Tom42

Støtter bergen med hensyn tørking og leirsko. Jeg kom over et par tette klogger på Jysk. De veier lite og er gull verd i leiren. Kipper de av meg så fort jeg ikke trenger fottøy, fordi de er ganske tette.

Malingspensler og fjellstøvler har minst en ting felles. Penslene er steinharde fordi de ikke ble rengjort skikkelig sist jeg malte. . På samme måte tror jeg at flere par sko/støvler blir ødelagt av for hard tørking over varmen enn at de blir utslitt. Jeg bryr meg lite om at støvlene ikke er tørre om morgenen. Da er det bare å ta mot til seg; på med fuktige sokker og våte støvler og labbe i vei. Det som er mer viktig når man går med våte støvler er å passe på at de sitter ordentlig fast på beina. Det meste utvider seg når de blir våte, kanskje ikke så mye støvler i dag som før, men lissene gjør det. Dette var vi nøye med på utmarsjer i Forsvaret. Etter ca 20 minutters gange ble det kommandert "holdt" og "Teknisk hvil". Der og da ble lissene strammet og ryggsekken evt justert. Om jeg velger å få støvlene tørket, har jeg ofte med meg et par colaflasker som jeg fyller varmt vann på og legger ned i støvlene. Også et utmerket trix når det gjelder sokkene Litt mer risikabelt kanskje!! Men du kan også varme steiner forsiktig. Her bruker jeg samme trixet som da jeg matet mine små med flaske og tåtesmokk. Innholdet var varmt nok når jeg sprutet litt væske på håndbaken, og kjente en liten varmeøkning. Da var temperaturen ca 40 grader. Om du gjør det samme med en varm stein unngår du at støvlene ødelegges .

Etter utallige løfter om å få flytte tilbake til ektesengen og at hun vurderer å trekke tilbake separasjonssøknaden, vurderer jeg på min side om jeg skal legge cola boks ovn produksjonen ned en stund eller flytte virksomheten? Jeg skjønner for øvrig ikke at et par colabokser og 4 ødelagte kjøkkensakser er noe å bråke om, ei heller 4 branntilløp. Hun burde heller være glad over at jeg har en hobby. Ikke minst nå etter at jeg kom over en annonse på Finn.no om en som selger colaboksovner for 200 kroner stykket. Om jeg også slår meg på samme bølgen, vil jeg i det minste få dekket utgiftene til legevakta.

Jeg har funnet noen bilder som jeg savner på WMP, men hvordan får jeg kopiert dem og lagt dem i riktig mappe?

Huff der ble visst min kjennskap til hytter avslørt. 1 - 0 til deg

Dette er enkelt å løse, innfør depositum og kontroll. Ved avreise inspiseres rommet, og deretter utbetales depositumet.

Jeg begynner visst å bli forvirret. Det va en som sendte meg et PM. Kan du sende PMet på nytt. JEg vet ikke om jeg skal le eller gråte, men jeg slettet ditt tilbud. Neste alternativ er visst å gå inn igjen og ta de bildene jeg vet jeg leter etter, men jeg hadde nok ikke kommet 200 meter av gårde før akillesen hadde satt stopp

Nå er jeg ikke sikker på noen ting lengere. Prøvde*.Cr* Dessverre uten napp.

Filtergjenoppretting- Hvordan

Det var en god ide, for der fant jeg mye, men ikke det jeg søkte, dessverre. Prøvde også på bmp. Negativt.

Det har jeg også gjort.

Etter hjemkomsten fra en tur på Hardangervidda har jeg slurvet med å navngi bilder jeg kar importert fra kameraet, og nå finner jeg dem ikke igjen. Men jeg vet de ligger "et eller annet sted", for jeg har sett dem. Jeg har søkt på 2015, Ex og MP, uten resultat. Dette er ganske tragisk for meg fordi dette er bilder fra et kjært sted som jeg nok aldri? vil komme tilbake til. Er det noen hjelp å få?

Heldiggrisen.

Er i tenkeboksen når det gjelder powerbank og hvor mye elektronikk jeg skal bære på. På siste turen hadde jeg med et kamera, en smarttelefon og en IPOD. Powerebanken som veier ca 300 gram holdt til 2 ladninger av telefonen og minst 2 ladninger av kameraet. Var i gå på Staples og kjøpte to såkalte nødladere til kr 49. Har bestilt 3 stk batterier til kameraet, og gått til innkjøp av en "dumtelefon", Nokia 105 som har meget god kapasitet. Smarttelefonen kommer jeg ikke lenger til å ha med meg. Om værmeldingen er nødvendig kan jeg få den som SMS på Nokiaen. Jeg må jo ut å gå likevel, for å finne dekning. Det eneste jeg da trenger lader til er IPOden. Så får jeg ta frem gramvekta og se. Totalvekt på sekken er for meg det viktigste. Og det jeg kan spare på "kjekt å ha ting" kan bety at jeg kan ta med litt mer mat f eks. Et tips . For å finne dekning sender kona hver dag et par SMSer. Når jeg er ute for å ringe varsler disse meg om at her er det dekning, hvert fall for SMS. Men ved å fingå og følge med på displayet er det ikke vanskelig å få god telefonkontakt.

Undre meg på hva jeg får å se, over de høye fjelle? Slik skrev Bjørnstjerne Bjørnson en gang. Og det han forventet var bare snø. Men det var den gang. Joda, det var nok snø å se, men idet jeg kom over kulen og så ned på det første Sletteidvatni var det første jeg så - en plastbåt. Som i de fleste andre vann. Jeg hater dem. For hvor er fisken? Jo, i rakørretbuttene og ikke i min fiskeveske eller i fiskeveskene til de mange jeg møtte. Den eneste snakkisen vi hadde var at en hadde sett et vak - på torsdag. Endelig var jeg fremme ved 1307, et vann som i har gitt meg så mye, men ikke nå Og snart var teltet oppe, baldakinen spent ut, og fotklutene henger til tørk Første gang jeg så fotkluter var på befalsskolen i 1962. Jeg prøvde dem aldri, men i et anfall av nostalgi kjøpte jeg et ullstoff, klippet en firkant på 45 x 45 cm. For en opplevelse. At jeg ikke gjorde det før. Mye bedre enn sokker, og så kan man bruke dem som duk. Min kone sier at jeg er født 4000 år for sent. Kanskje det er derfor jeg alltid speider etter hellere hvor jeg kan finne ly for natten. Bildet finnes helt nederst. Og her hviler-------. Ikke varmt vann, men innlagt kaldt Av alle de merkelige formasjonene jeg så synes jeg denne tar kaka. Utrolig at den har stått der i 10000 år, utsatt for vær og vind, men likevel blir stående. Nytt av året var å ta med Vestlandslefse. Brakk flakene i to og puttet dem i en isboks (krokan). Så var det bare å væte dem og putte dem i en plastpose til de ble myke. Smør, kanel og sukker. Nam, nam. Da jeg skulle ta bilde var det ikke mer strøm igjen så jeg måtte lade batteriet på kameraet. Men så var jeg så sulten, så jeg klarte ikke å vente, men sparte en. Du finner bildet helt nederst, med garnityr Det er ikke langt fra suksess til fiasko. Obduksjonen ville ha vist at det var pannekaker jeg prøvde å lage. Det var mye ur, men innimellom sto en liten blomst. Fluene var litt sure på meg fordi jeg forstyrret dem midt i ------- Men disse så ut til å bli stimulert av tilskuere En neve dollar har liten verdi i 1300 meters høyde, en neve tørr einer derimot I en lenke her på forumet spør trådstarter om han har en lidelse? Her er et medlem av klubben De som hadde laget denne leirplassen hadde gjort seg meget flid. Lurer på om det også var slipstvang eller om det holdt med nypussede støvler for å komme inn? Men standsmessig satt de Men så skjedde det som jeg fryktet mest. Venstre akilles begynte å murre. Og verre og verre ble det . Og enda hadde jeg to dagsmarsjer foran meg. I 2009 gikk det helt galt og et helikopter ble redningen. Og det som var enda verre; i det helikopteret tok av vaket ørreten som besatt. Men denne gangen skulle jeg heller krabbe enn å fly. Så det var et ynkelig syn som hinket ned fra Holken. Skrittlengden ble kortere og kortere. Ørret ja. Det var langt mellom vakene, men en mørk kveld ventet jeg tålmodig. Og neste gang den var opp - ble den min. Ellers var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Atrå Handelslag. Jeg hadde håpet de hadde frossen ørret som kunne tine på veien hjem, men nei da det nærmeste jeg kom var fiskepinner, og selv jeg ville ha store problemer med å overbevise min fru hustruen om at dette var fangsten Og nå! Akilles eller ikke Akilles i morgen hadde jeg bestemt fisketur, men siden jeg var så dum og gikk til legen ble det krykker, beinet høyt, og et arsenal av Paralgin Forte. i stedet Og i det fjerne kvesser kirurgen kniven og gliser. Jeg tok et farvel med vann 1307 - for alltid, men det gjorde jeg i 2008 og 2012 også. Men her forlede tok jeg med meg på do en utmerket bok om fluefiske og slo opp på side 137 hvor "en Black Gnat landet fjærlett" så vet jeg neimen ikke. Det skal ikke mye til før planleggingen er i full gang ihgjen Og som vanlig ble det litt kluss med bildene

Jeg fikk engang det rådet å fjerne filteret mellom slange og brenner. Jeg gakk hen og gjorde det og siden har jeg ikke hatt noe problemer med det trykket.

Det er mange måter å mildne et uttrykk på. For en stund siden hadde jeg en overskrift som lød: "Jeg klarte det - nesten". Men sannheten var at jeg klarte ikke det målet jeg hadde satt meg; at sekken ikke skulle veie mer enn 18 kg. Altså nesten er bare en penere måte enn å kalle en spade for en spade. Det blir som biler som går på el og bensin. De kalles hybrid, men hybrid betyr bastard. Fint skal det være, men det rokker ikke ved sannheten. Og nå sto jeg foran en ny utfordring. Attrå Handelslag. Jeg måtte inn der, og da jeg gikk ut kunne jeg med stolthet si til golden retriveren Lizz: "Jeg klarte det". Og det jeg klarte var å ikke falle for fristelsen som så mange ganger før, å kjøpe noe jeg "måtte" ha. Og dette "måtte" økte gjerne sekkens vekt med et kilo eller to. 1 - 0 til meg. Etter å ha blitt "robbet" for 1000 kroner i parkeringsavgift og fiskekort på Synken var det å spenne på Lizz kløven og etter litt linjegymnastikk fikk jeg også min sekk på, og endelig lå Mårshallene for våre føtter. Hva mer kunne en ønske seg? Krystallklar luft, en behagelig bris fra syd. Og etter 4 eller kanskje det var 5 pauser entret vi på toppen og jeg kunne se mer og mer av Bunuten. (Lizz brydde seg ikke) Og foran meg lå mitt rike, et rike jeg hadde annektert for mer enn 30 år siden. Jeg var hjemme. Men så var det dette med nesten da. Laaaaangt borte kunne jeg se enden av Reksjåen, dit jeg hadde planlagt å nå første dagen. Men nå satt jeg ikke foran PCen og studerte kartet. Nå var høydekurvene blitt til virkelighet. Jeg kunne skylde på knærne, joda de verket, men jeg måtte bare erkjenne: Jeg var ikke 71 år lenger. Derfor var det laaaaangt nok å komme meg ned til Grisletjønn under Bunuten. 1 - 1. I en fei kom Aktoen opp og snart var baldakinen også på plass. Det var da jeg bestemte meg for to ting, skjønte den første var jeg egentlig ikke herre over. Men da jeg var ferdig med punkt en og skulle til å dekke åstedet med torv og stein, haugla jeg også alle mål jeg hadde satt meg. Farvel "nesten". Riktignok tok jeg ett mål tilbake, vann 1307, men ikke at jeg skulle være der i morgen. Dobbelt lettet tok jeg så fatt på neste punkt på agendaen. "Vedhogst" Hvilket betød å lete opp den veden jeg hadde samlet siden sist. På veien hjem synes jeg at begrepet pustende stoff på regnbuksa ble i meste laget, og ved nærmere inspeksjon hadde veden revet en 20 cm lang flenge. Men hva gjorde vei det jeg hadde jo "apekatttapen". Men å ha og hadde er to vidt forskjellige ting. Tapen var surret rundt bensinflaska og nå hadde jeg basert meg på gass. Heldigvis hadde jeg for et par timer siden truffet et annet eksemplar av det fiskende slaget, så jeg dro ut på oppdagelsesferd. Litt av en ferd. Der borte stod et telt, og der borte så jeg en flott lavo. Men det var bare stein. Men der borte lyste det rødt. Hilleberg. men siden han var over tregrensen hadde han ikke apekatttape, men sportstape. I god fjellånd hjalp han meg, jeg takket og bukket og tok kompasskurs tilbake til teltet. Det hører med til historien at sportstapen også ble historie etter to hundre meter. En time senere ankom jeg teltet som lyste rimelig rødt og gav meg i kast med å spikke fliser av frisk og rå einer. Etter å ha ofret en stk OB flammet bålet opp i min lille feltovn, og snart kunne jeg ligge behagelig avslappet under baldakinen og kjenne dobbel varme; fra ovnen og fra forsterket Bergensk fiskesuppe. Så var tiden inne til å pleie de verkende knær. En dose med Paralgin Farte som ville fått en garvet pillemisbruker til å nikke annerkjennende og si: "ikke verst av en ammatør". (Ved nærmer opptelling dage etter hadde jeg bare tatt en) Deretter var det å plassere legemet unna og mellom de verste ujevnhetene Og med en god og varm drikkeflaske nede ved beina slukket jeg lyset, bad aftenbønnen og sovnet - med Lizz på armen

I mangel av en liten trakt, brukte jeg en 20 ml sprøyte ute kanyle som trakt.

For å gjøre opp ild, særlig ved bruk av tennstål har jeg adoptert det gode rådet om å bruke en OB. I helgen var vår datter på besøk i her heimen og fikk menstruasjon, og da kunne pappa raskt tilby litt av opptenningslageret.

Jeg er vant til at alle trekker fra minst 50% av det jeg sier. Derfor et kraftig måltid for meg: I militæret spiste vi RSPen som siste varme måltid før vi krøp i posen, hvis vi hadde pose da. Eller gav jeg deg en likes for å gå på do før du legger deg. Den kunne du like godt lagt til lenken: "Gjør det selv".

Fire stalltips1. Sørg for at de klærne du skal ligge i er tørre. Vær nøye med å dekke til håndledd og hode. 2. Spis et kraftig måltid rett før du køyer. Da tilføres kroppen energi, og du slipper å tære på egne resurser. 3. Ta med varmeflaske. Fryser du på beina, fryser du på hele kroppen. 4. Hva du har under deg er viktigere enn over. Dette synes best om vinteren om det er et ispanser under underlaget Funker ikke disse tipsene bør du gjøre som jeg i sin tid; kutt ut Altaen, og kjøp en lett dunpose. PS, Skriver dette punkt etter rimelig tids overveielse. Alta er den dårligste soveposen jeg har hatt. På bilder hvor den synes er den retusjert bort og vekk

Soda can stove. Colaboks vs Red bull Om du er i Sverige kan du kjøpe Coca Cola bokser som inneholder 150 ml drikke. Men det som er mer interessent er diameteren som er den samme som på REdbull og andre lignende drikker. Og det beste av alt er prisen - om du likevel skal til Sverige da.

Bruk melkekartong, fortrinnsvis tom Klipp Riss rundt kjelen Klipp innenfor risset ca 1,5 cm Riss igjen rundt Orange matskål Klipp med litt mindre diameter Kaffekjele på plass. Slapp opp for melkekartonger, men gjør det samme med stekepanna Og husk: Bruk alltid tre eller plastredskaper i nonstick kjele og panne. Ps Holder også på å lage middag, og siden jeg er mann er det problemer med å gjøre to ting på en gang derfor glemte jeg å t bilde av kartongen i matskåøla. Hjelp, der kommer kona, jeg må fly PS Og så er de fine som vifter når du skal få bålet til å brenne

Takk for tipset. På 80 tallet brukte jeg sugerør til å oppbevare f eks Flyrite. Jeg var en stund fasinert av å binde fluer ved elvebredden og hadde med meg et fluebindersett som veide altfor mye, men som jeg aldri brukte. Men nå er jeg også lei disse kjekke beholderne med plass til tre krydder, for sist jeg krydret havregrøten ble det en blanding av kanel og pepper. I fremtiden kommer jeg definitivt til å bruke sugerør.

Ofte har jeg plundret med å sette inn nye batterier rett vei, ikke minst i dårlig lys og når merkingen nærmest er umulig å se. Derfor har jeg merket plussretningen med hvit korrekturlakk.