerteltet også.

Jeg har dette, sov med det i Hennessy expedition-køye natt til lørdag. Det er såpass bredt ved skuldrene at det dekka godt der, ble ikke cold spots på sidene. Hadde et Bamse junior-underlag under, så kan ikke si noe om hvor godt det hadde funka aleine. Det bikka såvidt ned til minusgrader på natta. Soveposen går definitivt ikke ned til -40 😅 Håpet er at dette underlaget i køya vil holde for bruk om sommeren for ungene. Det er lett, men blir ikke akkurat lite i sammenbretta tilstand - havner nok typisk på utsiden av sekken.

Akkurat på det området strides vel de lærde også? Jeg kjenner mange som flyr i fjellet (når forholdene er egna for det) på lette, myke joggesko - har også gjort det en del sjøl, bl.a toppturer med steinur. Med lett sekk, vel å merke. Det har ikke bydd på problemer verken med ankelvridning, vond fotsåle eller slitne føtter - snarere tvert i mot, sammenligna med dager i stive fjellstøvler. Føttene blir mindre slitne og såre, og jeg har mer overskudd. Det er muligens en trenings- og vanesak. Jeg går faktisk på en litt annen måte enn med vanlige, stivere sko. Eneste jeg har opplevd som problematisk har vært når tær i sko uten særlig beskyttelse foran har butta i steiner. Jeg mistenker at noe av oppfatninga om at mennesker må ha stive skosåler i fjellet nærmest "uansett" forhold kanskje også kan ha med vaner, tradisjoner og mulig også salgsinteresser å gjøre. Vi har jo tross alt tråkka rundt på myke såler den aller største delen av menneskets historie. Det sagt - jeg er helt med på at fjellstøvler med stiv såle og god ankelstøtte har sine klare fordeler, og er det best egnede, for enkelte forhold, altså. F.eks ved tung bør. Men i finvær i juli, på topptur med lett sekk eller vandring i dalene i Rondane, velger jeg faktisk heller lave, lette sko med mykere såle. Føttene har i hvert fall ikke tatt skade av å ha vokst opp med fjellturer i joggesko og gummistøvler.

Jeg tror at en for en person med lett(!) sekk, og helst i noenlunde tørt vær, vil det funke fint med anmarsjsko eller joggesko. Broren min og jeg var med på fellestur for ungdom i Rondane da jeg var 16 og han 14, han i joggesko og jeg i nye fjellstøvler. Vi gikk bl.a Høgronden, Dørålsglupen, Rondhalsen og oppom Veslesmeden - med hytte-til-hytte-sekker på ryggen. Det er sikkert litt annerledes for små og lette ungdom, men han spratt nå hvertfall fra stein til stein i joggeskoa sine og klarte seg helt fint. Mange av de som går alle 2000-meterne på et døgn bruker joggesko hvertfall opp, og evt stivere, høyere sko ned fra toppene, men disse jogger jo mest og trenger kanskje mer margin nedover sånn sett. Med mye snø, vått vær (sleipe steiner) eller tyngre sekk er jeg enig i at fjellstøvler er lurt.