Tom42

Bakepulver! Søk på bakepulver på nettet og se hvilket fantastisk produkt det er. I syden får jeg store hevelser. Blander bakepulver og vann til en tykk grøt. Smør det på og når det er tørkt kan overskytende børsts vekk. Og med det samme, bakepulver fjerner lukt. Skulle ha med litt olje på en liten flaske som opprinnelig var for pulverkaffe. Etter kort tid var kaffelukten borte.

Øst -vest?

Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse. Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse. Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt. Alt var som det pleide. Enda engang: sekken var altfor tung. Men for meg ble det likevel en mega opplevelse. I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter. Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen. Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest. Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda. Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei. men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort. Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa. Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om. Jo, alt var som det pleide. Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader. Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret. Og 1000 myggstikk. Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med: «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken». Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til. Så ca 10 august: Nok en gang: «Holken, here I come»

Ja, jeg har tatt en sjefsavgjørelse, jeg drar i morgen.

Alt er i boks. Sekken er pakket, Sykkelen har fått nye dekk. Tilhengeren er i orden. Og i morgen tidlig kl 0700 setter jeg meg i bilen og kjører til området ved Trondsbu på Hardangervidda vest. MEN så var det temperaturen da som kan ødelegge det hele, fordi gjennomsnittstemperaturen i 1200 meters høyde er over 20 grader i snitt de neste 7 dagene. Og da frykter jeg at fisken går på dypet og bare står og sturer. Og nå slites jeg mellom lyst og fornuft, og det er ikke til å komme bort i fra at forløbig leder lysten 1 - 0. Men det er gørrlangt å kjøre. Og så spør jeg: Hva mener du, hva er din erfaring? Håper på svar - ganske fort.

Krans: Et smart "gammelt" triks. Nå er jeg ingen slukfisker, men jeg har hatt (en viss) suksess med to andre gamle triks. Det ene er å fysisk endre vinklen - gå noen meter opp eller nedover. Det andre er å "skyte" sluken løs, kort og godt ved ta tak i senen og stramme så mye en tør, for så å slippe. Det er også viktig etter slik hendelser, å kutte en halv meter av senen og knyte en ny knute. Dette fordi senen kan ha blitt svekket av å gnisse på en stein, og/eller knuten er blitt svekket.

Takk for godt svar. Jeg har også sett på: Garmin oregon 300 garmin Gpsmaps 64 World wide Garmin Touch 35 Har kartene: H vidda, Oslo, Skien og Kristiansand. Har i "alle" år hatt Garmin Colorado, men den begynner å svikte. Det jeg trenger er en enkel GPS, meget enkel, som kun har det essensielle

Garmin GPSMAP 64 Worldwide Jeg må fornye meg når det gjelder GPS. Er denne noe å satse på, Kan jag laatei nn kartene mine. Trenger svar fortere enn svint

Sjekk denne! "Å - det smakte bra" Av Tom42, Mai 12, 2017 In Mat på tur Legg til nøkkelord Svar i emnet Ignorer dette emnet Start nytt emne

Ringte Trondsbu i dag og de opplyser at "veien" er en traktorslepe. Dermed bortfaller sykkelprosjektet.

Det er nå to år siden jeg var på Hardngervidda. En kneoperasjon som gikk endel galt, forårsaket så mye smerter at jeg ikke kunne gå ut over 300 meter. En nerve er skadet og jeg er erklært 15% invalid. Men drømmen om Vidda - den lever - og lever. Den mest realistiske måten for meg for å komme på Hardangervidda er å sykle. Har ennå ikke helt kansllert Vikbekkfjellet, men det realistiske er nok å dra på Vestvidda og sykle fra Trondsbu og innover ca 15 kilometer. Driver og trener hver dag, med damesykkel og tilhenger som veier inkl nyttelast ca 40 kg, og sykler uten særlige problemer 10 km Men en ting er å sykle på asfalt, noe helt annet er det samme på grusvei. Testet dette ut i dag, og ble litt betenkt med sykkel uten demping. Derefor er det noen som kan tenke seg å låne/leie ut en passende elsykkel ca 1 augus og en uke fremover. Sykkelen skal kun brukes på transportetappen.

Om jeg tar et dypdykk i utstyrshaugen finner jeg sikkert enda en Spork, eller hva det nå heter. Men om jeg finner et eksemplar havner det raskt i søppeøcontaineren med grått lokk. I tillegg har jeg hatt flotte stålbestikk og til og med titan, men det er og blir plast for meg. Ofte spiser jeg rett av stekepanne eller kjele, og skraper kokekaret rent uten at det skader nonstickbelegget. Men så bruker jeg bestikket kun til å spise med. Til steking og koking benytter jeg kun mine hjemmelagde stekespader og røresleiv.

Hei. Sara. Jeg vet ikke hvor du skal, men uansett vil jeg ønske deg god tur.

Gode poeng. Dette skal jeg sjekke ut.

I Villmarksliv nr 5/19skriver randulf Valle om pakking av sekk, og ett punkt heter "Fordel vekta riktig". Der kan vi lese at de tyngste tingen bør plasseres hlyt i sekken og inn mot ryggen. Men i de to neste punktene står det bl a: "Enda bedre er det å fordele lasten mellom bryst og rygg. Ved å bære noe av lsten festet til ryggsekkens brystreimer, blir sekken bedre balansert, og du bruker mindre energi på å holde ryggen rette, og vitenskaplige studier har vist at oksygenforbruket reduseres med ca 5% ved å gjøre dette". Så hvorfor ikke prøve. Jeg tok en veske, fjernet bæreeremmen og sydde på to webremmer på siden2 og festet en karabinkrok i hver rem. Festet to stk nøkkelringer på bæreremmene, slik at jeg klipset vesken på. og slik ser det ut med sekk på. Så gjenstår det bare om jeg får satt dette ut i praksis. Skulle egentlig dratt i morgen, men så har kneet slått seg vrangt igjen. Etter tre måneders opptur. Snakk om nedtur. Kontaktet en akupuntør og startet i dag på en intensiv behandling. Om hun klarer å gjenopprette gjenstår å se, men er jeg heldig drar jeg ca 1 august. Ennå er Vikbekkfjellet førstevalget, med området ved Tinnhylen som alternativ.

Som å høre meg selv!

Hvor langt er det å kjøre fra Tønsberg Hvordan er veien fra Trondsbu til Byen?

Det gleder meg virkelig at en så erfaren friluftsmann som @Espen Ørudfronter kvistbrenneren, og da tillater jeg meg nok en gang å skrive om dens fortreffeligheter. Og om noen skulle tenke at dette skal handle om meg og min konstruksjon tar de helt feil, men det jeg ønsker er å inspirere, nok en gang, hvilken ressurs en kvistbrenner er, som stort sett veier under 200 gram. Og ikke minst fronte hvilke ressurser som bare ligger der og venter på å bli brukt. Og de er gratis, og du sparer rygge for minst 2 kg, i form at en bråkete brenner og og et par liter drivstoff. Og for ordens skyld: Jeg vet at jeg har skrevet om dette emnet tidligere. KVISTBRENNERENS FORTREFFELIGHETER. Motforestillingene kan være mange. Hvordan finne ved på høyfjellet? Heller ikke jeg "fant" ved, før jeg begynte å tenke i andre baner. Det tar lang til å sanke! Ikke om du planlegger litt. Før du kommer til neste leirplass, ta frem en lite tau og sank. Og før du drar videre ta med litt i sekken. Men når regnet høljer ned? Tørr ved finnes uansett! Tørr ved i denne forbindelse er greiner og kvister. ellet trær, for den saks skyld, som har tørket på rot og som har mistet barken, hvert fall det meste. Jeg har kommet til lægere på Hardangervidda hvor det er kjørt inn tørrgran på vinteren og som ligger uten skydd på utsiden. Den er fremdeles knusktørr, det er bare å sage kløve - og tenne opp. Eller her hvor jeg har mitt hemmelige vedlager fra 2006. Tørr ved kjennetegnes best ved at den har en glinsende patina (hinne). Bruker denn som dubbingnål, så drømmer jeg litt også Om denne er litt fuktig kan du skrape litt i overflaten, og brekker du sakte får du fine opptenningsstrimler. Men å dra uten backup er uforsvarlig: - en gassbrenner og en liten gassboks er alltid med ! I min kvistbrenner har jeg boret et 8 mm hull i senter. Der plasserer jeg Trangias/Magasinets gassbrenner (med forvarmingsbøyle!) som opprinnelig er designet for stormkjøkknet. Om det ikke følger mutter med brenneren går det sikkert an å bestille en slik, for fingjengene er så spesille at selv en meget renomert maskinforretning ikke hadde slike. Men bare kjøp et par muttere med fingjenger og "tru" den på. Godset i brenneren er messing så det gikk fint. NB! Pass på å skru både på og av på et sted hvor du finner mutteren igjen om du mister den. Apropos gass. I løpet av 2014 - 2017, ca 35 døgn på Hardangervidda har jeg kun brukt gass en gang, men da var jeg så ille ute på siste turen at jeg hele natten vurderte på trykke på HELP knappen på SPOTen. - en billigere variant er Colaboksovnen, eller rødspritbrenneren til Trangia. Lett og lage av to colabokser . - eller den aller enkleste rødspritbrenneren - laget av en barberskumboks. Med denne eller colaboksovnen kan du koke en koppkaffe bare ved å sette kjelen direkte på ovnen. Og nå til slutt - hvert fall nesten til slutt - har jeg spart det beste! Toppen av nyetelse - hvert fall for meg er å ligge ved et bål i mørket og se drømmende inn i flammene. For nærmere et bål kommer du ikke!! Å gjøre opp bål på høyfjellet er ikke allid like lett, og ofte får du ikke plassert det der du vil. Og et bål setter merke i naturen. Ved å sette kvistbrennern på en flat stein kan du flytte den dit du vil, og hva er ved bedre enn å kjenne varmen fra et bål tine en frøsen kropp. Og om du ønsker å bruke kvistbrenneren i innerteltet så til gass, fyr opp utendørs, og når du har kontroll på flammen, ta med den flate steinen og ovnen inn. Imidlertid og NB, NB! Vær oppmerksom på kullos, særlig om du også koker. Og til slutt. Tenk om jeg noen gang fikk oppleve å se en mann bytte ut sitt kjære stormkjøkken: @Bjarne H.S. Og helt til slutt - jeg lover: Følger YR med argusøyne. Ennå er nordvesten den fremtredende vindretingen, men så snart den ikke lenger er den dominerende - drar jeg til mitt elskede- - - - - .

Kommer til å dra opp til Mår og Synken og gå innover mot Holken, egentlig snarest. Men Yr melder for det meste NV og etter min erfardet bare dynamitt som gjelder om man ønsker å få fisk. Men det jeg lurer på er snøforholdene?

Er ikke helt sikker på hva du mener med påstanden. Jo, jeg er gammel, stiv og støl, men fruen er ennå fornøyd.

Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet. Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå. Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen. Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne. Ikke rart jeg smiler bredt.

Vil helst kjøpe over disk. Akkurat dette var viktig for meg også. På Oslo Sportslager praktiserer de dette, og en ting til - kanskje det viktigste. De hadde plass inne til å slå opp teltet. Og glad kunne jeg der og da konstatere at Hillebergs Akto var akkurat stort nok for meg, hund og sekk inne i teltet. Så vandret jeg ut 1,5 kg tyngre og med kontoen 5000 kroner lettere (2005). Og siden har vi trofast holdt sammen, riktignok ikke med samme hunden,. Det som, hvert fall var, Hillebergs store force var kvaliteten. Jeg har slått opp teltet på mange underlag, og da jeg i fjor tok en generalsjekk av bunnduken, fant jeg bare noen få knappenålsstore hull, som effektivt ble tettet med Og nå venter Hardangervidda.

Jeg ringte til Fjellsport og de gav meg rabattkoden direkte

Det er ikke til å tro. For nesten to måneder siden var jeg i ferd med å gi opp håpet om noen gang å kunne gå igjen, hvert fall over 300 meter. men jeg har det faktisk skriftlig utsagnet: "Du kommer alltid tilbake". Og det har ringt i ørene mine i snart 2 år. Jeg har siden operasjonen i kneet forsøkt en mengde triks, nerveoperasjon, smerteplaster, TENS, strøm, men alt har vært mislykket. . Men den 5 april ble starten på noe nytt, skjønt jeg gjorde ikke noe annet den kvelden enn så mange ganger før; jeg la på en kuldepakning på kneet i det jeg gikk til ro. Og våknet smertefri! Hum. Hum. Så dukket ide nr ?? opp: "Om kuldepakningen virket om natten, hvorfor ikke gå med den om dagen også". Og dermed var jeg i gang igjen. Riktignok gled den glatte gelpakningen, men hva har man symaskin til? Og da hold den seg på plass. Til å begynne med byttet jeg til ny kald pakning, men snart oppdaget jeg at det spilte ingen rolle om den var kald eller varm. Men det som spilte en rolle var at å gå uten var å be om bråk. Ja, selv i hvilemodus uten pakning kom smertene tilbake. Så stort sett er den på plass 24/7, med noen hvilepauser Så begynte jeg å gå. Akkurat dette var ikke noe nytt, men det som var nytt nå var at dette synes å vare. Til å begynne med tok jeg et med ro for det tok sin tid å få en 77 års kropp igang igjen, etter praktisk talt 2 års inaktivitet. Jeg pustet som en hval etter 500 meter, men gradvis økte jeg marsjen til et par km, og fylte sekken med flere og flere brusflasker med vann., Og så kom 18 mai! Nå eller aldri. Pakket sekken, 18 kg og dro på tur. 6.3 km x 2. Klarte ikke å dy meg. 22 mai Ikke til å tro. Joda smertene de sier innimellom "vi er der", men nå tror jeg jeg er i gang. Legene tror ikke det de ser, og de prøver ikke engang å spekulere på hva som skjer. Men det må ha noe med trykk på akupunkturpunktene å gjøre. Og nå er jeg igang. Skal til Engerdal 10 juni, til Femundselva. Med sekk og Aktoen. Har vært ferdig pakket i et par uker nå. Gleder meg som en unge. Det som skal tørkes, 5318 gram er er allerede redusert til 1047 gram Og Hardangervidda blinker i øynene mine. Så er det store spørsmålet: "Blir det nok en nedtur"? Det aner jeg selvsagt ikke, men inntil så eventuelt skjer, nyter jeg hvert sekund. Skal en gang i høst til utprøving av en ryggmargsstimulator, og virker den blir den operert inn under huden. men jeg får ta en ting ad gangen. Men å gå med den store "kladasjen" på kneet er jeg blitt så vant til.