Tom42

Jeg drikker kaffen av en snyltekopp. Hvorfor jeg ikke bruker trekopp? Vet egentlig ikke. Kanskje det er fordi den veier mer. Eller går jeg glipp av ett eller annet? Eller er jeg for rasjonell?

Jeg bryr meg ikke!

Jeg ar hatt Akto siden 2005 og er godt fornøyd. Bruker samme oppblåsbare underlaget som deg og jeg har ikke noe problemer. Det er meget god plass innvendig. Teltet er så pass langt at du får plass til sekken enten i vinkelen eller nede ved beina. Personlig plasserer jeg både sekk og kløv i "forteltet". Inne sover jeg og hunden. For å få bedre plass ute spenner jeg opp en baldakin. På bildet er det to gamle teltbiter som er sydd sammen, men nå har jeg et tarp fra Magasinet. Opprinnelig mål 3 x 3 m. Dette har jeg modifisert til 3 x 1,6 og sydd i bardunfester. Som du ser er det meget god plass under baldakinen. Dersom du ønsker mer info om så bare rop ut. Og har du f eks en Jerven original, er den også super, selv om de er mindre

Så vidt jeg huske har dette emnet vært behandlet tidligere av diverse fjellfanter med kaffevaner som etter min mening hørtemer hjemme på esklusiv restaurant enn ved et blafrende leirbål ved en vannkant langt inne på fjellet. Med så mye remedier for å få en kopp kaffe kan man vel like godt være hjemme.

Å nei, her er det ikke snakk om å kuppe, men å dele hverandres gleder. Herlig bilde - til å bli i godt humør av.

Sitter i Spania og mimrer. Så gjennom bildene fra en av turene på Hardangervidda og kom over Shalka, som elsket å ligge i teltet. Og siden hun her synes at oppsettingen tok vel lang tid tok hun seg like godt en lur på teltet.

Det enkleste er å tørke i stekeovnen. Temp ca 50 grader. Plasser en tresleiv i døråpningen slik at fuktighet kommer ut. I år, etter 20 april, når jeg kommer hjem kommer fra Spania, skal jeg kutte opp både løk og gulrot i litt større biter, fordi en tørket utgave blir lett veldig liten. Dette for å få litt mer å tygge på. Så hvis du ikke har det altfor travelt skal jeg gjøre alt nøyaktig, både hva størrelse og tørketid angår, og publisere resultatet.

Om du ønsker å vite mer om Hardangervidda med utgangspunkt rundt Mår i Telemark skriver jeg mer enn gjerne. Men elvestubber der jeg går er det nok lite av der, men du finner en elv ved å søke på Godtur.no: "Djupa" Stille vann. Joda, det hender. Folk: Det hender at man treffes noen. Traff 4 i 1999 og 3 i 2016. Eller for å si det på en annen måte, det er ikke akkurat folksomt. Du kan jo gå inn på Youtube og se videoene: "4 dager på loffen på Vikbekkfjellet" og "Vikbekkfjellet, Hardangervidda" Viktjønn

Ja, det håper jeg også på. Som i fjor kommer jeg til å dra ca 1 august. Vet ikke om jeg kommer til dra rett frem, eller ta veien om Holken og Viktjønn. Fortell meg derfor hvor du er i lendet på denne tiden. Knærne ser ut til å funke bedre enn jeg trodde. Går noen harde økter her ned i Spania, så det ser lyst ut for en tur i juni.

Trekker alt unntatt hjelp. Ser på plakaten at dette er til babies. Og der er vi vel ikke enda.

Jeg husker godt Nido. Vi kjøpte den i 10 liters spann da vi bodde i Liberia. Takk for tipset. Så snart vi kommer hjem skal jeg kjøpe en boks. Godt å ha til turbruk og til sommeren i båten. Fant et produkt som antagelig er det samme, NATIVA, her i Benidorm. Prisen er 10.75 €,i underkant av kr 100, - Legger ved et bilde, men har kjøpt ny Iphone SE og får hverken snudd eller redigert bildet. Hjelp.

Joda, du har selvfølgelig rett i det du hevder. Men slik jeg forsto tråstarter mente han vel oss fjellfanter som spanderer en dråpe i ny og ne.

Ja, en viktig ting i livet mitt er - å ha det gøy. Og som oftest er alt jeg finner på noe som kommer mens jeg sover. Og om jeg får en ide, sovende eller i halvsvima, slipper jeg ikke ideen, før jeg har testet den ut, noe som av og til ender på legevakta med brannsår og kuttskader. Men moro har jeg.det ---------------------- Nei, jeg har ikke bomull i colaboksovnen, men jeg er nøye på å ha en innervegg. ---------------- Tilgi meg. Jeg svarer på mye mer enn du spør om, men i fall andre også leser dette kan stoffet ha en verdi. Her er innerveggen plassert i bunnkoppen - "helt på bunnen" Høyden er ca 5 mm over toppen av bunnseksjonen. Legg merke til at det lønner seg å bøye kanten på bunnseksjonen litt inn slik at sammenføyningen går lettere Klipp et par Ver slik at rødspriten kan komme ut mellom innerveggen og godset på bunnseksjonen. Pga av varmen vil den der forgasse (tror jeg) og stige opp og komme som flammer ut av de 16 hullene . Slik lager jeg ringen, eller bruk gjerne et stifteverktøy Når toppseksjonen skal presses på sørg for å lage et lufte/påfyllinngshull i midten Før oppfyring plasser ovnen på et syltetøylokk (Noralokk) Sett ovnen på og drypp noen dråper rødsprit i lokket. Tenn på denne spriten og etter noen sekunder vil rødspriten forgasse og det brenner. Når det er full fyr, plasser en mynt over påfyllinngshullene for der med genereres mer kraft til brennerhullene Når ovnen er skikkelig vark kan godt en bønneboks settes direkte oppe på ovnen

Dagsrevyens reportasje og værmelding - et deprimerende budskap for en som vil på tur. Men lot jeg meg stoppe av sterk vind, dårlig sikt og tung våt snø? Ikke tale om!! Særlig ikke når jeg satt x antall kilometer unna i Spania, varmt og godt. Men her også kan tingen skifte fort. I forvissning om at været i det minste, ikke ville endre seg dramatisk la jeg meg trygt til å sove. Men, selv her kan man ikke være trygg. Jeg var litt i det humoistiske hjørne da jeg tok bilde av en av de mange murstolpene langs veien, stolpe nr 42 og kalte den en brøytestikke. Men det kommer også snø her - og særlig i høyden. Jeg sa alt jeg la meg trygt til å sove. Men denne illusjonen ble brått noe annet. Kl 0430!! Slå den!! Da startet et forferdelig bråk. 3 verdenskrig? Nei da. Spanjolene benytter bare en hver anledning til å feire. Om dårlig økonomi eller høy arbeidsløshet ellers preger landet, så er det som blåst bort om anledningen byr seg. Og det gjorde den tydeligvis kl 0430. Da startet: "Våren er kommet og det er på tide og rydde i kjeller og loft festivalen" Fyrverkeriet hadde sikkert vært spektakulært, en aften kl 2000 da mørket hadde senket seg. Men neida. Et vanvittig tidspunkt hvor alle sover betyr ingen ting. Kl 0430! Det samme hendte kl 1200 samme dag. Da hadde jeg akkurat fyrt opp "Doleboxovnnen" (Se Tommetrix - gjør det selv) og nok en gang smalt det. Midt på dagen så jeg noen svake farger på en solfylt sydhimmel. Men før alt dette hadde jeg ikke engang startet på turen. ------------------ Siden morgenen var litt kjølig trakk jeg på meg en tynn overtrekksbukse, og av nostalgistiske grunner iførte jeg også min Devold trøye. Tok heisen ned på gateplanet. Og etter å ha venntet en stund så jeg "utrykningskjøretøyet" nærme seg. I Norge kalles det buss, noe de også gjør her, men farten gir likevel assosiasjoner til kjøretøy med blålys og sirener. Likevel, mot alle odds nok en gang steg jeg lettere sjokkert av i Alfas del Pl. Oppsøkte en bakgate, fant en liten restaurant, hvor jeg spiste min enkle frokost. Deretter dro jeg den nærmeste Supermercano, og tømte lageret for Mills kaviar, og gikk videre med en litt tyngre sekk. Men denne "gikkingen" skjedde med blandede følelser! Mot drosjeholdeplassen!! For jeg måte ta drosje, eller taxi, som det vel heter, ut til turområdet. Og problemet er ikke å finne en bil, men problemet handler mer om en annen form for kommunikasjon: Språket. På en måte stiller vi likt. De kan ikke norsk, og jeg kan ikke spansk. Men hva med engelsk? Null match. Den eneste engelsken de praktiserte sist jeg prøvde meg - med bilder og fakter å fortelle hvor jeg skal resulterterte sist bare i en i herdig hoderysting. Deretter grep han mikrofonen og etter en stund synes jeg at jeg så, litt diskre plassert i en sidegate en poiltibil og en ambulanse. Men det kan selvfølgelig ha vært et synsbedrag. Derfor denne gangen utstyrte jeg meg med enn skisse, som gjorde susen Likevel. et skår i gleden. Om det var en tilfeldighet vet jeg ikke, da takstameteret hadde passert 10€ var det stopp. Riktignok hadde et kraftig regnvær ødelagt litt av kjerreveien- - - - . Et kraftig regnvær hade ødelagt deler av kjerreveien. Nei, takke meg til en Volvo felt. Dermed måtte jeg ut å gå altfor tidlig på det jeg hater mest, vei. (Må ta enn parantes. For akkurat nå kl 0806 er de i fullgang med nok et fyrverkeri - og det pågår enda nå kl 0908, og det ser ikke ut som det er slutt på lang tid.) Så var det bare å labbe i vei, men før det forsvant overtrekkksbukse og Devoldtrøya opp i skken, og jeg vandtret videre i shorts og singlet. Omsider kom jeg til punktet jeg kulle vært ved for en time siden, men pytt, pytt Men ikke helt pytt, pytt. For langs denne veien er et en rekke overhengende furutrær og på denne tiden, foregår det ting og tang i dyreriket. Åmer som jeg kaller dem bygger reder i furutrærne. Og de blir tidvis erobret av tyngdekraften og de er giftige. Selvfølgelig fikk jeg nærkontakt med slike i en mørk kveld i fjor, noe som kostet meg 4 døgn på sykehus Men heldigvis for meg, tross en kink i nakken av å speide oppover etter dem, gikk turen uten dramatikk. Det er nok å se på en slik tur, hvert fall for meg som er rimelig interessert i fortidsminner. Riktignok fant jeg ingen dyregraver, men alle syd og vestvandte bar tydelige preg av livberging, en livberging som må ha foregått i tusener av år. Som bildene viser er det utført en strevsomt arbeide med å anlegge terasser fra bunnen til toppen på fjelllenne. Og olivivenhøsten må tydligvis ha vært og er lukrativ, For i dag skjer det en stor grad av revitalisering av feltene. Hvor minnene fra "forna dar" ses i form av ruiner i forkant Og mens det fremdeles er for tidlig i gamlelandet spirer det og gror langs veikanten her nede Og endelig er jeg oppe ved foten av det høyeste fjellet i rimelig nærhet: Puig Campala, 1407 meter over havet, et tall om skaper vibrasjoner i mitt indre for tankene flyr automatisk hundre meter ned til mitt kjære 1307. Sukk: "Vi sees 3 august! Joda, vi sees 3 august, men i et øyeblikks svakhet lot jeg meg avbilde og dette bildet minnet meg på de nakne tall 7 kilo minus som må bort!! Men inntil så skjer, vandret jeg videre langs en fjellkjede. Og nettopp vandre her er en fornøyelse. Alle stier er meget godt bygget og ditto vedlikeholdt Likevel, denne nedstigningen meg ennå skjelven. For her på slutten av turen er det virkelig bratt. : En kilometer hard nedoverbakke. Gru og redsel. Gjett om ikke knærne løp inn og ut. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg vurderte å hvile, men turde ikke av frykt for å ikke komme i gang. Og takk og lov for det. For tidsmessig var jeg heller sent ut og hadde avfunnet meg at siste etappe mot sivilisasjonen måtte foregå i mørke. Men noen ganger har også jeg flaks. Med 30 sekunders margin. For akkurat da jeg kom ned på et makadamisert område holdt en ung mann på å legge turtøyet i bilen og han skulle til - Benidorm. Så var det bare å innta heimen - motta ovasjonene - dusje,- og se på dagsrevyen. Hvor de fremdeles holdt på å snakke om sterk vind - og tung våt snø.

Selvfølgelig var den med, men siden jeg nå er i Spania - varme og tørre Spania med stor skogbrannfare måtte jeg sette meg ned og finne på noe nytt, selv om ingenting er nytt. For kaffe skulle jeg ha, og selv om det langt bak i hodet dukket opp et bilde - termos, blir alltid kaffe for meg - kokt på bål eller lignende. Frekventerte derfor den nærmeste Superen, eller Supermericado som det heter her og landet på to bokser ananas. Deilig. Så var det frem med saks og bor, og så var boksene forvandlet til en vindskjerm/kjelestøtte og den andre til kaffekjele I kaffekjelen fikk jeg plass til en kopp, en colaboksovn, en pose kaffe, ståltrådholdere og en lighter Og så var det bar å sette det hele sammen, tenne på, - og etter en stund var kaffen klar

Det er mulig jeg tar feil, men også i denne debatten føler jeg at det skytes spurv med kanoner. (Som i den gripende debatten om kaffekoking på tur) Det vi snakker om her er vel ikke oppvasken på Theaterkafeen. Og når gjengroing av Mjøsa bringes inn skyldes det nok i liten grad av fosfatutslipp fra husholdningene, men fra industrien. Og når jeg først er i siget, selv et miljøvennlig oppvaskmiddel har en mørk bakside. Også de bruker tidvis elektrisitet fra et kullkraftverk, og når dette fyrlysetproduktet skal ut til butikkene må selv de ta en forurensende diesellastebil eller ti i bruk. For ikke å snakke om oss selv, som kjører milevis for å komme ut i den rene naturen. Jeg tror nok også at gjengroing av vann ikke er helt representativt for en smule bruk av Zalo som bl a jeg bruker Men, om jeg med en kraftanstrengelse skal komme tilbake til oppvasken i naturen. Det vi vel snakker om er rengjøring av et bestikk, en kjele og en stekepanne. Og til dette kunststykket bruker jeg en lite "dæsj" Zalo, og en måsadott, lik (ikke den samme) den jeg bruker i rectum. Ja, faktisk går det med så lite Zalo at jeg ikke engang trenger å etterfylle ved hjemkomst. Og mens jeg er inne på et kunststykker. Noen går 33 meter inn på land og slår ut vaskevannet der. Har de med sinkbalje, lik den vi som tilhører krigsgenerasjonen ble badet i? Når jeg tar mot til meg, og skal vaske opp altså; fyre jeg opp Blikkboksovnen og varmer opp en kjele med vann. Og denne kjelen sammen med det som skal vaskes opp tar jeg med bort til bekken eller vannet, vasker og skyller. Og når jeg er ferdig er det knapt vaskevann igjen på springe 33 meter for å slå ut. Og tilslutt la meg vise en oppvask jeg utførte i 1983 i vann 1307. Et vann jeg frekventerer hvert år, og som ikke bærer preg av gjengroing. Legger også med et bilde fra en oppvaskseanse i bekken ved Holken i 2009. Heller ikke dette vannet synes å ha tall nevneverdig skade av denne prestasjonen. Og hvis noen skule tvile, vasker jeg stort sett opp hvert år, selv om jeg ikke kan fotodokumentere det. ------------------------------------ Men jeg misliker sneipene og snusposene, flaskene og rustne blikkbokser. For ikke når jeg letter på en stein på en opplagt leirplass og finner etterlatenskaper som kun en arkeolog finner interesse for . Det er forurensning det!

Jeg vurderer Tundradalen i høst, i slutten av august. Noen som kan gi meg noen generelle tips, og særlig om vannene 1661 og 1604, Gjelåtjønnan?

Valg mellom gard og dyrgrav. På side 28 i nevnte bok står det. Sitat: "Seger fortel at de langt attende i tida helt dyregravene og veidestadene innpå Vidda jamngode med bra gardar heime i bygda. Eg har såleis høyrt fortalt frå Uvdal at mannen på ein av dei største gardane der hadde to søne. Den eine skulle få erva garden og den andre dyregravene inne på Vidda. Den eldste hadde valet og han tok dyregravene". (Tov Flatin) ---------------- Og for egen del; leting etter flere dyregraver vil ha prioritert på høstens tur på Hardangervidda.

I det minste jeg har hvert fall en bok om Hardangervidda med meg Sitter "værfast" i Spania. Ute nærmer gradestokken seg de 20+, og det er snart på tide og iføre seg en lettere makko - som kalles shorts. Men jeg har da i det minste en bok med meg: "Fjellfolkets rike - Folk og virke på Hardangervidda", skrevet av Lidvard Hytta. En bok som tar for seg alt fra de første menneskene til dagenes som frekventerer vidda. Og akkurat nå er jeg kommet til del 2 som heter: "Fotturistene kommer". Og denne delen starter med en uttalelse fra 1908 skrevet av Artur Battagel. En uttalelse som vel har en like stor gyldighet i dag. "Vi som går i fjellet er noen raringer. Vi sliter oss i hel, blir gjennomvåte og dødstrette. Av og til blir vi overrumplet av snøen, eller faller ned fra fjellvegger - og gjør det samme opp og opp igjen".

Last ned kart over Mår på Godtur. Kjør til Synken og parker der 1. Dag 1. Følg stien oppover Mårhallene til Grysletjønn/Reksjåen. Flott å sette opp telt. Dette er innfallsporten til mitt rike. 2. Dag 2. Vær tilbake på Synken før kl 1700. Ta båten inn til Mårbu kl 1730 og gå enten til Kosadalsvassdraget eller Skjortevassdraget. Om Skjørtevassdraget velges følg bekken/elva oppover på høyre side. Hvorfor vi dere skjønne når dere kommer opp til vannet. Det er ganske tett viervegetasjon langs elva, men det går an å få ut flua. Og skulle lysten på en overnatting inne bli faretruende høy, er det muligheter både på Mårbu seter og fjellstue og Mårbu turisthytte. 3. Og om dere ikke har fått nok av Telemark, er der er det ikke lange kjøreturen til Rjukan og Møsvatn. Der går det båt til Mogen, og hva er vel bedre enn å rusle oppover Kvenna! Og på Mogen er det også en turisthytte - for de som liker slikt

Grillristen fra en engangsgrill kan brukes flere ganger. For transport: Kapp "hodet" av en Farrisflaske, tilpass grillristen, og putte den inni. Ved å bruke en flaske hindre du at spisse kanter ødelegger noe i sekken.

STØTTES.

Nei, ikke enda. Men det står på blokka - etter 20 april. Men en ting er å tørke, en helt annen ting er å bruke, Dvs hvordan "oppfører" det tørkede produktet seg. Stikkord er: Riktig tilførsel av væske, hvor lang tid tar det før det kan brukes, smak og konsistens. Jeg har prøvd meg på poteter. Jo, da de så fine ut ferdig tørket, men var å spise dem- - - - - -. Prøvde med forvelling: 5 min, 10 min, 15 min, så tørke, men de forble like seige. Har ikke helt gitt opp prosjektet. Kanskje en telefon til Toro kan hjelpe. ----------------- Forresten jeg har☹️ tørket kjøtt en gang. Gru og redsel, et under at vi overlevde. Pakket inn et kjøttstykke i et dertil egnet tøystoff og hengte det på et skyggefullt sted - midt på sommeren. I august tok jeg det ned og skar det i terninger. Ingen klagde, men velsmakende var det ikke. Harskt er sikkert den rekke beskrivesen

Nei. Hvordan?