Tom42

Endelig et vettugt svar. Samtidig må jeg innrømme at jeg trodde lenken var en spøk, og har nok ikke lest den så veldig godt. men nå har jeg skjønt at dette er blodig alvor for noen. Og vil man at andre skal respektere mine meninger, må en også respektere andre - og være fullstendig uenig. På den andre siden forundrer det meg at moderator ikke snart ter denne lenken av luften. Vi beveger oss vel en smule, for å si det mildt langt på utsiden av hva vi så mange ganger har prøvd å definere som friluftsliv. Ref lenken "Hva er friluftsliv"

Dag G - Evje, on 23 Apr 2013 - 04:50, said: Svar på taptannonse i VG. "Mr Bigfoot: Ja, sånn kan det "gå". Den fylla, den fylla, men om du leser dette og henvend deg til Dag G, Evje på telefon 420615, så vet han vet hvor du mistet støvelen din". Jo, Bigfoot lever. Her har han mistet sin venstre støvel

Elegant sarkasme. Jeg er målløs - og det er sjeldent.. Toppkarakter. Pling på glasset, som på Nytt på nytt.

Hvor befinner jeg meg på en skala fra 1 - 10?

Det var en god ide om det tar lang tid på Theatercafeen. Kelnerene kommer nok ilene til når jeg fyrer opp omnifuelen og brenner hull i duken.

Takk for hilsen. Fort og fort? Ifølge min optiker, som stadig reparerer brillene mine, tilhører jeg kategorien "viltre unger og uvørne mannfolk" Det er dessverre ikke første gangen jeg ryker sener. Det tok vinter og vår før høyre skulder ble "fit for fight" igjen. Men er jeg heldig vil MR forhåpentlig vise at det ikke er totalruptur

Tidligere i vinter, falt på isen, og slo bakhodet og venstre skulder. Jeg trodde det hadde gått bra, men i den senere tid gjenkjente jeg symptonene fra 2009. Joda de var riktige den gang røk to sener i høyre skulder. Nå ser dt ut som minst en sene er røket. Det blir klart ved MR som jeg skal ta om en måned!! Her går det unna. Og deretter blir det operasjon. Og smertene? De ser du av tidspunktet jeg svarer. Den eneste smertefrie posisjonen er å stå og la armen henge rett ned, ellers er smertene nærmest uutholdelige. Så nå traver jeg oppe, sitter litt og stirrer inn i peisvarmen, glipper ,med øynene, og skal prøve å sove litt - i en stol. Hvordan tur og fiskesesongen blir utover vet jeg ikke, men det jeg vet er at rekonvalensen er langvarig. Så får jeg kose meg med Forumet og oppfordrer noen å legge ut fiskevideoer. Pakklisten skal også få en omgang. Her forleden reduserte jeg kontantbeholdningen med 100 kroner. Et gram her og ett der. Ellers blire det vel å spille "vær glad leken", og være eplekjekk og sier "jeg har det bare bra".

Legevakta.

For noen år siden tok jeg opp dette med paraply på det forrige nettet Friluftsliv? Det satte i gang virkelig diskusjon. Hva mener Forumet i dag. Personlig synes jeg det er en god i de, ikke minst når du "må" midt på natten i regnvær. Off Topic: I samme åndedrag kom dette forumet, så langt jeg kunne bedømme, fullstendig ut av kontroll, med heftige personangrep. Det var derfor flere sa takk for seg, Saldalskamelen og Lars Petter, Jevnaker var viktige bidragsytere som jeg savner.

Jeg hadde dødd av skrekk ved første sving til høyre.

Hei igjen Elisabeth. Ta og les innlegget mitt en gang til. Det er mulig at jeg ikke har vært presis nok, men den situasjonen jeg beskriver er ikke slike som din, men en travel familie som ikke burde ha hund. Jeg hadde også håpet at måten jeg skriver på viser at jeg regner meg over gjennomsnittet når det gjelder hundvelferd (les gjerne dyr). Takk likevel for at du aksepterer min mening, selv om du ikke er enig. Mvh torø Ps. Jeg har ikke lenger hund, tre ganger hos dyrlegen, tre ganger å spørre "er den dør nå" holder.

Har ombestemt meg. Skriv så mye som mulig og legg gjerne ved bilder, så får jeg leve gjennom dem - enn så lenge

Jeg visste godt at jeg ba om "bråk" når jeg skrev som jeg gjorde, men det er fremdeles min mening. Nå skal ikke jeg være snerpete, men når du sier: "er vel å ta for hardi" så er du vel litt enig? Likevel er det ikke til å komme bort i fra at en hund er et flokkdyr, og et flokkdyr liker mest av alt å være sammen med flokken, lese eieren. Om du ikke insisterer på at jeg skal utdype dette mer anser jeg meg ferdig med diskusjonen. Og når det er sagt høres det ut som om du har et godt opplegg for hunden din. Mvh torø

Mine turer i dag: 25 turer mellom Kjernåsveien og Kolbergveien. Ser ikke sjøen en gang. Tar 2 min med bil og henger med flyttelass. Og når jeg er ferdig med flyttingen er det bare å begynne på båten, og da er sjøørretfisket over. Ja, ja. Vennligst blokker min side de neste 5 ukene hvis du skal skrive mer om sjøørret og fiske. Dette gjelder alle!!

"Jo, mer jeg ser til mennesker, jo mer elsker jeg min hund"! En hund er alltid like glad i deg. Er du trist og lei, trøster hunden deg. Og du er aldri alene. Ser at der hundevante, men dere har også et problem ved valg av hund. Men generelt, når dere ønsker dere en hund, tror jeg ikke at rasespørsmålet er det første dere bør ta. Om dere leser de mange spørsmål her på Forumet hvor vi stiller spørsmål om hvilket telt, støvler, primus, sovepose osv så spriker svarene i alle retninger. På den andre siden om de spriker har jeg hatt stor nytte av dem likevel, fordi jeg får input om ting jeg ikke har tenkt på. Om jeg skal våge å hive meg på anbefalinger ville jeg starte slik: Har dere tenkt dere godt om? Er dere villige til å gå tur når hunden må ut, midt i dagsrevyen, eller du ser på den filmen. Den vil ut når du har fest, og mange kan bare glemme å gå bort på nyttårsaften, og der i det hel tatt blir bedt bort pga alle de vakre hjemmene. Tenk også mer enn nøye over: Vil huset være tomt for folk f eks på dagtid er det dyreplageri for et flokkdyr å være alene. Vurder også hvordan det er å være småbarrnsforeldre i dag. Dere kommer hjem og har dårlig tid fordi en skal på fotballtrening, en annen spiller håndball. Så er det full fart med middag, deretter å kjøre den ene på fotball og den andre på musikken, og om en time senere skal de håpfulle hentes igjen. Og hjemme sitter en hund som så gjerne skulle ha vært ute på en lang tur. Jeg mener at disse spørsmålene er så viktige at "hvilken hund" ikke burde være tema ennå. Husk også at dere skal ha hunden i 8 - 12 år, og at masete barn: "vi skal passe den" ikke holder. De gjør det ikke likevel. Ta dere også tid til å lese mitt innlegg i Hund og friluftsliv: "Min hund skal ut på sin siste reis". Om dere fortsatt vil ha hund så er det flott. Det neste jeg vil foreslå er å lage et skjema Det ene arket skal ha tittelen: Ufavikelige krav. Det andre: Ønsklige krav. Det som er kjekt med et slik skjema er at om dere under Ufavikelige krav setter: Er noen i familien allergiske mot dyr, og svare et ja, så er det unødvendig å fortsette diskusjonen. Kanskje like viktig; er det allergi hos deres venner, er dere velkomne til slekt og venner med hund. Så er det ønskelige krav: Stor,liten, ikke bjeffe, lett å dressere, lang/kort pels, røyting. tispe og løpetid, hanhund alltid løpetid, ferier i utlandet, hundepass osv. Så er det bare å telle svarene tilslutt og se om de positive svarene har f eks 2/3 overvekt. Om dere nå har kommet frem til at: "Vi skal ha hund" er det fremdeles lurt å stille noen spørsmål før type og rase kommer opp. Type hund: Ønsker dere en hund som "ingen er redd for" ekskluderes allerede her mange. Husk likevel at uansett hvor snill den er vil du møte andre som er redde, og da er det en tåpelig argumentasjon å si "Den er så snill så". Kanskje et nå er det rette tidspunktet å avsløre min favoritt og hvorfor? For mange år siden svarte vi på en annonse fra Blindeforbundet om å være forvert. Og inn i livet vårt kom Labardoren Bosse - og tok oss med storm. Det var trist å lever den fra oss, men en stor glede å se han i aksjon med en blind. Altså er det god grunn kanskje ta en prat nettop med Blindeforbundets kennel og spørre om hvorfor akkurat Labrador, krysning Labrador - Golden eller kongepuddel. Det er opplagt at disse må ha mange sosiale kvaliteter. Mine to Labradorertisper var myke med store personligheter. Uni den første hatet enhver for for bånd. Når hun skulle ha på seg kløva la hun seg på ryggen, og når hun først hadde fått den på under mye latter presterte hun å dra venstre bakben etter seg. Men når alle ritualene var unnagjort gikk hun fint, likevel da vi tok en pust i bakken demonstrerte hun hvor utrolig godt det var. Shalka ville vær venn med alle, og hennes stor sorg var at hun og nabokatten ikke ble bedre venner enn 1 meters avstand. En kvalitet som begge hadde var at de ikke brydde seg om sau. Ble sauen for innpåsliten jaget Uni dem 10 meter unna teltet, og ferdig med det. Shalka den flegmatiske brød seg ikke i det hele tatt. Tro meg. Jeg har besvart alle spørsmålene og flere til - og kom hjem med hund - to ganger. Håper dette er til noe hjelp - og lykke til.

Lars Monsen har skrevet en bok som heter 90 dager på Loffen i Børgefjell?. Der burde du få endel tips. Bl a har han med seg 3 underbukser, som etter en lang og tro tjeneste ble ofret på bålet. Håper han satt i riktig vindretning.

Jo, jeg skjønte det, men hva med dusøren?

Nå må du ikke glemme å gi oss referat. Forresten har du våget å vise kona denne lenken?

Svar på taptannonse i VG. "Mr Bigfoot: Ja, sånn kan det "gå". Den fylla, den fylla, men om du leser dette og henvend deg til Dag G, Evje på telefon 420615, så vet han vet hvor du mistet støvelen din".

Tilgitt!

Jeg kjøper også en gjerne under forutsetning at den går på miljøbensin. Liker ikke benzendamp.

Jeg har bare 2 telt og 6 primuser, skulle gjerne hatt to telt til og et par, tre, fire, fem primuser. Hva jeg skal med dem? Kjekt å ha.

Friluftsliv for meg er å tenke: Hvis du har lyst Tom, legg deg ned i lyngen. Og så gjør jeg det - lenge.

Hjelp! Vi har kjøpt oss hus og holder på å flytte. Ikke får jeg tid til å pusse båt, og ikke komme på tur. Får knapt tid til å lese Forumet. Men jeg fikk uventet hjelp. Vi fikk overnattingsgjester midt i rotet, og da hadde vi ikke noe valg, min fru hustruen og jeg overlot ektesengen til dem og inntok sofaen i hver vår sovepose. Hvilken herlig overraskelse!! Posen luktet ennå god av bål fra sist "natt ved bålet tur". For en herlig lukt - selv midt i stua. Natten var reddet.

Var på loppemarket i 2011 og kjøpte en nesten ubrukt Norrøna Beito 3000 90 liter pakkrammesekk. Den gav jeg til sønnen min. I fjor var jeg på samme loppemarked, og hva fant jeg, jo en sekk kliss maken til den forrige. Den fikk et barnebarn. I år stakk jeg også innom, og hva fant jeg? Ikke en beito 3000, men en Norrøna Storsmelden på 50 liter. Sikkert gammel, men i god stand og knallgod å han på ryggen. Kanskje jeg er så heldig å beholde den selv. Det eneste skår i gleden var at jeg i 2011 og 12 betalte kr 30,- for hver, mens i år måtte jeg ut med kr 50,- for en mindre sekk. Mine argumenter om 90 lites sekkene for kr 30, og så måtte jeg betale kr 50,- for en 50 liters, bare prellet av på selgeren. Griskt kaller jeg slikt.