Tom42

Jeg har i alle år brukt en vanlig Trangia stekepanne. I løpet av 30 år har jeg kun kjøpt 2 stk. Det viktigste er å ikke bruke metall ifm matlaging.

Ide nr 39 har holdt ett hakk til. I dag kl 0730 dro jeg på tur. Spiste frokost i det grønne. Forserte også noen små urer. Det hele gikk utrolig bra. Vel hjemme byttet jeg kuldepose og skal nå ned å polere båten.

Dette ble nesten for mye for en gammel mann, tenk å se blikkboksovnen i aksjon @Memento mori - og så mange ganger. Egentlig burde jeg ha stoppet her, men det er noe med sirkushesten - når den kjenner lukten av sagmugg så skjer det noe. Og det som skjer er ikke bare det å se ovnen i aksjon, men det er nå 4 dager siden jeg iverksatte ide nr 39, eller noe sånt. Og inntil nedturen med samme nummer kanskje kommer våger jeg å røpe hva jeg har gjort, for aldri før har jeg vært smertefri så mange dager. Og ide nr 39 kom sist lørdag da jeg skulle legge meg og surret en støttebandasje med en kuldepakning rundt "titankneet" . Men istedet for å stoppe da morgenen kom, bare fortsatte jeg å hente nye kuldepakninger i fryseboksen. Og siden har jeg skiftet og skiftet - og resultatet: Smertefri. Og nå kan jeg gå! Og mere skal det ikke til: Men jeg har altfor mange ganger vært i hundre til at jeg sier: "Holken, here I come". Derfor gjorde jeg ikke noe mer ut av dette enn å tømme ut innholdet av kommodeskuffene og sjekket at alt lå på plass. Og det lå der - alt sammen. Og om opptur nr 39 fremdeles er opptur i morgen tidlig kommer jeg til å pakke en lett sekk og innta frokosten i det fri.

Hei. Det bokstavelig varmer mitt hjerte og se blikkboksovnen i aksjon. Til nå har jeg "kvittet" meg med et ganske stort antall, men det ser ut som de aller fleste ikke har den helt store troen. Hvert fall så benyttes primus. Og det er synd, ikke fordi ovnen er mitt hjertebarn, men fordi så mange snyter seg for bålopplevelsen. Også jeg var skeptisk første gang jeg leste om en kar som hadde gått lengre enn langt og bare kokt på gress, kongler og kvist. Men da jeg tok mot til meg og bare satset på vedfyring har jeg kun benyttet gass en gang. Selv når regnet høljet ned var jeg på vedsanking og mens andre i nærheten lå med glidelåsen på teltet helt nede koste jeg meg under baldakinen.

Rødsprit er vanskelig å få til å brenne i kulde. Ha en liten flaske i lomma så slipper du det problemet.

Hvorfor ikke tråle bruktforretningen

Hei Per Christian. Selv om jeg er i Spania følger jeg med: kanskje dette er redningen? Skriv følgende Ikke aksepter at glidelåsen din deler seg – du kan fiks i adressefeltet. Detter er hentet fra Kreativeideer.no. Lykke til Mvh Tom

Apropos kos - og fisking. Egentlig er ikke jeg den rette til å snakke om kos, for det er det jeg gjør mest. For hadde jeg brukt like mye tid på å kose meg som på fiske kunne sikkert jeg også stille i klassen storfisker. For det beste jeg vet er å ligge under baldakinen, med nok ved og fyr på ovnen, og kanskje nyte en liten bit Vestlandslefse. Og på ett sted har jeg alltid nok ved (stedet skal jeg røpe om jeg ikke lenger kan komme dit) I forbindelse med kalking ble kalk kjørt inn på vinteren, og engang (2006) jeg kom, lå pallene igjen. Ved hjelp av en stor stein klarte jeg å få delt dem opp og skjulte herligheten under en heller. Sist jeg var der i 2015 var vedlageret vel intakt, litt rå, men de tørket fort.

Gru og redsel. Jeg synes det er en bragd å kle av meg Aktoen om morgenen, når jeg utfører kunststykket å kle på meg. Her må man være slangemeneske. Minst. Men å overnatte i en slik bivy kan da umulig være noe kos, eller- - - -

For ordens skyld har jeg gjennomført 3 Escapeøvelser a en ukes varighet med en stridsrasjon i lomma, ikke telt eller sovepose i slutten av august begynnelsen av september i området Mjøsa Sperrilden. Egentlig litt artig å se hvordan man tacklet vedvarende regn, minusgrader, iskalde netter og lite søvn. På fredag eller lørdag krysset vi målstreken, og orket kun et par skiver brød. Ikke noe kos. Men på Hardangervidda der koser jeg meg. Deilig å slenge av seg en blytung sekk og kjenne på følelsen av mestring. Er fornøyd om jeg kommer unna med 20 kilo

Nei kose meg gjør jeg hjemme. Hva er hensikten med turen da? Bevise noe?

Klarer jeg 19 kg er jeg storligen fornøyd

Ingen langtur, Ble knapt svett. Og selv om turen gikk gatelangs i Benidorm hadde jeg hele tiden målet for øye, fjellene i bakgrunnen med Puigcampana som raget 1408 moh. Men er jeg heldig og om gode råd nr 517 slår til så kanskje jeg igjen får en tur dit før 1 april da vi setter kuren hjemover. Godt å ha noe å strekke seg etter. For veien til «Godt råd nr 517» har vært lang. Sist jeg var på Hardangervidda var i mai 2017, en tur som endte med at jeg måtte bytte kne 30 juni samme år. Og tiden etter har vært et langt smertemareritt forårsaket av at en nerve ble skadet under operasjonen, og som har ført til at jeg stort sett har vært inaktiv. Men så var det «godt råd nr 517» da: Stram støttebandasje rundt kneet. Når sant skal sies har jeg gått med denne noen dager, og faktisk i løpet av en dag lagt i snitt over 5 kom bak meg. Og jeg har gjort følgende erfaringer: I begynnelsen tok jeg den av om natten, men straks den blir tatt av melder Pinex Fortesmerter x 2 seg ganske så umiddelbart. Derfor tar jeg den kun av i korte perioder for å lufte beinet. Om jeg er smertefri? Langt i fra, men så lenge jeg ligger rett under behovet for Paralgin Forte så er jeg fornøyd. Og nå er jeg spent: For det kan ende med et gedigent magaplask. Eller det kan også hende at i august 2019 står jeg utenfor bilen, fester bildet for mitt indre øye . og sier ennå en gang: «Holken here I come. Men da må jeg doble og doble dette bildet mange ganger:

Jeg er inspirert. For første gang på 18 måneder kan jeg gå. Har surret en støttebandasje rimelig stramt rundt kneet og labbet i vei – i en hel uke. Og da bobler det over. Lage Colaboksovn. Forhåpentligvis til hjelp for de som ønsker å lage slike ovner. Er på ferie i Spania, og som en avveksling lager jeg noen Colaboxovner. Passer på når jeg er på min favoritt kinesiske restaurant og bomme noen bokser. Og da må jeg ta hva jeg får, selv om det har vært øl i boksene. Det får da være måte på prinsipper. Kjært barn har mange navn. Går du inn på YouTube vil du finne navn som pepsican stove, Soda can stove, coke can stove ++. Jeg kaller min Colaboxstove. Bruksområde. Jeg bruker i 99, 99 % av tilfellene kun kvistbrenneren og fyrer med kvist, tørt gras, mose, eller annet brennbart materiale. Favoritten er tørre einerkvister. Dermed har jeg også redusert børa med et par kg. Likevel må man ha backup. Og en slik ovn er et glimrede alternativ, (og så billig), selv om Trangias gassovn er mitt foretrukne valg. På tur, ukesturer på Hardangervidda jeg kun tydd til gass en gang i løpet av 4 år. Yoytube. Ved å studere de forskjellige fremgangsmåtene (Videoer fra Youtube) lærte jeg etter hvert å lage en slik ovn. Men det som slo meg, de som lagde ovner var ofte rene kunstnere, og jeg mistenker dem for at de var mer til utstilling enn bruk. Om du ser litt på bildene har de ganske store lager i bakgrunnen. Gøy. Men for all del, også jeg lager ovner fordi det er gøy, men siden de primært skal brukes gidder jeg ikke å pusse og gnikke, og lage flotte løsninger. Og siden jeg er inne på tilståelser, så synes jeg de fleste som lager og legger ut videoer ikke har de beste løsninger. Og dermed avslører jeg at jeg har større tro på min måte å lage en ovn på enn det videoene viser. Dette kommer også frem av min versjon av kvistbrenner. Nok selvskryt. Det du trenger for å lage en Colaboxovn fremgår av bilde nr 1. Bruk egen saks, ikke mors!!Ikke lag ovnen for stor, totalhøyde på 4 cm er passe. En bok kan brukes til mye. Bl a som redskap. Bruk en stoppenål og legg den inne i en bok med spissen på utsiden. Bunnseksjonen. Lukk boken og ta et prøveriss på bunnseksjons vegg. Høyden skal være ca 2,4 cm. Roter boksen med urviseren,. Er høyden passe, ca 2,4 cm, noter sidetallet. Toppseksjonen litt mindre, 2,2 cm. Dette har noe med sammenføyningen å gjøre. Grovklippingen. Klipp vekk toppen på boksen og klipp vertikalt til du er ca 1 cm fra høyderisset. Grovklipp så ca 1 cm over risset. Det ene metallstykke som du har klippet ut skal bli til innervegg. Noen dropper innerveggen og fyller i stedet bomull i ovnen. Finklippingen. Noen lager klippespor på utsiden vha tusjpenn, mens jeg foretrekker å risse slik at sporet synes på innsiden. For meg er det letter å klippe etter sporet på innsiden. Klipp med urviseren. Design. Jeg lager kun ovner som er vist på bildet. Det går an å skjære ut bunnen av den ene seksjonen slik at ovnen blir åpen. Men etter et par besøk på legevakta med kuttskader sluttet jeg med det. Innerveggen. Nødvendig? Jeg bruker alltid innervegg. Klipp en liten bit og mål avstanden fra bunn til topp på bunnseksjonen. Legg til 0,5 cm Bruk linjalen og riss eller bruk tusj for å lage innerveggen. Mange fortrekker å hefte endene sammen med stiftemaskin, mens jeg klipper to spor. Korrekt lengde er 17 cm og avstanden fra spor til sammenføyningen er 14,3 cm Klipp 3 stk V i bunnen på innerveggen slik at rødspriten kommer ut til ytterveggen. Sammenføyning. Egentlig skal det ikke gå an å sammenføye 2 deler med samme diameter, uten på lage bulker. Og du blir sikkert fortvilet til å begynne med , «for det går jo ikke»! Bunnsekskonen. For å lette sammenføyningen, ta en tang og bøy ca 4 mm fra toppen innover. Toppseksjonen. Det er nå «moroa» begynner. Men igjen, fortvil ikke. Først lager du lufte/påfyllingshullene, og så må diameteren økes. Bruk en kulepenn, baksiden på saksa, eller som vist på bildet. Jeg legger seksjonen på låret dreier noen ganger slik at ca 3 mm utvides. Er dette for lite så repeter. Og plutselig så er toppseksjonen så vidt på. Og nå gjelder det å ta det med ro. Det beste er å ta en liten bordbit og ved hjelp av (vha) en liten hammer slå forsiktig på oversiden. Bruker du håndmakt og presser går det som regel galt. Går du for fort frem kan det bli bulk i bunnseksjonens vegg, som vil føre til lekkasje, eller toppseksjonen revner. Lage brennehull, 16 stk. Jeg tar dette på øyemål. Legger linjalen på toppen over luftehullet og lager et lite hull på begge sider. Så legger jeg (noen ganger) linjalen 90 grader på og merker at 2 nye hull. Deretter går resten på slump til alle 16 hullene er laget. Papirmal. Eller du kan lage en mal av en papirbit. Et A4 ark på tvers blir helt nøyaktig. 22 cm. Vha linjalen merk hver 1,3 cm. Lag så en ring vha en tapebit, og tre malen på ovnen. Lag 16 hull ca 2 mm fra ytterkanten, ca 0,8 mm i diameter. Bruk. Merk hvor mye sprit du trenger. For å koke opp vann til kaffe i en bønneboks som jeg setter rette på ovnen, bruker jeg 20 ml. Kjekk å ha i lomma når du er på tur og ønsker en kopp kaffe. Brennetid. 20 ml brenner i 6,30 minutter. Jeg fylte også ovnen helt full og da brant den i 11, 30 min. Merk! I kulde kan det være vanskelig å få rødsprit til å brenne. Ha en liten flaske i lomma, da går det grett Opptenning. Følg denne bruksanvisningen nøye og la aldri barn utføre dette. 1. Bruk gjerne en sprøyte og fyll på rødsprit gjennom fyllehullene 2. Bruk alltid et syltetøylokk fra store syltetøyglass. Skal du bruke lokk med mindre diameter må du bruke tynne bokser. 3. Ovnen skal alltid fyres opp fra lokket. Fyll litt rødsprit i lokket, sett ovnen på og tenn på rødspriten. 4. Etter noen sekunder antennes rødspriten inne i ovnen. Rødspriten begynner på koke og presses ut i mellomrommet mellom inner- og yttervegg og antennes i brennehullene. 5. Til å begynne med er flammen ganske høy, men jeg legger på en Euro, 2 cent (tilsvarende) over luftehullene, da roer flammene seg raskt. Bruk med bønneboks 6. Skal ovnen brukes i kvistbrenneren settes selvfølgelig det hele inn i ovnen før oppfyring. 7. Slukking. Blås kraftig rett ovenfra, hvis nødslukking bruk vann. 8. All rødsprit må fjernes før transport. Lykke til

Og det er den

Hestehjelp er notert, og så trenger jeg et vink 4 april

Takk til alle dere som har husket på meg, med likes, innlegg og PM. Det er ikke til å unnslå at denne tiden har vært ekstremt vanskelig, men det er godt å ikke føle seg helt alene. Hele tiden leter jeg etter løsninger og sist ut er å surre en støttebandasje rimelig stramt rundt kneet. Pr nå føles det ganske bra, så får tiden vise om det er bedring å sikt. Legger ved et virkelig inspirasjonsbilde. Jeg er på vei ned fra Holken i et skikkelig drittvær, en stund vurderte jeg å slå ler, men satte meg i stedet i ly bak en stein. Og så tok jeg min første selfie. Egentlig klafrer jeg ikke å sette de riktige ord på situasjonen, men det jeg følte: "Jo, til tross for at jeg var våt, kald, sliten, trett og sulten var jeg likevel i mitt rette element - jeg var lykkelig" Mvh Tom

Takk for hyggelig og oppmuntrende hilsen fra deg som vet hva dette dreier seg om.

Takk for oppmuntrende hilsen. Det jeg skrev lå meget langt inne å sende, ikke minst når jeg ser tilbake på Monsen, Birgit Skarstein som virkelig var ille ute, men kjempet seg frem. På den ene siden er det en inspirasjon, men egentlig hjelper det meg lite når hvert skritt er et smertehelvete. Og så henter jeg også inspirasjon fra minst et par her på Forumet som også er ute å kjøre når det gjelder smerter. Likevel, er jeg vel en evig optimist og klamrer meg til en som sa om meg da jeg lå nede for telling, jeg vet ikke for hvilken gang: "Du kommer deg visst alltid opp igjen". Og det skal jeg klare også denne gangen. Må bare endre litt på lystene og si til meg selv at livet består også av mer enn de lange turer.

Jeg kom sent hjem sist onsdag. Derfor lot jeg utstyret ligge i bilen og bare gikk inn og la meg til å sove. Neste dag pakket jeg ut og hengte alt fuktig til tørk, for så senere på dagen pakket jeg alt samme og la dem på plassene sine, i kommoden og oppe på hylla. Og så var alt klart for en ny tur, det var bare å ta frem den aktuelle pakklisten. Ta frem den aktuelle pakklisten- - - - . Men har det lenger noen hensikt? Dro jeg ikke rimelig optimistisk på tur tirsdag formiddag? Gledet meg som en unge til «en natt ved bålet» Til å slå opp gapahuken, sanke ved, fyre opp ligge å se inn i flammene, drikke kaffe osv, osv. Det var bare en hake ved det hele, Et kne som fremdeles ikke har lært å oppførte seg, halvannet år etter proteseoperasjonen. For egentlig var turen over etter 100 meter. Da burde jeg ha snudd. Noe jeg ikke gjorde, men truet meg frem enda en kilometer og etablerte leir, fyrte opp, kokte kaffe og stirret inn i flammene osv osv. Alt gikk bra helt til at jeg skulle reise meg--------. Jeg klarte det til slutt – men da var det bare å reise hjem – slukøret. -------------- Og nå sitter jeg og skriver, med gode frilufts minner på veggen, og alt utstyret klart – til hva-------. For – det er vel tvilsomt om jeg noen gang kommer tilbake til Hardangervidda. Håpet om en bedring fikk et skudd for baugen i går. En nerve ble skadet under operasjonen. Og den går det ikke an å reparere. Så må jeg i likhet med svært mange andre leve med smertene. Så får jeg nok en gang testet ut et motto: «Hvorfor ikke meg». Så det jeg egentlig planla med denne epistel var å takke for meg på Forumet ------------- Men heldigvis kom kreativiteten frem igjen. Kjøpte jeg meg ikke en liten gummibåt med en elektrisk motor i sommer? Med den kan jeg «motre» eller ro og finne meg en fin leirplass. Riktignok kan jeg bare glemme å sitte på bakken, men det finnes lette stoler som er ganske høye. Og tar jeg tiden til hjelp kommer jeg nok inn i Aktoen også. I tillegg kan jeg kanskje sykle – kunne det hvert fall i fjor sommer. Kjøpte jo en varetilhenger i fjor og var ganske god til å sykle – inntil jeg falt ned fra veggen og slo skulderen ut av ledd – og rev vekk det som var igjen av senefester i samme skulder. ------------ Men jeg har likevel en drøm: Dersom jeg blir erkjent erstatning fra Norsk pasientskade erstatning skal jeg leie meg en kløv og en ridehest og la meg transportere til Holken. Være der en uke for så å bli hentet igjen. --------------- Så inntil videre lever jeg i håpet. Likevel, det er mer enn et kne som bekymrer meg. Tiden. Den iler fort av sted, når man går mot de 77. Men ellers har jeg det bra. Hipp, hipp.

Bendikb. Der det noe slik du er ute etter? Ellers har jeg kuttet ut colaboxovnen og sår rødsprit direkte ned i hermetikkovnen. Men da må du sette det hele på en flat stein for ikke å antenne underlaget.

Flott turrapport @a_aa og jeg har kommunisert om dette emnet tidligere, og han har forært meg en slik ovn. Ellers om du ønsker å sett et kokekar direkte på en alkoholbrenner, lag deg en pepsican/pennycanstove. Du finner oppskriften på Youtube. Jeg lagde en "for morro skyld" tidligere i kveld og det tok meg under 10 minutter. For øvrig kan du bruke både Trangiaovnen og Colaboksovnen i kvistbrenneren din

Hei T. Topp rapport og for noen fine bilder.

Enklest å bruke alminnelig buksestrikk. På bildet har jeg i tilegg brukt en tynn tråd, men det er unødvendig. Syr fast den ene enden vrangborden på votten og trer så strikken innvendig i ermene . Tilpasser så lengden og syr strikken fast til den andre votten. Passer på at strikken er såpass stram at når jeg tar av meg vottene blir de trukket litt inn i ermene. Dermed unngår jeg å få snø i vottene når jeg tar dem av.

En lite positiv opplysende hilsen fra Spania. Men om du tror at noen av tingene på bildet har med frokosten å gjøre, så må jeg skuffe. Selv om det er litt kaffepulver igjen i glasset havner også den i samme søppelposen. Her blandes alt. Jeg tenker på oss og søppel. De fleste av oss bringer med oss søpla hjem fra fjellet, men her i et stort EUland går, som nevnt, alt i samme container. Riktig nok har de begynt med en forsiktig kildesortering her nede, men da jeg sjekket papirkontaineren var det like mye plast og restavfall der.