Tom42

I valget mellom klatrekurs og "den mølja der" hadde jeg heller valgt "human avliving"

Kan jeg kan du!

Huff nå føler jeg meg bad, og at jeg ikke fortjener den sympati som er blitt meg til del. Selv om det hadde vært enklest for meg, å late som ingenting velger jeg dog å si litt mer enn bare at jeg snart "dævær". Men denne gangen har vært spesiell her nede på Costa Blancakysten. Vi drar regelmessig ned her vår og høst, 4 - 6 uker hver gang, av to årsaker, helsemessig gevinst for min kone og at vi er med i en organisasjon. Og vanligvis pleier jeg å navigere ganske godt, slik at det har blitt ganske mange turer i fjellene, som ligger ganske nær. Årsaken til at jeg denne gangen snart "dævær" er egentlig selvforskyldt, men like reell. For i våres har vi vært en del av vertsteamet, noe som også krever stor tilstedeværelse, egentlig større enn jeg regnet med. Så derfor, har sekken som står ferdig pakket, det er bare å fylle på et par tre liter vann i Camelbaken og smøre en matpakke og dra. Den står nå og griner i mot meg, for hele tiden har det kommet noe i veien. Og jeg som endelig skulle realisere planen om en overnattingstur i en hule. Derfor skrev jeg som jeg gjorde. Og derfor har FF utrolig god å ha. Lese. Se på bilder. Og som et godt tillegg, en bok om folk og virke på Hardangervidda. Og dit skal jeg. Minst en, kanskje to ganger. Men at mitt lille hjertesukk skulle utløse innlegg, falt meg ikke inn, før jeg i dag morges, kl er nå 0441 så alle de flotte kommentarene. Og da ble jeg ganske flau, ja mer enn bare ganske. Men, nå har jeg lest innleggene oppdaget at svært mange av de stedene som er nevnt har jeg ennå ikke satt min støvel på. Og jeg har heller ikke vært i Wien. Og siden det kommer en høst, har jeg derfor enda noe mer å se frem til - enn å "dæve" på en strand. I ydmykhet Tom42

. Enig med deg. Selv om mitt valgspråk, hvert fall ofte er: "Jo mer jeg ser til menneskene, jo mer elsker jeg min hund"

Godt tips; å skjære opp havfrosset kjøtt. Kommenter bilde nr 2. Tørker du med gladpack over?

@esphojo. Det var et oppsett også jeg bifaller.

Om du går til en forretning som fører arbeidsklær får du skikkelige bukseseler md klips som er så sterke at de aldri sklir av buksa. . Jeg kjøpte mine på Jula.

Nødrop etter 5 uker i Spania, Benidorm: Hadde jeg ikke hatt Forumet hadde jeg dæva

Også en av mine "høydare" Baldakinen, over Aktoen. Har et Magasinet tarp som jeg har modifisert en smule. Målene er 3 x 1.6. Har sydd i bardunfester og forsterket bardunene med strikk beregnet på båtkalesjer. Pass på at baldakinen går over Bøyen på teltet - på baksiden. På baksiden bruker jeg ikke barduner, men strimler av gammelt teltstoff. Dermed slites ikke teltet. To "katstrofer" DVs to rotstokker fra det som engang var en fluestang fungerer bra som teltstenger.

@Humbug og @Nimrad. Det er dere som har puttet på meg 5 øre, siden det også var en del av virkeligheten vår Og som om ikke det er nok, selv om vi har hatt fine uker her i Spania, rykker det mer og mer i turfoten, når jeg snart skal pakke kofferten. La meg også si at jeg vet at jeg har nevnt dette tidligere. Og når vi snakker om telt, det var ikke helt steinalderen, også vi hadde pustende telt. Blant annet fabrikkerte "Helliksen Sport" i Trondheim slike. @Humbug. Du nevnte "et glimt i øye", Exel var sikkert på tegnebrettet, men ukjent for oss i mange år fremover. Derfor var det bare å ta frem blyant, linjal, papir og viskelær og skrive for hånd. Men det hadde også noe med økonomi å gjøre og ha velferdsoffiseren på Andøya flystasjon forærte meg et kassert telt som jeg ved hjelp av symaskinen sydde sammen. Men jeg brukte det mye jeg. Ikke minst på den turen som jeg i en tråd ovenfor viste. men noe familie telt ble det ikke. På den tiden reiste vi sydover - til Tønsberg hver sommer, og da overnattet vi hele familien i det - på høyeste punkt på Beitostølen. Kondensen var ingen ting mot den isende kulde resten av familien viste meg neste morgen, der de lettere våte hutret i morgenkulden i over 1000 meters høyde. men etter noen kilometere med varmeapparatet på fullt, og med løftet om en is "når vi fant en kiosk" ble jeg om ikke umiddelbart tatt til nåde igjen. Det hjalp på situasjonen da jeg høyt og hellig lovte bedre overnattingssteder i fremtiden. --------- "Var ikke alt bedre før i tiden"? Både ja, og nei. Men både min turkompis Per og jeg: når vi snakker tur sammen, Denne turen overskygger alle andre. Kanskje det som preget oss på den tiden, men dette var det vi var vant til. Teltet var kun til å sove i. Uansett vær, alt annet ble gjort utendørs, vi var ikke vant til noe annet. Legg også merke til fottøyet. Gummistøvler. Kondens der også. Det et stort sett var hele tiden regnvær og kulde. Men ørreten - den bet villig. Men kaldt var det slik at vi måtte tine smøret oppe på kaffekjelen. Men som bildet over ørreten viser: Vi storkoste oss. Men det har friluftsfolk gjort til alle tider, jeg tror det er snakk om at vi alle er et produkt av den tiden vi lever vi. Jeg koser meg med å se på bildene, men pr i dag trives jeg nok best under baldakinen, med Aktoen, baldakinen, hunden som var ute et nødvendig ærend da bildet ble tatt Og ikke å forglemme blikkboksovnen, selv om den kun var et malingsspann på den tiden. Men nå vil min fru hustruen på stranda, akk så langt fra Hardangervidda. Men Måru så måru.

Undskyld meg, det er mulig jeg ikke har helt forstått, men for meg se dette ut som noen prøver å skru tiden tilbake. Denne tarpen og måten den er satt opp på minner meg om de telt vi måtte slite med på 60 0g 70 tallet. Fullstendig tette, og kom vi bort i teltduken så regnet kondensen. At vi klarte å holde soveposene tørre var et Guds under. Aldri mer. . Nå har ikke jeg lest hele tråden, men de gangene jeg har sovet under et tarp, les presenning fra Biltema, setter jeg den opp ut i fra vindretningen. Lavest der hvor vinden kommer fra, og så lavt som mulig på de to andre sidene, men sørger alltid for god luftning. Ja, selv Lars Monsen har sett hvordan jeg gjør det, og har kopiert min måte og sette opp et tarp. Tror jeg. Eller kanskje det var omvendt. Nå ble jeg (u)sikker

Tilfeldigvis er det jeg som lager en kvist brennende dings, som også tilfeldigvis er sammenleggbar. Vekt uten pose ca 165. Monteres/demonteres på 30 sekunder. Er også forhåndslaget for Trangia gassbrenner. Har nå brukt den, og bare den med ved på Hardangervidda de siste 3 årene. Men så fin i utførelsen som en fabrikklagd er den ikke. Fås mot en "rimelig"/frivillig donasjon til Strømmestiftelsen kontonummer 3000.33.26000. Send mg en PM. Om du trenger reeferanser kan du jo spørre her på Forumet.

Stikkordene: Skjær kjøttet i tynne like strimler. Vei opp det du mener er nok til ett måltid. Legg disse for seg selv i langpannna. Fyll opp med resten. Bruk gjerne varmluft, da kan du tørke flere brett på en gang. Still termostaten på 50 grader. (litt usikker her). Sett en trepinne i døra, slik at fuktigheten kommer ut. Ta en test etter 10 - 12 timer, Ta ut noen kjøttbiter, ikke fra den veide delen, putt dem i en Zippose og lukk til. Blir det kondens er kjøttet ikke ferdig tørket. Når kjøttet er ferdig tørket, ta alt ut. Vei "ett måltid kjøttet". Trekk fra hva det veide før. Da vet du hvor mye vann du skal tilsette. Vei opp resten av kjøttet og legg det i porsjonsposer (Zipposer). ___________ Så må du tørke opp løk, gulrøtter osv, men hvis du har tid til å vente til jeg kommer hjem 20 april, kommer jeg til å foreta en nøyaktig oppkutting, Detter er skikkelig snadder i gryta. 4 løk, f eks veier ca 800 gram, og blir til 150 gram. Det skulle bli ca 45 gram pr måltid. Ellers har jeg sjekket litt på nettet for deg. Søkeord: tørke kjøtt. www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/torket-reinsdyrkjott kirstenwinge.no/2013/10/20/ukas-oppskrift-ovnstorket-viltkjott artikkel.ut.no/artikkel/1.10867465 livetpatur.blogspot.com/2013/10/trking-av-mat.html askerspeiderne.no/nyhet.php?id=857 underaapenhimmel.blogspot.com/2014/02/om-hjemmelaget-turmat.html https://villmarksmannen.wordpress.com/2015/07/08/torking-av-kjott

Om du leter etter tyri må du vite forskjellen på gran og fururot. En granrot råtner innenfra, stubben ligner derfor et spann. En fururot, derimot råtner utenfra og inn. Du sjekker enklest om du har med tyri å gjøre ved å lukte. Lukter det terpentin/whitespirit har du funnet tyri. Om du er ute etter tørrkvister er den tørr hvis den brekker med et lite smell. Men vær klar over at tørre grankvister med en diameter 2 - 3 cm brekker plutselig og kraftig. Ofte brekker den på to steder, og den løse delen kan forårsake skade på deg. Derfor bruker jeg alltid sag på slike, i det minste sager jeg et par tre drag. Har du ikke sag, lukk øynene. Tegnet på at du har en tørrkvist er at den er fri for bark, og er lys/hvit. Selv om regnet høljer ned er den alltid tørr rett under overflaten. Bare skrap med baksiden på kniven, så har du tørr ved. Brekk deretter kvisten sakte og riv. Da får du fin opptenningsved. På fjellet sørger jeg alltid for å bære med meg nok ved slik at jeg alltid kan koke meg en kopp kaffe. Faktisk hadde jeg med meg litt hjem. Om du ser etter ligger det også en tampong i en colaboksovn, som er utmerket til opptenning. Har alltid med noen tamponger i tillegg til tennstål. Og siden jeg nok en gang har klart å få inn ordene ved og koke, så mer enn aner 99% at nå kommer (i all beskjedenhet, eller mangel på sådann) minst ett bilde. Til mitt forsvar: Er det ikke nok å si at nå har jeg tilbrakt 5 av 6 uker på Spanias solkyst, og da er det godt å ta frem noen bilder

Akk ja. Siden det i dag er 6 april skjønner jeg at du går glipp av vakre Viktjønn

Hei Espen. Jeg prøver å laste ned direkte, men får opp dette bildet: xml version="1.0" standalone="true"?> <gpx xsi:schemaLocation="http://www.topografix.com/GPX/1/1 http://www.topografix.com/GPX/1/1/gpx.xsd" xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" version="1.1" creator="KML2GPX.COM" xmlns="http://www.topografix.com/GPX/1/1"><metadata> <name> <![CDATA[Gapahuker og åpne koier i Norge.]]> </name> <desc> <![CDATA[]]> Hva gjør jeg feil. Mvh Tom42

Problemet er der like fullt. Om hunden skal få bli med avhenger av sjåføren

Dette er litt av en suppe. For noen når siden tok jeg Nor-way til Seljord for så å ta drosje til Grimaren. Derfra gikk jeg over Lifjell og ringte på ny etter drosje til Bø - og tok Nor- Way hjem. Og det samme gjorde jeg flere år etter. Inntil jeg en dag ringte Nor-way om rutetider og der fikk jeg jeg klar beskjed: Nix mer hund. Allergi! Beskjedent prøvde jeg meg "at parfyme var verre enn hundehår". "Nei"!!.. "Ja, men hvis en mann kommer på bussen og jakka hans er full av hundehår, får han komme med?" "Ja", flere dumme spørsmål?" Vel hun sa ikke akkurat det siste, men det var det hun mente. ----------- Et par år gikk, samme svar - Ett nytt år gikk, da var det en liten oppmykning. Det var det opp til sjåføren? Jo, det høres greit ut, men hørte jeg meg selv si, men om får sitte på ti Bø. og sjåføren på returen sier nei? "Skuldertrekning . Og akkurat dette er praksisen bekreftet en sjåfør jeg snakket med her foreden ------------------------------ Når så @Revseggi tar opp ballen på nytt ringte jeg like godt Nor-Wayog og skulle tro det var samme dama som svarte. For nå kunne hun triumferende slynge ut: "Hunder får ikke bli med, etter vedtak fra Samferdeslsdepartementet"!1 Godt å kunne dekke seg bak noe. Likevel slo jeg opp på nettbuss og der stod det: Sykkel og hund Sykkel og hund taes med dersom det er plass. Hunder skal ikke plasseres i passasjersetet, men på gulvet og/eller der sjåføren utpeker. ---------------------------- Noe bedre, men ikke bra nok. Også her kan det stå på en lite samarbeidsvillig sjåfør #################################################################################################################################################################### Hva gjør vi nå? Etter min mening - INGENTING. og med det mener jeg INGENTING som privatpersoner. "Lille meg" har ingen gjennomslagskraft.😠 Derfor ønsker jeg å løfte dette adskillige hakk oppover og la de store organisasjonen bruke sin tyngde og kontaktnett Foreslår derfor at Ledelsen i Fjellforum tar kontakt med for eksempel: Norges Jeger og Fiskeforbund og diverse naturvernorganisasjoner. Kanskje også DNT kunne være interessert. Disse representerer 100 tusener. For her mener jeg at vi kan bruke miljøvern for alt det er verd. Ved å nekte oss å bruke buss tvinges vi til å bruke egne og forurensende biler for å komme dit vi skal. Eks; Jeg tok i sin tid Nor-Way til Tønsberg - Mæl. Der entret jeg bussen Rjukan - Mår. Retur en uke senere Forslag er herved sendt og om vi som er medlemmer her på FF kan vel la vårt engasjement komme til uttrykk her. UGH! Jeg har talt!

Jeg får slenge meg på jeg også med et bilde av kaffekjelen. Akkurat kaffekjelen er jeg litt nøye på, målene altså. Den minste Trangiakjelen som rommer akkurat den mengden kaffe jeg trenger akkurat da. Men så var det kaffen da, og nå er det nok noen som setter den brune drikk i halsen. For jeg har en kvart kilospose med kaffe, og den er med til det er tom. Om det tar 14 dager eler tre måneder mellom hver gang jeg tar den frem - spiler ingen rolle. Jeg synes den er like god. På den andre siden - kanskje det er derfor de som får en kopp av meg utenfor teltet takker nei til kopp nr 2? Og vi som har levd litt lenger gjemmer aldri kaffe kokt i blikkboksovn, og inntatt med gul kopp fra Egersund fajanse. Jeg har den enda, men nå er det brettekopp som gjelder - uknuselig.

Jeg planlegger tur så snart det er mulig å gå på barmark. Start stopp på Synken, Mår ,Alternativ 1. Selv om ikke båtsesongen ikke starter offisielt for etter St Hans må de nødvendigvis kjøre en del turer på forhånd. Og da må de vel være en mulighet for å komme med, slik at starten kan skje ved Mårbu, og enten følge stien mot Lågaros og ta ved Hettefjoren, gå forbi Kalven, gå bort til SteIntjønne, og opp til Feitfisktønnan ALT 2 . Er å gå fra Synken og følge Reksjåen frem til Vesle Rekjøen. Labbe opp lia og gå Sletteidvatnene helt ut og bryte oppover mot Viuvatnet i sydenednen og deretter orientere mot Steintjønne Retur vil gå fra Bakkehytta - Vegahovd lægret - ned til Sletteidvatnene og gå de til enden. Det sammen med Reksjøen - og tilslutt ankomme Synken. Men så var det det med snø da, om man f ek må ha med truger?

Dette var meldingen da jeg prøvde å åpne Fant ikke fil Beklager, den filen bor ikke her lenger. Den kan ha blitt flyttet eller gjort privat.

Tar sjansen, selv om jeg sikkert hisser på meg noen (mange). Gikk Dyranut - Sandhaug - Mogen. Helt flatt. Kjedelig.

Kanskje like godt å gå tilbake til Sunlightsepe, og dele opp ett såpestykke i flere små. Utmerket både til oppvask, kroppsvask og hårvask.

Jeg må ha brennhet kaffe, men har aldri brent meg ved å drikke av brettekoppen. Konklusjonen må vel derfor bli, at man bruker det man trives med. Skal fintenke på hva jeg forbinder med romantikk på tur. Muligens har det et romantisk skjær av å tenke tilbake på når jeg en sen kveld tok en pause i ly bak en stein, klissvåt, sulten, trett og sliten, frossen - men lykkelig, fordi jeg tross alt mestret situasjonen. Og kunne fortelle om barskeTom til kona - og motta hennes hyldest. Ref min første og eneste selfie tatt en sen kveld på Hardangervidda.

Sjekket Store Norskes definisjon. Nostalgi, hjemlengsel; lengsel tilbake til en tidligere del av ens liv eller en tidligere tid; romantisering av det forgangne. Er romantisk stikkordet?