Tom42

Klokka er 0730. Jeg fyller en flaske med vann, setter meg i bilen om kjører ut til et sted jeg har vært før. Noe av hensikten er å trene opp balansen igjen, og stedet er sånn passe ullent, stilløst med mye vegetasjon. Men jeg måtte raskt lage meg en kjepp. Og så opplever jeg noe jeg, og flere med meg har opplevd mange ganger før. Jeg gjorde de samme veivalg som sist. For rett foran meg ser jeg en liten vedbit på bakken. Her hadde blikkboksovnen vært i aksjon for et par måneder siden. Det er en stille morgen. Solen skinner og regndråpene fra i går ligger som perler på liljekonvallbladene, og blader og blomst er så vakre der de står at jeg velger å la vær å plukke. Det er noe eget å rusle slik – uten noe bestemt mål, da får en bedre tid til å se seg om. En «grop» i fjellet viser seg å være mer enn en grop, for her har jegere fra «forna dar» bygd seg en ildstilling, eller kunne det ha vært en bogestilling? Et ildsted var også synlig. For øvrig en utrolig dårlig kombinasjon på et bilde. Men jeg var visst for opptatt av selve stillingen og glemte å ta med hvor fint den lå i terrenget. Og som jeg rusler videre kommer jeg til et mosegrodd lite steingjerde. Og igjen gikk tankene tilbake til en tid hvor de hadde god tid, og et godt naboskap. Eller kanskje ikke. Gjennom vegetasjonen kunne jeg nå skimte bilen, og om jeg hadde vært i tvil om retningen viste en maurtue meg retningen til syd. En vakker blomsterbukett dukker også opp, og jeg må ta enda et bilde, og som om ikke det var nok, plutselig hørte jeg advarende lyder fra en fugl. Kanskje jeg var for nær redet? Men hadde hun tittet inn i mitt indre hadde hun sett at jeg hadde fred i sinnet og var ingen trussel. Ingen spektakulær tur, ingen topper ble erobret, bare en stiløs kolle med liljekonvaller, einer, rogn, eik og furu. Men du verden, denne lille turen på en times tid gjorde godt. Og hva var vel bedre enn å vite at jeg ikke trengte å bekymre meg for bilnøklene. Klok av skade hang de trygd på en karabinkrok i sekkens lokklomme Og så var det frokost i heimen

Hjelp! Jeg kjøpte Romsdal jakke og bukse i dag. Skulle egentlig hatt nytt regntøy, men ble anbefalt denne istedet. Har aldri hatt et skalleplagg før. Kan jeg bruke dette permanent istetedet for Fjällrävenantrekket G 1000, jeg vanligvis bruker?

I snart 2 år har jeg vært ute av sirkulasjon, og det merkes på mange måter. Likevel, noe er i ferd med å endres, nå på lørdag og søndag var jeg på min første tur, med sekk på telt og sekk på 18 kg. Gikk 5, 5 km hver vei - uten smerter! Men så var det GPSen da. Riktignok tilhører den steinalderen, men jeg kjenner den og hvert fall kunne bruke den. Men da jeg slo den på nå så skjermbilde slik ut med målestokk 500 meter. Trenger tips! Og slik ser det ute med målestokk 5 km

Ring Brukås Sport i Bø, 35950675. Pressiser om du vil gå opp fra Jønnebu (Bø) eller fra Grimås (Seljord) Se for øvrig lenken her på FF: "Fisketur Lifjell" Der er begge oppturalternativene drøftet.

Klarer ikke å se om gassbrenneren har forvarmingsrør. Etter min, og mange andres mening er det et must i høyder over 1000 meter.

Et godt alternativ, som også jeg har prøvd ut, og som funker

Det er lite nytt, for egentlig presenterte jeg denne ovnen, MK IV; i oktober i fjor. Ovnen er en forstørrelse av min vanlige blikkboksovn, hvor tegningene er kjørte opp endel prosent på kopimaskinen. Hensikten er å ha en litt stor ovn, til mine "netter ved bålet", hvor jeg kunne bruke litt grøvere ved. Men som det så ofte gjør, ideene strømmer på, og jeg tenkte, hvorfor ikke lage en grillversjon. Dermed måtte jeg lage en dør, slik at grillkullet ikke falt ut. Og siden jeg "tilfeldigvis" hadde et par minihengsler liggende, var det vare å klippe til et metallstykke og klinke det hele fast. Og skal jeg kun fyre med ve er det bare å åpne døren Og skulle jeg få lyst til å grille med den vanlige ovnen, MK II, har jeg kun satt et metallstykke foran ileggsåpningen. I oktober testet jeg ut Den store MK IV med grov ved og den fungerte helt utmerket. Og det gjorde selvfølgelig også MK II. Her er kaffen kokt og ovnen er i "kosemodus". Grillristen lagde jeg først av gitteret fra en engangsgrill, men da jeg fant perforert titan på ebay kjøpte jeg et par små plater, som først fikk en omgang i peisen for å brenne vekk evt skadelige stoffer. Dessverre krever denne ovnen mye materialer, faktisk 2 stk 10 liter malingsspann, så det blir et nok med dette ene eksemplaret, skjønte jeg klarte ikke å dy meg, måtte lage en til til et barnebarn. Og vekten ble heller ikke avskrekkende 626 gram mot blikkboksovnens 184. Tviler vel på at det blir stor rift om ovnen, men jeg har vel tegninger liggende til et eksemplar eller to. Og selv om dette er lite nytt har jeg hvert fall hatt det mye morro på 1 mai, for ikke å snakke om at drømmen om et spesielt vann holdes ved like.

@Kristian J. Vabø. Enig med deg at det er best å gå opp fra Grimås. Egentlig er det vel bratt til å begynne med, for så å flate ut. Absolutt beste veien å gå med en 5 åring. Likevel har jeg gått mest opp fra Jønnebu og gått opp Aksladalen og tatt opp til Klokksteintjønna. Akkurat opp til K er det ganske bratt, men fra K og mot Holmen er det flere fine vann. Kanskje i tyngste laget for en liten gutt. Ellers er mitt mål Småholmen og Steinbua. Soveplass til 3. Nå er det noen år siden jeg var der, men Steinbua står åpen, hvert fall var det slik, og det er "førstemann til mølla" som gjelder, men så lenge det er plass ------. Er du heldig er det ved der. Ta med noen telys. Men det beste uansett tror jeg er å ringe til Brukås sport i Bø og spør etter Gjermund Gårå. Han kan Lifjell

@Memento mori. Så enig så enig. Det tok litt tid, men jeg lærte tilslutt. Måtte alltid innom Atrå landhandel før jeg svinget opp mot Kalhovd. Og der røk vektbudsjettet! Garantert! Moralen ble: Sekken ble ikke bare pakket før jeg forlot heimen, men den ble skikkelig lukket også. Da er det lettere å være hard mot seg selv, og kjøre forbi "godtebutikken".

Jeg vet det er snakk om telt, men jeg ble nyskjærrig på hvor og hva du skal i 4 - 5 måneder?

Godt valg til slutt

Lifestraw? Er det et vannrensesystem? Sjekket prisen og da må du ut med mange hundrelapper. Huff, om det hadde vært nødvendig hadde jeg vært dau for mange år siden. F eks har jeg vært så tørst at jeg har klemt ut vann av myr og drukket - men kanskje det er derfor jeg har blitt som jeg er.

Interessent. Hvis jeg ikke husker altfor feil var du en tilhenger av at den maten du spiser skal ha smak av den forrige? Så nå skjønner jeg hvorfor. Men på tur er det vel lite man blir eksponert for Zalo

Med forbehold om at jeg har forstått reglene riktig. Pr nå er det et generelt bålforbud som også rammer blikkboksovnen. Men dette forbudet er ikke absolutt. Det gjelder bare å bruke "hue", finne plasser som f eks i strandkanten. Ellers kan det fyres opp etter regn som opplagt har gjort grunnen våt. men innføres det et absolutt bålforbud betyr det at all bruk av åpen ild er forbudt.

Ja, det var det da. to problemer: Et altfor vondt kne som ble operert nesten straks jeg kom hjem, og så var det altfor varmt. 27 - 29 varmegrader. Dermed holdt jeg meg i ro på dagtid og gikk sen kveld, og tidlig morgen. Snøbreene var ofte vanskelig å forsere. Det tæret på kreftene når jeg gikk gjennom til skrittet. Det gjorde ikke saken noe bedre at det var såpass flatt slik at jeg så altfor langt frem. Og jeg som hater å gå på vei. Men veien var lett å gå på, bortsett fra snøbreene, så er du i rimelig bra form burde 30 km ikke ta altfor lang tid. Men bekkene var store og strie! Planlegg nøye så du slipper å forsere mer enn nødvendig. Geitvassbekken er stor der hvor stien krysser den. Men lenger oppe er den ganske smal så er du flink til å kaste utstyret over og like flink til å hoppe så er det mulig å komme tørrskodd over.

Gikk fra Solheimsulen og inn til Geitvassdalen i slutten av mai 2017. Fulgte Store Nordmannsslepa. Mye løs snø som var vanskelig å forsere. mange vann var også islagte. Men det er jo perfekte forhold for tidligfiske. Men bekkene er meget flomstore. Måtte gå over Geitvassbekken og vadet helt skrittet i iskaldt vann

Et fint naturprodukt er den mosen som vokser på fuktige steder, den med lange tråder. Såvidt jeg vet inneholder den også antibakterielle virkestoffer. Den bruker jeg som et "all over produkt". Jeg har brukt denne mosen i mange år både til oppvask (sammen med Zalo), til håndvask og som "toalettpapir". Tørr og ren i en operasjon. Og når jeg skal gå mer alvorlig til verks har jeg med disse løvtynne såpeflakene som jeg kjøper for en femtilapp.

12 mai 2017 skrev jeg en artikkel om tørking av mat: "Å - det smakte bra". Kikk litt på den og se at du kan komme både lett og billig avgårde med mat du tørker selv. "Tørkeskapet" kan være så enkelt som mors stekeovn. Still inn termostaten på 50 grader og ha døren litt på gløtt. Vær klar over at løk lukter ganske "godt" i tørkeprosessen". Det eneste jeg ikke har fått til å tørke er poteter, men hva gjør det når vi har potetmos.

@Sondre.S :Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal gå for rødsprit- eller gassbrenner. Hva tar mest plass/vekt til en fjorten dagers tur? Og da kan jeg ikke denne gange heller dy meg: Denne duger for turen din. 170 gram. En veteran på Hardangervidda. Ved finner du over alt selv i stor høyde, men kanskje ikke på Gaustadtoppen. Men på resten av turen din, antar at du tar båt til Mogen og går derfra til Dyranut, er det ikke noe problem å finne ved. Ei heller om det høljer ned. Tørr einer er alltid tørr. Med denne gassbrenneren fra Trangias stormkjøkken, har du nok back up

Sitat: Mesteparten av utstyret mitt er veldig light-weight. Teltet, for eksempel, er ikke mer enn 2,3 kg. Jeg vil heller si det tilhører "heavy-weight" Skal du satse på light weight bør du nok ned minst 800 gram, selv om de letteste ofte de de som tåler minst, særlig bunnduken. Multitool? Hva skal du med en slik på HV? Svamp? Mose er mer enn bra nok Feltrasjoner? Forsvarets eller Real?

Trenger tips til max 5 fluer for bruk i Femundselva i juli/august

Støtter alt det som @a_aaskriver, og vil spesielt nevne forvarmingsrøret. Jeg dro en gang i august på Hardangervidda med en lett gassbrenner primus. Men da jeg fyrte den opp, høyde over havet var ca 1200 meter, fikk jeg nesten ikke noe effekt ut av den. Klagde min nød til en forbipasserende og fikk svar: "Skaff deg brenner med forvarmingsrør. Dermed var det problemet løst.

Vedfyring, gratis og kun 170 gr vekt. Bruk over 30 døgn på Hardangervidda, kun med ved

Ide nr 39 fungerer ennå etter en uke, men ikke uten bivirkninger. Jeg fryser. Likevel, velger jeg det -for til nå har jeg gått ganske langt hver dag, og funker det "blinker det i det fjerne"

Denne har jeg brukt jevnlig i over 30 år men så har den alltid hatt en beskytter "på seg" som også benyttes til å holde liv i et gjenstridig bål. Og for det tredje mine stekepanner har jeg alltid brukt mine hjemmelagede trestekespader. Stekepannen har vært benyttet på bål og primus.