Tom42

Påstand på facebook: "Å ligge på sofaen med åpent vindu er også friluftsliv"!

Skal du gå over Grønland, burde du komme deg til en ortoped, jo før jo heller. Han kan stille en god diagnose og sikkert henvise deg til f eks Ortopediteknikk som kan lage fotsenger. Men du begynner å få dårlig tid. Eller så kan det lett gå som med en kar jeg kjenner godt. En ting er om det går galt på Veggli, noe helt annet inne på isen på Grønland.

Jeg har kjøpt meg en gapahuk fra magasinet.

"Sålene er knallharde". Hvor har du fått tak i disse? Jeg får mine spesialtillaget på Ortopediteknikk og de er myke og fine. Om ikke Ortopditeknikk finnes på ditt hjemsted vil fastlegen din kunne henvende deg til nærmeste forretning.

Med all respekt REs: Det er mulig at en påske uten æksen er kjedelig for RK, men jeg tviler på at påsketuristene deler dette synet,

SIBIR, eller for å si det mer presist: det inderste av Sletteldvatni. Egentlig ikke så langt, men dette ligger godt utenfor de vanlige løypene. Første gang var i 1979, og så vi ikke noen andre. Dette bildet er ganske morsomt. Per, min gode venn som er avbildet her gransket nøye hvert eneste vann med kikkert for å være sikker på at det ikke var noen andre der. Og han hadde rett, vi så ikke et menneske i løpet av en uke. Senere, avhengig av hvor jeg bodde i landet, var det hit jeg jeg alltid dro, og de aller fleste ganger så vi/jeg ingen andre, I fjor f eks traff jeg tre karer på dag 4, og på hjemturen pratet jeg litt med tklami som lå ved Viketjønn. på dag 7, så det er ikke særlig folksom der. Og DET er jeg glad for. (Om du scroller litt ser du teltet hans i begynnelsen av odden)

Og hva er så problemet om man må vente litt? Der jeg går, kanskje jeg treffer på et menneske i løpet av en uke. Uten et nødsystem vil jeg sikkert bli funnet en eller annen gang, stein dau.

Min kone har alltid sagt at jeg er født 4000 år for sent.

Det begynte å ane meg allerede tidlig i går morges, så jeg drøyde med å dra - på årets andre "natt ved bålet". Derfor ankom jeg Viddseter ca kl 1630 i håp om at det ikke var så mange der. Og det stemte, men en var nok. Og ikke et vondt ord om han og utstyret hans, men snarere om meg og mitt. For kontrastene var store og han hevet nok øynene en smule der han tok på seg skiene og jeg spente på meg mine hjemmelagede truger og stavret av gårde med staver generasjonen etter Fritjof Nansen. Enda godt at jeg hadde byttet ut de gamle militærbindingene med "nye" Rottefella bindinger som jeg hadde kjøpt på siste loppemarked. Men skitt au. avgårde bar det, ikke så langt, for hensikten var ikke gåturen men alt som hadde med kveld, natt, skaukaffe og bål. Og snart var jeg fremme ved den store steinen, hvor restene, veden altså, etter siste utflukt lå trygt begravet under snøen. Så var det å tråkk leirplassen hvor jeg skulle sette opp gapahuken, som selvfølgelig lå igjen hjemme. Dette er alltid et problem. når jeg bare skal en liten tur, da ---. Men, igjen pytt, pytt, det så ut til å bli stjerneklart og månen var i ferd med å bli hengt opp. Så noe nedbør så det ikke ut til og bli. Det tok sin tid å sanke nok ved, men et par mindre tørrgraner gjorde susen, særlig den ene som var halv av harpiks, og gjett om det brant godt. Noe tok jeg også med hjem, skjønt hvorfor? Hadde jeg ikke nok opptenningsremedier liggende for minst to liv? Og akkurat nå måtte jeg ta litt av en avgjørelse, skal jeg koke kaffe på bålet i stedet for Wood stoven? Etter en del parlamentering gikk bålet seirende ut av duellen, men jeg mener at jeg ante et tilfreds grynt fra blikkboksen da kaffekjelen veltet og nesten slukket bålet. Men jeg gav meg ikke og snart kunne jeg smøre tykt på med rekemajones på brødskivene og slurpe i meg både Alien og gruffen. (barnåler, og litt mose) ------------- Og så kommer jeg til det store spørsmålet både en og fem timer senere, ja, store deler av natten med;, det spørsmålet som sikkert mange andre også stiller seg. Hva er det for en magisk makt bålet har? I timer stirrer jeg inn i flammene. Og når jeg blir trett av å sitte legger jeg meg ned på underlaget og fortsetter med samme øvelsen. Hva tenker jeg på, tenkte jeg? Og svaret var vel egentlig ingenting. Ikke dårlig i vår oppjagede tid å tilbringe en kveld fjernt fra folk, alene med et bål og to skiver brød nå med gaudaost, å ikke behøve å ta stilling til noen ting. Er det noe rart jeg elsker akkurat disse kveldene og nettene? Et par ganger oppdaget jeg også at noen sanger kvernet inne i hodet mitt, men heller ikke nå var det noe system eller budskap. I det ene øyeblikket husker jeg at det lød: "som det stiger frem" for i neste øyeblikk var det "Lille Petter Edderkopp som kravlet på min hatt" eller noe i den duren. Men etter hvert kalte Leirvassbu, soveposen altså, på meg og snart lå jeg godt nede i den, og etter å ha Cecilie Brekhus i tankene, tildelte jeg alle snøens ujevnhetene noen skikkelige knyttneveslag, slik at det ble sovelig. Over meg hadde jeg en heller sparsom stjernehimmel, og jeg hengav meg til å fokusere på et stjernefritt område, og snart fikk jeg lønn for strevet, både den ene og den andre stjernen dukket opp fra intet og blinket matt ned til meg. Et par satelitter for over himmelen, en nord sør og en øst vest, og minnet meg på å ta frem SPOTen og sende en OK melding hjem til min fru hustruen. Og snart etter plystret Samsungen muntert med en hilsen tilbake. Det var egentlig ikke dekning der jeg lå, men innmeldinger kom. Godt ikke det kom noen fra banken om manglende dekning. Neste morgen drøyde jeg det skikkelig, fikk liv i bålet, men siden et par prosesser ennå fungerte måtte jeg opp. Deretter var det å ta frem blikkboksen, og fyre opp, for ett sted gikk grensen. Etterpå var det bare å bryte leiren og snike meg tilbake til bilen. Usett denne gang. Så var det å finne frem GPSen og beregne tid for hjemkomst, og meddele dette til fansen, som tok vel i mot meg også denne gang, skjønt hun grein på nesa selv om hun stod to meter fra meg og sa: "Du lukter bål". Og så gikk vi inn. PS. På veien ned så jeg de første vårtegn, en stadig mer svulmende bekk

Før fødselsdagen min i 2014 kjøpte min kone en Silva hodelykt hos G sport på Kilen i Tønsberg. Pris ca 700. Etter hvert fikk jeg problemer med låsingen, slik at batteriene falt ut. Her forleden tok jeg mot til meg, tok med lykten og viste den frem. Uten kvittering 5 min etter på gikk jeg glad og fornøyd ut med en ny hodelykt. All ære til en hyggelig butikk.

Sorry. Jeg prøvde å lage en ovn også av denne, men etter kort tid brant den opp. Prøvde også å bruke gamle tur aluminiumskjeler. Men også de brant opp. Noe mer renslig enn malingsspann kan være å ta livet av en kakeboks? Om den brenner opp vil tiden vise. Mulig jeg tar turen ned på lageret til fruen og henter en slik og sier "denne er ødelagt, du trenger den vel ikke". Men hun vil nok gjennomskue meg lett, så jeg får nok gå å kjøpe meg en, eller kanskje jeg finner en på loppemarked?

Enda billigere: Kjøp en grillform på supern. Del den i to på langs, og skjøt vha en stiftemaskin til ønsket lengde. Og setter du på vinger som du vekter med stein står den fjellstøtt.

Etter hvert har jeg opparbeidet meg en del meninger om en felt ovn. Og etter å ha prøvd en rekke løsninger landet jeg til slutt på eget verk, Tom`s Wood stove som du finner arbeidsbeskrivelse av på "Gjør det selv". For meg er den (så langt) den optimale ovn. Gir også god bålfølelse. Men når jeg ennå en gang nevner den er det for å komme med en kommentar til BRUM BRUMs runde lille ovn. At en fungerer bra med paddene er jeg ikke i tvil om, men når det hevdes at de også kan fyres med kvist, har han også sine ord i behold. Men pga størrelsen blir det forferdelig plundret, men det går. ------------------------- I min streven etter å lage den optimale ovn har jeg prøvd det meste. En av dem, som er lett å lage, er den såkalte "hobo ovn" av blikkbokser. Dette var de ovnene landstrykerne i Amerika brukte når de skulle klargjøre alkoholen for en skikkelig fyllekule (Jack London har skrevet noen meget leseverdige beretninger om dem). Du finner den for øvrig beskrevet på "andersj.se" under "vedkjøk". Men skal man koke mer enn en kopp kaffe, basert på kvister, blir det rett og slett for plundrete, ---------------- Et godt alternativ til kvist er: Penny can stove. Om du skal bruke et alternativ til de påtenkte putene, tennhjelp, vil jeg mye heller satse på en soda can stove, i stedet for å fyre med kvist med denne ovnen Du finner oppskriftene på Youtube. Om du skal lage en ville jeg satse på en såkalt penny can stove. De brenner ikke så voldsomt som de åpne. Når du lager den skal den ha 5 hull for å fylle på rødsprit (alkohol)) Fyll på ønskelig mengde (20 ml for å koke opp 2 dl vann) rødsprit gjennom påfyllingshullene, og ha i litt rødsprit i syltetøylokket. Legg så mynten, uten hull over påfyllingshullene (skaper litt trykk) og tenn på rødspriten i lokket. Ganske fort vil rødspriten i ovnen antennes og etter en stund "roer" flammene seg. Du kan da koke opp en kjele over ovnen til BRUM BRUM (sjekk først om surstofftilgangen er tilstrekkelig)eller du kan fylle en bønneboks med vann og sette den på ovnen, slik at nevne ovn fungere som et vindskydd.

Ifølge de informasjoner jeg har innhentet skal det ta 6 minutter fra sentret i Texas mottar en nødmelding til de etablerer kontakt med den nasjonale redningssentral.

Joda Landsem jeg tenkte også den tanken. Noe av problemet er jeg redd for, at i 1965 hadde jeg nok krabbet, men at vi forandrer oss i takt med tiden. Uten at det er noen undskyldning Men den tanken gjør meg både ydmyk og skamfull, (jeg var 23 år i 1965). Det er nok av beretninger om mennesker som har klart det umulige, og så la jeg meg ned pga et akillesproblem. ( Akillelsen ble operert) . For øvrig hørte jeg av en løytnant som var på øvelse ved Møsvatn sånn omtrent 1965 +-. Han kom i snakk med en godt voksen kar ute på isen, som fortalte at han var på vei, (på ski) til Rjukan for å besøke faren sin som var operert for blindtarmbetennelse. Mens de står der og prater ser de en mann komme mot dem i friskt driv. Og plutselig utbryter karen; "De er kommer jo han far". Men da har jeg ikke lenger flere argumenter, bortsett fra om det er en Facebookkonto jeg kan sdtte mitt "likes" på-

Så at man har erfaring og gode sikkerhetserfaringer kvalifiserer deg til at et uhell ikke kan skje.

Dette kan jeg skrive under på. Ved en anledning pådro jeg meg en alvorlig akillesskade, slik at jeg ikke kom meg videre. Slo opp teltet og etablerte leir i håpe om at noen skulle komme. Til slutt ble smertene så sterke at en pillemisbruker ville kalt meg for proff på Paralgin forte. Likevel, og dette har ikke noe med å være helt å gjøre. Likevel, lå det så langt inne å trykke å HELP knappen at jeg fikk kravlet meg opp på en lite kolle, og der mot alle odds klarte jeg, etter utallige brudd på forbindelsen, å få kontakt med politiet. Jeg redegjorde for situasjonen, om etablert teltleir, mat osv og at jeg ikke lenger var i stand til å gå, og ba dem å vurdere videre tiltak. Ikke lenge etter landet et helikopter, og jeg strigråt av lettelse.

Videre nevner hun hvilke resurser som ble satt inn, og det var ikke lite, skulle nesten tro at nødmeldingen gav mer informasjon enn den egentlig kan To helikopter, En bandvogn En tråkkemaskin 7 snøscooterpatruljer skredeksperter , Politi+++ De 13 var trygge inne i en hytte, men slet med å komme ut de 12 km pga mye løs snø, faregrad 3 med snøskred. – Det kom over en meter snø på kort tid, og det fant de ut at ble tungt for dem. Dermed søkte de om hjelp, sier Lunde. http://www.nrk.no/ho/nederlendere-tilbake-pa-grotli-1.12823643 ------------------------------------- Er dette et nytt angrep fra "antiSPOTmafian"? Slik jeg oppfatter det skaper en SPOT melding ganske store negative reaksjoner her på forumet. To veis kommunikasjon. Ja, SPOT er enveiskjørt, men selv om andre systemer gir muligheten for kommunikasjon, så er det slett ikke sikkert at vedkommende som utløser 911 knappen er i stand til å kommunisere. Tillegg 15 mars En ting er å diskutere dette trygt hjemme på gutte - eller jenterommet. Noe ganske annet er når man ligger hardt skadet alene ute i terrenget. Da tror jeg at den enkelte er "glad" for at han eller hun i det hele tatt er i stand til å trykke nødknappen. Eller for å sitere Miamarias utmerkede innlegg: Sitat "Er du imot alle former for nødsignal som ikke sier noe om hva som er problemet? Det var en litt pussig argumentasjon. Den rammer jo også for eksempel PLB, som jeg har fått konkret anbefaling på fra folk i redningsapparatet. Samme vedkommende er også skeptisk til Spot, men av helt andre årsaker enn det som er argumentet her. Nødraketter er et annet eksempel. Dem har det vært utløst unødige redningsaksjoner på grunn av, men da er det jo bruken som er problemet – ikke dingsen". Sitat slutt --------------------------- Jeg elsker min SPOT. Skal om et par timer på tur, og da er SPOTen med. MEN, og det er det som er saken og som tklami skriver: Sitat: "Tror nok heller mer på at folk burde lære at nødknapp eller nødmelding til redningssentral kun er for nød når og ikke fordi det hadde vært greit og bli henta fordi det er litt slitsomt og gjøre ting på egenhånd". Sitat slutt: Jo, jeg elsker min SPOT, men å trykke på nødknappen sitter langt inne, så langt inne at da jeg virkelig hadde behov, klarte jeg mot alle odds å få moblikontakt med politiet, som sendte helikopter. Moralen må derfor bli: Tenk, og kanskje tenk lenge før du aktiviserer hele systemet. ---------------------- Og til slutt ett spørsmål og en kommentar til matpakken med utrykningsenheter som hytteturistene utløste. Spm : Dersom de leide en hytte, ble den glatt leid ut, uten at utleier vurderte deres kvalifikasjoner? Kommentar: På veien i nærheten av hjemstedet mitt så jeg følgende utrykningskjøretøyer: 2 politibiler, to ambulanser, og en brannbil. Hva hadde hendt? Jo en liten kollisjon uten personellskade, og med små materielle skader. Tillegg 1 mars. Om trådstarter ønsker å raljere over utrykningens omfang synes jeg hun skyter lang over målet. Til syvende og sist skal vi være glade for at det ikke var en situasjon med fatalt utfall.

Fant denne på Finn.no. Er dette noe å ha i sekken f eks som sikkhetsutstyr? Hver pakke koster kr 39,- (uten ovn) så billig er den ikke, http://www.nettkaup.no/mx-sport-haukeli/turutstyr/gass-og-brensel Utility Flame 3 pk med ovn Varenr. 975003 Pris kr 169,00 . Tre pack med ovn Bare tennpakker: kr 39 pr stk Kvantumsrabatt Utility Flame 3 pk. med ovn, "Ultimate Fire Solution" gjør at du kan koke vann, tennebål, varme turmat, sterilisere, gi varme og mye annet uansett hvor du er og i all slags vær. Utility Flame er genialt for alle friluftsfolk, som utstyr i overlevelsessett, liggende på hytta, militært personell eller nødhjelpsorganisasjoner. Utility Flame er en allsidig og miljøvennlig gel fra USA som er enkel å pakke med seg og den er ekstremt allsidig. Utility Flame brenner uten lukt og røyk og med høy temperatur (737 grader celsius), selv ved ekstrem høyde og kulde. Produktet er giftfritt og etter bruk er det bare sand igjen, de eneste andre biproduktene i Utility Flame er vann og karbondioksid. Det tar ca 3,5 minutter å varme opp en (standard) kaffekopp, og en pose på 37 ml brenner i ca. 20 minutter, og kan skukkes med vann. Emballasjen er laget for å møte militære standarder. Utility Flame kan tas med på fly og sendes som post. Tenn alltid Utility Flame på et godt ventilert sted. Selv om produktet er giftfritt så unngå kontakt med øyne og munn. Ved kontakt; bruk vann til å skylle godt. Utility skal ikke spises! Hold det unna barn og dyr.

Interessant hva dere skriver, både REJOHN og opas, men vi har det nok helt likt. Også jeg bar på et minisykehus, men faktisk har jeg første gang til gode å bruke både strips og vanlig plaster, så det er ganske barbert nå. For å kunne dekke flere forhold har jeg spredd førtehjelpsutstyret slik; Fjellraven jakke, Venstre brystlomme - enkeltmannspakke I buksas venstre lårlomme - lite pose med Zip lås: Plaster og en rull selvheftende støttebandasje I venstre sidelomme på sekken: Pose Sanitet 1 "Småskade": 10 stk plaster div størrelser, 4 stk "butterflies", 4 stk gnagsårplaster, 3 stk sikkerhetsnåler og 4 stk strikk. Så, nevnt ovenfor, så langt jeg kan huske tilbake har jeg aldri satt på et plaster, kun benyttet meg av gnagsårplasteret 2 ganger. Ved større skader stoler jeg på SPOTen.

Størrelsen? Mener du høyden på brenneneslen, eller?

Så høy brennenesle finnes ikke heldigvis ikke der hvor jeg går tur, slik at jeg blir brent på tissen.

Er det tett innertelt?

Jeg bare pumper trykk og lar noe bensinen renne ned i forvarmingskaret jeg. Stenger ventilen, og tenner bensinen. Som Kristian 123 skriver ovenfor bruker også jeg litt steinull i forvarmingskaret. Dermed slipper jeg å søle.

Jeg burde nok ha finlest lenken, for jeg har jo skrevet om dette tidligere. På den andre siden sier jeg stort sett det samme, så da går jeg ut fra at jeg har holdt meg til sannheten. For det tredje, burde nok innlegget vært slettet ------------- Mine hunder, Labradorer, har alltid vært innehunder, og de vurderte ikke engang hvor de skulle ligge. Utgangspunktet deres: Midt i teltet. Så var det litt "krangling", inntil "roden og freden" senket seg. Unis plass var godt inntil på langsiden, mens Shalkas yndlingsplass var oppe på posen. Vi ble aldri enige på det punktet. Lizz, derimot skal alltid ligge på armen. Klørne synes jeg ikke er noe problem. De slites gode og runde på vandringen. Og etter 10 år med samme teltet har jeg ikke hatt noe hull fra hundene. Jeg derimot har både ett og to på samvittigheten. "Et større problem", egentlig ikke et problem i det hele tatt er å holde hunden tørr. Jeg har et absorberende hundehåndkle som heter Pluto. Med dette blir hunden rimelig tørr. For at soveposen også skal vforbli rimelig tørr har jeg alltid med et stykke av en gammel teltduk som jeg legger mellom soveposen og dyret. ------------------- "Si alltid sannheten, da behøver du ikke å huske hva du har sagt "