Tom42

Jeg har akkurat kommet hjem fra Hardangervidda - og jeg gremmes. Derfor kommer jeg med følgende opprop til oppsynstjenesten NÅR DU KONTROLLERER I FJELLHELMEN BE FØRST OM Å SE SØPPELPOSEN, SÅ FISKE/JEGERKORT Om vedkommende ikke har noe søppel skyldes det ett av to. Han/hun har akkurat ankommet fjellet, eller søppelet ligger igjen på bålplassen etter at papiret på Realposen er brent, mens aluminiumen som griner i mot først er borte om en 300 -400 år. I dag møtte jeg to karer som hadde 40 kilos oppakning hver. 20 av disse kiloene var øl. 40 kilo øl! Gjett hvor tomboksene blir av - når promillen passere 2..

.quote Bål?

. Ja jeg vet jo det, derfor kjøpte jeg ikke litiumbatterier til hodelykta For øvrig veie de lyktene jeg snakker om kun 23 gram. Og de kan lades vha solcelle og sveiv. Kjøpt i Benidorm for 3 euro. Men for å være sikker på at jeg hadde nok kjøpte jeg 20 stk, så der er vi nok tilbake til trådstarters spørsmål.

Ja, du har en lidelse. Men det har også jeg og de fleste her på forumet vil jeg tro. Om noen la frem 50 kniver og sa til meg at ta så mange du vil, så hadde jeg spurt han om ikke han hadde noen til. Akkurat nå pakker jeg for Hardangervidda. Mitt største problem er lommelyktene. Jeg har en i høyre bukselomme, en i høyre brystlomme, en i diverseposen og en i lokklommen på sekken. I tillegg har jeg hodelykt i venstre brystlomme. da kan komme hva det vil, jeg er forberedt. Om jeg tar av meg jakka og det blir mørkt, så har jeg jo en i bukselommen. Og om jeg søker råd hos min kone, skjønner ikke hun lenger problemet. Og ungene mine? De har ledd av pappa som i alle år har brukt 2 måneder på å pakke og som bruker siste natta til alt jeg burde ha med. Min eldste datter som er komiker bruker til og med pappas pakkelister til stor jubel. Jeg spør derfor ikke engang om jeg har en lidelse, og de som kjenner meg vet det, og ser frem til obduksjonen av min gale hjerne. Men i morgen drar jeg, og har bestemt meg for at sekken ikke skal veie over 18 kg for 8 dager. Så da må et par lommelykter ryker - muligens. Problemet er: Idag er jeg på gli, men i morgen? De veier jo bare noen få gram.

Om du går på asfalt, se etter om det går an å gå på veiens skuldre. Der er det ofte grus eller gress, noe som både skaper variasjon og som er mindre hardt å gå på. Når jeg ble skikkelig stiv, gikk jeg ofte baklengs. Om det hjalp husker jeg ikke, men det skapte i det minste variasjon. Og da jeg kun hadde noen kilometer igjen og hele kroppen verket - hylte jeg ut smerten. Om det hjalp husker jeg heller ikke, men det var hvert fall godt å få en utblåsning. Ellers er det som før av sagt; gå litt rolig ut, øk farten til du finner en god marsjfart høyere enn kravet, så har du noe å gå på mot slutten. Lykke til

Hei Bård. Jeg tørker egg og bønner hver for seg. Egentlig er tørking av egg veldig likt det å lage eggerøre, bare at tørkingen tar mye lengre tid. Jeg knekker 10 egg og visper de i en bolle med en gaffel. Deretter heller jeg blandingen i 2 grillbakker. Så settes stekeovnen på 50 grader og jeg bruker varmluft. Blandingen trenger luft, derfor sette jeg en tresleiv mellom ovn og dør. Etter noen timer åpner jeg døren og skyver på blandingen vha en stekespade litt frem og tilbake. Så er det å smøre seg med mye tålmodighet, og gjenta prosessen. Blandingen blir etter hvert tørrere, men ikke tørr nok og "samler" seg i flak. da hjelper jeg litt til og brekker flakene i mindre biter og fortsetter tørkingen. Når jeg tror den er tørr. Ta ut et par flak og avkjøl disse. Putt de i en plastpose, klem ut luft og tett posen. Blir det kondens, må du tørke lengere. Når tørt tar jeg ut de tørre flak, putter dem i en foodprosessor og når de blir kornet som sukker er eggene klar for pakking. Når de skal brukes er en heller du eggepulveret i litt vann og lar det svelle, og det er klar til bruk. ------------------------------ Bønnene tørker jeg på samme måte som eggene. Bønnene har en tendens til å klistre seg sammen så jeg separerer dem ved hjelp av (vha) fingrene. Deretter tester jeg om de er tørre nok, slik som med eggene, posjonspakker dem i plastposer med Ziplås, eller du kan vakumpakke dem. Dehydrer dem vha vann og skaff deg dine egne erfaringer med tider og mengder. Lykke til. Når det gjelder tørking av løk, vær klar over at du fyller heimen med sterk lukt. Jeg ble deportert til snekkerboden.

Jeg prøver igjen. Lastet trolig denne på et dårlig tidspunkt. Håper noen vil svare meg

Legger ved noen bilder og tekst. Bilde nr 1: Klart for dehydrering. Løk og gulrot ble tørket i Julas dehydrator. Temp 50 grader Egg og bønner havnet i mors stekeovn. Varmluft 50 grader Bilde nr 2: Etter dehydrering. Bilde nr 3: Alt er pakket og merket Bilde nr 5: Vekten lyver ikke !540 gram løk (4 stk) + 1000 gram gulrot + 840 gram bønner i tomat + 790 gram egg Totalt 3170 rå vekt ble til 525 gram Egg og bønner ble lagt i grillbakker. Med ujevne mellomrom skjøv jeg den flytende massen litt frem og tilbake, inntil den var helt tørt. Eggeklumpene fikk en omgang i en hurtigmixer, slik at de fikk lik størrelse.. Bønnene klebet seg litt sammen, slik at jeg måtte dele dem vha fingrene. En plastpose med tørket gulrot er den eneste snacksen jeg tar med i tillegg til herremåltidet på dag 4 som nytes sammen med en boks Cola, sjokoladepudding og vaniljesaus. Eller tar jeg med 3 poser Icetea. På Meny fant jeg også små tuber med kaviar og noen bordpakninger med majones. Sjokolade har jeg ikke med unntatt om jeg er sammen med en kompis med stålvilje, og der svikter, min ellers trofaste firbente venn Lizz Bilde 5 Foreløpig vekt på sekken er i underkant av 18 kg for 8 dager, men før jeg drar skal alt ut igjen og veies på gullvekt, for jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal bære mer enn 18 kg. (Takk tråden om lettvektstreff i fjor) Og det er bare en måte for meg å klare det på. Når jeg går ut av heimen skal sekken være forsvarlig gjenlukket. For er det noe jeg har brent meg på så er det å handle inn litt av det og litt av det på veien til fjellet. Da ryker vektbudsjettet med god margin.

Pass på. Det gjorde ikke jeg. Jeg var innom Sandhaug for noen år siden; "joda et brød skulle jeg få". Jeg tror ikke det lå ond vilje bak, men da jeg senere på dagen skulle jeg kose meg med ferskt brød oppdaget jeg at brødet jeg hadde kjøpt restene fra de rikes bord, les frokosten. Det hadde nok ligget fremme en god stund og allerede hadde fått en tørr hinne. Et par dager senere ville ikke en gang hunden ha brødet, så det ble kastet.

Det har vært så mye fint å lese om det området som ligger mitt hjerte nærmest, Strekning tra Synken - Reksjå - Sletteidvatni, og Synken - Holken - Vibekkfjella - Sletteidvatni. Og da jeg i tillegg fikk se alle bildene, satte jeg i gang, først med å handle inn løk, gulrot, bønner i tomat, egg og gulrot, od da tok ikke lang tid, før dehydratoren var fylt opp av finkappet løk, mens stekeovnen ble fylt opp av resten. Og adrenalinet steg. Riktignok hadde min kone og jeg forskjellige oppfatninger om hvorvidt løklukten som etter hvert fylte heimen eller ikke var god eller dårlig, for da hun kom hjem etter å ha overlatt kjøkkenet til meg, havnet vi begge, dehydratoren og jeg altså i snekkerboden. , Etter en stund ble jeg ,og bare jeg, invitert inn i gjennomtrekken - og faren var over- for denne gang. Og nå er sekken på det nærmeste ferdig pakket, og jeg trenger ikke mer enn et par timer på meg før jeg kan sette kursen nordover. ------------------------------ Men, og nå kommer jeg endelig til saken. Værmeldingen er ikke særlig oppløftende. Ikke at det regner, men at det ser ut til å bli mye vind fra NV. Etter min mening en heller ugunstig vindretning som gir lite fisk. Men det finnes sikkert andre som har helt andre erfaringer fra samme området, som kan trøste meg. Når det gjelder redskapsvalg ligger nok fluestanga mitt hjerte nærmest, selv om det var med mark jeg lærte å fiske. Og som nr 3 og 4 kommer sluk og dynamitt.

Ser frem til din konklusjon. Inntil da går jeg foreløpig for potetmos. Men det ville være kjekt å spise noe med mer konsistens

Sikkert riktig. Derfor bruker jeg også potetmos

Jeg har gjort følgende: 1. Før tørking: Skåret dem i tynne skiver. Tørket dem, og lagt dem i vann en god stund før jeg kokte dem 2. Før tørking. Forvellet dem i 5 min, andre i 10 min og et par i 15 min. Delte dem så i tynne skiver. Tørket dem og dehydrerte dem en god stund før jeg kokte dem. Resultatet ble seigt uansett metode.

Jeg prøver igjen. Å tørke poteter er greit. Men hensikten er vel å spise dem. Uansett hva jeg gjør blir de seige etter at de har ligget i vann en god stund før bruk. Har tørket dem rå. Har forvellet dem opptil 15 min og så tørket dem, men med samme resultat.

Bare beskriv og bestill. Pr i dag gjør jeg som i gamle Østtyskland: Produserer for lager. Det eneste som vil koste noe er om du vil ha brenner av ugressmiddelet redbull/tilsvarende. Kokekaret lager du selv. Og som den fattige pensjonisten jeg er må jeg har dekket porto..

Mitt engasjement på colastove er i ferd med å ta av. Jeg har nå laget ovner for minst tre liv, og ovnene har skapt engasjement blant familie og venner. "Alle" kommer nå med bokser, dessverre tomme. Jeg har visst markedsført ovnene ganske godt, for nå får jeg Colabokser i bøtter og spann. I går fikk jeg en hel bærepose av min datter og begynte å dele dem opp for å spare lagerplass. Det var da jeg så det. I stedet for å klippe vekk hele halsen på boksen jeg tenkte skulle bli til kokekar, lot jeg ca en cm av halsen bli igjen. Dermed tåler boksen mer juling. For å beholde systemet med kokekaret som hylster for vindskjerm og brenner erstattet jeg colaboksen med en Redbullboks. Bruker da kun en boks og lar toppen være ildstedet.

Bratt. Forferdelig bratt.

Jeg vil anbefale to veier. 1. Oksladalen 2. Årmotdalen - Høllen - Holmen/Småholmen Om noen anbefaler å gå opp Røksbufjellet, og du gjør det blir han garantert din uvenn for resten av livet Alt 1. Kjør opp til Jønnebu og om det er mulig kjør til enden av en hyttegrend. Jeg har fått parkere der. Om det ikke er noen å spørre har jeg satt igjen pakningen og funnet en parkeringsplass ved Jønnebu. Gå opp Oksladalen og ta av stien mot Klopsteintjønna. Det kan være turens mål eller dere kan overnatte der og gå videre mot Holmen neste dag, hvor det er en del småfisk Alt 2 er å kjøre Årmotdalen til bommen og gå derfra til Høllen og videre opp til f eks Småholmen.. Det er to hytter der oppe. Hytta ved Holmen er for aktive medlemmer av Bø fiskarlag. Der står også en lavo. Ved Småholmen står en stieinbu, Den er åpen, og der er det førstemann til mølla som gjelder. Det kan også være ved der. På toppene er det god mobildekning. En ting som man skal passe på; tåka kommer fort, og den kan bli svært så tjukk.. Legger ved 5 bilder Kloksteintjønna Holmen Gammelt bilde av hytta ved Holmen Småholmen Steinbua

Etter slik tekst og bilder ble apsistensen vel sterk, så for å dempe den et lite hakk dro jeg raskt ned på Meny og handlet løk, gulrot, egg og bønner i tomatsaus. Løken godgjør seg nåi tørken, og bønner og egg tørker på lav temperatur i stekeovnen. Og med lyden fra tørken og en liflig duft av løk som bakteppe går jeg straks i gang med pakklisten. "Holken, here I come"

Jeg drar til Holken og Vibekkfjella tidlig i august. Om det er av interesse legger jeg ut et par bilder av dyregraver. De ligger rett ved stien på østsiden av Holken. Og ett bilde av flotte vann

Om noen finner en GPS Garmin Colorado ved Holken så kontakt meg mer enn gjerne.

Du er kanskje reist nå, men det jeg ser fra E 18 er det ikke snø å se i fjellene. Jeg dro en gang opp ca 25 juni og da var Kloksteintjønna (dessverre) helt isfri, men vannene som lå bare noen få høydemeter ovenfor var islagte. Holmen og Småholmen var åpne. Bø Fiskarlag har egen hjemmeside og får du kontakt med Gjermund Gåra vet han beskjed. Legger også ved et bilde av islagt vann. Innoset var såvidt åpent og her fikk jeg årets første fiskesjokk. Nesten før flua tok vannet gikk en riktig sværing på - og i forfjamselsen ----------. Det ble ingen fisk. Innoset ses på høyre side der hvor vannet smalner.

"Anna" døde på 60 tallet. Hun var en skikkelig tykk sak i ull som ble brukt under feltbuksen i kaldt vær. Men før hun døde fødte hun et nytt plagg: "Mellombukse". Men minnet etter hennes navn var sterkt og selv i dag er det med en viss ærefrykt menn av min årgang nevner hennes navn, i det vi minnes iskalde feltdøgn, feltdøgn som blir kaldere og kaldere etter som tiden går. Og siden navnet hennes står så sterkt her i nasjonen ser jeg også til min store forskrekkelse at selv de på "Forsvaresbrukt" bruker navnet "Anna" om Mellombuksen. Men det stopper ikke her: "Mellombuksen" er også et feil navn. I Forsvaret heter det ikke lange underbukser, korte underbukser eller mellombukser. Nei, alle artikler, i dette tilfellet bukser er ordnet i klassen og grupper". Derfor heter lange underbukser: "Bukse, under lang" og mellombuksen heter "Bukse, mellom". Og som om ikke det er nok er Bukse mellom gitt et NATO identifikasjonssnummer som består av 13 tall hvis jeg ikke husker altfor feil, hvilket betyr at man kan gå på et intendanturlager i USA eller Tyrkia og finne produktet på samme hyllenummer som her hjemme på berget. ------------------------------- I terapiens navn: Antakelig har det noe med alderen å gjøre men jeg våkner kl 0430, og siden hjernen på dette tidspunkt er klar til å løse verdensproblemene begynte jeg i dag med det viktigste. Så derfor skriver jeg disse fyndordene for å sette tingene ettertrykkelig og kortfattet på plass der de hører hjemme. "I papirkurven kanskje"? Anna jeg glemmer deg aldri, men jeg finner nok avkommet ditt mer praktisk.

Vi hadde stridsrasjon fra 1948 da jeg gikk på befalskolen i 1962. Minns at RSPen smakte en anelse såpe for å si det mildt..

Nei, der er jeg nok blank, men jeg dette vil nok mange kunne svare deg på.