Tom42

Når det gjelder Traktorløypa fra Synken stopper den før bekken fra Vesle Reksjåen renner ut i Nordfjorden. Jed tviler på at en traktor klarer å krysse bekken, den er vanskelig nok å krysse til fots. Jeg pleier vanligvis å gå oppover langs bekken og krysse den lenger oppe før jeg setter kursen mot Sletteidvatni. Hvorvidt det også ha gått en slepe over Synken og videre vestover forbi Prestetjørni vet jeg ikke, men i 2002, etter en hjerteoperasjon i 2000, leide jeg kløvhest med fører. Vi gikk fra Synken og krysset bekken fra Vesle Reksjåen ved utløpet og klatret opp ura til Prestetjørni. Der returnerte hesteskyssen og jeg fulgte stien mot Sletteidvatni. Denne stien sluttet imidlertid brått. Det kan ha gått en slepe her, men fordi det bare er myr ned mot Sletteidvatni så jeg ingen spor. Men den kan utmerket gått fra Prestetjørni og krysset eidet som deler to av Sletteidvatni og deretter i det fjerne kommet inn på Store Nordmannsslepa. Du skriver at det kan være en artig sti å utforske. Vel, fra Prestetjørni stopper den brått. Så er det å vasse i myr mot Sletteidvatni. Huff når blir jeg rent blank i øynene for det Inderste Sletteidvatnet 1307(feliaktig nevnt som 1306) blinker, "mitt rike". 'Men pga nerveskaden i høyre kne kommer jeg nok aldri dit igjen. Var der for første gang i 1980, og senere flere ganger. I 2006 regnet jeg med at jeg var der for siste gang, men jammen slo jeg ikke opp teltet i 2016 også. Egentlig har jeg jo skrevet mitt avskjedsbrev til Hardangervidda for et par år siden, "It's time to say good bye". Men den lille fliken av Hardangervidda har grepet meg så. Så hvem vet. På den andre siden har jeg akkurat fylt 79 år. Men om to timer setter jeg kursen mot Viddaseter for å feire "en natt ved bålet". bare sitte å fyre, se inn i flammene, sove litt, våkne at jeg fryser, legge mer ved å bålet, koke opp vann til en kopp kakao. Og grue meg til å "stå opp" og kle av meg natthabittene Gleder meg veldig selv om en venn av meg er bekymret om den gamle mannen tåler en natt med 11 kuldegrader.

En smule sammenblanding her. Søre Nordmannsslepa befinner seg på andre siden av Mår, ved Mårbu. Traktorløypa jeg nevner befinner seg på motsatt side av Mår. den er ingen slepe, men nok en kommersiell løype etablert i forbindelse med garnfiske om høsten. Om du gåt inn på Norgeskart.no Mår og starter ved Scroller opp et par hakk fra Synken, vil det se Traktorløypa som en sti parallelt med Mår. Den går fra Synken omtrent opp til utløpet av Vikbekken, dereier så vestover forbi Bergbu og ender ved utløpet av Vesle Reksjåen Når det gjelder freding av slepene skulle jeg ønske du hadde rett. i 2017 skulle jeg innover mot Geitvassdalen, men fordi veien fra Atrå til Kalhovd og Synken ikke var brøytet måtte jeg starte fra Solheimsstulen. Gledet meg til å gå på Store Nordmannsslepa som gikk forbi der, men akk og dobbelt akk, slepa var omgjort til bil vei. (For lettere å bringe varer inn til DNT's selvbetjent hytte, Lågaros?) På bildet under vises fremdeles og heldigvis en av de gamle merkesteinene

Jeg opererte haldux valdux i på begge beina i1964. Etter 2 uker traff jeg en barnepleier og hver gang storvisitten kom lå jeg som et slakt i senga og først utskrevet etter 7 uker! ble jeg utskrevet. Og nå har vi vært gift i 56 år. Men det var dengang og ikke i dag. I dag er det vel dagkirurgi . Men det var kanskje ikke de erfaringene du var ute etter. Men dette er kanskje mer interessent for deg. Etter operasjonen trengte jeg brede sko/støvler og fotsenger. I dag "får" jeg disse på Ortopediteknikk , og siden jeg er godkjent av ortoped "får" jeg 2 par skotøy i året for egenandelen som er på kr 645 pr par. Om du har samme problem kan du bare oppsøke Ortopediteknikk for samtale og veiledning, Også de som trenger brede støvler kan handle riktig nok for full pris,

Om du går inn på Norgeskart.no og velger Mår og forstøtter karte et par hakk, vil du finne denne Traktorløypa markert som sti,. Dette et ingen ATV, men en traktorløype som går helt inn til inderst ved Reksjå. Den er svært gammel, fant den første gang i 1979 på høyre side av Grysletjønni. Antar at traktoren blir brukt til et altfor hardt fiske. På Sletteidvatni ligger en båt. også en på Grysletjønni. Vanligvis når jeg skal innover har jeg gått over Mårshallene, men i høst valgte jeg å følge traktorløypa. Lett å gå, lett å følge. Og slik starter den rett fra parkeringsplassen på Synken.

Du får økt "lysyis" ved å bruke Litiumbatterier. Magasinet har disse, og trenger du dem fort finner du dem på Meny.

I en vanlig skobutikk kjøpte jeg denne børsten Kjekke detaljer, markert med rødt, for å fjerne snø og is vises på bildet under.

Godt poeng. Men siden jeg i utgangspunktet har donert alt fluebinderutstyret til ungdom(mer) Larvikmarka fluefiskforening må jeg før jeg leverer det binde nok fluer for resten av livet, og da må jeg begrense antall mønstrere. På den andre siden er jeg nok flinkere til å kose meg på tur enn å fiske, så jeg slipper nok unna med et minimun. men på den tredje siden, og det hadde jeg rent glemt, kjøpte jeg i høst en ny fluestang så da må jeg nok fiske mer.

Jo, de er allerede bundet, så de blir nok med, og så har jeg dusinet fullt og vel så det med Coachman. Fyller på med nen Superpuppan også. Og dermed er tanken om fem brutt. Ja, ja.

Godt tips. En tynn kobbertråd til dt bruket får du kjøpt hos Jula og hos Biltema.

Tidliger i år - i august kom jeg meg opp til Holken -og ned til Grysletjønni. Felles for begge vann var at vanntemperturen var altfor høy. Hvilket betød at det var liten aktivitet i vannene bortsette fra litt sporadisk klekking. Dette betyr at om kroppen spiller på lag vil jeg nok dra mye tidligere neste år, f eks ved St Hans tider, eller straks veien fra Atrå til Synken er klar. En annen ting jeg også vil revurdere er antall fluer i boksen, typer og hvordan de oppfører seg, les flyte eller synk. Kanskje jeg kun vil ta med meg fem forskjellige: Black Bnat. March Brown, Bibo, Zulu, og binde dem på to måter; flyt og synk. For om jeg husker Knut Rom rett bare klippet han ned en tørr busteflue slik at den sank, og derfor er det vel strengt tatt ikke nødvendig med så mange mønstre. Og siden jeg har donert vekk alt mitt rikholdige fluebinderutstyr blir dette også de siste fluene jeg skal binder, derfor må de siste krampetrekningen være enkle. Og siden Montana og Daddy Long Legs heller ikke er all verden å binde så kanskje det blir noen av dem også. Og så må jeg tenke gjennom om jeg skal ta med meg både tørr og våtfluesnøre. Synspunkter?

Det burde du!

Sitter i Spania og leser gamle innlegg, og fikk lyst til å skrive en turrapport, sånn etter 4 år dessverre ingen fskeraport. Fordi våren kom tidligere enn forvenet i 2017 (mai/juni), og fordi jeg ikke kunne kjøre til Synken var eneste mulighet å starte på Solheimstulen og følge Store Normannslepa innover mot Geitvassdalen. Målet ble Bakkehytta. Turen ble ikke som forventet. Skuffelsen ble stor da SN viste seg å være vei. Og er det noe jeg hater så er det å gå på vei. Fikk litt av en blodblemme også. I tillegg ble det grasart varmt, over 25 grader på dagen, så jeg gjorde om døgnet til en viss grad. Lå i ro på dagen og startet å gå sen ettermiddag og holdt det gående til rundt midnatt. Startet neste morgen ved 0500 tiden. Det var tungt å gå ikke minst på grunn av de mange snøbreene. Prøvde så langt som mulig å gå rundt, men måtte forsere noen. Utrolig slitsomt fordi snøen var temmelig råtten slik at jeg sank ned til skrittet nesten hele tiden. Etter å ha vadet over en rimelig stri bekk, for å si det mildt fant jeg tilslutt Bakkehytta som lå utrolig godt kamuflert fra den kanten jeg kom, Deilig å komme inn og fyre opp i ovnen, men noe mat fikk jeg ikke ned. Selve om hytta var fin å se på utvendig, fatter jeg ikke at det går an å gjøre det så ukoselig interiørmessig. En stor skuffelse. Slik var det også med hytta ved Muran .Der var det plassert bord med krakker, som du ellers finner på rasteplasser. Utrolig smakløst. Men det blir noen år siden jeg var der så kanskje noen med god smak har fått endret på interiøret. Men tilbake til Bakkehytta. Egentlig burde jeg ikke ha tatt turen i det hele tatt, Allerede etter noen kilometers gange fra Solheimsstulen sa høyre kne STOPP. Men jeg hadde sett frem til dette fisket i mange år så jeg truet meg videre. Sov i hytta en natt, hvis man kan kalle det søvn, en natt, men da var smertene så store, og etter altfor mange Paralgin Forte uten annen effekt enn et temmelig susete hode, var det bare en ting å gjøre; returnere. Turen tilbake ble et mareritt, et sant smertehelvete. Måtte krysse Geitvassbekken som ikke lenger var en bekk. Utfallet av denne kryssingen hadde vært katastrofal om ikke jeg hadde hunden i stramt bånd. Vadet til over skrittet i den stie strømmen. Etter noen kilometer, i regn, vind og 2 graders "Varmegrader" måtte jeg stoppe. Fikk i meg litt sukkervann, og jeg må tilstå at jeg hele natten lå med fingeren på Nødknappen på SPOTen. Da jeg hadde 20 kilometer igjen å gå fikk jeg kontakt med 113, men da jeg skjønte at helikopter var eneste løsningen sa jeg stopp. I stedet skulle en sekshjuling fra Røde kors kjøre så langt den kunne og hente meg. Etter nok 7 km gange hørte jeg endelig motordur og snart satte jeg trygt på planet på vei til bilen. Og etter et par uker ble jeg operert. Men i løpet av operasjonen ble en nerve skadet, noe som førte til at de smertene jeg hadde på turen var bare blåbær. Nå sitter jeg i Spania, med et vondt kne. Selv om jeg har hatt noen gode perioder og har vært på Hardangervidda et par ganger begynner jeg gå tom for ideer på hvordan jeg skal kjempe meg tilbake. Siste håp er å blokkere nerven som forårsaker smertene. Ahus har alle papirer, og regner med å få dette gjort rimelig fort når jeg kommer hjem. Går det bra, rsultateet er usikkert, kan jeg være smertefri i noen måneder. Og så får jeg prøve å "time" neste behandling slik at jeg får nok en tur på mitt elskede Hardangervidda. Men nå haster det - også aldersmessig, om tre uker fyller jeg 79, og så er jeg 30% invalid pga skulder og kne. men, pytt, pytt. Min biologiske klokke har stoppet på en helt annen alder enn 79, så jeg får revurdere pakklisten, kaste ut alt "kjekt å ha", og satse på lett Real, Så selv om jeg haar skrevet min nekrolog: "It's time to say goodbye", håper jeg å si "I'm back" på "Toms place" utenfor Aktoen ved Holkens bredd om noen måneder. (Foto Espen Ørud)

Enig.

Mulig , eller mest sansynelig har du en goretexjakke, og da må den sikkert inn til Norrøna, og da bortfaller resten av det jeg har skrevet. Men det er ikke så vanskelig å gjøre det selv, eller få hjelp av en litt syferdig venn. Eller det går an å levere den inn i en forretning som fører grove glidelåser.

For noen år siden invisterte jeg i et par jeg i et par dyre kvalitetshansker som også skulle brukes i regnvær. Hanskene fungerte bra, men ikke da jeg noe seneres skulle ta dem på med våte hender, da fikk jeg dem simpeltheten ikke på.

For en flott formulering! Jeg nevner knapt anledningen dengang jeg fikk en laks på 2,8 kg på sluk. Men det er ikke til å komme unna - den smakte fortreffelig.

Heretter vil jeg bare ha innlegg som er enig med meg!

Jeg er ingen snobb, og er bare er en middels god fluefisker, meg likevel er jeg en fluefisker med fluestang. Riktignok har jeg alltid med meg en slukstang, og på hver eneste tur spør jeg meg selv: Hvorfor? For etter noen kast sneller jeg inn, og pakker den sammen. Fiske med den gir ingen glede. Så "fisker" jeg videre med fluestangen, og vet at å fiske med sluk gir (mer), men det har noe med glede å gjøre. Og når jee blir sulten tyr jeg ofte til Real - torskegryte! Så kanskje det er noen andre som meg de ute som har det som meg

Fikk akkurat en mail - og så var stangen min - gratis 👍 Dessverre er jeg i Spania🤥 frem til i midten av neste måned, men tror at stangen vil passe utmerket for er en håpløs konservativ fluefisker som meg. Bruker fremdeles Doubletapered snøre, (For en lykke å forta dobbeltrekk både på ut og tilbakesleng) og Hardy Marquise fra 1972. Den fungerere alldeles glimrende, men så dyr den er blitt. Og så har den knarr. Sneller uten knarr er bare for tyvfiskere sa legendariske Knut Rom engang. Men for å vende tilbake til stangen. Tror den vil passe meg utmerket.

Jeg har alltid superlim i "diverseesken" I tillegg har jeg også tre fire stålpinner etter popnagling. Og så har jeg med krympeplast fra Biltema. Ikke rart at sekken min er tung

I løpet av de årene "Gjør det selv" lenken har bestått har mange kommet med gode bidrag, så gode at jeg mener at de tåler å relanseres. Et slikt tips er å merke alle + polene. Da slipper du å pundre i mørket med å finne riktig pol. I tillegg markerer jeg også Av/på brytere, også md korrekturlakk

Alltid hyggelig med god tilbakemelding. Da jeg begynte å sysle med å lage ovn, hadde jeg i det minste målene for øye. (Den minste Trangias kaffekjele med dimeter 11 cm.) Og da jeg sjekket nettet ble jeg overbevist om at jeg var på rett vei, ikke minst fordi min var 14 cm lang. Og nå etter 7 år har jeg ikke funnet behov for endringer. Imidlertid, den du viser til er et hederlig unntak, og så har den, i motsetning til mine, lekker å se til. Når det gjelder "backup" var jeg muligens litt for rask med at anbefale Biltemas gassbrenner, fordi den mangler forvarmingsrør. Men her spriker meningene. Noen, som jeg mener at forvarmingsrør er nødvendig i høyder over 1000 meter, mens andre er av motsatt oppfatning. Men kjekk og lett er den Biltemabrenneren.

Originalt lages de av gamle malingsspann. Dette materialet var lett å forme med en vanlig saks og så veide en komplett ovn bare 156 gram Jeg trålet alle malermestre etter spann, men da de ikke hadde flere forbarmet Jotun malingsfabrikk over meg, med nye spann, men det var noe eget å forme av gamle. Fyrer 95% av gangene med tørr einer, men det hender jeg er lat og bruker gass. Men om du skal ha en må du være rask. Fredag drar jeeg min kos og blir bort i 2 måneder. Transportklar Foto: Skogens stønn Transportklar Pyramideovn

Det har etter hvert blitt mange ovner i omløp, enten den "originale" eller pyramideovnen Og det som særpreger dem er at de fyres med ved, eller man kan sette innen ulike Trangia gassbrenner for stormkjøkken/Trangia rødspritbrenner. Likevel, antar jeg at de færreste har anskaffet Trangias gassbrennere. Men, og her har sikkert mange vært tidligere ute enn meg, Biltema har en liten gassbrenner som bare veier 219 gram Den kan brukes! Slå ut beina, men ikke kjelestøttene og sett den inn i ovnen. Pris kr 299. I tillegg har du da en gassbrenner som kan brukes separat. Effekt 2,6 kw

Har kommet over en 20 år gammel Guidelinestang, men kan den konkurere med dagens stenger (ikke Guideline)? Burde jeg kjøpe og evt til hvilken pris?