Tom42

Jeg lyttet på DAB radio som gikk på batterier. Men de varte ikke lenge, i motsetning til en FM radio. Er det noen forandring til det bedre, eller var bare jeg uheldig?

Min erfaring er at jeg blir våt, også innenfra, selv når jeg bruker regnjakke og regnbukse. Under regnjakka har jeg en brynje og ulltrøye, og under buksa brynje. Selv om jeg blir våt fryser jeg ikke så lenge jeg er på marsj. Under marsj tar jeg kun korte hvilepauser, men når jeg skal ta en dagens lange pause slår jeg opp Aktoen og baldakinen, noe som tar 5 min. Tørker hunden sånn nogenlunde tørr, skifter så til tørt tøy, lager og spiser mat. Mens jeg spiser varmer jeg vann til varmeflaska, og etterpå kryper jeg godt ned i posen, hunden legger seg godt inntil med fjallrevenjakka godt over seg og så tar vi oss en skikkelig snork. Når jeg engang våkner er det av med tørt tøy, og på med det våte, rive teltleiren og gasse på for å bli varm igjen Her er en av fordelene med kun å gå sammen med hund. Den protesterer aldri.

Tusen takk

Helt bevisst la jeg hodet på blokken. Til orientering vasket opp i 2002 også - og et par tre ganger til.

Hvordan klarer du det? Kanskje du kan sette det inn i tråden min også? Mvh Tom

Huff nå har jeg jobbet meg ut i en hengemyr, og selvsagt synes jeg ikke det er tøft å ikke vaske opp Det som var hensikten var bare å kalle "smaken av det forrige måltidet" med sitt rette navn: "ikke gidde å vaske opp" Men jeg har vitterlig fotobevis på det. I 1983 Bildet kom dessverre ikke opp Men profilbildet fra Holken i 2011 taler sitt tydelige språk Og skulle du komme forbi et lite Aktotelt med en grønn baldakin, ikke gå forbi, men kom "inn" og få en kopp(ren) kaffe og noe å bite i.

Nei det er ikke i det hele tatt tøft å ikke vaske opp. Jeg hadde bare lyst til å gi smaken av det forrige måltidet det rette navnet: "ikke gidde å vaske opp" Jeg har fotobevis på det, I 1983 Bildet kom dessverre ikke opp Men profilbildet fra Holken i 2011 taler sitt tydelige språk)

Det er helt greit for meg. Det er godt med trim for eldre.

Stor takk til de mange forslag, men i fremtiden nytter det nok ikke å gi meg det inn med teskje, her er det visst kun intravenøst som hjelper. Jeg måtte til slutt sende maskinen til verksted og fikk den tilbake formatert.... Men til tross for at jeg hadde tatt backup av alle bildene som lå på C: klarte jeg ikke å åpne de (selvfølgelig). Jeg prøvde å laste et slikt bilde og legge det ut ifm dette innlegget, men ble avvist. Under bildet stod det: #8050001 osv Hva gjør jeg nå om disse "uerstattelige" bildene er borte for alltid? Jeg tok jo ettertrykkelig farvel med vann 1307 i år også, og sa det samme som i 2006 og 09. Farvel, for siste gang. Men nå som bare de gode minnene strømmer på, blir det nok at jeg inviterer Lizz på nok en tur, men ikke glemmer kirurgens pekefinger: "Aldri mer støvler". Men jeg har gått på joggesko før, så "time får shov" eller noe i den gata.

Ved flere anledninger har jeg kommet over uttalelser, som lyder omtrent slik: "Neste måltid skal ha smak av det forrige" Også jeg har, foruten kaffekjelen, kun med en kjele og på siste tur levde også jeg utsagnet. Middagen på dag fire smakte pannekakerøre, Real storfe og lapskaus. Men ved å tilsette litt kanel smakte Bergensk fiskesuppe aldeles utmerket. Men siden jeg ikke hadde med oregano vasket jeg opp den femte dagen. Men når sant skal sies var den siste smaken et produkt at jeg ikke gadd å vaske opp. Og i den forbindelse mistenker jeg at de som skriver slik, kamuflerer den egentlige årsaken, som jeg har nevnt ovenfor.

Om denne "røyken" er fra et bål er det definitivt "hvit manns bål" Et indiansk ordtak sier: "Hvit manns bål - stort - sitte langt i fra, indianer - lite bål - sitte nært"

En maskinforetning kan bestemme gjengetypen

Denne skal jeg ramme inn

Det var vel et kutt, eller et brannsår elle noe i den gata, tenker jeg. Hvordan i alle dager kan jeg huske slike bagateller

Legevakta. Igjen. Produksjon av feltover koster. Denne gangen under boring begynte plutselig hele metallstykket å rotere. Resultatet ble en lang flenge i venstre langfingeren og et kutt i selve håndflaten. Kunne ikke annet enn å le da jeg skulle fylle ut skadeskjemaet. Flere av postene innholdt spørsmål om uhellet skjedde under lek. Om min kone hadde vært med hadde hun krysset av her. Men det koster å sy, eller for å si det på denne måten, jeg var etter hvert blitt allergisk mot lokalbedøvelse. Derfor fikk jeg to valg. Men siden valg en var vel dramtisk, og sikkert ville bety en dundrende hodepine, og et opphold på intensiven valgte jeg alternativ to; sy uten bedøvelse. Og helt ærlig, det er slett ikke så ille selv om det ble 8 sting. (Har gjordt det før, to ganger, og kommer garantert til også å gjøre det i fremtiden) Heldigvis, det skulle bare mangle) , stod en søt sykepleier (kvinne) og holdt hånden min, av og til vel fast, mens vi pratet om mitt elskede Hardangervidda. Og siden hun var vel kjent der, var det noe mer enn en avledningsmannøver. Legen var også litt av en menneskekjenner, og det skal ikke mye til når det gjelder meg, viftet han med pekefingren og sa: "Ingen bøying" Hvilkt jeg høyt og hellig samtykte i. Men det er mulig at ha så et par tre "jugekryss" for han avsluttet med tape fast en solid metallskinne, og gav meg beskjed om å innta godstolen noen dager". Han om det. Nå skal jeg ut å rydde plass til bilen i garasjen. Det ble ikke så lange turen. Start kl 2130 og var hjemme i heimen kl 0030. Mat: To skiver med gouda Forfriskninger: En Paralgin Forte, og et glass vann, vel avkjølt. al Om det blir flere turer på legevakta i de nærmeste dagene er umulig å planlegge, men 22 september går turen til Benidorm. PS. Heldigvis har jeg en god reiseforsikring, selv om jeg har en mistanke om at den er i ferd med å få noen begrensninger - skrevet med STORE BOKSTAVER.

Håper ikke det blir oppfattet som at jeg er adressaten her og at jeg skal svare på de spørsmålene som er kommet frem. Alt jeg har gjort er å kontakte HRS for å få verifisert følgende: 1. Blir en SPOT melding tatt seriøst? Svaret på det var et klart JA. 2. Har HR mottatt mange SPOT nødmeldinger og hva ble utfallet.? Svaret her ble st de ikke hadde fått så mange, men at det ble aksjonert etter at meldingen ble kvalitetssikret - at nærmeste prørende ble kontaktet og kunne bekrefe ar vedkommende oppholdt seg i det aktuelle område. ---------------- Om den aktuelle saken som det refereres til ble en nødmelding mottatt ved HR, men samtidig, ifølge vakthavende jeg snakket med, kom det inn flere telefoniske meldinger som ikke helt harmonerte med hverandre, eller som han sa: Det ble virvlet opp mye støv".j For å oppsummere: Mitt anliggende var å få svar på pkt 1 og 2, og det har jeg fått og brakt videre Resten ble gitt som en info at HR ikke helt kjente igjen det som ble fremstilt i pressen. Men jeg er ikke et sannhetsvitne om den fatale ulykken, det jeg refererer er hva jeg skrev ned under samtalen. "Ugh, jeg har talt".

Ifølge vakthavende på HRS vil alle nødmedinger bli tatt på alvor. Vi snakket også litt om denne saken du refererer til og dersom jeg forstod vakthavende rett fikk de en nødmelding via SPOT. MEN i tillegg fikk de så mange, tildels motstridende opplysninger eller som han sa: "Det ble virvlet opp så mye støv", at det tok tid å kvalitetssikre alle opplysninger. Dersom du er i tvil så ta en telefon til HRS, og spør dem direkte. Og hvis du fremdeles ikke stoler på SPOT, og har en siste utgaven, kjøper jeg den gjerne Men om jeg var deg, ville jeg holde en knapp på HRS's versjon om hendelsen og beholde den.

Jeg ringte like godt til Hovedredningssentralen og fikk verifisert følgende. Det må aldri trekkes i tvil at HR tar en SPOT melding på alvor! Videre fikk jeg følgende opplysninger: SPOT og lignende er privatbaserte systemer og er ikke en del av det offisielle nødnettet. En SPOT nødmelding (911) går til en sentral i Huston. De registrerer meldingen og tar telefonisk kontakt med (i Norge) nærmeste hovedredningssentral. De vil foreta en rask kontroll av opplysningene og i verksette en aksjon. Det må aldri trekkes i tvil om at en aksjon ikke blir iverksatt pga budsjett ol. På spørsmål fra meg opplyste han at de hadde utført redningsaksjoner som følge av en SPOT melding. Han opplyste også at de som hadde et såkalt PLB system var garantert at nødsignalet ville gå direkte til en HR.

Det blir spennende å lese hvor ferden går. Særlig hvis du skal få en likes til fra REJOHN

Vedr SPOT. Det er litt av en føljetonge, du har startet, og fått mange av oss engasjert. Og for å være helt sikker på en skikkelig turrapport oppfordrer jeg deg til å spørre: "Tom, kan jeg låne din SPOT"?

Jeg har aldri fisket på H vidda i oktober. Hvordan er bettet og hvilket utstyr anbefales?

Glad i deg!

Sjekk denne http://www.dbtv.no/4463036895001?_ga=1.229882460.1771224020.1441515903 Ulv, ulv, eller? Et sted her i tråden er det skrevet at dette ikke blir et vanlig syn i norske fjellvann, men nå er jeg ikke så sikker på det. Fisket var elendig , hvert fall der jeg var, i høst. De eneste vakene jeg så lå langt utenfor rekkevidde, selv for de mest langtkastende slukstenger, men med en drone som bringer ut flue, mark eller sluk kan disse ørretene nås.

Nå er vel en tur på Hardangervidda i oktober noe annet en en vanlig høsttur. Sjansen for hard vind, regn og snø må man regne med. Den ansvarsbeviste tar høyde for å kunne varsle raskt og sikkert om sin posisjon. Jeg tviler på at redningspersonell vil karakterisere en SPOT som hysterisk, ei heller ikke ektefelle. For meg er SPOTen en selvfølgelig del av utstyret, sier jeg som i 2009 ble plukket opp av et helkopter og fløyet til sykehus. Og min kone elsker SPOTen, og hun tilhører hvert fall ikke kategorien "hysterisk".

Jeg har sett litt på pakklisten din og spesielt på safety delen. Mulig jeg har oversett det, men jeg kan ikke se at du har med utstyr for å påkalle hjelp, f eks SPOT. Hva er din plan om uhellet er ute? Du overlever ikke lenge om været slår seg vrangt. Jeg har alltid med en Rescue Blanket i bukselommen. Denne kan jeg surre meg inn i, og lage en dampsperre. Edit. Jeg lurer også på en ting til. Du skriver litt lengre oppe om hva du skal ha på deg om natten. Skulle gjerne vært en flue på teltduken for å se deg komme ned i soveposen, for ikke å snakke om strevet med å trekke opp glidelåsen