Tom42

Interessante betraktninger. Når du skriver at de kløvet på hjemturen, betyr det at de ikke slepte varene i det hele tatt?

De første som satt et dypt minne på Hardangervidda var hester med sleper, eller hva det enn heter. I dag er det kultur.

Dere hadde helt rett. Ikke minst når det gjaldt maur, mygg og Marginata. Det var bare ett problem, strålende sol, oljeblankt vann, og ingen fikk noe. Men det var moro å se hvordan fisken koste seg. Faktisk er det første gang jeg observerte abbor som jaget i flokk.

Jeg må nevne en ting til. Det var så varmt at jeg gikk kun i brynjetrøya. da jeg kom hjem oppdaget jeg tre myggstikk. Diagonalt, et for hvert hull.

Endelig var jeg klar, og forventningene var enda større. Årets første fisketur. Men ble det fisketur. Å nei da. Solen sinte fra en klar og skyfri himmel. Ørreten vaket stille og pent og slurpet i seg ett eller annet, men til tross for ett eller annet perfekt kast, fik ble det heller ikke – på meg heller. Så i stedet hengav jeg meg til yndlingsgeskjeften – et lite kosebål på blikkboksovnen og stirre uutgrunnelig utover vannet. For ofte kommer jeg ikke lenger enn dette. Av en eller annen grunn har jeg alltid med meg sjokoladepudding og vaniljesaus, og uvisst av hvilken grunn måtte jeg ha med meg to store løk, og alt ble med hjem igjen. Så derfor ble det vekselsvis å se og se – på en blankt vannspeil og på bålet, og kose litte med Lizz, hunden altså Og stort mer hendte det ikke, men det er likevel en ting som jeg alltid må le litt av, og det er teltplassen, eller mer presist underlaget. Første teltplass var på en furumo, med plenty røtter over bakken. Men etter å ha snudd og vridd litt på meg sovnet jeg blidelig. Andre natten var underlaget en smule bølgete, og særlig beina fikk lide for en bølgedal. Men en tom ryggsekk under liggeunderlaget gjorde susen. Ikke perfekt, men brukbart. Og grunnen til en smule munterhet er at hjemme har vi verdens beste seng, men der er jeg prinsessen på erten, jeg kjenner enhver brett. Og så en ting til, det hører med til sjeldenhetene at jeg blir i «baronens seng som Jippe, en hel natt. Joda, jeg sovner som regel temmelig fort, for så å bli vekket – av restless legs. Denne forferdelige lidelsen som gjør at jeg må opp – og vandre. Ofte i timer. Og knaske noe svineri, egentlig en Parkinson medisin, dopamin, som demper en del. Men så fort jeg får et steinhardt og ukomfortabelt leie ute et sted, sover jeg godt. Og dette er et velkjent fenomen. Jo, mer komfortabelt sengeleie er jo, hyppigere slår beina til. Derfor har jeg skrevet ut en blå resept på minst en tur i uken.

Det lå i min grunnholdning alltid å gå i ett med fedrelandet. Derfor var det "naturlig" også å gjøre dette når det grønne teltet skulle opp. Og mer enn en gang, ikke minst i mørke, brukte jeg til dels lang tid på å finne teltet. Godt kamuflert bak en stein, eller i et lite granholt. Da jeg skulle kjøpe nytt telt spurte ekspeditøren meg "grønt eller rødt". Et øyeblikk hadde jeg "gr" på tunga, men hvorfor ikke tenkte jeg: "Jeg går for rødt". Og nå lyser mitt lille og meget røde Akto opp i skog og fjellheim: "Her er jeg". Forrige gang jeg var på tur, måtte jeg forta en sondering i lendet. La fra meg sekk og hengte opp jakka i en busk, og tok for sikkerhets skyld og så et bilde. Jo, jeg fant både grønn sekk og grønn jakke igjen, men det var ikke fordi de var lett synlig, men fordi jeg husket spesielle ting i lendet. På den andre siden, så går også jeg i grønt. Og kommer nok til å velge denne fargen igjen. Men "siden jeg har "finni mæ sjæl" slipper jeg å å bruke en brekkfarge. For jeg føler meg virkelig vel i grønt, men ikke når det gjelder telt.

Likevel kan det være at du ikke vet hva du går glipp av. Jeg falt fullstendig for bæresystemet som er på min arcteryx altra 85. Nei man vet ikke hva man har gått glipp av. For noen år siden, mens jeg hadde min gamle Beito skiftet jeg til et moderne bæresystem. Skjønt det var ikke jeg som skiftet det, men ekspeditøren i forretningen. Men egentlig synes jeg det ikke ble noe bedre. En sen kveld noe senere satt jeg på en høyde og betraktet 3 menn som slet seg oppover. Og særlig en slet mer enn andre. Derfor ruslet jeg nedover og spurte om jeg skulle bære sekken opp de siste kneikene. Og han ble meget takknemlig. Og for en sekk han hadde. Og for et bæresystem. Det måtte jeg se litt nærmere på, og fant ut til min store overraskelse at det var helt likt mitt, bortsett fra en ting. Mitt var montert feil. Med den andre sekken som mal fikk jeg ordnet mitt, og fritt etter Kåre Willoch: "Nu ble alt så mye bedre" .

Hva med Ice tea?

Om utstyrsjaget har nådd meg?. Nei og atter nei, det meste av mitt utstyr er snart verneverdig. Det er ikke lenge før Vestfold museum melder sin interesse for min slitte og lappede Fjallraven turdress. Og sekken jeg hadde før denne var en Norrøna Beito 2000 fra 1976. Og min Akto er fra 20905. Men skal jeg være helt ærlig så var det i ferd med å overmanne meg, også det i 1976. Da tjenestegjorde jeg på Andøya, og en kveld før fly fra 333 skv skulle på øvingstokt til USA satt en kamerat fra skadronen og jeg med den katalogen foran oss, og der falt jeg bla annet for en hel dundress. Og slik holdt vi på, inntil min kloke kone slo kaldt vann i blodet da hun spurte: "Jeg trodde hensikten med friluftslivet var å mestre med det utstyret du har" ? Det ble ingen dundress, ikke den heller. Men, alderen begynner å melde sin ankomst, derfor slengte jeg ut en føler. I fjor snudde jeg meg da jeg gikk fra vann 1307 og tok farvel - det var siste turen. Men nå er jeg i gang med høstens tur - til - 1307. Og kjenner jeg meg rett blir det nok også i år å slenge karrimoren på ryggen og slite meg opp stigningen fra Synken, og etter et par tre timer vakle inn til Holken.

Takk for svar. Jeg vet ikke om jeg kan presse vekta ned noe mer, uten at det går på sikkerheten løs. Våger ikke å dra på Hardangervidda uten å kunne tackle 4 årstider.

Pr i dag har jeg en Karrimor sekk, kjøpt på loppemarked for kr 50. Noen som kjenner denne sekken? Går ut i fra at den er på 65 liter. Vekt 1,8 kg Har brukt den den ganske mye, ikke minst på Hardangervidda og da veier den ferdig pakket, i underkant av 20 kg. Er denne en bra nok sekk, eller vil en mer moderne sekk ha bedre bærekomfort? Sjekket Bergan Helium 55 liter. Komfortabel bærevekt er "oppgitt til 17 kg". Om jeg kjøper en slik vil bærekomforten fremdeles være akseptabel?

Det er så lenge siden jeg har fisket i lavlandsvann at jeg husker faktisk ikke hvilke fluer som er aktuelle nå. Skal dra på onsdag til et vann mellom Vindfjelltunet og Siljan, så jeg trenger tips rimelig fort, helst i går.

Problemet er ikke panna, men varmekilden. Vekt: 1 156 gr. Vekt 2 980 gr Brensel: 0 gr

I likhet med de andre bidragsyterne har også jeg en del flecce produkter. Men ingen slår den grønne militærgenseren. Nostalgi eller fakta?

Pakke komprimert. Hver ting på fast plass har jeg gitt opp, nesten. Etter å ha gått over fra 90 liters sekk til 65 måtte jeg ta noen grep. Pakke i små poser i stedet for en store x ørten. Jeg hverken har eller vil ha alt inne i sekken. Derfor har jeg rullet sammen liggeunderlaget rundt Aktoen og festet de under sekken. Og blir jeg overrasket av et kraftig regnskyll, er det raskere å sette opp teltet, enn å skifte til regntøy. Regntøyet er også plassert utvendig, under lokkremmene slik at det også er raskt å ta på. Apropos regntøy og fjellravenbuksa. Jeg kan ikke fordra å trekke regntøyet over yttertøyet. For å lette omkledningen, og slippe å ta av støvlene har jeg sydd 60 cm lange glidelåser på innsiden av buksa. Dermed er den lett å ta av . Om nødvendig tar jeg også på en superbukse. Også den med isydde glidelåser. Men tilbake til sekken. Hvordan få plass. Det første var å fjerne det meste "kjekt å ha" Det som aldri ble tatt i bruk likevel. Dermed sparte jeg betydelig vekt og volum. Det meste av utstyret har jeg pakket i selvlagede pakkposer, og får med meg minner fra et tidligere telt på kjøpet. Utenpå hver pose har jeg skrevet hva den inneholder. (men jeg har alltid i tankene at selv tynt teltstoff veier "noe", så det som ikke trenger beskyttelse, (ref Listhaug) får et strikk rundt seg). Det første som blir trykket på plass er soveposen. Deretter presser jeg småposene "innimellom og nedimellom" den. Deretter kommer 4 poser av det som bygger en del på plass, pose for kokeutstyr, pose for mat, pose for genser. og pose for det meste av fiskeutstyr. Og rundt disse er det utrolig hvor mye jeg får presset inn. Og enda har jeg en del plass som - utnyttes maksimalt. Dermed får jeg plass til alt, men hva med oversikten, hvordan finne frem? Egentlig ganske lett, fordi 90% av tingene skal ikke brukes før jeg etablerer leir. Ting som skal brukes underveis er plasser i sidelommene og på toppen i hovedrommet. Og så har jeg den den som hindrer det komplette kaos. En superlett bag fra Biltema, som engang rommet et oversegl for bil. I denne "bag diverse" legges det som jeg tar opp for å finne det jeg leter etter, Og nå forsvinner mat som ikke fikk plass i matposen ned i en tynn plastpose, og fiskesakene i en ditto. Og dermed preges leiren av fred, ro og orden. Hvert fall for en stund

Jeg så en reportasje men Cecilie Skog, ett eller annet sted i isøde. Hun hadde med seg marsipan. Så det har nok noe for seg, men som du sier, det ble nok lenge før hun spiste marsipan igjen. Tror jeg.

Jeg tar sjansen på at du ønsker å være morsom. Men etter å ha lest om en mann som i et selskap ble spurt om hvor han fikk alle pengene i fra svarte han: "De stjeler jeg fra dere". Alle lo hjertelig inntil de en dag satte latteren i halsen, da de oppdaget at han det var akkurat det han gjorde. Så nå er jeg ikke helt sikker.

Ja, tenkte jeg det ikke. 2 august er dotten på plass.

Enig med deg Hege P. I tillegg til kongler er også reinmose noe dritt. Og sandpapir. Men mose, den fine våte mosen man finner i litt vått lende, Lett å bruke og så får man vasket stumpen i samme slengen. Og det er viktig på tur. Skulle ikke forundre meg om ikke mosen inneholder antiseptiske stoffer også.

Åshild Amdal, journalist i TV 2, har skrevet en artikkel om farer som truer ute i naturen, og hva den enkelte kan gjøre for å overleve . Se http://www.tv2.no/a/8297498/

Hei. Jeg ble avbrutt mens jeg skrev og ser at det er kommet to fornuftige innlegg fra tklami, som jeg traff ved Viketjønn i fjor, og Tor -Erik som begge lovpriste vestvidda. Mitt svar bygger på hva du selv ser ut til å velge - østvidda med utgangspunkt Synken Når du er ved Vibekkfjelli så går du sikkert fra Synken via Holken og opp til Viketjønn. Og da er du ferdig med den verste stigningen om du vil fortsette videre innover. Jeg kommer til å ta følgende tur fra ca 1 august. Dag 1: Synken - Holken. Overnatter der. Fisket i Holken er så vidt jeg har erfart best på vestsiden av vannet . Det er også bra både i inn og utoset . Dagen etter blir det å komme opp stigningen mot Viketjønn,. Er fisket bra der blir jeg nok over natten, før rusler videre mot Sletteidvatni. Om du finser på bildet over finner du teltet til tklami helt innerst på landtungen. Og nå er det lett å gå videre. Der blir jeg nok et par tre dager, for det er mange vann å besøke. Og så koser jeg meg glugg i hel. Og er formen god, fortsetter jeg kanskje videre mot Geitvassdalen. Om du ikke vil gå samme vei tilbake ( gjelder om du oppholder deg på Vikfjella/Sletteid) har jeg noen ganger tidligere gått via Grytekilvassdraget og ned til Mår. I tidligere tider signaliserte jeg over til Mårbu, hvilket bestod av å vifte med min røde sovepose, og så kom Even og hentet meg. Sist tror jeg at det var mobildekning slik at jeg ringte til Bendik, barnebarnet til Even, som kom og hentet meg, og dagen etter ble jeg med rutebåten tilbake til Synken. En vesentlig grunn til at jeg velger samme rute som i fjor er at det er fantastisk fin natur. Bortsett fra stigningen fra Synken til Viketjønn er terrenget lettgått, og så er det noen fortidsminner jeg må dokumentere. Dette gjorde jeg også i fjor, men av en eller annen grunn fikk jeg ikke åpnet fotofilene. Spesielt var en dyregrav, med oppmurt leskjerm. Da var jeg på hellig grunn. Men så var det fisket da. Da jeg var på vidda i fjor var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Supern på Atrå. Og der var det også et tragisk utvalg; fiskepinner

Utrolig sterk lesning. Imponerende innsats på tross av. Har fulgt de fleste av dere i noen år, og når jeg i fremtiden leser deres innlegg, kommer jeg alltid til å tenke: "Hva kostet den turen".

Bind? Det er en mannegreie til å fyre opp bål med!

Vi sees sikkert ved Viketjønn, i år også - Hardangervidda øst

Hvis formålet er å lag en fakkel ikke les videre. Men fakler er billige å kjøpe, f esk hos Europris. Lette er de også.