Tom42

Var på tur i går og tenkte på hva om jeg møter en aggressiv elg.? Leker sisten rundt et tre, trekker kniven, eller roper og skriker, eller alle tre argumentene? I dag leste jeg det samme som Kjell Iver, og fikk noen gode der. Om ikke det er et mål å se vilt er det kanskje en ide å ikke gå lydløst, men sørge for å gi litt lyd fra seg med jevne mellomrom: synge, nynne, plystre for å nevne noe? Med andre ord fortelle "at her kommer jeg"?

Den ‎13‎.‎12‎.‎2015 at 8.53, REJOHN skrev: Her er vi nesten i samme båt, godt voksne, med Achillesproblemer og ønske omgå få komme på tur. Mine leger, joda jeg spurte flere..., var og ganske klare på jeg måtte ta det med ro. Dette var i april, og jeg sliter fortsatt - fordi jeg selvsagt ikke lytter til gode råd. Hør på legene, og ikke følg mitt eksempel. Langsomt........ Tom42 kommenterte Ja, jeg hører på legene jeg også, men alt har en grense. I mange år brukte jeg en sko fra Ecco med goretex og laget av Yakskinn. Sammen med gamasjer funket det ganske bra. Kanskje jeg skal ta dem i bruk igjen, inngåtte som de er. Men både du og jeg har også en kamp mot tiden, så det får stå til. Vi får leve mens vi kan, og heller kjøpe noe knask på apoteket.. -------------------------------- Har sakset denne: "Han gikk alltid med gummistøvler når det regnet To ganger om dagen pusset han tennene med en internasjonalt anerkjent tannpasta. Doktoren undersøkte han to ganger i året Han sov med vinduene åpne og sørget daglig for å spise frike og sunne grønnsaker Han spilte tennis, men overdrev aldri Han passet på at han fikk nok søvn - minst åtte timer om natten Han hverken røkte eller drakk alkohol. og han ble aldri sint. Hver dag hadde han morgengymnastikk og hadde et håp om å bli 100 år. -------------------- Han skal begraves på onsdag - håpet om de hundre brast med god margin Før han døde ble han behandlet av åtte spesialister og rundt ham sto bokser med helsedrikker og antiseptiske medisiner. Men han gjorde en feil - han levde ikke"!

Ja, jeg hører på legene jeg også, men alt har en grense. I mange år brukte jeg en sko fra Ecco, Goretex og laget av Yakskinn. Sammen med gamasjer funket det ganske bra. Kanskje jeg skal ta dem i bruk igjen, inngåtte som de er. Men både du og jeg har også en kamp mot tiden, så det får stå til. Vi får leve mens vi kan, og heller kjøpe noe knask på apoteket..

Endelig skulle jeg på tur igjen. Sist jeg var av gårde var ca 15 august, hvor jrg vaklet de siste kilometerne med en skadd Akilles. Etter Mr og sykehusdbesøk, og en kirurgs kostbare pekefinger faretruende nær min nese, og med worst case trusler, hadde jeg ikke noe valg. I lang tid fikk jeg ikke ta lengre turer enn til Fjellforum. Men siden det var en stund siden jeg kastet krykkene tenkte jeg - nå dra jeg. Et lite skjær i sjøen er at legen min lurer på at jeg har en skjult lungebetennelse, men jeg måtte jo teste min nyeste kreasjon "lett feltovn" Og så var jeg på vei, men det var totalt chrash mellom ønske og en utrent kropp. Jeg må visst lære meg at jeg ikke er 72 lenger. Første dag gikk jeg ikke lenger enn til en gamme hvor jeg slo meg til for natten, men neste dag skulle det skje. Og igjen var jeg på vei, og hadde tenkt meg et sted hvor jeg skulle ha "en natt ved bålet". Vel, det gikk ikke som jeg hadde tenkt, godt å ha en hodelykt å skylde på, men jeg kom skikkelig ute av kurs. og da jeg samtidig måtte hvile for hver 50 meter, så slo jeg leir. Så var det frem med sagen og ut å sanke brensel for natten. Og da det etter hvert, alt er relativt, brant tilfredsstillende var turen kommet til mat. Og da var det ordentlig deilig å ta frem feltovnen. Etter tredve sekunder var den klar og hadde jeg vært en større løgner selv til sportsfisker å være, for jeg hadde jeg tenkt å skrive at snart flammet bålet opp, men sannheten var at også løgnen har en grense. Jeg tilstår, jeg monterte gassbrenneren, og den også fungerte meget tilfredsstillende. Nå skulle jeg selvfølgelig tatt skrytebilder, men å ta frem fotoapparatet -----, jeg skal gjøre det neste gang. Men uansett en tur som ikke stod i forhold til kondisen, gledet jeg meg likevel. Jeg kom meg på tur, jeg fungerte sånn nogenlunde tross dårlig trening, utstyret fungerte, det var deilig å ligge ute. Deilig er vel et for svakt uttrykk; så jeg opp, så jeg inn i den stjernehimmelen, og til venstre et livskraftig bål. Og så sov jeg jo litt inni mellom. Og nå etter å ha blitt ønsket velkommen hjem med et smil, roast beef og te, har jeg allerede begynt å planlegge neste tur, men først skal jeg ta noen turer i pensjonistløypa.

I en "kritisk" fase, midt inne i en tett skog, hvor relativt finorientering var nødvendig, gikk hodelykten plutselig i sparemodus. Terrenget var til dels svært kupert, og med et svakt lys ble det svært vanskelig å gå. Og da GPSen viste to strafferunder (gikk i ring) var det bare en ting å gjøre, slå leir. Siden jeg aldri har opplevd dette før var min første tanke, dårlige batterier. Og det kan det selvfølgelig være til tross for at jeg byttet til nye Litiumbatterier, før turstart. Men da gassblusset (Biltamas halve blå) også ble lite samarbeidsvillig lot jeg det få en liten tur i soveposen. Og etter det brant det som bare det. Vel hjemme, har jeg på nytt slått på hodelykten, og den lyser som den skal. Kan det rett og slett være kulda som er årsaken. Men det var ikke mer enn 5 - 7 minus mens jeg gikk, eller har jeg kjøpt gamle, eller har de ligget i utstyrsboden for lenge?

(Dette innlegget er lagt inn av Kjell Iver på vegne av @Tom 42 - med utgangspunkt i et Worddokument.) At den er ny og lettere kan jeg stå inne for, men om den er forbedret tviler jeg på. Men , jeg setter den sammen på 30 sekunder og flatpakker den på 10 så det er en forbedring. På den andre siden om tiden var avgjørende så hadde jeg vel lite på fjellet å gjøre. Men hensikten med den nye kreasjonen var at den ble skrueløs, at jeg slipper å holde orden på 8 skruer – i lyngen. Om du vil bygge den tar det ikke så veldig lang tid. Det som tok tid var all prøvingen og feilingen. Og ikke minst; det har vært en morsom prosess Den originale feltovnen finner du her på lenken "Gjør det selv" I morgen skal jeg ha en «natt ved bålet» tur og da skal den testes. Siden jeg ikke har et bilde av den «in action» legger jeg ved et bilde fra Hardangervidda sist augusr. Da dette bildet ble tatt regnet det voldsomt, men under baldakinen var det tørt og trivelig. På ovnen ligger en stein og godgjør seg. Til natten skal den pakkes inn i et klede og varme frosne tær gjennom natten. Den første utgaven som fungerte meget godt, bestod av i alt 5 løse deler som ble skrudd sammen ved hjelp av (vha) 8 plateskruer. For å lette skruingen hadde jeg montert en vingemutter på hver skrue. Se «Gjør det selv Tommetrix nr Feltovnen har overtruffet alle mine forventninger. Siden den ble et fast inventar i sekken bruker jeg den i 90% av tilfellene. Fordelen med ovnen vs bål er at med ovnen brenner mye bedre enn et bål. I tillegg har jeg også bålkosen. Likevel, ønsket jeg å konstruere den skrueløse feltovn. Og nå har jeg endelig kommet så langt at jeg kan presentere prototypen. Den settes sammen på 30 sekunder og demontere på 10. Og så slipper man å holde styr på 8 skruer. Vekten av ovnen er kun 145 gram, og materialet er blikk fra gamle malingsbokser, som jeg har fått av en lokal malermester. Det er litt arbeide med å fjerne malingsrester, men det går. Og når ovnen fyres opp blir den helt ren. Kona holder på med å bake til jul, og av henne fikk jeg et stikkord: kakebokser! Kanskje jeg sniker meg ned en kveld og----- UTSTYR OG MATREIALER Blikket i malingsspann er ca 0,4 mm tykt. Det er lett i vekt, lett å klippe i med en vanlig saks og det brenner ikke opp, i motsetning til f eks aluminium Du trenger en syl/skrue for å slå ut hullene. Dette gjør at boringen blir mer presis En drill og ett 8mm, 5 mm og et 3mm bor. Å bore så mange hull gjøres lettere med en søyleboremaskin. En skrustikke og 2 stk 15 cm lange vinkeljern for plateknekking. En hammer Saks. En blikksaks er også nyttig. Biltemakvalitet er OK Poppetang og popnagler eller maskinskruer. Poptang kjøper du billig på Biltema Kontaktlim på sprayflaske for å lime malen til metallet. Et trestykke 10 cm bredt, 14 cm langt og 20 mm tykt. Brukes ved boring av naglefetene Plaster. Her er ovnen avbildet med bunnplate og endeplatene. Endeplatene er festet med 3 mm popnagler til vingene på bunnplaten. NB! Påse at endeplatene kan felles inn. Klipp om nødvendig litt ekstra av vingenes skråkant Utfordringen var å få ovnen like kompakt som første utgaven , 14 cm lang, 10 cm høy og 10 cm bred. Dette løste jeg ved å lage den ene endeplaten litt bredere øverst enn den andre, slik at de overlapper hverandre når den flatpakkes.. Endeplate 1 har en bredde på 10,2, oppe og nede. Endeplate 2 har nederst en bredde på 10,2 cm, men for at de skal overlappe hverandre er bredden øverst 10,5. cm ARBEIDSBESKRIVELSE Skjær av bunn og topp på malingsspannet. Først borer jeg et 8 mm hull ved bunn og topp, og skjærer med en elektrisk stikksag, eller bruker blikksaks/saks Tegn opp delene på et ruteark Lim dette fast til platen vha kontaktlim. Klipp platen litt større enn risset viser Vha sylen slår du ut 8 hull på utenfor selve risset. For feste ved boring. Skru platen fast til en plankebit Slå «ledehull» for boringen vha sylen Før boring skru en skrue fast i midten av platen. Dermed blir platen helt «død», og ligger fast under boringen. Bruk kvalitetsbor og bor i vei ved lav hastighet. NB!! Ikke bor uten at platene er skrudd fast. Jeg har gjort det en gang og måtte sy 8 sting i hånden, fordi platen plutselig roterte, da boret satte seg fast. Etterpå skrur du platen løs og vha hammeren slår du vekk gradene på baksiden Skru fast platen i skrustikken og knekk iht risset Når alle hull er boret og nødvendig klipping er utført, plasser trestykket inne i bunnplaten. Plasser endestykkene på plass og lås dem fast vha en lite tvinge Slå hull for popnaglene/skruene og bor et hull på 3 mm Etter at endestykkene er montert settes sidestykkene på plass. Juster om nødvendig Og så er det bare å fyre opp og koke din første kopp kaffe på selvlaget ovn. Bunnplaten med vinger som skal knekke 90 grader oppover og lepper på endene som skal knekkes 90 grader nedover. Utfør all boring før platen gjøres ferdig. Riss av bunnplaten Målene på platen er 10 x 14 cm. Langsidene har to vinger, 1,5 cm som skal knekkes 90 grader opp. Disse vingene danner støtte for sideplatene og feslet for popnaglene til endestykkene. På begge kortsider er det to lepper. Disse skal bøyes 90 grader ned, og skal fungere som stopper for endeplatene. Uten disse leppene vil ikke endeplatene stå riktig når ovnen er montert. Leppene bidrar også til å løfte ovnen litt opp, slik at trekken kommer inn på undersiden. I midten av bunnplaten har jeg boret et 8 mm hull for gassbrenneren til Trangia stormkjøkken Endestykke 1 Ilegget Endestykke2 har kun luftehuller Riss av erndestykkene Endestykkene er tilnærmet like, men for at ovnen skal kunne flatpakkes må bredden på endeplate 2 være 10, 5cm øverst Begge har vinger som er 1,5 cm brede. Legg merke til at vingene øverst er klippet litt kortere øverst fordi vingene på sideplatene vil bygge litt. Øverst på endeplatene.Skravert felt er er 5 mm høyt. Denne knekkes i skrustikka og bankes flat. Hensikten er å forsterke endestykket. Nederst et det en leppe som er 10 mm høy. Da det også er nødvendig å forsterke nedre del også skal den 5 mm som er skarvert knekkes og bankes parallelt med selve leppen Helt neders bores et hull, 3 mm, i hver vinge, . For å også bore gjennom bunnplaten har jeg tilpasset et tresstykke, 10 cm bredt, slik at det er lett og bore huller til popnaglene. Popnaglene. Ikke bruk popnagler av aluminium. De brenner opp. Ponagler av stål fås i en velassotert jernvareImaskinforretning. 3 mm mutterskruer kan også brukes. Jeg har også gjort plass til Trangia gassbrenneren. Denne skrur jeg fast med en mutter på undersiden. Gjengene på brenneren er litt spesielle, meg siden jeg ikke hadde originalmutter kjøpte jeg en stålmutter med fingjenger og «truet» den på, slik at det ble nye gjenger. Eller hvorfor ikke bruke en colaboxovn. Sideplatene er tilnærmet like, bortsett fra at den ene har flere huller for trekkens skyld, og et sideilegg, mens den andre siden bare har luftehuller opp og ned lik den ene endeplaten. Dette for å ha en side som kan settes «mot vinden» Sideplatene monteres på utsiden, med vingene inn. Nederst på sideplatene har jeg klippet bort et rektangel, slik at den nederste delen kan plasseres på innersiden av bunnplatens vinger. Og nå skal jeg pakke sekken ferdig.

Likes+++

Jeg tror jeg har skrevet om dette tidligere, men jeg gjorde følgende: Gikk først inn i en sportsforretning og tyvtittet - og målte avstanden fra bindingen til sporene. Filte til et Feinblad slik at det ble en millimeter bredere enn "metalleppene" på kortfellen til Åsnes. Deretter boret jeg et 3 mm hull gjennom metallplaten og skien Og så forsenket jeg hullet i metallplaten og filte ned skruehodet slik at det gikk parallelt med metallplaten Til slutt var det bare å montere kortfellen og skrien og skru fellen fast vha en vingemutter på oversiden. Maskinskruene, vingemutterene, og skivene fikk først en omgang med hvit sparaylakk, og etter at det var tørt sparayet jeg dem med orange fluoriserende lakk. For å hundre å miste dem i snøen legger jeg alltid (burde det hvert fall) en lite duk av et grønt teltstoff under. Og som om ikke det er nok har jeg med et lite reservelager på en 15 - 20 skruer, vingemuttere og skiver. Så møter du meg og har mistet dine skruer så bare spør. Om jeg har klart å eliminere fukt vet jeg sannelig ikke, men jeg har brukt rikelig med klar sparylakk i sårene på skiene. Dette er sikket lurt å gjøre med jevne mellomrom, evt bruke vaselin eller tilsvarende når man er ute på langtur. Sier jeg som sitter i åttende etasje i et apartementhus i Benidorm og vet ikke om jeg skal ta på meg blå eller beige shorts når jeg skal rusle ned til kjøpmannen og kjøpe et rykende ferskt brød til frokost, Og etterpå blir det vel å ta en tur på playaen. Men det er verd prisen å være her, for nå har jeg opparbeidet meg så mange plusspoeng at det holder til mange turer når jeg kommer hjem. Inntrykkspekulant heter det visst. Hadde tenkt å legge ved et bilde, spurte et par shiamuslimer på gata, men de gikk på Madshus. Så det eneste bilde jeg har er fra verandaen

Nå har jeg vært i Spania i snart to måneder og mye (rart) har skjedd på Forumet. Og selvfølgelig har jeg ikke funnet et egnet sted å poste denne lenken. Men jeg har et bilde jeg har tatt fra fly. Er det Songa jeg ser bak, og Møsvann på midten, eller------- Regner med at administrator ruter dette om det er feilplassert Ellers gleder jeg meg til å komme hjem, og ut på "en natt ved bålet" tur, og ikke minst fryse litt og drikke vann fra bekken, og ikke fra flaske "aqua con gas", Hvilket betyr "vann med kullsyre". Og spise grovbrød, kaviar, tyttebærsyltetøy og fyre på peisen, og, og og-.

Jeg fikk ny pumpe, men heldigvis har jeg den gamle av metall. Riktignok er den litt tyngre, men den svikter ikke.

Har brukt brettekopp siden 70 tallet. Og siden jeg også har passert 70, tar jeg fremdeles sjansen. Men så bare drikker jeg kaffe av koppen, jeg bruker den ikke som smokk.

Villmarkinger på Theaterkafeen! Begynner ikke dette å bli vel navlebeskuende. Her diskuteres det vitenskapelig oppbevaring av kaffe på tur. Samtidig som en del av disse skriver om de spektakulære turopplevelser. På den ene siden lovprises og rpmantiseres svartkjelen, med god patina etter mange kaffekok. Og som en ekte villmarking kan den kun drikkes av en nydelig kreaksjon av en bjørkeknute, like svart på innsiden som svartkjelen er det på utsiden. Og for det andre tilbereder vi ofte et måltid som preges av smaken av det forrige. Igjen. Jeg oppbevarer kaffen i originalposen og knyter for med en hyssingsstump, og kaffen nyter jeg med stor velvære i en brettekopp .

Hei alle sammen på Forumet. Sitter i Spania og tenker på tiltaket til Pål og Fredrik i Stavanger, og det jeg tenker er hva er det jeg har gitt? Jo da jeg har sendt nedover et par tre pakker, men hva har jeg gitt? Egentlig ingenting1 For hva har jeg igjen? Riktignok har jeg nå bare en ryggsekk, men fremdeles tre primuser, og tar jeg ikke altfor feil når det gjelder pakkevekt kan jeg bare bruke en. For at ikke glorien skal bli altfor stor skal jeg ikke liste opp det jeg la i sekkene, men det jeg vil frem til er at om flere tenker de samme tanker, er det utrolig mye vi kan "kvitte" oss med, til en god sak, uten at vi merker det. Jo, forresten det kostet meg visst kr 235 i porto

Minus. Fikk en gang lyst til å ringe hjem fra Sandhaug. Gikk derfor to timer mer enn jeg hadde tenkt. Etter ringingen begynte det å regne og jeg falt for fristelsen til å spørre: "er det mulig å få et rom hvor jeg og hunden min kan overnatte" Svaret var "nei" og da sa jeg "neivel da får vi dra å sette opp teltet" var det plutselig et rom ledig. Neste morgen spurte jeg om å få kjøpt et brød, hvilket jeg fikk, men ble temmelig lang i maska da brødet ikke bare var oppskåret, men det hadde også ligget et par timer fremme ved frokostbordet. Det var da blitt tørt, og etter en dag var det bare å kaste det. Aldri mer Sannhaug. Og siden jeg aldri før har tatt inn på en hytte, vil jeg nok også i fremtiden holde meg til teltet

Takk.

Har Trangia egen multifuel?

Jeg rødmer.

Fant denne på Finn.no med link http://www.kk.no/871251/med-gogirl-kan-du-tisse-som-en-mann (Jenter er dette noe for deg? Jeg gremmes over norsken)

En som går

Jeg kjøper en kvart kilo kokemalt kaffe, som oppbevares i original pose. Jeg er ingen kaffekjerring og drikker maksimalt 4 kopper pr dag når jeg er på tur. Derfor holder en kvart kilo for en 8 dagers tur. På kortere turer blir det bestandig tørrkaffe igjen. Neste gang tar jeg med samme posen, og bruker kaffen til posen er tom. I manges øyne er den sikkert etter hvert verneverdig, men jeg merker ikke forskjell.

ULV; ULV nok en gang Så i går på NRK TV, dagsrevyen? om ny mote for selfies. Først "vanlig" selfies, så med stang, og nå med drone. Et par sendte opp en drone med mobiltelefonen, og så tok de bilde av seg selv. Tenk så flott å sende opp en drone, når drømmefisken biter på 20 meter ut, og så kunne dokumentere det hele med et videoopptak fra oven.

Jeg har skrevet ett eller annet sted litt om utstyret jeg har sendt som en liten oppklaring. I min enfoldighet la jeg også med noen bilder, men de kom ikke i den rekkefølgen jeg ønsket, så jeg slettet dem, men øyensynlig har innlegget gått ut på forumet. Dette oppdaget jeg da jeg fikk et par likes, men jeg finner ikke innlegget igjen. Derfor prøver jeg meg igjen. Omnifulen. For å spare vekt fjernet jeg fot/kjelestøtten og koppen rundt brenneren. Monterte et lite lokk (Taco) som forvarmingsbeholder. To steiner ble brukt som kjelestøtte, og vindskyddet med vinger ble montert Imidlertid angret jeg vandaliseringen, og fant ved et uhell alle delene igjen. Monterte koppen på igjen og boret to hull der hvor fotstøtten hadde vært sveiset på. To stk 4 mm skruer ble festet, hull ble boret i fotstøttene og vha to vingemuttere ble omnifulen som ny igjen. Ved å fjerne fotstøtten igjen og lage et lite arrangement av litt blikk kan omnifuelen monteres i stormkjøkkenet. Litt mishandling, et par hull må lages for brenselsslangen og regulatoren på siden av stormsettet. Eller som jeg også har gjort; boret tre stk 6 mm hull i koppen og vha skruer skrudd fast koppen i hullene på stormkjøkkenet. Ved hjelp av disse metalldingsene holdes også colaboxstoven på plass i stormsettet. Og colaboxxtoven kan med meget godt resultat benyttes i lett feltkjøkken Ellers sier jeg bon apetitt eller noe sånt som de sier i Bangla Desh Men nå husker jeg ikke hva jeg egentlig skulle skrive så det er best å slutte nå. Og siden min fru hustruen akkurat kom inn med to stk bløtekaker sier jeg takk for meg, hvert fall i noen minutter.

Her kommer et par ryggsekker, et par primuser. 3 stk lett feltovn, ørten "colaboxstover" og ++++. Sender også med en Jerven original, (i bekymring over at Pål kommer til å fryse på Hardangervidda, da kan hån jo låne den). Sporingsnummer: KP 038173513 No