Tom42

Jeg skjønner bildet ditt, men om det skulle skje meg håper jeg det skjer ved bilen etter endt tur. Av praktiske årsaker, ingen leteaksjon f eks. En opplevelse jeg stadig tenker på skjedde en kveld oppover Oksladalen på Lifjell. Foran meg går en mann som jeg etter hvert tar igjen. På fjellmanns vis slo vi av en liten prat og mønstre nok hverandre litt også. Min tur uniform var korrekt, utstyret likeså. Men hva med han? Gummistøvler! og bambus. Og jeg kunne ikke dy meg jeg måtte spørre: Hvor gammel er du? 78!! Og jeg tenkte - og jublet litt innvendig: "Du har enda en time opp til Kloksteintjønna i rolig gang. Og jeg forestilte meg det videre forløpet. Han tok livet med ro, slår opp teltet, fyrer opp gammelprimusen, trer på en marktugge og harver opp kveldsmaten. Og jeg tenkte videre: Om jeg gjør som han - kanskje jeg også har 15 gode år på fjellet i vente. Om jeg tar livet med ro - og ikke stresser. Jeg gikk litt lenger en han, men vi hadde det samme ritualet; jeg slo opp mitt lille Akto, fyrer opp omnifuelen, og tar fram fluestanga. Og kanskje klarte jeg klarer å overliste et par ørreter det husker jeg ikke, men jeg hadde da mat, og kunne slange meg trett, mett og lykkelig utenfor teltet, vifte vekk et par innpåslitne mygg, og se på Uni som koser seg med et griseøre Det er 7 år siden dette hente, og skjønt uhellet var ute for en stund siden på en islagt bygate, håper jeg at en operasjon skal gjøre susen, og siden jeg er i det romantiske hjørnet, kanskje blir jeg tatt igjen av en ungdom som kan gjøre de samme refleksjoner som meg. Bare for ordens skyld. Et hjertesukk fra min optiker en gang jeg kom med nok et par ødelagte briller: "Tom du tilhører kategorien viltre unger og uvørne menn". Og for å minne om at jeg er litt av en macomann. Og om en time skal jeg ta en råsjanse: Ut å kjøre bil. Og skulle uhellet være ute - var det til sykehuset jeg skulle likevel. På røntgen.

Nydelig og elegant skrevet - smerten ligger der som et bakteppe, men overskygger ikke erfaringer, og naturens skjønnhet og detaljer.

Takk for at du deler innholdet - av Koppen. Du burde snart hete Kruset

Mange ganger i forskjellige tråder kommer vi inn på områder som kan virke som en avsporing, men som er høyst relevant i debatten. I den forbindelse har jeg oppfordret bidragsytere til å ta slike "avsporinger" opp som eget emnet under en annen post. Slik hender også i lenken: "Er min førstehjelpspakke grei"? Som hovedsak er det flott å få innspill og tips om hva førstehjelpspakken bør inneholde, men viktigere er det som flere kommer inn på - å ikke få bruk for innholdet. Siden jeg for det meste går alene, skjønt man er ikke alene med hund, er mitt motto på tur: "Jeg går defensivt"! Dette betyr, som jeg har nevnt flere ganger her på nettet, at jeg aldri tar en sjanse. Vurderer jeg bekken litt for bred til å hoppe over, krysser jeg den ikke før jeg finner et egnet sted. Likevel, om man er aldri så forsiktig kan et uhell alltid skje, og om jeg likevel skulle gli, falle og omkomme, så vet min kone at det skyltes et uhell, og ikke et produkt av overmot. Om du synes at å kalle lenken "Å gå defensivt" kun gir assosiasjoner på selve marsjen, kom gjerne med et bedre forslag, men for meg fanger det hele turen, som å slå leir i tide, forsiktig omgang med primusen, uansett vær alltid å ha et undertøy sett tørt osv. Håper at flere melder seg på her og sier sin mening, slik at vi kan skape en "holdningskampanje", og kanskje endre uttrykket: Å gå defensivt til : "Det er dumt å ta sjanser".

Jeg må bare spørre: Hva mener du med steialdermat? Mener du det bokstavelig eller er det en metafor?

Ikke noe problem for meg heller, men jeg er dessverre miljøskadd. Det viktigste er at vi er i stand til å hjelpe.

Lommespeil - kan også brukes til å signalisere med - i solskinn. - og om uhellet er ute i mørket er et lite speil, eller displayet på mobil/GPS til stor hjelp bl a for redningshelikopter.

Stormåsen berører et viktig og kanskje livreddende punkt hentet fra Forsvaret om enkeltmannspakkas plass. I venstre brystlomme! Dersom en er såret skal den skadedes EP brukes (buddy bubby care). Din er din om andre skal behandle deg. Heldigvis er vi vanligvis ikke i en krigssituasjon på fjelltur (hvert fall uten kuler og krutt), men det hadde faktisk vært en god ide om vi alle tilstrebet å ha førstehjelpsutstyret på samme sted, f eks i lokklommen på sekken, og liten akuttpakke på seg, gjerne i venstre brystlomme. Personlig har jeg aldri i mitt lange friluftsliv fått bruk for førstehjelpsutstyret, kan faktisk ikke huske å ha satt på en plasterlapp engang. Mange som kjenner meg vil sikkert nekte å tro det, fordi jeg "sivilt" har bidratt til at stort arbeidspress for ambulanse, legevakt, skadestuer og sengepost, og skapt mye bekymring i heimen. Kun en gang slo en akilles seg så vrang at jeg måtte evakueres med helikopter. Dette står fremdeles for meg som et dobbelt mareritt, For da vi tok av vaket fisken som aldri før. Grunnen til at jeg unngår skader på fjellet er nok et bevisst valg som jeg til nå aldri har gått på akkord med: Å GÅ DEFENSIVT. Dette betyr at jeg tenker meg om minst to ganger ved forsering av en hindring. Og kanskje det viktigste: Jeg slår leir FØR jeg blir skikkelig sliten

Nå vil jeg nok ikke si at jeg er den som alltid holder meg til emnet, men jeg tror at det Jegerjente mente da hun startet tråden var om det medførte en helserisiko ved å bruke aluminiumskjeler på tur. Innleggene har vært mange men for meg er det to, John 2000 og DrattUt.no som vil være retningsgivende for meg. Begge skriver at det er ingen stor, liten eller minimal (tolk selv) helsefare ved moderat bruk at aluminiumskjeler. På den andre siden synes jeg innleggene stort sett har vært interessante og lærerike. Utrolig mye kunnskap som Forumets medlemmer besitter, og som de får frem stort sett forståelig. Jeg bøyer meg i støvet. Et eksempel på slik kunnskap finner jeg i et innlegg hvor; REs henvender seg spesielt til meg om Becquerell: "Nå er ikke Becquerell, Bq,eller kBq (kilibecquerell) et stoff som kan forekomme i maten, men en måleenhet for noe som kan finnes i mat, og sopp er en god kilde til f.eks. radioaktivt cesium. (Men dette vet du selvfølgelig.)" Til det er det å si: Nei, jeg visste ikke det, klarte ikke engang å stave ordet rett. ------------- elgen graver også frem ting som sikkert mange ikke kjenner til: Blanke kobberkjeler. Jeg husker hvor luta lei jeg var å blankpusse pyntekjelene til mor, men når han sier at dette var viktig for å unngå forgiftning av irr, så skal jeg tenke på det neste gang jeg "sliter inni mellom og bortimellom". . ---------------- REs henleder også oppmerksomheten på et alternativ til aluminiumsfolie: Han skriver: "Et greit erstatningsprodukt for alu.folie er myrmose. Pakk fisken inn i en god porsjon våt myrmose og legg den i glohaugen. Når mosen begynner å brenne er fisken ferdig kokt. Dette er et virkelig godt tips som burde få et rikere publikum enn aluminiumsinteresserte. Foreslår at REs gjentar tipset i en matrealtert lenke.

Pasta Parma består i hovedsak av pasta + noe til. Godt er det hvert fall Med alle forbehold, sist jeg brant en Realpose, mener jeg det lå aluminium tilbake. Men som den ydmyke person jeg er husker jeg ikke om dette lå som ett av flere lag, Ei heller hva som lå innerst.. Huff det ble visst mye tror, mener og kanskje.

Ja, selvfølgelig har du rett angående speiderhatten. Vanligvis overlever den alt. Vanligvis. Den var rene universalverktøyet. I den hentet jeg både vann og sand. Bremmene var så brede at jeg heller ikke fikk vann i nakken, og om solen mot norrrmalt tittet frem skjermet den for solen. Altså bruken knekket den ikke! I natt ca kl 0530 gikk jeg i tenkeboksen, og ble ledet til fotoarkivet. Og der fant jeg hatten - på hodet til sønnen min! Men også den måtte gi tapt - for en brann - i låven hvor han oppbevarte alt sitt friluftsutstyr. Der befant også de blanke aluminiumskjelene. Jeg lyser fred over deres minne.

Har overlevd 4 armbrudd, 6 akillesoperasjon, slitt av to sener i høyre skulder, operert kne, 10 brudd i ansiktet, hjerteinfarkt, hjerteoperasjon, og muligens slitt av en sene i venstre skulder. Får svar på mandag. I mellomtiden spiser jeg Paralgin forte så det holder.. I tillegg jeg også overlevd tre telt, 4 soveposer, to liggeunderlag, 2 kamera, en speiderhatt, en Lowelue og 14 teltplugger Derfor tar jeg sjansen og bytter ikke ut mine aluminiumskjeler.

Og når du har nok for fire liv, trenger jeg en 8 - 10 kjeler. Hvert fall til å begynne med.

Men vil grøten brenne seg? Hvis ja, beholder jeg min gamle kjele. Og hva med de som pakke ørreten inn i alufolie og steker den i glørne?

Har vi glemt en ting, eller? Jeg glemmer ikke mitt første Trangia stormkjøkken. Genialt i oppbyggingen, alt i ett. Men noe som ikke var fullt så trivelig var svidd bunn. Det gikk enda an om sommeren, en lite neve sand og en måsadott gjorde susen, men om vinteren------. Så kom "nonstick", Stort sett farvel til svidd mat, og var man uheldig lot det seg lett fjerne. Og i min kjele har jeg aldri brukt annet enn treredskap, slik at den ser rimelig bra ut. Men så fikk vi hakeslepp av aluminiumsdokumentaren. Og hva nå - over og ut med aluminium - fritt frem for titan og rustfritt stål? Og tilbake til svidd grøt? Men et mer miljøvennlig kokesystem er bare en side av saken, etter min mening. Hva med Real turmat? Hva med Pasta Parma som jeg liker så godt, særlig når jeg isper en neve tøttmelk. Og hvordan er disse produktene embalert? I aluminium! Og hva med den smellfeite ørreten, måseeggene vi fant, og indrefilen av et nyskutt reinsdyr? Hva med alle miljøgiftene vi får i oss av dem? Ennå går enkelte sauer i dette landet på ekstra foring for å fjerne en smule becerell som falt ned over vårt land fra Tsjernobyl i 1986. Da er mitt noe forvirrede spørsmål: Hva er farligst: Miljøgiftene, E stoffene, becerell eller aluminium etter et knallgodt måltid på Hardangervidda?

Håper moderator har lagt seg, så jeg ikke blir refusert før i morgen, men dette sorti minnner meg om Forest Gump, som plutselig stoppet opp, mens fansen stod rådvill tilbake. Og der med melder jeg meg ut av debatten, og for at jeg ikke skal angre har jeg tatt 2 Imovane og en Paralgin forte.

Det er vel et par ting som må komme på plass først for å komme på rødlista Eksistensen må påvises. *Noen må ha sett arten. F eks terna. Deretter må arten være på tilbakegang, det tror jeg terna er Så, min kjære Dag G og din smukke frue som er i ferd med å bli Nave, først må noen ha sett, og det er visst mange, men siden antallet ikke er stadfestet, og dermed ingen tilbakegang er påvist, kan den umulig komme på rødlisten. Så elegant og kløktig kan neppe mange etter meg si det, med så få ord. Å bli svartlistet er noe helt annet. Jeg er svartlistet på Theaterkafeen pga oppstart av omnifuelen, brent hull i duken og utløsning av sprinkeanlegget. Mr Bigfoot vil bli svartlistet på samme sted fordi han hvert fall mangler venstre sko, og sannsynligvis ikke har slips. Samtidig har jeg en mistanke om at jeg om ikke er svartelistet av Super Ted så er jeg garantert strøket fra testamentet. *Et par utfyllende kommentarer. I Tønsberg skulle det bygges en meget tiltrengt rundkjøring. Men på et hvert sted som ønsker å utbygge noe finner vi to foreninger; "Fortidsminneforeningen" og "Nei til alt". Gode råd var dyre, men "Nei til alt" klarte det. I noen trær i nærheten bodde noen små biller, og de var på rødlisten. Farvel rundkjøring, og velkommen til dyrere bilforsikring. På den andre siden ligger stedet bare 200 meter fra Legevakt og sykehus, så pytt, pytt. Det andre møtte meg av alle ting i Liberia, langt inne i bushen. Der kom en lite lokal jente (Ikke hviting) med en T skjorte med teksten: EVJEMOEN". Men siden jeg tilhører Luftforsvaret er jeg for lite kjent på Evje til å foreslå hvilken liste den skal stå på, men etter ha blitt offer for Dag G*s både vittige og skarpe penn får jeg nok svar. Med skjelvende finger trykker jeg på Post

Som pensjonert offiser, med hovedvekten av tjenesten ved stående artilleriavdeling i Nord-Norge , og ved Befalsskole gleder det meg å lese de mange positive opplevelsene i kongens makko. Merkelig nok synes jeg selv militærlivet ikke var så verst, selv om vi på befalsskolen ikke kunne få tunge nok sekker, lange avstander og tempoet var i ilmarsj. Vi brukte tunge beksømstøvler til alt, og det var en positiv opplevelse da vi fikk M77. De første var produsert på Vestlandet et sted, og de var fantastisk vannavstøtende. Fullt så positivt var det ikke å kle opp ferske aspiranter som var vandt til å gå i komfortable fritidssko med marsjstøvler, og beinfly med dem. Det ble mye akillesbetennelser, og det var slett ikke lett på 60 - 70 tallet å få gehør for en mer fleksibel tilvenning på skofronten. Personlig hadde jeg en del turerfaring fra før og klarte ikke bare å beholde den, men også utvikle og fordre nå.

Nei, det har nok skjedd en utvikling siden 1972/73 da vi hadde vårt siste bleiebarn. Vi brukte bare tøybleier, unntagen når vi virkelig skulle "flotte" oss. ferdigbleien den gang het "Babette". Og siden jeg kommer i mimrestatus lå vi påsken 1972 i militært 16 manns telt med 3 barn på 5, 3 og ett år, og da var vi svært glade for papirbleien, et virkelig monster, og så dyre de var. Jeg skjønner nå at jeg har svært lite å bidra med hvert fall på bleiefronten, men siden eldste barnebarn er 25 år skader det ikke å følge med på denne lenken, i fall jeg blir oldefar, og må på`n igjen.

Uten sammenligning for øvrig, men til hunden gikk vi over til å bruke matavfallposene. De er nedbrytbare, med bæsj eller bleie i, kan de graves ned i den såkalte grønne vinteren som vi opplever nå..

kl 0110 i dag truet du med å ta pause i 4 dager. Men pr kl 1742 har du hatt 17 innlegg. Jeg bare sier det.

Kan ikke dy meg, men med din argumentasjon havner kona di snart på NAV

Jeg venter fortsatt på svar.

Liker din litt underfulle humor. Derfor skal du få et "liker" av meg.

Ojsan, hva menes med "høyst relevant"