Tom42

I dag, en tidlig morgenstund, tok jeg mot til meg og leste denne tråden fra A til Å. Fornøyelig lesning, Prøvde å lete etter gjennomgangstemaer og festet meg særlig ved bruken av ordet ÆRLIGHET. Ærlighet og motstandskraft De hadde så lyst på akkurat dette, og veide for og imot. Ennå hadde de motstandskraft til å stå imot, men den var på vikende front, så en (vakker?) dag kom til å handle likevel. garantert. Ærlighet - jeg klarer meg med det jeg har. Det er en fin grense her. Mellom "motstandskraft og at jeg klarer meg med det jeg har". For noe ligger i luften. Det er bare snakk om tid Ærlighet og treighet. Joda, egentlig skulle ikke innlegget havne i denne tråden, men i motsatt tråd. For grunnen til at de ikke hadde kjøpt noe var at de rett og slett var for treige. Produktet var utsolgt, mens andre igjen hadde datatrouble, eller så var butikken stengt, Igjen var ærligheten et mest påtagelige En (vakker?) dag kom tilbudet på nytt, og når datamaskinen var fikset. Og om noen timer ville solen renne på ny og varsle en ny (vakker?) dag - og kl 1000 åpnet igjen butikkdørene. Så da --------. Og når motstandskraften og treigheten er overvunnet burde de som tilhører denne gruppen bidra i tråden "Hva har du kjøpt i dag" 😀Og nå kan du godt stoppe å lese, for har jeg egentlig sagt det jeg hadde på hjertet vedrørende tråden. For resten handler visst stort sett om meg ----------------------------------- Og hvor befinner unge Tom seg? Hvilket fører til en heftig diskusjon mellom fornuft og manglende selverkjennelse. Det er dessverre ikke til å komme utenom betydningen av suffikset 42 "Tom!! Du er straks 74 år, Stikk fingeren i jorda. Har du ikke akkurat gitt bort pulken? Og har ikke akkurat skuldrene sagt klart ifra at fluefiske - det kan du nå bare glemme". (Her prøver jeg å argumentere) «Men kanskje kan jeg fortsatt bruke toer stanga"? "Du skal om få dager opereres, og kommer derfor til å være ute av sirkulasjon i ang tid" "Du skal også om få dager dra til Spania og bli borte (hvert fall det var planen) til 1 desember" Likevel er det kommer jeg ikke utenom følgende faktum: Jeg har så lyst, eller har jeg egentlig det, å pensjonere gamle Karrimor 65, kjøpt på loppemarked for den uhørte pris, kr 50.-. For jeg har så lyst på en Oprey Atmos 65. (Oprey er sikkert ikke riktig skrevet men jeg våger ikke å sjekke det, for ikke å bli ytterligere fristet. Og siden jeg herved har gjort en observasjon av andres tanker - men også av mine, så er det bare et tidsspørsmål før vi må skrive et innlegg, riktignok med motsatt fortegn - i tråden "Hva har du kjøpt i dag"! PS, eller kanskje det heter edit? For ytterligere å svekke en mulig motstandskraft og treighet finner jeg den utrolige og malplasserte annonsen publisert i denne tråden (med rød skrift) Annonse : Fjellsport - for deg som også er interessert i tur og friluftsliv Husk også rabattkoden som gjelder ut året for medlemmer av forumet .

vil du ha?

Vi visste ikke hva vi gikk til, men vi endte opp på Synken en dag i slutten av juli.. Og kjøpte fiskekortet til Mårfjell fiskelag. Til den svimlende sum av kr 350. Gru og redsel, det var mange penger i 1979. Men med selgerens ord i ørene: "Dra til Gunnvaldstjønni, der er det grov fisk" og så la han til: "En fin tur for så spreke karer som dere" Og med disse ordene i ørene svevde vi oppover Mårshallene, over de lange flatene ved Reksjåen og stoppet ikke før vi kom til Lille Reksjå. Det var tider det. Men i dag er det ingen som sender meg avgårde med slike ord som han, kanskje det er derfor jeg er mer enn fornøyd om jeg når Grisletjønn under Bunuten. Og spreke var vi, og relativt unge. Så hva gjorde det at det stort sett regnet hele tiden, og vinden hvor kom den fra? Jo, stort sett fra Nordvest. Men det var før vi visste om nordvesten og at den varslet dårlig fiske. For fisk fikk vi. Mye fisk og til dels stor fisk. Ja, så mye fisk at vi faktiske ble litt matleie. l Og så ble det som det ble. Jeg forelsket meg i dette området, og er det fortsatt, men det kan umulig ha noe med fisket å gjøre. For nå er jeg mer enn fornøyd med ett måltid ørret på en hel tur. La meg også nevne at da jeg, i 1981, første gang kom til vann 1307 som det het de gangen, og ikke det foraktelige 1306 som det står på dagens kart, møtte vi en familie fra Porsgrunn. De var ikke der bare for å fiske, men for å ta med fisk hjem. Der hadde til og med bygget en røykeovn på stedet. Det var tider det. Riktignok var fiskekortet pr snute urimelig dyrt, synes vi, men det var fisk å få. ###################################### I dag koster et fiskekort kr 600 pr uke. Egentlig er det billigere enn de 350 vi betalte den gang, sett med dagens kroneverdi. Tror jeg. Likevel, i dag synes jeg og flere med meg at det er et regelrett ran. For et par år siden, jeg teltet ved Holken, så jeg et par karer komme over "kanten" fra Viketjønn. Det var bare to dager siden jeg så dem gå motsatt vei. men nå var all entusiasme borte. For ikke at Lizz skulle ta skade på sitt sarte sinn holdt jeg for ørene henne, for maken til banning. Nå skulle de hjem, hjem og fiske. og få fisk. Og det siste jeg hørte fra dem var eder og forbannelser - over prisen på fiskekortet, og det mer enn aner meg at ordet svindel flerret luften. Og for å bli en smule seriøs, jeg kan alle undskyldningene for ikke å få fisk. "En gang for tidlig og en gang for sent, En gang for varmt og en gang for kaldt osv" I årenes løp har jeg møtt en del folk, ordentlige fiskere, ikke som jeg som koser meg under baldakinen eller rusler rundt, uten fiskestang og synes livet er herlig. men en gjennomgangstonen til de som mer enn mosjonerer flue, mark og sluk er: "vi får ingen ting" "Vi får ingenting" sa en kameratgjeng. Jeg observerte dem. De fisket intens, time etter time, og dag etter dag. Heldigvis brøt de ikke idyllen ved 1307, men de pisket virkelig opp vannet en hel meter under. Og hovedgrunnen til at jeg så en del fisk i år - på land var i hovedsak tklamis skyld. Prisverdig, men likevel var det en liten hake ved det hele: De var på omtrent samme størrelsen rundt 300 gram +-. For ordens skyld: Disse var mine. Og vi spurte oss: Hvor er de store fiskene? Og siden det ikke var noen som kunne svare spekulerte vi på om årsaken kunne ha noe med den plastbåten som lå med buken i været å gjøre. At den noe senere ble snudd og bemannet med fiskere med stormaskede garn? Og så overlot de til oss å drive uttynningsfiske på små kjønnsmodne ørreter? Og hva ligger på lur i mine tanker at det er så som så med kultiveringen? Riktignok ble det kalket ved Sletteidvatni i 2004?. Om det gav mer fisk vet jeg ikke, men jeg nyter enda godt av pallene som jeg i 2006 slo i stykker, og gjemte under en heller. Og som gjør at jeg ikke har vedproblemer den dag i dag. Men om jeg skal konkludere: For meg og mange med meg synes ikke det er et rimelig forhold mellom pris og mulighetene for fisk i området som disponeres av Mårfjell fiskelag? En kar, mulig at han ikke var helt edru, foreslo at vi sportsfiskere skulle gå sammen, mange sammen og fiske uten å betale fiskekort. Hans filosofi var at ved å være mange hadde intet system, hvert fall i vårt samfunn, straffe så mange. Men etter at jeg skrev dette kom jeg til å tenke på "lenkegjengene både ved Mardøla og Alta, og kommet til at "makta rår" likevel. Så da så: Men drømmen - den lever! Hvordan bildet v Lizz er kommet med vet jeg ikke. Men koselig er det likevel.

Lån en hund. Jeg har dessverre ikke hund selv lenger, men jeg låner.

Å være redd har nok med usikkerhet og erfaring å gjøre, eller frykten for det ukjente om du vil. Hos den som spør, og hos meg selv. I første omgang handler det om frykten om minst tre ting: - Hos den som spør: for hvordan tackle naturens luner, regn, kulde og vind. Skremmende for en som ikke har "vært ute en vinternatt før", for å bruke et forslitt uttrykk. - men også hvordan tackle situasjoner hvor utstyr kan gå i stykker, eller hvis uhellet skulle være ute. Og særlig det siste er en gjenganger. Den som spør har kun fokus på hva som skjer "tusen meter over havet og langt fra folk", men som jeg svarer: Er du alene hjemme og uhellet skulle være ute, selv om du er inne og noe skjer kan du bli liggende hjelpeløs i timer. Hos alle. På den andre siden, og den frykten preger nok fler og fler er den voldelige utviklingen som skjer overalt i samfunnet. Men vi får trøste oss med at faren for voldsmenn er minimal "tusen meter over havet, for ikke å snakke om at den, inntil denne dag har vært totalt fraværende ved vann 1307. Hos meg selv. Men det er også et annet aspekt som kan gi frykt, og det er det urasjonelle: Personlig har jeg kun opplevd denne frykten kun to ganger som voksen ute på tur, og det var et lite hyggelig bekjentskap. Men på den andre siden, det var verdifulle opplevelser i ettertid, som gav meg muligheten til å forstå andre om sliter med frykt og angst Og denne frykten for det ukjente vil nok prege meg når vi om et par uker setter føttene på Spanias jord og det store spørsmålet blir da: Jeg har mange fjellturer bak meg er nede men: Får jeg endelig til den fjellturen jeg har hatt lyst til lenge, en tur med innlagt overnatting. Det blir jo ganske spennende å overnatte ute eller i en hule i fremmed land, med ukjente lyder og ukjente dyr og innsekter. Sist jeg var ute der stiftet jeg bekjentskap med disse "uskyldige" krypene. Noe som kostet meg 4 dager på sykehus. Men nå er hvert fall en ting eliminert. Men for trygghetens skyld: Jeg tror jeg tar med Aktoen

Ja, ja, her får jeg igjen for min utålmodighet. Disse hadde nok klart vært mitt førstevalg. Men nå er 2 stk Platypus på vei, og da er løpet kjørt. Det er måte på hvor mange vannflasker jeg skal ha, jeg skal jo ikke selge vann heller. Heldigvis har jeg klart å tilegne meg en god teknikk med å fylle Platymusen til tross for liten åpning. Og som jeg har sagt før, og som burde være mitt valgspråk: "har jeg dårlig tid på fjellet - har jeg ikke noe der å gjøre".

Søkte på Platypus hos OS, med negativt resultat.

Det er ikke den ting man ikke kan spørre om - og får svar på her på FF. Likevel synes jeg dette tar kaka: "spiselige røtter fra flerårige viltgroende planter" Til og jeg ble stum. Men moro var det å lese innlegget. Og ikke minst at et fornuftig svar kom så raskt, Det nærmeste jeg kom på var å anbefale en ekspert på området: En gnager. PS: En nydelig frisyre.

Jada. Men det står ikke "meget god" hverken på flaggstanga eller mot vest som du sier, men det som står er "Mårbu: Meget god dekning." På den andre siden, sist jeg var der ble vi ikke plaget av mobiler som ringte, og ingen satt klistret til skjermen. Og i mangel av teknologien så gjorde vi noe som er uvanlig for mange: Vi pratet. Derfor håper jeg ingen fra Telenor ser dette og bryter idyllen med et mobilfritt sted.

Addnature. Klarte det sjøl! Ikke dårlig

For "moro" skyld tastet jeg inn Mårbu på Telenors dekningskart og fikk resultatet "meget God". Men på Mårbu fjellestue er det ikke mobildekning i det hele tatt! Du får først dekning ved å gå ut til flaggstanga og ringe derfra. Og der skal du stå rimelig stille for ikke å miste forbindelsen. Dette betyr at du ikke kan nåes hvis du sitter inne 20 meter unna.

Platypus 2Litre CC Bottle Clear. Har kjøpt en slik på Ebay, men finner ikke igjen adressen. Har søkt på firmaer i UK, men de sender ikke til Norge. Eller er det noen som selge slike i Norge?.

Dette er et kjent problem. For lettere å finne punkter, og da mener jeg punkter og ikke områder sender min kone hver dag en rekke SMSer til meg. Når jeg ønsker kontakt med henne, ser jeg ut områder som ser lovende ut og slår på mobilen. Og er jeg heldig plystres det muntert. Nå er det forskjell på mottak og sending av SMS og tale, derfor fingår jeg og finner PUNKTET. Ofte kan jeg ikke engang snu på hodet for ikke å miste kontakten. Ved å følge dette har jeg aldri opplevd å ikke få kontakt, selv om jeg en gang gikk i 4 timer før jeg nådde frem. Totalt 8 timers for noen minutters samtale - men det var verd det.

Fant dette på nettet. Noe godt å ha med på tur i kalde høst og vinterkvelder Oboy-kuler med havregryn Tilberedningstid: 30min Oboykuler er raske å lage og supergode! De inneholder havregryn og sjokolademelkpulver og har mild sjokoladesmak. Kulene bør oppbevares i kjøleskapet, men kan fint sendes med i lunsjboksen eller tas med på tur. Garantert populære hos store og små! Oppskrift og foto: Kristine Ilstad/Det søte liv. Ingrediens 8personer 150 g smør 2 dl melis 2 dl sjokolademelkpulver 6 dl havregryn små, lettkokte 1 dl melk Pynt 150 g kokos Slik gjør du 1. 1. Bland smeltet smør med melis og sjokolademelkpulver. Ha i havregryn og melken. Rør blandingen godt sammen og la den stå i kjøleskapet i minst 30 minutter. Da vil havregrynene svelle opp og gjøre massen fastere. 2. 2. Ha kokos i en flat suppebolle eller liknende. Form små kuler av deigen med hendene og rull dem forsiktig i kokosen. Det kan være lurt å fukte hendene med vann jevnlig for at havregrynsmassen ikke skal klistre seg for mye til fingrene. 3. 3. Sett Oboykulene på et brett og sett brettet i kjøleskapet til kulene har stivnet. Når kulene er stive kan du ha dem i en kakeboks eller en liten plastikpose som oppbevares kjølig. 4. (Publisert 25.08.2016, endret 25.08.2016)

Har denne artikkelen liggende i arkivet. Kanskje noen har nytte av å lese den. ########################################### Bærer du ryggsekken riktig? Selv om nordmenn nærmest er vokst opp med sekk på ryggen, er det mange som bærer sekken feil. Her er ekspertens råd. Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | [email protected] Tekst: Elin Bjørnsson - Newswire Fredag 06.04.2012, kl. 08:38 – Vi ser mye feilbæring når vi er ute på tur. Folk strever med sekker som henger altfor tungt på skuldrene eller dunker mot korsryggen for hvert skritt. Da blir man fort sliten og får mindre utbytte av turen, sier produktsjef Terje Holden i ryggsekkprodusenten Bergans. Han råder alle til å lære seg å justere remmene på sekken før de legger ut på tur. – På en stor sekk finnes det mange belter og remmer. De har hver sin funksjon og sørger for at sekken sitter riktig. Juster dem før du begynner å gå, da blir sekken god å bære og du slipper vondt i rygg og skuldre. Slik gjør du det De fem viktigste stroppene og remmene du skal forholde deg til er hoftebeltet, skulderremmene, sideremmene som sitter på hoftebeltet, brystremmene og toppstrammerne. Se hvordan du justerer sekken riktig her Remmene skal justeres etter at sekken er pakket ferdig. Du starter med å løse alle remmer, og deretter justerer du dem i tur og orden. Begynn med hoftebeltet. – Cirka 70 prosent av vekten i sekken bør bæres på hoftene. Hoftebeltet skal strammes slik at spennen sitter like under navlen. Da former hoftebeltet seg rundt hoftekammen og gir stabilitet til sekken, sier Holden. Les også: Nå skal barna bæres Neste steg er skulderremmene. De skal trekkes til slik at de følger hele skulderens krumming og avsluttes en håndsbredd under armhulen. – Strammer du for hardt, drar sekken seg oppover ryggen. Da får du for mye av tyngden på skuldrene. Like galt er det å gå med for slakke skulderremmer. Da siger sekken nedover og blir gjerne ustabil og slenger fram og tilbake på ryggen. Holder på plass Hoftebeltet og skulderremmene er de viktigste remmene, og når de er riktig justert, sitter sekken godt. De tre siste remmene er hjelpestropper som skal sørge for stabiliteten på sekken. – På hoftebeltet sitter det to sideremmer som skal trekke sekken inn mot hoften og holde den fast der. Det er spesielt viktig når du går i ulendt terreng. Det er utrolig slitsomt å gå på tur med en sekk som beveger seg fram og tilbake. Brystremmenes oppgave er å holde skulderremmene på plass. – Uten brystremmene risikerer du at skulderremmene trekkes utover og du får feil vektfordeling på rygg og skuldre. Stram til sånn at du kjenner det er komfortabelt. Helt øverst på sekken finner du toppstrammerne. De stabiliserer sekken slik at den sitter godt inn til ryggen. Noen ganger kan det være nødvendig å justere remmene underveis. I nedoverbakker kan du løsne litt på hoftebeltet og sideremmene. Da får du ikke fullt så mye av vektbelastningen på lår og legger. – Det høres kanskje litt teknisk ut med all denne strammingen og justeringen. Men det tar bare et par minutter og vil garantert gjøre turen mye hyggeligere. Prøv sekken på Ryggeksperter mener det er svært viktig å lære å justere sekken riktig. – De som har hatt problemer med nakke og rygg tidligere, vil lettere få belastningsskader hvis de bærer feil. Hvis sekken henger skjevt på ryggen eller skuldrene får for hard belastning, risikerer du nye plager, sier kiropraktor Christian Lunow ved Klinikk for Alle. Han mener feil bruk av ryggsekk kan utløse gamle skader og underliggende problemer i rygg og skulderparti. Bergans oppfordrer alle som skal kjøpe ny ryggsekk om å prøve den i butikken. – De som jobber i sportsbutikkene er kurset i å justere remmer og kan hjelpe slik at sekken følger ryggen og sitter godt over skuldrene. De færreste kjøper dyre joggesko til treningsturene uten å prøve dem på i butikken. Slik er det å kjøpe sekk også, sier Holden. Et godt tips er å prøve sekken med noe tungt i. – Gi deg god tid og gå frem og tilbake i butikken og kjenn etter. Sekken må sitte godt på ryggen til den som skal bære den, sier Terje Holden i Bergans. De beste tipsene: Pakk sekken. Justeringen bør gjøres når sekken er lastet. Løsne alle remmer. Fest hoftebeltet slik at spennen sitter ca en centimeter under navlen. Stram skulderremmene. De må følge hele skulderens krumming og avsluttes ca. en håndsbredd under armhulen. Juster rygglengden på sekken hvis den sitter for høyt eller for lavt. Stram hoftebeltet og skulderremmer på nytt. Stram brystremmen. Den bør sitte ca. to centimeter under kravebenet. Stram toppstabiliseringsremmene slik at det blir en vinkel på minst ti grader fra bæresystemets toppunkt til skulderremmene.

Som alltid: Enig med sistnevnte taler.

Jeg sliter med akillesene og er svært følsom for høyden på støvene. Derfor har jeg i mange år gått med et par kraftige "joggesko" med Vibramsåle, og vanntette sokker. Nå har jeg imidlertid funnet min støvel, AKU hos Ortopediteknikk. Nevner dette fordi ortoped er nevnt her. Ortpediteknikk og sikkert andre firmaer som har spesialisert seg fottøy til folk med behov for mer individuell oppfølging har ortoped på huset. Finner du nåde hos han kan du få vedtak om så og så mange sko/støvler i året. Da koster et par slike støvler kun kr 640, - i egenandel. Men det går også an for vanlige folk å oppsøke en slik spesialforretning og både få råd av dyktige og interesserte fagfolk, som ikke "slafser tyggis" - og kjøpe fottøy der. Prisen er da lik den du betaler ellers. Disse støvlene er de beste jeg noen gang har hatt og leveres "ferdig inngått". Goretex og fine greier. Pass på å kjøpe store nok støvler. Disse har jeg nå brukt på 3 ukesturer på Hardangervidda. Og om du trenger en ekspertuttalelse send en PM til FF medlemmet "rayun"

Skal glidelåsen være fin eller grov? Kan den være lik den som finnes i båtkalesjer? Kalesjemakere/salmakere har vanntette glidelåser i metervis, og da kan du få den på millimeteren. Og så koster de ikke skjorta, som sikkert en fra Norrøna gjør. Imidlertid går det an å ringe Norrøna kundeservice 66 77 24 10 (hverdager 08-18). Jeg sjekket litt med Gule sider, men fant ingen kaleskemaker/salmaker i Mo. Ei heller i omegn. Den nærmete var i Ranheim: R Evensen & Co, 959 18 636. Men det finnes et par båtforretninger i Mo, som sikkert er behjelpelig Om en båtkalesje er tingen har jeg en sikker kontakt i Larvik. Salmaker Arne Haugen. Ring til han på tlf 33 11 48 75 sånn litt ut på dagen og hils fra Tom på Nøtterøy. Ellers er jo vanntette glidelåser handelsvare og din lokale syforretning kan helt sikkert bestille en slik. Jeg skulle akkurat ha en grov glidelås på 80 cm, og den bestilte de med en gang. .

Og det er sikkert på tide. Var i Strømstad og kjøpte et trekk til Trangiaen - i 1999

Joda jeg har skjønt det. Og så har jeg skjønt at det lønner seg å ta en tur dit. Og så er det jo ikke så langt til Sverige heller.

Da får jeg vel fyre opp snekka og håpe på at jeg finner ledig bryggeplass der.

Er det trygt å handle på Norwegian Outlet på Vestby. Så på en Norrøna Lyngen primaloft 60 jakke til kr 999. De oppgir en før pris på 2299, mens flere andre har priser på ca 16 - 1700. Men, det ser ut som om dette er et utgått produkt for ingen har varen på lager. ,

Ja, det skal ikke nye til før jeg er klar igjen. På mange måter er turen det minste. En kort hektisk uke, hvor inntrykkene nærmest konkurrerer med hverandre om oppmerksomheten, mens turdrømmen er noe du kan sitte i ro og mak å ta frem hele året. Drømme om det som skal skje og det som har hendt. Men kanskje det største er planleggingen. Egentlig rommer planleggingen alt sammen. Turen uten en god planlegging kan fort bli en fiasko. Og det er umulig, hvert fall for meg når jeg planlegger - å ikke drømme. Akkurat nå ligger turer litt frem i tid. I dag skal jeg til en undersøkelse av tarmene slik at de kan avgjøre hva de kan gjøre med kulen i magen. Men om en måned drar vi til Spania, og der håper jeg på mange fjellturer. I år har jeg tenkt å snike med meg teltet, selv om det er mange huler å overnatte i. Men dette er ukjent mark så det sikreste er nok telt. Og så vil selvsagt "Jotuns tin can multifuel stove MK II, eller blikkbokssovnen som jeg også kaller den være med. Riktignok kan jeg ikke fyre med ved pga stor brannfare, men da er kombinasjon blik med Colabox ovnen god å ha. Det beste hadde vært å bruke gass, men jeg har ennå ikke funnet gassbokser med skrueanordning. Riktignok har jeg gassbrenner for punkteringsbokser, men den har aldri gitt meg den gode følelsen. . Men inntil videre kommer jeg til å bruke mye tid på neste års ekspedisjon, hvor målet er å finne igjen en dyregrav omtrent der hvor jeg kommer til å legge igjen et matdepot for returen. Dessverre gikk alle bildene jeg tok i fjor tapt, for akkurat plasseringen av denne graven var helt genial. Fikk de drevet dyrene ut på den landtungen kunne de omtrent slakte. Jeg kommer nok til å overnatte der for å lete etter ledegjerder og andre "ting". Og ta masse bilder med 2 kameraer. Da er det en fordel å gå alene. Ellers så ser jeg at du leter etter aktiviteter for barn. Stikkordene (som kanskje bare du skjønner): "Spikke og svi"

Det er kanskje noen som har stusset på at jeg noe kryptisk har skrevet om "hva nå friluftsliv". Og i en periode nå har faktisk hele livet mitt blitt satt på vent. Men i går var jeg til CT undersøkelse og i dag ringte legen min og fortalte at "det som var der inne" var ikke kreft. For en herlig følelse. Og dermed er jeg i gang igjen. Forberede neste år på Hardangervidda. For jeg har en jobb å gjøre med det innerste Sletteidvatnet. Måle høyden over havet og slå fast en gang for alle at den er 1307 og ikke 1306 som det står på kartene. Tur inn: Synken - og den strake og litt kjedelige veien inn til Vesle Reksjåen. Derfra opp stigningen til Stetteidvatnene. "Ett eller annet sted", må bare finne dyregraven først, kommer jeg til å legge et matdepot. (Holder på med å konstruere en sammenleggbar blikkbokssak) Deretter, med hastige skritt, retning 1307. Men først innom mitt hemmelige vedlager (gamle paller fra kalking) som jeg har hatt siden 2006. Veden er litt fuktig, men etter en omgang på "Jotuns tin can multifulel stove MK II", som nå er det offisielle navnet på blikkboksovnen er den god som gull. Returen går via matdepotet og opp på Vikfjellet, til Melrakktjønn, Viketjønn og Holken før jeg ender opp ved Synken.