Tom42

i 2011 skrev jeg et innlegg som het hvordan positiv tenkning hjalp meg. som artikkelen under viser, ble smerten borte ha jeg kom godt opp i høyden. jeg har snakket med fagfolk om dette og de mener at dette har samme effekt som høydehus. en fysioterapaut fortalte meg også at høyde på en eller annen måte brukes for å lindre smerte. kanskje dette også kan hjelpe deg. ' Jeg vet alt om høyre skulder. Men hvordan du har det vet bare du. Likevel kan følgende resept virke. Har slitt av to sener, som legen selvfølelig ikke ville operere da det skjedde. Da jeg endelig måtte opereres var det for sent. Men de flyttet i det minste bicepssenen bak på skulderbladet for å øke styrken. Jeg har slitt med store smerter, men oppdaget noe rart i fjor. Jeg SKULLE på Hardangervidda. Utstyrte meg med 100 paralgin Forte og dro i vei. Men hva skjedde, ikke bare da men flere ganger senere også? Jo, i over 1000 meters høyde forsvant smertene. Jeg kunne svinge fluestangen nesten som før. Tok ikke en eneste tabelett. Det må ha noe med et lavere trykk å gjøre. Uansett teori. Å komme opp i høyden gjør,meg godt. Vurderer og be legen å skrive lapp til kona, slik at jeg kan dra oftere på Hardangervidda. Lykke til i din situasjon.

huff den hukommelsen. bildet på min netthinne var vann på 1357 m nær bergnutane og viktjønn. men med litt velvilje osv----

ikke bare lyver jeg en gang men 2 ganger. platene er av aluminium, men ganske stive. men etter en liten omgang med en varmluftpistol eller gassbrenner blir de meget føyelige

flott og enkel ide, som jeg vil forsøke. du burde kopiere dette til gjør det selv lenken

flotte bilder. er de tatt ved holken og viksfjellet?

men kan jeg komme til tasta uten å gå på tur

helt fritt for sentimentalitet - garantert. skulle bare skjøte sammen to avslitte sener i venstre skulder, men i følge kirurgen bli inngrepet noe ganske mer for å si det enkelt. sener ble kuttet, ankere boret i skulderbenet - suturer lagt. dermed ble den opprinnelige drømmen om 12 august forskjøvet til 12 januar. men da er det vel dårlige forhold på h - vidda for march Brown. flere i samme båt? dårlig med tegn og store bokstaver, men med bare en finger til disp er det ikke så enkelt. men er takknemlig for stoff eller bilder - for drømmen om vidda slutter aldri, men jeg tar nok et ophold jeg her på forumet - hvert fall for en god stund - tror jeg. ps og så glemte jeg å si det verste. jeg kan ikke ligge. så nettene tilbringes i en lenestol eller som vandring rundt og rundt i stua, og da hender det at jeg ikke kan si meg helt enig i den eplekjekke innledningen. når kl blir 3 i morgen tidlig og jeg fremdeles ikke sover, tillater jeg meg - et ørlite stakkars meg eller noe sånt

!

Tror Strømeng brukte bladfjærer fra en russisk bil som het Popeda. Kjøpte min første samekniv i kiosken på Bardufoss flyplass ca kl 0400 i 1963. Da hadde jeg vurdert opp og ned et par timer om jeg hadde råd, fordi den kostet 45 kroner. Brakk i to 25 år senere da jeg mishandlet den i forbindelse med vedkløving

Kjelesett + stekepanne alt i nonstick fra 1976. Utstyret er velbrukt, men lite slitt fordi jeg alltid bruker treredskap ved matlagingen, og spisebestikk av plast når jeg også spiser rett fra kjele eller stekepanne..

Ja, Ja, Ja, Ja. Det var moro så lenge det varte. Hadde den i lårlommen, tok den opp og fant at glasset lignet utrolig likt Europa kartet anno1938. Glasset var knust. På tro og ære, den ble ikke utsatt for noe trykk eller støt. Kontaktet Elkjøp sentralt, "og det skulle de ordne"!! Men fullt så enkelt var et ikke i returavdelingen i butikken. De sa ikke akkurat noe om julenissen, men de var svært nære. Slukøret gikk jeg ut av butikken, og tok mot til meg og ringte forsikringsselskapet, og der fikk jeg napp på første kastet, jeg mener første forsøket. De dekket ikke lengere tap eller skade av mobiltelefon, men en god innboforsikring uten egenandel reddet dagen. Så nå er jeg tilbake til steinalderen, den gode gamle Nokiaen til kr 149. Med den kan jeg både ringe og SMSe og regndeksel hadde jeg fra før. Så, for andre gang, nå er jeg tilbake til utgangspunktet, med separat mobiltelefon, separat GPS, og separat kamera. Og det er kanskje like bra for Xcoveren slukte batteri. Og nå trenger jeg heller ikke å ta med meg batteriladeren som veier 300 gram, så nå veier sekken bare 24,8 kg, mot 25,1. Og den besparelsen kostet meg bare 800 kroner. På den andre siden 800 kroner for 300 gram blir kanskje litt dyrt i lengden, så jeg må nok finne andre og billigere måter å spare på. Kanskje en ide for Grete Rohde: Vektreduksjon av sekk: 12 uker - 12 kg - 1200 kroner.

Dessverre, for to timer siden forsvant Hardangervidda i det fjerne. Var til konsultasjon på Lovisenberg, og hadde ikke den gode lege med kortisonen satt sprøyta ville de ha operert meg i morgen. Dessverre har kortisonen en helingsdempende funksjon, så derfor må jeg vente et par uker før jeg kan opereres. Deretter blir armen fullstendig låst i fatle dag og natt i 6 uker. Også blir det opptrening. Så det var det.. Den eneste form for tur for meg blir tastatur. Kos dere og send turrapporter. Takk til alle som har gitt meg gode oppmuntringer rtisjon

Jeg har, "men jeg skulle bare". Og tar jeg ikke for mye feli er det nok ikke bare meg som kjenner seg igjen.

Hei REs. Du slo meg på målstreken.

Huff dette burde jeg ha sagt bedre. Han kunne ikke fortelle det til noen, fordi han gjorde noe ulovlig. Søndagen i klostret hadde nok sine egne regler for dagen, og golf var nok avgjort en av dem. Tror jeg. Ellers opplever vi dette alle sammen, tråden utstyrshysteri sier vel noe om dette. Nå er den skrevet av slike som oss som jøper og kamuflerer. På den andre siden hvilken garanti har vi for at også vår ektefelle også bedriver samme sporten. Kanskje vi må begynne på prate sammen. Det kan jo hende at hun har en like dårlig samvittighet som oss og må lette den ved å si , i byen i dag så jeg den lekre BHen, den var nedsatt til kr 1000, jeg måtte bare ha den. Og da er tiden inne for oss til å betro; jeg bare måtte ha den snella. Og så har vi både lettet samvittigheten begge to, du kan glede deg over hennes fine Pupper, og hun kan glede seg over den lekre sjøørreten som du aldri fatte fått opp om det ikke var for den nye snella. Tror jeg. Kanskje.

En munk elsket å spille golf, men han hadde bare søndagen til disposisjon, noe han egentlig ikke hadde. Dette irriterte St Peter og han uttrykte sin misnøye til Gud. "Ta det rolig", sa Gud, "dette fikser jeg". Neste søndag snek munken seg av sted til golfbanen, og hva skjedde; jo han slo "hole i n one". Og ikke nok med det dette gjentok seg enda en gang. St Peter ble enda mer irritert og sa til Gud: Du sa du skulle fikse dette"? Ja, jeg gjorde det sa Gud, for han kan ikke fortelle det til noen". Og nettopp det er kanskje mer verd enn hele turen; å dele opplevelsene. Jeg har en gledelig opplevelse som jeg bare må fortelle og som faktisk betyr alt for mitt turliv. 15 mars falt jeg på isen, slo bakhodet og venstre skulder. Siden hodet er temmelig kompakt gikk smerten raskt over, men etter en stund viste MR at to sener hadde røket i venstre skulder. Dette gjorde armen temmelig ubrukelig, og særlig om natten hvor den ble helt lam. Legene pølste på med smertestillende, som ikke hjalp, og som jeg sluttet med. Men så kom jeg til den rette fysioterapaut, Joda, bildet viste helt riktig at to sener var røket, MEN han oppdaget noe mer. I en slimpose var det betydelig med væske. En lege trakk ut 16 ml blodvann, satte en injeksjon kortison, og vips var smertene borte. Riktignok skal jeg til ortoped på onsdag, for operasjonsvurdering, men i dag kunne jeg ta opp sykkeltreningen igjen. Det ble ikke lange turen, men jeg var i gang. Og for mitt indre blikk dukket Hardangervidda opp. Hipp, hipp hurra. Ingen spektakulær opplevelse å berette, ingen topptur, ingen ditt og ingen datt, men sykkelturen i dag var det første skritt på veien, og som sagt; enhver tur, stor eller liten begynneralltid med det første skritt.

Ja,jeg skal en av dagene sjekke ut både bilder og kart. Bl a er det lagt godt til rette for fjellklatring.

Leste "ett eller annet sted" om at Gladpack var brukbart på tur, også i førstehjelp. GP brukes av mor på kjøkkenet til å dekke over ting som ikke f eks ikke skal tørke, eller for å hinder fremmedlegemer på sjokoladepuddingen. (Jeg har alltid med en pose sjokoladepudding på ukestur. Sammen med vaniljesaus: Nam, nam og et kjærkommet avbrekk, siden maten på tur kan bli litt ensformig. Var så heldig og fikk tak i slik Gladpack som brukes i industrien som embalsje. Den er litt tykkere enn kjøkkenversjonen. Brukte en håndsag og skar sakte så de ikke skulle smelte. Bredde ca 8 cm. Glasdpack er meget elastisk og og super til bl a spjelking. Bruker den også til å skjøte vier og einer til "teltstang" for Jervenduken som jeg bruker til fortelt, +++, eller for å bruke det litt forslitte: "Bare fantasien setter begrensninger". Eller noe sånt.

Hei. Har lest linken du refererer til. Om den er representativ kan jeg ikke vurdere. Ellers har jeg aldri kalt redningsmannskapene for stakkarer. Hadde de vært det ville de ikke ha kommet inn på flyskolen. Jeg skal heller ikke trekke inn de hjemmeværende, men jeg fikk noe å tenke på - på Andøya. Jeg elsket å være ute i riktig dårlig vær, men Elsa, kona til fiskeren Sigmund hadde ingen forståelse for mitt synspunkt. Det hun elsket mest var da han endelig kom hjem etter en lang uværsdag. Etter dette fortsatte jeg med mitt uteliv, men fortalte det aldri mer til henne

Sunn fornuft - anbefales!!!

Har bestemt meg. I kveld er det slutt på å gå defensivt. Slår ut håret, går ut med søpla, uten GPS, SPOT, og uten å melde fra til kona. Så får vi se om jeg lykkes med å ta en sjanse jeg også.

Er det dette du mener med å befinne seg midt på treet? Ref din tidligere uttalelse. Enig med deg, @Toskehove. Etter å ha overlevd uttallige snowboardskader, terrengsykkelskader, downhill og annen spenning, ser jeg ikke på en bekk eller noen meters klatring som risikabelt. Det er når jeg lever litt på grensa at jeg virkelig føler at jeg lever. Slik som å suse ned utforløyper i vannvittig fart - Endel kontroll og en liten dose flaks. Dette er ting jeg liker å drive med.

Det skulle være interessent å høre en hva en helikopterpilot mener, der han risikerer eget og andres liv med rotorene en halv meter fra fjellsida for å redde en uheldig basehopper. Eller en redningsleder i et skred, også for han med ansvar for mange andre, inkl kone, kjæreste, foreldre og barn. Ellers er jeg ikke født sytti år gammel. Dette blir jeg minnet på hver gang et kne eller arm protesterer. Da går ofte tankene tilbake til seksti tallet "bragder" som keeper i fotball og håndball. Den gang var alt moro, i dag betaler jeg prisen.

Avsporing er min spesialitet, men jeg er skråsikker på at mange viktige oppdagelser skyldes nettopp avsporinger. Kjenner jeg forumets deltagere rett, har nok mange eksempler å bidra med.