Tom42

Er et noen der ute som har muligheten til å oppdatere min gamle og gode Lenovo Think pad, og i så fall hva vil det koste?

Til Orientering. Jeg ringte Lenovo, og de vil ta maskinen inn til sjekk. Og siden det er kort vei mellom hat og kjærlighet, så håper jeg det beste

jeg skjønner at jeg kan bruk en løs skjerm og et løst tastatur og kun bruke laptoppen som harddisk. men når jeg beveger med meg utenfor komfortonen er jeg vel tilbake til elendigheten, uten at jeg vet hva e dockingstasjon innbærer, f eks på reise. kanskje har et bilde å vise meg?

Jeg hater min datamaskin, dypt og inderlig!. Og skal jeg være ærlig synes det å være gjensidig. E, sikkert flott maskin, hvor man med lave fingre farer lidenskapsløst over tastaturet. Min forrige, og forirge før , derimot de elsket jeg. Den første en IBM/Lenovo T43, nummeret etter er steinaderutgaveb. Men det dette var en unik maskin skjønte jeg da jeg så datansvarlig i en meget stor byggevareforeting brukte nettopp denne i sitt arbeide, med å løse problemer til de mer sofistikerte maskinene. Men alt har sin tid. Selv en T43 begynte å skrante og jeg måtte ha en ny. Valget var da egentlig lett, en ny LEnovo. Og den kom. En liten nett sak med 13,3" skjerm og med en altfor liten harddisk. Men hva gjorde det? Det var bare å kjøpe minnepenner. Den hadde visst heller ikke cd. Men det lot seg lett fikse. Men den var rød og lekker. Ble i got humør hver morgen. Og så var den lett å transporterer. Alt var bra!! For ikke å snakke om tastaturet. Himmelsk!! .Å skrive innlegg eller turapportet gikk som en lek. Å , hvor vår personligheter var som hånd i hanske. Og dette er nemlig saken , personlighetene må matche. Denne maskinen jeg nå som sagt hater, og det er en tragedie i for seg elv, fordi det er min kones gave til meg i f m gullbryllupsdagen. Dyr var den også, Det svinet kostet. Kr 6875 inkl moms. På den andre siden maskinen er sikkert fin og avansert den, hadde det ikke vært for tastatuturt. Søppel, kaller jeg noe slikt. Og selv me gode råd fra selger, og sikkert samme svar fra Lenovo er det helt verdiløs for meg ---------------------- Ennå en gang. I motsetningen til min gamle LenovoThink pad. Den hadde et nydelig tastatur den. Gode taster som det gikk an å plassere to engasjerte fingre på. Høyre langfinger og venstre pekefinger - og dra på, fra ti cm høyde. Med det trykkk. Pang. . Ordene fløt, og selv det meste ble strøket av sensuren kom noe frem, uten at jeg måtte gi omtrent hvert eneste ord førtehjelp, som jeg må nå. "Trykk lett sa selgeren, Legg håndbaken på maskinen og trykk lett. Jo, da jeg skjønner hva han mener, men det er bare ikke meg. Hver gang jeg nå skal skrive setter kona på en cd med Mozart, leter g gjrennom teaterkostyme hun brukte i en oppsetting om Ludvik den fjortende og kommer med en kopp så gjennomsiktig t den nesten er uanstendig med te. Hadde hun enda kommet med te i en tykk keramikkopp som holdt på varmen. Og så sitter jeg der da og ta en drabeig slurk linken te, og ssriver på et tastatur som jeg hater – dypt og inderlig, men blir litt formidlemde stemt bare ned å se på en lille røde. Hva skyldes vår kjærlighet? Som punkt en var det faktisk fargen. Akkurat som jeg i 2005 skulle kjøpe nytt telt og valgte en fullstendig sprø farge Rod Det samme skjedde da en nye maskin dukket opp. Blan de mange - også der - en rød Men høydepunktet var likevel tastaturet. Et tatsatur det gikk an å trykke på. Fra stor høyde, og med stor kratft. En røff makin, som jeg, som kunne kunne uten å ha renset neglene først. Nå har jeg brukt mer enn en halv time på å gå igjennom og lete opp feliskrving. Men slv ikke stavekontrollen tilWord ktatet ikke å se akke feil. Feil som blir skrevet fordi jeg ikke klarer trykke med en lett og dannet hånd. Og helt til slutt. Finnes det et hjertevarmt menneske der ute som har muligheten til å oppgradere min gamle kjærlighet. Og om et skulle koste mye, håperjeg å komme til enighet med en JOTUNS TIC CAN MULTIFUELSTOVE MKII OG TO STEKESPER. AV EDLESTE EINER, Og som en bonus har jeg snakket inn på en CD min dramatiske ferd fra Melrakktjønna til Mår. Denne CDen fikk en glimrende mottakelse av damene på Mårbu. De var den terningskast 6, alle sammen. Bare så synd at den ene etter den andre plutselig kom på at de hadde noe viktig å gjøre t annet sted. Bare et menneske holdt stand, ,men jeg mistenker henne for å være døv . Og dersom dette ikke er nok, tar jeg mer enn gjerne frem bankkortet

Grønn av misunnelse. Slo opp på sidene til XXL, men der ar den borte. Vurderer min Karrimor 65 mot Osprey Aura AG 65. Men nå er alt på vent. Men hva slags tur har du pakket for? Teselskap i det grønne, eller ukestur på Hardangervidda? Selv når jeg finpakker klarer jeg ikke å få grunnutrustningen, som skal tackle fire årstider stort under 15 kg. Selv om de tre store - sovepose, telt og sekk kun veier ca 5 kg

. Bytt side, hva hadde du ønsket hvis du var redningssentralen? Godt sagt! Akkurat dette er bærebjelken i det firmaet jeg arbeidet. Ledelsen ønsket seg en type orientering, en orientering. Og på grunnlag av de rapporter, fra laveste nivå og oppover, som kom inn kunne de utarbeide et situasjonsbilde og iverksette tiltak. For å hindre at en melding skulle gå gikk muntlig fra ledd til led (en fjær blir fort til en hel hønsegård) var det utarbeideten mal forhva en melding skulle inneholde: Til - Fra - Hva har skjedd/hva skjer/retninger/personell - Dato - Underskrift. (Her mangler visst et par punkter) Men det går på pris. på den tid da jeg startet mitt friluftsliv fantest det kun ett hjelpemiddel for en nødsituasjon: Nødraketten. Det er ikke så mnge år siden jeg klarte å legge vekk oppskytningspennen og de 9 røde blussene. Derfor på slutten av 90 tallet eller begynnelsen på 200 tallet gjorde jeg store øyne da en ekspeditør presenterte en SPOT for meg. SPOTens, OK meldingene ble til stor glede for både meg og min kone. Og siden har SPOTen aldri viket fra min side. I tur buksa: "i høyre sidelomme" Meget ubekvem når jeg skulle legge meg ned på siden. Men der forble den. Alltid. For en jakke kunne jeg ta av meg, men buksene holdt jeg som regel på. Men en ting var OK meldingene, noe ganske annet var en nødmelding. Og problemet var at meldingene gikk som kringkasting: Kun en vei. I 2006 oppstod en situasjon hvor jeg opplagt burde ha utløst HELP knappen og sendt meldingen til min kone og sønn: "En ikke livstruende situasjon har oppstått. Kan ikke gå, Kontakt politiet 08880/112". Men en ting var å kunne gjøre det, noe helt annet var det å gjøre det og skake opp hjemmefronten. Derfor satte jeg alle kluter inn og klarte å få mobilkontakt* med politiet, og ble hentet med helikopter (*den dårligste kontakt jeg noen gang har hatt. Kunne omtrent ikke blunke uten av kontakten ble brutt.) . --------------------------- Og i år - 10 år siden sist noe gikk galt var jeg igjen i en vanskelig situasjon, en muskelstrekk, en bagatell, gjorde at en meget smertefull fremdrift varierte mellom 20 - 50 meter per minutt, og veien tilbke var av heller dårlig standard, og grusom lang. Og der gikk jeg og grein, hvert fall hikstet noen ganger av smerte. Igjen hadde jeg SpOTen klar, men igjen var det enveiskommunikasjonen som gjorde at jeg ikke utløste den. Til slutt klarte jeg å oppnå mobilkontakt med både politi og min kone, slik at de var klar over situasjonen, om jeg løste ut Helpmeldingen. --------------------------------- Veien videre?? Akkurat nå, i skrivende stund er veien videre en meget uklar vei, men siden friluftsliv er en så stor del av livet mitt klarer jeg ikke å legge det vekk, selv om diagnosen jeg vil få på torsdag, brått kan sette en stopper for det hele. En tumor i magen. God eller ondartet, det er spørsmålet jeg må leve med akkurat nå. Men, som den optimisten jeg er, samtidig som alderen begynner å tynge, antar jeg at når våren kommer stiller jeg med en Inreach på samme ubekvemme sted - i buksas høyre sidelomme - "the same procedure as every year, James".

Jeg har vært en varm tilhenger og forsvarer av SPOT, og i høst gikk jeg bokstavelig talt med fingeren på HELP knappen, for å varsle at jeg min kone at jeg hadde store problemer med å gå pga en strekkskade. Og akkurat da skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde muligheten for to veis kommunikasjon, For selv om HELP meldingen var kraftig nedtonet, ville den likevel skape mye uro. Derfor måtte jeg bruke altfor mye energi på å finne mobildekning slik at hun visste årsaken til at jeg muligens måtte utløse en HELP melding. Pr i dag, i skrivende stund lever jeg meget uvisst legemlig, så jeg vet ikke før på torsdag hvor jeg befinner meg om et år. Men om diagnosen er på min side, kommer nok en Inreach være på plass i bukselomma, .

Jeg har også brukt strikk, men strikk ryker, mens tusj holder.

Bruker kun alikalske og Litiumbatterier, pga effekten. Jeg vet ikke om noen kjenner seg igjen, men jeg hadde hvert fall mange ganger problemer med å huske hvilket batteri som var friskt og hvilke som var utbrukt. For å bøte på dette merker jeg det tomme batteriet straks jeg tar et ut med en tusj på minuspolen. Jeg er nå streng mot meg selv og klarer å gjennom føre det. Ute på tur legger jeg brukte i en egen plastpose som er merket "for brukte batterier" i form av en tusjring

Takk

Jeg prøver biblioteket

Det nærmest jeg kan komme på i farten er Østerdalssokker. Disse får u kjøpt der hvor militært overskudd selges. Ellers dekker jo vanlige gamasjer det du etterlyser. Det går jo an å t saksa fatt o du ikke vil ha dem så lange.

Med ett så stort tarp kan du tjene penger på å ta i mot losjerende.

Her er nok reinen ikke "hovedpersonen", men jegeren som har betalt i dyre dommer for jaktlisens. Derfor skal ikke et fredelig menneske, som ikke en gang vil en fisk noe vondt, annet enn å få den opp og drepe den, forstyrre dem. Husk de har hatt en anstrengende tur inn til jaktområdet. Tross alt har de sittet i et sjøfly og landet bla på Viuvatnet. Slik tar på fysisk og mentalt. Ellers er det bare noe tull at ikke to grupper kan oppholde seg på samme sted og med ulik interesse. I jeg har vært på sauesanking i Hjartdal, men reinsjakta pågikk, fordi sankingen uken før ikke ga skikkelig resultat. Jeg var i dialog med jegerne, og de sa: "Bare gå". På den andre siden var jeg utrolig observant slik at jeg så langt jeg maktet ikke ødela jakten for dem. Og jeg fikk ikke klager. Og ingen hull i lua.

. Takk for en interessent innlegg. Her var det mye å lære, ikke minst om røsslyng.. Og som før nevnt har jeg gitt fingrene en liten smekk for at jeg brukte reinlav! Og jeg håper u tror meg når jeg sier at jeg kun har gjort det en gang, nærmest for en test. Kors på halsen. Men selv jeg skjønte raskt at jeg ville tømme fjellet for verdifull mat for reinen. Det er derfor jeg alltid bærer med et lite lager ved i sekken. I tillegg til det du nevner går jeg aldri il angrep på fjellbjørk som det er lite av og som også inneholder olje. Dette gjelder spesielt røttene. Jeg kan nok ikke hevde at jeg aldri har brukt rødsprit for å få et bål til å brenne, men nå som jeg helt unntaksvis bruker noe annet enn ved som varmekilde har jeg etter hvert tilegnet meg teknikker som er ganske effektive. Likevel har jeg med en liten flaske som i sitt tidligere liv innholt øyendråper. Og fordi tenn briketten er så liten som 1 x 1 cm tilstår jeg at jeg nok spanderes en liten "dæsj", ikke minst for å slippe å brenne fingrene for mye. "Du behøver denna boken, länk". skriver Bjørn ovenfor, og når han mener det, gjør jeg det helt sikkert. Derfor skal jeg hviske et lite ord i øret på fruen, og det skulle ikke forundre meg om den ligger pent innpakket på skrivebordet 20 august, høytidsdagen for bankkontoen for oss pensjonister, innstiftet av NAV eller kanskje det er HELFO.' Men hovedhensikten med våre innlegg er å vise flere at det finnes en ressurs "der ute" som i dette tilfellet reduserer børa ikke uvesentlig, som er gratis, er "alltid" tilgjengelig, og som gir en helt spesiell ro, Og ikke minst har jeg oppdaget verdien "å snakke sammen", her på FF. Det har gitt meg mangt et verdifullt tips. Men akkurat nå skulle jeg gitt mye for heller å sove, men siden fastlegen har iverksatt et spesielt kodeord som jeg gjerne skulle vært foruten, blir det lange og søvnløse netter, hvert fall i en periode. Håper jeg,

Har akkurat fått "gult Kort" for oppfordringen om å bruke reinlav . ------------------------ Det gikk litt fort i svingene vedr å finne og bruke ved. Den skal også brenne. Og som tennhjelp bruker jeg kun tennbriketter, Dvs jeg deler dem i biter på 1 x 1 cm. Om det blåser og de er vanskelig å tenne, gir jeg dem en liten sprut rødsprit. Jeg har derfor droppet alle andre løsninger på tennhjelp. Men, jeg har med meg tennstål. Dersom alt av tennmidler, fyrstikker og lighter skulle svikte, kan man alltid stole på tennstået.. For å få fyr har jeg med noen tamponger og om nødvendig gir jeg også dem en dråpe rødsprit. Pr i dag ar jeg alltid fått fyr ved bruk av en lille tennbrikeetten.

Enig, og jeg skal derfor ikke gjøre det igjen. Jeg gjorde det mest som et eksperiment. .

Mitt yndlingstema. Ingen ting er som et bål, men det følger noen utfordringer til bålet. Det er ikke lett å få til å brenne. Det krever mye blåsing for å holde varme ved like Bålet er som en rundstråleantenne. Flammen brenner ikke kontrollert, DVs der du vil ha den. Jeg har derfor konstruert min egen versjon av en vedovn, eller som jeg har begynt å kalle den "Toms Multi Fuel stove". For detaljer se "Gjør det selv"; Et bilde sier mer enn 10 ord", og turrapporten: "Sånn kan det gå og sånn gikk det" En gripende fortelling som ennå griper meg, og som er et utmerket lesestoff om du ikke får sove. ------------------------ Ovnen sammenslått Full størrelse Vedsanking. Når jeg går sanker jeg alltid ved. Har en reim eller strikk og bunter veden sammen slik at den blir lett å bærer. Vedfangsten under er ikke helt vanlig, men sanket mens jeg lå i en mer permanent leir. Tørr einer, dvs at all bark er borte og den har fargen tilnærmet hvit, forblir tørr rett under huden. Jeg fyrer med ved, selv om regnet høljer ned. Brekk sakte og riv. Da få du fin og tørr ved. For sikkerhets skyld putter jeg alltid litt i sekken. Da jeg kom hjem og tømte sekken fant jeg et lite ved lager som veide ca 210 gram. Mer enn nok til minst 20 minutters fyring. (Er det ikke ved å oppdrive, prøv reinmose.. Den brenner - fort. Og å holder den myggen unna) Strøket av sensuren. t

Det har også noe med reinjakta å gjøre.

Å se på teltplasser er også en del av turlivet. I likhet med mange andre deler jeg gjerne plasser jeg selv har overnattet på, i tillegg til plasser jeg har sett andre har benyttet. Parker bilen ved Synken. kr 50,- på døgn. I tillegg må du ut med blodpenger til Mårfjell for fiskekort kr 600.- Uten tvil Hardangerviddas dyreste fiskekort, eller? 1, 2, 3. Fra Synken går det en sti til bla annet til Bunuten og Sudfjorden. Det er en fin teltplass nesten under Bunuten ved Grysletjørni, og ved Sudfjoren. Har sett mange barnefamilier overnattet og fisket her. Litt bratt siste del av stien fra Synken og oppover Mårhallene. 4. Holken. Ved utløpsbekken er det en inngjeret teltplass. I tillegg er det flere brukbare plasser her. Adkomst til Holken kan være litt problematisk om man velger å gå opp nær bekken. Men om du holer deg godt opp i skråningen på vestsiden er det en fin og lettgått sti der. 5. Holken, min favorittplass. Denne plassen tilfredsstiller alle krav. Gresslette, pludrede bekk, soltidlig og sol sent. Skal du dit må du krysse utløpsbekken. Er du kommet til utoset, gå litt nedover, der er det enkelt å krysse uten å bli våt. Krabb opp ura og straks er du på en fin sti. Langs stien er det flere dyregraver. Her går stilen til Viketjønn 6. Viketjønn. Fra Holken og opp til Viketjønn går det sti. Det er mye brattere enn det ser ut på bildet. Jeg sparer krefter ved å baute om en seilbåt oppover. Vel oppe på toppen ser du ned på Viketjønn, og det er lett å bli litt oppgitt. For det du ser er vann og stein. Hvis du skal vestover er det en teltplass på en morenerygg ved vann 1355. Dette er en tørr og fin plass, særlig om du du har behov for å teste ut hvor mye teltet tåler av vind. På veien mot 1355 er det også teltplasser. Yndlingsplassen til en et av FF`s medlemmer, som er lett kjennelig med bakoversveis. 7. Viketjønn øst. Riktignok er det en drøy spasertur i mye ur, men når du kommer frem til en halvøy. er det flere fine teltplasser, både med en gang du ankommer, og om du går tvers over øya er det mange fine plasser. Fortsetter du langs bredden oppover så jeg folk som teltet med lavo. 8. Melrakktjønn. Fra VIketjønn er det lett å gå til Melrakktjønn. Fine teltplasser i pkt 8, og i "ellen" i MeLrakktjønn er det veldig fint å ligge. 9. Øvre Grytekil. Også ett av mine favorittplasser. Fin og tørr morenerygg. Ellers er det en fordel med et enmannstelt. Her på denne lille plassen var det akkurat plass til innerteltet uten for mange steiner i ryggen. Opplevde en nydelig solnedgang her Tklami og rayun har sikkert bilder fra Vindplassen 1355, halvøya og Melrakktjønn

Synsing eller kunnskap?? Jeg har tilbrakt ganske mange døgn under baldakinen og mener at jeg etter hvert har tilegnet meg ganske mye kunnskap. Riktignok har det blåst ned en gang, noe som kunne vært unngått om jeg ikke hadde vært så lat. Og en gang unngikk jeg "take off" ved å ta den ned. Men ellers tåler den utrolig mye. Dette av fire grunner. 1. Baldakinen jeg bruker er i utgangspunktet på 3 x 3 meter (Magasinet), For å unngå "take off" og for å spare vekt har jeg klippet vekk 1, 4 m, slik at ferdig resultat blir på 3 x 1,6. Og etter en halv time med symaskinen var nye bardunfester på plass. Som teltstenger brukr jeg to rotstokker fra kasserte fluestenger. Hvert fall var de kassable etter at jeg hadde skåret av snellefeste og korkgrepet (vektreduksjon) 2 Jeg vurderer nøye vindretningen. 3 I tillegg har jeg montert kalesjestrikk (båtutstyr) på bardunfestene og bruker svært lange barduner, 3 - 4 meter, i front og på sidene. Dette tar opp mye vind. 4. Den dele som vender mot vinden er montert helt nede på bakken. Her ved Øvre Grytekil blåser det meget friskt. La meg også nevne at på den delen som ligger an over og mot teltduken bruker jeg remser av teltstoff i stedet for barduner, Dermed blir det ikke noe slitasje på teltduken. Og siden jeg har så lange barduner kan jeg om nødvendig stå oppreist under baldakinen. Og siden jeg har kommet så godt i gang. Den delen som hviler på teltet er plassert litt over midten av buen, slik at vannet renner bakover,

Så forskjellige vi er. Som en hver fluefiske hopper en litt i stolen av forventning når vi hører ordet klekking. Og så var det bare klekking av fugl. Sukk. Men slik er det vel med dere jegere, bare med motsatt fortegn. Men det er jo noen som er både fluefiskere og jegere, og de hopper nok uansett. For øvrig så jeg lite rype på Vibekkfjellet i nærheten av Mår, Hardangervidda i høst. Men at det var klekking på gang skjønte jeg da jeg så hvordan de reagerte på hunden.

Har et Olympus Tg 810 med 4 megapiksler. Mobiltelefonen er er Samsung Galaxy x cover med 5 megapixler kamera. Minnebrikke 32 Mp. Har etter hvert følelsen av at mobilkameraet tar bedre bilder enn kompaktkameraet. Noen som har synspunkter på dette?

Da får jeg legge meg i hardsparing.

Kjørte med båten forbi der i går.