Tom42

At jeg ikke spurte før. Nå har jeg grunnet på dette i 5 måneder

Takk. Nå får jeg sove godt

Takk, det var hyggelig. Har "1000" tips til

Ha litt bensin i ei lita flaske som du oppbevarer nær kroppen. Da får du ikke problemer med opptenningen.

I fjor på sauesanking støtte jeg på dette furutreet. Rundt hele stammen var det tett i tett med små hull i over en meters lengde ca 2 meter over bakken. Forslag

Jeg trengte truger, men hadde ikke lyst til å betale for meget. Da kom jeg på UD 6 - 120 (Bilde 1) Der er Forsvarets improviserte truger beskrevet i "Vegledning i Vintertjeneste for Infanteriet UD 6 - 120 fra 1956, Dette er den absolutt beste publikasjonen i vintertjeneste jeg vet om, fordi den er skrevet av folk med viktig krigserfaring under vansklige forhold i vinter Norge. Den omhandler alt du trenger i vinterfjellet. Trugene er beskrevet på side 215 og er laget av smidige fingertykke rajer og ståltråd. (Bilde 2) Mine trugene er 54 cm lange og 33 cm brede. Rammen er laget av eik med diameter 2 cm. Ståltråden er byttet ut med lastebånd Først laget jeg en mal, med spor til å legge raiene i. Spesielt er det viktig i bøyene. Så må du ha et kammer til å varme opp rajene i. Må og må, jeg brukte badekaret med varmt vann og utførte bøyingene i mange etapper. Et varmekammer lages enkelt av et galvanisert rør som sveises igjen i den ene enden. Røret henges opp i en grein, fylles med vann, og rajene legges oppe i . Sett primusen under og kok opp. Sjekk at det er nok vann under prosessen, og bøyligheten etter en stund. Trenger det justeringer er en varmluftpistol god å ha. Spesielt kan oppoverbøyen (Bilde 3) foran være et problem, men med tvinger og gradevis stramming går det bra. Etter at rajene har ligget sammenpresset og tørket i malen en stund sammenføyde jeg skjøtene med 2,5 cm tykke og 12 cm lange aluminiumsrør (Bilde 3). Popp, skru eller som jeg har gjort klink dem fast. Om du popper husk å bruk skive under Deretter satte jeg på plass 2 tverrpinner for å holde på formen. Feste av lastebåndene. Arbeidsredskaper er Wisegrep, kjøpt på Biltema (Bilde 4),, kraftig nål, sterk tråd og en tang til å drive nåla gjennom lastebåndet. Sy fast alle båndene på den ene langsiden. Husk å svi endene. På motsatt side legger jeg båndet rundt treet og klemmer fast Wisegrepet. Deretter vrir du. På denne måten strammer du båndet. Klem grepet hardt sammen, da låses det. Kutt, svi, sy. Så er det bare å begynne på kortsidene, Samme fremgangsmåte, men nå fletter du. Husk også å svi hull til skruene, så båndet ikke sklir i bøyen . Deretter svir jeg hull i båndene i krysningene og popper dem sammen. Om du skrur, får du glistøtte samtidig om du bruker litt lange skruer. Når fediig med det er det frem med lakken. Har du gjort en god strammejobb kan du spille skalane på båndene. Så har jeg lagert en fotstøtte (bilde 4) av aluminium og skrudd fast bindingene. Bindingene får du for kr 100 i bruktforetninger/loppemarked. Med på kjøpet må du også ta skiene. Under skrur jeg fast vinkeljern som jeg spisser (bilde 5) Dette er helt klart noe for slike som meg med plaget arbeidslyst, men morro var det, og fine å gå med er de også. Ikke for brede heller. Skal sette på flere vinkeljern under. Vekt: 2, 6 kg ***************** En adskillig lettere variant laget jeg på en øvelse. Jeg skulle kjøre snøscooter, og trengte truger. Gode råd var dyre Tok to blå melkekasser fra trenetroppen en mørk og kald vinternatt, saget løs bunnen, og skrudde på bindinger. Helt supre. Problemet er at kassene ikke finnes lenger, men finner jeg dem på et loppemarked eller bruktbutikk kjøper jeg nok et par. Bruskassene er litt for små - tror jeg. Har også laget truger av 9 mm finer. Lette og funksjonelle, uten at jeg ville dratt på langtur med dem

Svar: Den er rett og slett for liten i front. Jeg kunne ha dratt opp glidelåsen og fått den pott tett for regn/snø utenfra. Selv om du ikke har spurt tar jeg med litt til: Med stengt front ville ikke hensikten med turen bli oppnådd. Bål, stillhet, refleksjon. Slike 24 timers vinterturer har jeg drevet jevnlig med fra slutten av 60 tallet. Noen ganger med en pressenning som vindskjerm, andre ganger i dårligere vær, som gapahuk. Jeg kunne og burde ha trukket over jervenduken som tarp, men været var så fint, og nedbøren kom så stille at jeg ikke merket det før etter en stund. Hensikten med linken var å poengtere om alt går galt, så er det i for seg selv ingen fiasko. Fiasko blir det først om jeg neste gang gjør de samme feilene. Eller som svensken sa: Jag er full, det går over, men du er dum og det går aldri over.

I stedet for veke, bruker jeg litt vanlig Glava isolasjon som jeg klipper til og legger i forvarmingsskåla.

Nei, da turen var beregnet fra den ene dagen til den andre.

For første gang pakket jeg ned i sekken en dunjakke - og så pakket jeg den opp igjen. Sikkert deilig, men jeg har klart meg til nå med mitt enkle utstyr (Så pateisk sagt at jeg nesten spyr). Men, den har vært i sekken, så neste gang, kanskje? Det er aldri for sent å snu.

Utålmodigheten var nesten ikke til å holde ut, men sist mandag, etter to og en halv måned friskemeldte jeg høyre akillessenen. Pakket ski, ryggsekk og pulk, og så bar det avgårde. Etter et par hundre meter fikk jeg den første påminnelsen - om formen: Pust, pes og en lang pust til. Og etter flere dype magadrag var avgjørelsen rimelig enkel: Dette blir nok ingen lang tur. Og der var jeg ordholden. Fant en brukbar leirplass. Av med skiene og på med mine hjemmelagede truger. Sjekket nøye vindretningen, før jeg tråkket til soveplassen og satte opp den lille gapahuken fra XXL. Så var det å grave plass til bålet, Igjen pust og pes. Godt jeg hadde satt på det lange skaftet på spaden. Rett ved leirplassen stod ei tørrfuru som jeg felte og skar opp i passende lengder til nying. Spiste så aftens, hoppet i posen, og lå og stirret inn i bålet. Og, jeg vet nesten ikke om jeg tør si det i disse debattider om den forferdelige SPOTen. Jeg tok sjansen og sendte en OK melding som jeg pleier og sovnet. Så våknet jeg. Det sluddet!! I bøtter og spann. Og soveposen var jo selvfølgelig blitt våt. Trakk så over min gamle bivuakk duk (Etterpåklokskap), og sovnet igjen. Og våknet! Av røyk, sur røyk. Masse røyk. Host, host. Vinden hadde snudd, og jeg var helt sikker kvalifisert for innleggelse med røykskader. Men siden ingen andre tok tak i saken, måtte jeg selv ta tak - i spaden og slukket bålet. Døste litt til og våknet igjen av røyken. En nying har vært ute en vinternatt før, og tar ikke kvelden av noen skuffer snø. Kl 0600 - en sjefsavgjørelse. Jeg drar hjem. Og så gjorde jeg det. Det var deilig å ta en dusj og krype til køys. Fiaskotur - eller??? På ingen måte. Nå sitter jeg igjen med utstyret. Det våte er tørket, kjelen er vasket - og jeg - ja, jeg lengter ut på tur igjen. Den lengselen finnes det ingen vaksinasjon mot - heldigvis. Men XXL gapahuken er snart historie, noen biter teltduk er ikke å forakte Fiaskotur? Enda en gang - på ingen måte. Men den var til ettertanke, og selvransakelse. Erfaring heter det visst også. På båtspråket er det et godt ordtak: "Fortøy for storm"! Så neste gang skal jeg i det minste sette opp "overseilet", og slå opp gapahuken med vinden rett i mot, slik at når natten kommer, slipper jeg å bli røykforgiftet. "Trur eg"! Legger også ved bilde av mine truger, laget av eik, lastetråd og rottefellabindinger. Egenprodusert laminert spadeskaft Egenprodusert hette (En halv rødspritflaske) slik at pumpen ikke skades uynder transport Legg merke til min kjærlighet til orange, som også pryder ski, staver, pulk, pulkdrag og, og, og

På min kones vegne: Tusen takk! Når det gjelder SPOT har jeg alltid lykkes i mine meldinger, men så har alle mine aktiviteter forgått på Østlandet. Og ikke å forglemme i fjor sommer - i Spania. Også der uten problemer Heldigvis har jeg bedrevet friluftsliv lenge lenge før alle duppedittene. Så vi begge er vel vant med ikke å ha kontakt på en stund. Før mobilens tid hadde jeg alltid med meg brevpapir og frankert konvolutt og hvis jeg var heldig traff jeg noen som kunne sende det før jeg kom hjem. For mitt største "problem" på tur at jeg fremdeles etter 46 års ekteskap lengter hjem.

I motsetning til deg , kjenner jeg min kone. Å be om en vurdering er ikke å ønske en redningsaksjon, me å søke hjelp hos innstanser som er bedre kvalifisert og kan ha et mer objektiv syn på saken. Eller som det også kan sies ha bedre erfaring. Nemlig!

Jeg har laget en skriftelig "overenskomst" slik at vi ikke er i tvil hva som gjelder. Jeg sender iht avtalen en OK om morgenen og en om kvelden etter at jeg har etablert leir. Sender jeg en OK til andre tider betyr det at jeg blir en dag ekstra. Heldigvis har jeg sluppet å sende en HELP melding, men også her har vi en skriftelig avtale. HELP meldingen min går ut på at jeg trenger hjelp, men at situasjonen ikke er akutt. Sender jeg samme melding en gang til, betyr det at jeg etter forholdene har det bra og at jeg f eks har fått satt opp teltet. Om det skulle drøye med OK meldinger av en ikke kjent årsak, skal min kone vurdere situasjonen og kontakte politiet eller hovedredningssentralen og rådføre seg med dem. Ellers er det ganske greit å finne steder med moblidekning. Også her har vi avtaler. Min kone sender en SMS til meg hver dag. Når jeg prøver å finne et brukbart sted å ringe i fra, slår jeg på mobilen og når meldingen plinger inn er det stort sett lett å finne et punkt med optimale forhold som jeg kan ringe i fra, evt sende en SMS

Jeg har noen ubrukte aluminiumposer (surkål) Er du interessert kan du få av meg.

Dra på tur med en boks "Bønner i tomatsaus ol", en bit ståltråd og en spiker Ta av lokket Kok opp innholder. Spis - det du orker Vask boksen. Lag hull med spikeren og sett på ståltråden. Fyll kjelen med vann, kok opp opp, og lag deg drikke

Jeg vet at f eks idrettsklubber arrangerer bytte/salgsmesse hvor den enkelte stiller på sin egen stand og fallbyr sine produkter. Kanskje dette kan være en aktivitet på f eks en bygdedag, byfest, torgdag++ Eller som det er nevnt i noen av svarene: speider, 4 h, frivillighetssentralen, Finn, lokal jeger og fiskeforening. Kanskje de kunne være interessert i dette? Det som må for øvrig være et overordnet mål at utgiftene, ("non profit" )og administrasjonen minimal. Det er jo et uttrykk som heter "Vinninga må ikke gå opp i spinninga" Andre synspunkter?

Hva har jeg sagt? Hvilket innlegg er det du refererer til

Syns du ja.

Og så postet jeg innlegget uten å si som Max Manus: Det vil helst gå godt. Så derfor dra på tur - aldri sur

Feber er jo kroppens signal på at noe er galt. I utgangspunket er jeg enig i å vende nesa hjemover i det tempoet du klarer. På den andre siden er dette lett å si her jeg sitter i godstolen. Om vinteren ville jeg ganske umiddelbart etablert leir, og begynt å smelte vann så raskt som mulig Men om feberen stiger er det også viktig å prøve å stille en diagnose. Er det vondt i magen f eks kan det være en blindtarmsbetennelse. Sterke hakkeskader kan være hjernehinnebetennelse, og bryst og venstre arm smerter er symptomer på hjerteinnfarkt. Når det gjelder det siste er det forskjell på mann og kvinne. Et livreddenede preperat hvis man får hjerteinnfatkt er å ta en 8 - 10 Dispril. Tror det er riktig antall i en akuttfase Har du mobildekning går det an å ringre "113" og spørre dem til råds. Å ringe dem er ikke det samme som at nå blir blålys og sirene satt på. Husk også på at om mobilsignalet er svakt, kan en SMS likevel, nå gjennom. Og blir det riktig ille, og bruk av du har 0 dekning på mobilen; da er det mulig å sende en HELP eller 911 melding på SPOTen. Personlig har jeg også med meg signalpenn og røde bluss. For å utløse disse bør man kanskje skyte opp en eller to, og vente til det blir mørket, og skyte opp når man helst ser et fly. Om vinteren er det særlig viktig å ta et sykdomsutbrudd alvorlig, og lang tidligere enn om sommeren. Da svekkes du raskere og vil snart begynne å fryse. Faller "internal heating" temperaturen bare en grad eller to er det stor fare for at du blir likeglad og apatisk, uten å kunne ta vare på deg selv. Og denne fasen er meget kort, ikke minst ved fallende temperatur (utetemp altså) Tillater meg også å si at en en hver skade som inntreffer om vinteren krever en helt annen og raskere oppfølging enn om sommeren. Et kutt f eks kan fraskt utvilke koldbrann. Likevel, det beste rådet er som før er nevnt, et arenal av tabeletter. I bux og Voltaren mot betennelser, Panodil ol samt Paralgin Forte mot smerter. Og som det også er nevnt et bredspekret antibiotika er også lurt å ta med. Forklar legen hva du skal, og jeg er sikker på at du får det du ber om.

Kjært barn har mange navn. Primmølje og sluring er nok i utgangspunktet dret samme

Sluring. En gammel tømmerhuggerfrokost. En neve flesketerninger stekes og legges vekk. Deretter koker jeg opp en saus. Jeg foretrekker Sopp og sjampinjong. Originaloppskriften sier brunost, som smeltes i litt vann Deretter tilsettes nok havregryn. Dette skal småkoke til en limaktig konsistens. Ha i flesket og varm opp. Legg det hele på brøskiva. Nam, nam - og så lenge jeg er mett!

Jeg har den, men så langt jeg kan se står det ingen ting om forberedelser før koking.

Ingen grunn å beklage. Vi som har fasiten elsker disse spørsmålene.